fotoperas

226 Hytte på Krokskogen selges

Sun, 19 Apr 2026 13:51:23 GMT

Det enkle er ofte det beste

Hygga er ei 30 kvm stor tømmerhytte fra 1935 beliggende på ei ca 3,5 mål selveirtomt på Krokskogen. I tillegg kommer gang og overbygd inngang. Adressen er Nordseterveien 33. Du kjører Sørseterveien, parkerer ved Nordseterveien og går fem-seks minutter opp til hytta.

Det er luftig og godt rundt hytta, med fine både soloppganger og nedganger. Det er langt til nærmeste nabohytte, og det blir ikke bygd hytter nær deg.

Det er tidlig på morran. Ja, klokka er ikke mer enn seks, men du har sovet som en stein på hemsen i natt. Du var sliten etter den lange turen du gikk på Krokskogen i går. Nå sitter du på trappa med en nykokt kaffekopp og nyter den fine soloppgangen. Du ser at det ligger tåke nede ved Nordsetertjernet, det er bare 5-6 minutter å gå ned dit.

På Sørseterveien går du forsiktig mot tjernet, her kan det være både rådyr og fugler å se. Du ser store elgspor i myra rundt tjernet. Kanskje den har tatt seg et morrabad?

Sola kjemper for å komme gjennom tåka.

Plutselig ser du noe som rører seg i vannkanten av tjernet, det er en gråhegre. Så stille som mulig tar du opp kamera og får tatt noen bilder.

Det har klarnet opp og skyene og trærne speiler seg i vannet.

Det spretter opp fisk på hele tjernet, og lager fine ringer i vannet. Her kan du få deg fisk til frokost.

Du rusler opp igjen til hytta. Har ikke spist frokost enda, så du kjenner at det er på tide å få i seg noen skiver.

Når du er på hytta, dropper du barbermaskin. Dusjing er uaktuelt, du tåler å bli svett her en dag eller to uten å må dusje. I verste fall kan du bade i Nordsetertjernet. Ja, du kan også bade i bekken som renner nær hytta når det er nok vann i den. Men det går an å vaske seg der om det er lite vann også. Friskt og kaldt.

Hytta ligger sentralt til, men likevel er du utenfor alfarvei. Det er ofte du treffer på andre mennesker, særlig midt i uka. Du ser kanskje noen som går nede på stien til Sørsetra, men kommer sjelden i kontakt med dem. På bildet ser du hytta oppe til venstre, Sørseterveien og Nordsetertjernet til høyre.

Du behøver ikke være så nøye med antrekket her. Du kan bruke klær som er for slitt til hjemmebruk. Skjorter som er litt hullete på snippen, ei sliten olabukse og noen sko som har blitt stygge duger lenger på hytta.

Frokosten er over, det er tid for en morratur. Starter gjerne med å gå noen hundre meter opp til Nordsetra. Der er det enda bedre utsikt enn ved hytta. Fuggel´n kvitrer så livlig her, og setervollen blomstrer og er fargerik. Ja, her er det fint til alle årstider. Hvis du går opp på berget bak setra, er det ingen grunn til å klage på utsikten heller. Gyrihaugen ser litt annerledes ut herfra enn fra Steinsletta.

Fra Nordsetra kan du gå gjennom gammelskauen opp mot Geitstigen. Men du kan også gå i retning Kongens utsikt. Det er en fin tur, begge utenom vanlige stier. Når du går på slike steder møter du nesten aldri på andre som er på tur. Men elg kan du møte på, kanskje med en ganske så nyfødt kalv. Sauer møter du ofte på sommeren.

Det er mye bær å finne på den rette årstida. Blåbær, multer og tyttebær. Og det er mye sopp, sier de som plukker det.

Du går mot Geitstigen, og må klatre over og under trær som har veltet her i gammelskogen. I berget oppover her ser du for deg at gaupa holder til. Du har sett spor i snøen før.

Oppe på flata er det mange gamle trær og litt trolskt.

Utsikten fra ei hytte ved Geitstigen er bra, du kan se helt til Oslofjorden.

Er du på den rette årstida og rette tida på døgnet, kan du oppleve tiurleik på myrene ved Geitstigen. En spennende opplevelse.

Det er rikt utvalg med blomster i området rundt hytta, og ellers på Krokskogen. Mange fuglearter er det også her. Du kan gjerne slå av en «prat» med ravnen (korpen). Den er en dyktig flyver og kommer ofte skrikende over hytta. Svarer du den med samme lyd, svarer den tilbake. Prøver du å svare med en annen lyd, hermer den ofte etter deg. Den er nysgjerrig og noen ganger kommer den i lav høyde for å finne ut hvem du er.

Særlig våren er en herlig tid på Krokskogen. Da er det stor aktivitet blant fuglene, og det kvitrer og låter alle steder. Nesten hele døgnet rundt.

