Det har blitt en årlig tradisjon å være med på elgjakt.

Møter som vanlig klokka åtte, men denne gangen ved Luserud. Elling er «sjefen» i dag, sammen med Jan Erik, Kai, Olaf Elling, Einar og Vegar diskuterer de strategien for dagens jakt, basert hva som har skjedd dagene før. Når jeg er med på jakt, ønsker jeg å gå sammen med den som har bikkje. Det er for kjedelig å sitte på post. I dag skal jeg være med Olaf Elling og elgbikkja Hero, og vi har gått sammen mange ganger før. Vegar skal gå med elgbikkja Senja. De andre skal stå på poster rundt i terrenget.

Olaf Elling (OE) og jeg kjører forbi Saksentjernsetra og videre innover før vi parkerer. Hero vet hva han skal på, han bjeffer bak i buret så vi nesten ikke kan snakke sammen. Før han slippes løs må han få på seg gps-båndet, og OE må få sjekket at han har kontakt med bikkja. OE finner fram rifla og gjør den klar. Nå kan Hero slippes løs, og han raser rundt oss i full fart. Snart roer det seg ned og han snuser på bakken etter lukt av elg.

Starten på turen er bratt og ulendt, rett gjennom et hogstsfelt med trær og kvister alle veier. Hero hopper elegant over og er snart oppe. Terrenget her er ganske åpent med lyng, furuskog, myrer og små tjern. Det er kliss vått å gå, det surkler når vi går.

Soppen er stor og ser ut som ei møkkruke.

Blåbæra ser ikke velsmakende ut lenger, men bær og lyng er snaddermat for elgen. Jeg finner også tyttebær, de som kan spises er søte og gode.

Fine høstfarger i tåka, men tungt å gå i det våte terrenget.

Tåka henger over oss, og det yrer av og til. Men temperaturen er ypperlig gåtemperatur, og det kjennes ut som jeg har kledd meg i riktig mengde klær. Vi er for det meste i bevegelse, og da holder jeg varmen. Det er knapt nok vind i lufta, men OE tenner på ei fyrstikk for så å slukke den. Røyken viser at det er en liten trekk fra vest, det passer bra for retningen vi skal gå.

Vi nærmer oss en kolle med fin utsikt over terrenget rundt oss. -Nei, nå må jeg ha ei brødskive, sier OE. -Det er lenge siden frokost. Ble tidlig frokost på meg også, så det skal smake med ei brødskive. Mens vi sitter her er det tid for litt prat og hygge også, og vi trives i hverandres selskap ute i den fine naturen.

Hero fyker rundt, men kommer innom oss med jevne mellomrom. -Finn elgen, kommanderer OA. Hero står og ser og lytter før han raser videre. Vi pakker sammen og rusler videre.

Lenge siden dette treet knakk.

Det er vått alle steder, men heldigvis er det bare litt yr fra tåka.

Mange gamle trær i skogen.

Kommer ut på en tange i furuskauen, med et tjern og myr rundt. -Her var det en elgjeger som hadde post for noen år siden, sier OE. -Han tente opp bål mens han ventet, og slukket det da han gikk. Trodde han. Da han kom tilbake dagen etter viste det seg at bålet hadde blusset opp igjen, alle lyngen var brent opp og trærne var svidde til langt opp på stammen. Det er noen som har flaks, sier OE med et smil.

På venstre side har vi nå Skeivstøveltjern. Mange morsomme navn på tjern og steder i Strømsoddbygda.

Skogen endrer seg fra luftig furuskog til tettere skog med mer gran, men også noen steder med store løvtrær.

Mellom trærne er det fargerike myrer.

En stein ligger her alene midt inne i skogen, ser noe feilplassert ut. Vi står på en liten høyde og ser ned i tett skog. Hero gjør jobben sin og søker gjennom den, uten å finne noen luktespor.

Inne i skauen står det en liten stein alene. En grensestein? OE sjekker på kartet, og bekrefter at det er det.

Det er mye fin mose her vi går. Er nok gode forhold for den. Fin å se på, men farlig å gå på. Må være særlig forsiktig med å gå på mosen nær kanter eller fjellskrenter, for plutselig løsner den og jeg kan gli utfor.

