En dag i vinterparadis

Turen jeg nå skal fortelle om er altså med Ringerudsetra som utgangspunkt. Men før jeg kommer så langt må jeg passere brua over Killingstrømmen. Det er kaldt her, frostrøyken står opp fra elva og det er 15 kalde grader og litt sno. Jeg kjører over brua og parkerer, må ha noen bilder her. Har ikke oppfattet enda hvor kaldt det er, har jo sittet i en varm bil fra Hønefoss. Midtveis på brua får jeg merke kulda, øra og kinna blir kalde. Utrolig vakkert med den delvis islagte elva og de snødekte fjellene bak.

På den andre sida av brua står frostrøyken opp fra vannet ved demningen, og jeg får sola rett i mot.

Kommer meg etter hvert videre. Har planlagt å bruke dagen i dag på fjellet så jeg har ikke dårlig tid. Kjører sakte, ingen biler og temmelig glatt på veien. Motivene står i kø her, bare å stoppe å forsyne seg.

Snart er jeg ved bommen på veien til Ringerudsetra, 13 grader er det her. Temperaturen stiger etter noen hundre meter fra bommen, og snart er det fire grader. Det er idyllisk her med mye snø på alle kanter.

Når jeg kommer opp til parkeringen er det ingen andre biler der. Jeg har fjellet for meg selv!

Må vel kline på litt smøring i dag også, det blir noen drag med Blå Swix, og jammen sitter skiene godt. Det viktigste for meg er at de ikke er bakglatte og glipper når jeg går oppover, nedover blir det sikkert fart nok. Når jeg er klar kikker jeg på klokka, kvart over elleve. Går ikke mange meterne før jeg må stoppe og få fram kamera.

Heldigvis er det et lite stykke før oppoverbakkene begynner, så jeg blir litt varm i trøya. Har er det flere som har vært på tur – dobbeltspor.

Og naturens eget kunstverk i snø.

Pusten går tungt, da er det godt at fine motiver dukker opp, og jeg kan stoppe litt.

Etter tre kvarter er jeg ved Blankvannskollen-krysset. Omgivelsene her viser tydelig at det har vært mye vind. Snøen har føyket seg til mange fine former.

Planen er å gå til Høgfjell først, og jeg trasker i vei. Gliden er god, så det går greit. Det er mye oppover, men trøsten er at utsikten blir bedre og bedre. Vet ikke hvor mange grader det er nå, men er kanskje tre-fire minus. Kjenner at sola varmer i ansiktet.

Kommer til krysset der jeg kan velge å ta løypa mot Flaskerudsetra eller Høgfjell. Skiltet som har stått her før ligger fortsatt nede. Det gjorde det i fjor også, håper noen får reist det opp igjen i løpet av sommeren.

Jeg velger løypa mot Flaskerudsetra. Har ikke gått her før, men når jeg ser hvor den går, så ser det ut for meg som den svinger mot Høgfjell også.

Det viser seg snart at det gjør den ikke. Nei vel, tenker jeg, da går jeg tvers over og til Høgfjell. Det går bra en stund, men stedvis er det snø med ei ishinne oppå og det er veldig glatt. Jeg tenker også på faren for snøras, så jeg må ta hensyn til det. Prøver å finne steder hvor det er løssnø, og kommer meg etter hvert opp til skiløypa til Høgfjell. Nå er jeg «slitin i knea». Hadde kanskje vært bedre å gå tilbake tidligere, men gjort er gjort. Oppe ved skiløypa er det et utrolig fint mønster i snøen etter vinden.

Ved varden på Høgfjell er det uvanlig lite snø sammenliknet med det jeg har sett før. Det har jo kommet mye snø, men den må ha blåst vekk. Isete og glatt, og steiner ligger åpent flere steder. Utsikten her oppe er storslått, og jeg blir stående en god stund og bare nyte. Ser frosttåka ligger over Hønefoss og utover mot Tyrifjorden. Det samme er det på Sokna. Og der nede er det mange kuldegrader, mens det her oppe er noen få.

Men som alltid er det en sur vind her, prøver å finne litt ly for den, men det er ikke lett. Bruker ikke mer tid på nista enn nødvendig.

Har blitt kald etter pausen, men blir snart varmere igjen når jeg begynner å kjøre nedover. Blir noen stopp underveis nå også, kan jo ikke kjøre forbi disse motivene.

Denne pinnen er som et veikryss for dyrene.

Som alltid flotte preparerte løyper på Vikerfjell. Stor takk til de som gjør jobben

På vei nedover møter jeg en mann med ei bikkje, de er de eneste jeg har møtt hittil.

Har planlagt å være her til sola går ned, vil ha noen solnedgangsbilder. Kan jo ikke bare stå og vente på det, så jeg begynner å gå mot Vikersetra. Gikk samme turen i fjor også, men det er finere i dag. Tilnærmet klar himmel, det kommer til å bli en fin solnedgang. Mens jeg står og fotograferer, kommer det plutselig en mann med to bikkjer i full fart. Den ene bikkja er i band, den andre kommer halsende etter. Båndtvang?

Rundt meg er det masse spor av hare, rev og andre dyr. Særlig er det mange harespor, den har også lagt igjen et lite bevis på det.

Blant fjellene jeg ser er Kjølfjell. Ikke vanskelig å se hvorfor det har fått det navnet.

Lyset forandrer seg nå, det begynner å bli mer gult og rødlig. Særlig i retning Sperillen blir det et flott lys. Når det nærmer seg solnedgang endrer lyset og fargene seg hele tiden.

Er på vei tilbake til krysset da jeg plutselig ser den flotte snøformasjonen i det fine lyset.

Jeg ser på klokka og sjekker med yr når det er solnedgang. Det blir alltid et flott lys etter sola har gått ned også. Himmelen kan bli veldig fargerik og etterpå kommer det flotte blå lyset. Dette må jeg ha med før jeg kjører ned til bilen igjen. Men det kan fort bli mørkt å kjøre på ski også.

Vakker solnedgang med utsikt mot Sperillen.

Lyset skifter og gir fine motiver som her mot Høgfjell.

Eller i en annen retning

Spor i solnedgang..

Klokka nærmer seg fem, nå må jeg begynne nedturen. Jeg tør ikke å kjøre i skisporet nedover, da går det for fort. Derfor kjører jeg ved siden av og ploger så godt jeg kan. Liker meg ikke særlig på disse tynne skiene som jeg har dårlig kontroll på. Tårene renner i trekken, kjenner det blir kaldere, har ikke kontroll på vinglete ski og prøver å stoppe. Det ender med bråstopp og et rundkast. Fullt av snø innenfor brillene, og alle andre steder det går an å få snø etter et fall. Men jeg er like hel, kjenner ingen vondter. Ble en passende anledning for noen bilder også.

Sliten i låra er jeg etter hvert nede på flatmark. Lyset har nå blitt utrolig fint. En skiløper i farta kjører forbi og roper ut: -Fint nå gitt. Jeg kan være enig i det.

Så er jeg tilbake omtrent der jeg tok dagens første bilde.

Innen jeg får skiftet litt og er klar til å kjøre hjem, har det blitt mørkt. Akkurat slik jeg tenkte dagsturen skulle ende.