Det er mange turmuligheter i området rundt hytta. Du kan f.eks. gå over til Bruløkka, videre til Øskjevaldsetra, ned til Plassdammen ved Mattisplassen, stien fra Tverrelva og opp til Helvetesmyra, videre til Frøshaug før du er tilbake ved Bruløkka og stien videre til hytta. Det blir en drøy tur i variert terreng.

Et annet sted du kan gå til er Pipesteinen. Da kan du ta med sykkelen på bilen og parkere like ved der Retthellaveien begynner ved Dronningveien. Etter å ha syklet til Retthellsetra parkerer du sykkelen der. Ikke langt fra veien ligger setra på den fine vollen. På stien mot Pipesteinen stikker du bortom vakre Lårviktjern. Så må du følge med på skiltingen som kan være litt vanskelig å se, for å finne Pipesteinen. Utsikten er det ingen grunn til å klage på.

Det er fint vær, og du har lyst på en liten kveldstur. Da kan du gå opp til Nordsetra, ta til høyre ved hogstfeltet og følge skaukanten bortover i retning Kleivstua.

Etter en stund kommer du inn på stien til Kongens utsikt. Nyt den fine kveldsutsikten derfra.

På tur tilbake stikker du innom Kleivstua, kanskje for en øl eller et glass vin. Det er ingen på Kleivstua som bryr seg om du kommer i litt møkkete eller slitte skauklær. Sett deg ned og nyt utsikten i solnedgangen.

Eller du kan bare rusle opp til Nordsetra, finne deg en stein å sitte på, eller trappa på en av hyttene. Her kan du nyte utsikten og stillheten med en kald øl etter dagens tur.

Selvsagt er det fint på Krokskogen til alle årstider. På vinteren er det utrolig mange muligheter for skiturer. Fra hytta ned til løypenettet er det bare 100 meter. Herfra kan du gå milevis på ski. Sent på vinteren er det ofte muligheter for å gå på skaren. Gjør det! Da kommer du til på steder det er vanskelig å komme til på ski om vinteren, og nesten umulig om sommeren grunnet vegetasjon. Du har muligheten til å oppdage nye sider av Krokskogen.

Før du går på tur legger du i godt med ved i ovnene. Hvis du ikke er på en altfor lang tur, er det bare å fyre videre når du er tilbake. Du kan lage deg mat ved å koke på de to ovnene, eller du kan bruke propanplater i tillegg.

Koselig kjøkken med en koieovn som varmer godt.

Etter en god tur ute i frisk luft, god mat og kanskje noe godt å drikke, kan det fort bli tid for soving. Enten kan du krabbe til køys på hemsen, ellers bruke senga som står på kjøkkenet. Neste morgen er det bare å fyre i koieovnen, lukke døra til stua, og snart er det godt og varmt.

Høsten er en fin tid på Krokskogen og hytta. Utrolig fine soloppganger, høstfarger og mye bær og sopp. Inne i hytta blir det koselig stemning med god fyr i ovnene, kanskje du tenner opp i peisen, og tenner noen stearinlys. Eller kanskje du vil ha mer lys og gleder deg over at det er solcellepanel på hytta. På vinteren kan det bli kaldt for batteriene til solcelleanlegget. Da er det kjekt å kunne fyre opp aggregatet i uthuset for å hjelpe batteriet litt.

Du fyrer godt, men vedskjulet er fylt opp med tørr og fin ved så det er bare å hente mer.

Kanskje du har venner som kommer på besøk og skal ha litt mat? Da er det bare å åpne kjellerlemmen, så kommer du til «kjøleskapet». Det er to bokser som står under kjøkkengulvet, og her kan du lagre mat. I skapene er det nok av kjeler, og det er nok tallerkener til både hovedrett og dessert til mange gjester. Og skuffene er fulle av bestikk og diverse hjelpemidler.

Etter et godt måltid må det vaskes opp. Vann kan du hente i bekken rett ved hytta. Eller du kan pumpe opp vann på nabohytta. Vannet koker du på en av ovnene. Drikkevann er det best å ha med seg.

Morravasken gjøres enkelt på hytta. Det står en vaskeservant bak døra til kjøkkenet, fyll i en skvett kaldt vann og gni deg i øya. Det får holde, du er da på skautur. Storvasken får du ta når du kommer hjem. Da «smaker» dusjen enda bedre enn til vanlig.

Så kommer den første snøen dalende og legger seg som et hvitt teppe. Etter hvert blir det så mye at du kan spenne på deg skiene og gå turer. Enten du går ned til lysløypa som går rett nedenfor hytta og tar en kveldstur, eller du legger ut på lengre turer i solskinnet. Kanskje til Gyrihaugen, Løvlia, Finneflaka eller bare til Sørsetra for en kaffekopp og noe godt å spise. Mulighetene er mange.

