238 På tur til Manaskaret

Per Martin Haakenstad • 8. juli 2026

Jeg har tenkt på det lenge – å gå til Manaskaret. Så forleden ettermiddag passet det endelig med en tur.

Mange, særlig de som er med på stolpejakten, går hele veien fra Kleiva til Elstangen, Manaskaret, Finneflaksetra, Sørsetra, Kleivstua og tilbake ned Kleiva. Jeg hadde ikke så lang tid å bruke på turen som dette vil ta. Dessuten hadde jeg hatt ei god økt på treningsstudio først. Så jeg kjørte til Sørsetra for å gå derfra. Jeg så for meg en flott utsikt over Ringerike når jeg kom fram til Manaskaret.

Sola skinte midt imot da jeg trasket i vei fra Sørsetra. Snart kom jeg til Jørgenhytta som eies av DNT Oslo og Omegn. Her er det ei pumpe ved inngangen, så du har mulighet for å fylle opp med vann om du trenger det.

Ikke lenge etter gikk jeg forbi hytta som heter Sørknipa.

Ved stien videre var det et myraktig område med vann i. Best å holde seg langt unna den for både dyr og mennesker.

På min vandring videre hører jeg bjeller, det er hest i området. På et område som er «inngjerdet» med et plastbånd henger det plakater med info.

På denne årstida er det flust av blomster i mange farger og former. Her er noe av det jeg fant.

Jeg nærmer meg Finneflaksetra etter å ha kommet meg raskt over noen ekstra bløte partier. Har bare joggesko på, men det er stort sett tørt på stiene.

I bakkene oppover her tenker jeg på hvordan det er på vinteren. Nei, takke meg til med sommeren.

Ved toppen av stien møter jeg et par. De er på jakt etter stolper og har gått opp fra Manaskaret. Vi slår av en prat før vi gå hver vår vei. Skiltingen herfra er noe dårlig, kanskje fordi skiltene ligger på bakken. På stiene videre er det pilskilter, men jeg kunne gjerne tenkt meg at det var brukt større skilt med navn på. Hestene er ganske nære, men heldigvis ikke på stien jeg skal gå.

Noen har forsynt seg godt av ei maurtue.

Det er tørt i terrenget og lite vann i bekkene.

This is paragraph text. Click it or hit the Manage Text button to change the font, color, size, format, and more. To set up site-wide paragraph and title styles, go to Site Theme.

Det er mange som er med på stolpejakten.

Skogen er tett i området her, men endelig kommer jeg til et sted hvor jeg kan se sola. Og finner god skilting.

Tydelig spor etter stormen Amy langs stien. Må krype over og under for å komme fram.

Bregnene er nesten store som trær.

Stien går forbi Byflaksetra som ligger åpent og vakkert til på vollen. Rundt omkring er det et stort monn med fargerike blomster. Jeg går bortom den godt vedlikeholdte setra for å komme litt nærmere utsikten. Men det er ikke så mye mer jeg ser herfra.

Byflaksetra er den vestligste setra på Krokskogen, og ligger på toppen av Tømmeråsen. Her holdes skogen på trygg avstand og truer ikke bebyggelsen. Men det er mye skog rundt, og gjør det vanskelig å få en oversikt over området. Det var gårdene By og Vestre By som setret her til drifta opphørte midt på 1900-tallet.

Jeg fortsetter videre mot Manaskaret. I følge diverse kilder ble det her fraktet trekull-lass til Bærum jernverk, og tømmerkjørere kjørte utover med tømmerlass etter hestene. Flere historikere mener også at veien opp Manaskaret forbi Byflaksetra kan ha vært postvei til Lier i eldre tider.

Langs stien stopper jeg ved Manaskarsteinen. For mange er den bedre kjent som Bleu-steinen. På steinen står det «Anno 1775 Blev». Det er mange teorier om hva innskriften betyr, og har vært et mysterium i alle år. En av teoriene er at den skriver seg fra byggingen av ny vei, og er en sluttstein for arbeidet.

Nei, jeg må videre. Nå venter jeg bare på å få fin utsikt over Hole og Ringerike. Det går bratt nedover, men noen utsikt er vanskelig å se. Jeg skal gå samme vei tilbake, og tenker at nå snur jeg. Neste gang skal jeg gå fra Elstangen og opp Manaskaret for å se om det finnes en utsikt. Det er tett med skog, og jeg skjønner at jeg ikke skal gå for langt ut på kanten for å se.

En sopp har blitt blåmerket.

Det blomstrer på Krokskogen og en sommerfugl nyter det.

Insekter uroer vannet i bekken.

Nærmer meg Finneflaksetra igjen og hører hestebjeller. De står rett ved stien, men bare kikker på meg når jeg kommer forbi. Det er tydelig spor etter hester.

Skogen åpner seg mer ved Finneflaksetra

Prestekragene står så fint i sommersola.

Frister det med flere turer på vakre Krokskogen? Jeg skal selge markahytta mi ved Nordsetra (se sak 226 under BLOGG).

Hytta selges med inventar. Ta med deg sengetøy, så kan du bare flytte rett inn. Vedboden er fyllt til taket og lageret er fullt, så du behøver ikke å tenke på ved før neste år.

Ønsker du visning, ta kontakt på tlf. 920 15 359.

Av Per Martin Haakenstad 14. juni 2026
Gamle biler og fint vær
Av Per Martin Haakenstad 9. juni 2026
Det ble noen kilometer gåing
Av Per Martin Haakenstad 8. juni 2026
Så er det en sånn dag igjen
Av Per Martin Haakenstad 6. juni 2026
Hva med en slik soloppgang ved hytta?
Av Per Martin Haakenstad 29. mai 2026
I steden for innetrening blir det utetrening på Vikerfjell i dag. 
Av Per Martin Haakenstad 25. mai 2026
Har ligget våken en stund og får ikke sove mer. Klokka har så vidt passert seks, jeg går en morrarunde i Hønefoss. Kjennes som jeg er oppe før fugger`n i dag.
Av Per Martin Haakenstad 23. mai 2026
Nå er det ei fin blomstringstid
Av Per Martin Haakenstad 10. mai 2026
I år er det 100 år siden Asbjørnsen og Moe møttes. Inger Angelika Nicolaysen ved museet fortalte litt om den to år lange prosessen det har vært å oppgradere Moe-minnet, og utstillingen som er tilegnet Asbjørnsen og Moe.
Av Per Martin Haakenstad 9. mai 2026
Ja, så ble det tradisjonell åpning med pølser og prosecco, eller alkoholfritt for kjørende, også i år på Kistefos.
Av Per Martin Haakenstad 4. mai 2026
Nydelige lam og vårgrønt