219 Røsholmstranda er finest om vinteren
Fint, men kaldt
Lenge siden jeg har vært ute med kamera. Det har vært noen fine solnedganger i det siste, og jeg fikk endelig en tur til Røsholmstranda. Mange som var ute og gikk på skøyter da jeg kom, isen er sikker et stykke utover. Det er ikke noe problem å gå et stykke ut fra land mot Averøya. Etter sporene å dømme er det stor skøytetrafikk her. Det fine med Røsholmstranda er at det ikke er så dypt der om du skulle være uheldig å gå gjennom isen. Men våt og kald blir du.
Ja, jeg stusset litt da jeg så det som for meg så ut som er par støvler og en sekk. Alt sammen var mot der fjorden er åpen. Ikke så jeg noe kom og hentet det heller før det ble mørkt.
Jeg holdt meg trygt inne på isen mot land. Det her jeg fant de fineste motivene. Blant disse er dette treet som har ligget her siden Hans herjet.
Men det var også mange spennende motiver i både grus og is.
Flere fant jeg da jeg gikk videre mot Averøya.
Det ble ganske mørkt, men månen kom opp og det ble en fin stemning.
Månen speilet seg i isen her.
Det var ikke vanskelig å se at mange har gått på skøyter på isen.
Ved denne lille "øya" ble det fine linjer i solnedgangen.
Plutselig hørte jeg svaner som skreik og oppdaget to som kom flyvende inn i solnedgangen.
Stadig kom det noen på skøyter forbi meg.
Nå begynte det å bli så mørkt at det var på tide å snu. Kaldt ble det også, som alltid var det en sur vind på Røsholmstranda. Det var ingen som lot seg friste til å spille volleyball i solnedgangen.
Ved noen steiner like ved land skvulpet vannet rundt dem.
Framme ved bilen snudde jeg meg og så utover fjorden. Det var fortsatt litt igjen av det fine lyset som blir ved solnedgang her.