Jeg har hatt utrolig mange fine overnattinger på hytta, og gått mange turer til alle årstider. Sett spor av gaupe, rev, hare, røyskatt, elg, rådyr, fugler og andre dyr.

Men det er en tid for alt. Jeg bruker dessverre hytta alt for lite, og det er vedlikehold som må gjøres. Jeg bruker tre kvarter fra Hønefoss til jeg er på hytta, så det er ikke lang reisevei. Kommer du fra Oslo eller Bærum, er det godt å tenke på at du har veldig kort vei til hytta i forhold til de som må kjøre flere timer i kø. Det slipper du. Fra Sundvollen kjører du opp Dronningveien (bomvei, kjøp årskort) og ved Kleivstua fortsetter du på Sørseterveien (bomvei, men du har nøkkel) ca 1,5 kilometer. Her parkerer du langs veien og går seks-sju minutter opp Nordseterveien til hytta.

En av grunnene til at jeg selger hytta er at det er nødvendig vedlikehold som må gjøres. Hytta er generelt godt vedlikeholdt, men vær og vind har over lengre tid ført til noe råte i tømmeret i begge hjørner på endeveggen i stua. Likeledes er det noe råte i taket over den vesle gangen.

Hytta ble beiset med Tjeralin sommeren 2022, det store stuevinduet ble skiftet i 2024 og det ene kjøkkenvinduet i 2025. I 2022 hadde feieren tilsyn, og han fant ikke noen feil som ga mangler. Men noen ovnsrør sto feil vei, og det var noen andre småting som er rettet på.

Det ligger ved nok for to vintre i gapahuken, og vedskjulet er fylt til taket med ved. Trenger du å lage til mer ved, finner du motorsag og annet utstyr i uthuset. Der står også et aggregat som kan være kjekt å ha.

Utedoen er i uthuset. Etter du har brukt den, kaster du på litt fin bark. Når du skal tømme den, er det nesten som luktfri jord.

Du kan lese om turer på Krokskogen her: https://www.fotoper.no/blogg

Hygga, som hytta heter kommer for salg i mai. Ta gjerne kontakt nå om du er interessert i å se hytta (etter 1. mai).

Tlf. 920 15 359 eller per@fotoper.no. Tilstandsrapport og prisantydning kommer senere. Hytta selges med inventar. Krogenæs sofa, bord, to stoler, hjørneskap og framskap. Gammel benk. Gamle krukker avbildet på kjøkkenet medfølger ikke.

225 Vinteren er ikke over til påske

Sat, 04 Apr 2026 12:51:30 GMT

Nysnø

Det er midt i påsken. Våren har kommet i bygda, men jammen har det kommet nysnø på skauen.

Jeg prøver meg opp til Ringkollen først. Etter Klækken blir det snart ganske mye snø på veien, det er sporete og ikke brøyta. Har tenkt meg opp til bommen, men jeg snur før jeg kommer så langt. Ingen grunn til å kjøre lenger på dette føret.

Utsikten fra Ringkollveien byr på nysnø, vår og nysnø igjen når du ser bakover i bildet.

Neste stopp blir frukthagen på Ringvold. Her har det skjedd store forandringer i løpet av kort tid. Tusenvis av trær er hogd ned og skal erstattes med nye.

MIn morgentur fortsetter mot Sundvollen. Ved Sundøya må jeg stoppe for å få noen bilder av den blikkstille fjorden med snøskauen bak.

Jeg rakk så vidt å ta et bilde før denne båten kom og ødela idyllen.

Da denne svana kom svømmende ble det idyllisk igjen.

Det var vakkert ved fjorden i dag med nysnøen på skauen. Ikke vanskelig å se skille mellom vår og forlenget vinter.

Krysset i Sundvollen som skaper problemer med utbygging av eiendommer.

Sundvolden gård ligger fint til ved Steinsfjorden.

Kleivstua er stengt i påsken.

Det var flaks at ingen trær blåste over Kleivmannen under stormen Amy.

Gyrihaugen i bakgrunnen ser mye mindre ut herfra enn fra Steinsletta.

Kleiva i midten og Dronningveien til høyre.

Lett å se hvor snøgrensa går.

Det er spådd mer snø og mye vind det neste døgnet. Blir spennende å se hvor mye snø som kommer.

224 Hurumåsen naturreservat

Thu, 02 Apr 2026 21:07:21 GMT

Det begynner å bli vår

Jeg har ikke vært i Hurumåsen/Burudåsen etter stormen Amy var der. Den ryddet godt opp i skogen på åsen, det ligger trær i hytt og pine. Noen er delt for å holde stiene åpne, men de fleste ligger urørte. Området er naturreservat, og da er det ikke tillatt å fjerne trær som har blåst ned.