Det er fargerikt terreng vi går i.

Noen steder har det vært tynning i skogen, og det er slitsomt å gå gjennom. Store muligheter for å snuble i kvister.

Nå har vi kommet inn i et område i nærheten av Rognlihøgda. Her går det en vei som er anlagt i forbindelse med skogsdrift, og vi går på den. Plutselig forsvinner det ene beinet til OE ned i bakken til over kneet. Veien ser fin ut, men etter alt regnet er det bare gjørme under, og vi kommer oss raskt utenfor veien. OE finner et myrhull og får vasket av seg jorda.

Vi ser tydelige spor etter elg i en vanndam, deler av et bein ligger i vannet.

Et nytt tjern kommer til syne, Tjernbråtatjern. Det er blikkstille på vannet.

Vi plasker videre og kommer til Lomtjern. Nå passer det med litt mer mat, men vi har et stykke igjen til gapahuken ved Saksentjern. Derfor kommer Kai og henter meg, mens OE og Hero hentes av Elling. Snart er vi samlet i gapahuken. Senja, bikkja til Vegar, har fått los et godt stykke fra gapahuken. Men losen går ut og inn av terrenget til jaktlaget. Etter ei stund er det over, og begge kommer til gapahuken for mat.

Gapahuken var ferdig før jakta i fjor, og inneholder det som trengs for mat og en hvil. En vedovn sørger for god varme. Snart er kara i gang med steiking av egg, bacon og grilling av pølse på grillplata. Snaddermåltid for en sulten jeger. Jeg finner mine brødskiver med ost, smaker godt det også.

Olaf Elling har som alltid med sin egen primus og er snart klar med egg og bacon på brødskiva.

Dagen er ikke over enda, vi kan rekke ei økt til. Jeg kjører bilen til Luserud, og sitter på med Elling derfra til Andersbu, innerst ved Øvre Kollsjø. Et sted på veien passerer vi ei bru over ei elv. Under stormen Amy kom det store nedbørsmengder, og det synes på brua. Den ble oversvømt, og store steiner ble flyttet. Her kommer du ikke fram med en lav Porsche.

Kai er også med til Andersbu. Elling, jemthunden Gunhild og jeg skal sydover mot enden av Øvre Kollsjø. Kai skal sitte på post i bakkant, i tilfelle elgen snur og går bak oss. De andre er postert lenger nedover på ruta. Først må vi over ei lita elv. Det vil si, nå er den ikke så liten. Vi finner et sted som har ganske greit med steiner spredt og som vi kan hoppe over på. Jeg tar kamera rundt halsen og begynner å gå. Elling står midt ute i elva og holder fram ei hand til hjelp. Plutselig kommer Gunhild hoppende, hun skal jo også over. Det blir litt hastverk og jeg plumper uti med det ene beinet, men er så raskt oppe igjen at jeg rekker ikke å bli våt nede i støvelen.

Det er veldige myrete her, og vi plasker oss videre. Gunhild tar noen småturer, men får ikke teften av elg. Hun stopper opp med nesa i sky, men ingen luft treffer henne. Plutselig setter hun opp farten og drar av sted inn i skogen. Kort tid etter hører vi hun har los, og det blinker rødt på trackeren til Elling. Hva skjer nå? Vi står stille og venter. Det begynner å bli ettermiddag, tåka henger over oss, og det blir fort og tidlig mørkt i dag. Så stopper losen. Det er like greit, mener Elling. Når det blir mørkt kan det være ugreit med Gunhild på los.

Vi rusler mot bilen igjen, og snart kommer Gunhild løpende.

Vi går en bilvei mot Andersbu, men må ta ned en sti og over elva igjen. Denne gangen går det heldigvis bra for oss alle.

Dagen avsluttes med en oppsummering nede ved Luserud. Senja har løpt langt i dag. Hun får et par lomper og ei pølse før hun legger seg ned og slapper av. Det blir godt å komme hjem til mer mat og hvile for henne. Jegerne planlegger neste dag, og skal møtes klokka åtte. Jeg takker for dagens tur, og håper jeg rekker en til før det blir vinter. Det ble nesten ei mil å gå i ulendt terreng i dag.