Men utenfor området er det ryddet opp. Det er også tatt ut stein som igjen har blitt brukt til å lage en vei tvers over åsen.

Du finner en infotavle om området.

Stormen Amy rota det til i skauen. Sterke krefter har feid over skauen.

Barken på bjørka er hard og knudrete.

Gammel skade blir fint fotomotiv.

Røttene strekker seg ut som armer fra treet.

Det er noen år siden dette treet la seg ned.

En fargerik stubbe er det som er igjen etter treet som var her.

Barken på et tre som har ligget i mange år.

Er det vinterlageret som nesten er spist opp?

Raklene kommer

Blåveisen har kommet.

Snart er det løv på bjørketrærne

Rester etter et nøttemåltid.

Gammel og ny stubbe.

Det er litt for tidlig for den vakre mogopen, eller mofivel som vi kaller den lokalt. Planten er rødlista. Du skal bare se, ikke plukke denne.

HYTTE PÅ KROKSKOGEN. KOMMER FOR SALG VÅREN 2026. INTERESSERT?

223 Nesten naturlig sort/hvitt

Fri, 27 Feb 2026 16:02:49 GMT

I tåka ved Bønsnestangen

Det er sol rundt på Røyse, men ved Bønsnestangen er det tåke. Motivene blir nesten sort/hvitt uten at jeg gjør noe fiksfakseri når jeg etterbehandler bildene.

Er dette badeplassen til isbaderne?

Er det is under? Er det bare overvann på sikker is? Jeg testet ikke.

Spor i snø

Flere spor i snø.

Inn i tåka.

Det har vært kaldt.

222 Tømmerhytte på Krokskogen

Sat, 14 Feb 2026 08:41:45 GMT

Kommer for salg våren 2026

Nydelig soloppgang mens tåka letter.

Dronebildene viser hvor hytta ligger.

221 Vinterkaldt på Ringkollen

Fri, 30 Jan 2026 15:37:40 GMT

Endelig en dag med sol, den må jeg bruke til en tur ut i kulda. Jeg ser at det er mange fine trær med snø på oppe på Ringkollen, og sola skinner mest der. Dit skal jeg i dag. På med stillongs, vømmølsjakke og bukse og noe varmt på beina. Og ikke minst varme votter, vanter og lue. Da er jeg klar for ei økt på Ringkollen.

Når jeg kommer til alpinbakken er de i full gang med snøproduksjon.

Jeg kjører bort til Ringkollstua for å ta noen bilder herfra også.

Men jeg har tenkt meg videre til Øyangen. Det er ganske bra med snø, og jeg møter noen som er på ski til tross for kulda. Stopper ved avkjøringen til Østerdamsveien og tar et bilde mot Øyangen. Fint nå.

Når jeg kommer ut på isen ved Øyangen, ser jeg akkurat en som går på ski utover vannet med en pulk etter seg. Han peiler seg inn mot ei hytte.

Jeg går på beina uten ski, men følger skisporet ut på isen. Neida, jeg går ikke i skisporet.... Går mot øyene utenfor Jonsetangen, et sted jeg aldri har vært før. Minus 15 kalde når jeg parkerer, men her ute varmer sola litt. Det kommer stadig jetfly på himmelen og legger igjen spor etter seg.

Frossent uthus og trær.

Når jeg går tilbake til bilen, tråkker jeg gjennom og skjønner det er overvann på isen under snøen. Her kan det fort bli kladder under skiene for de som bruker det.

Ringkollkapellet bader i sol.

På vei tilbake må jeg bortom utsikten ved Ringkollstua og alpinbakken igjen. Snøen spruter ut av snøkanonene fortsatt, og mange kan snart glede seg til en flott bakke å kjøre i.

220 Litt vinter i Hønefoss

Thu, 01 Jan 2026 13:32:06 GMT

Og dagen derpå

Må ut og gå en tur dagen derpå. Ble en rolig markering av nytt år, så formen er fin, men godt å få litt frisk luft. Da er Elvelangs en fin tur å gå. Den gamle prestegården er fortsatt til salgs.

Glassveggen rundt leilighetene i Sjongsgate er rimet.

Hvilket bygg er finest? Gamle Eikli skole eller rådhuset?

Nyttårsaften ble feiret med fyrverkeri mange steder i byen. På Tippen var tydeligvis mange samlet. Det burde vært stedet for et felles fyrverkeri for hele byen, slik det var under byjubileumet i 2002. Kan vi håpe det blir fyrverkeri herfra i 2027?

Og så får vi håpe noen kan få ryddet opp på denne øya etter besøket av Hans. Eller skal trærne ligge der som et minnesmerke?

219 Røsholmstranda er finest om vinteren

Tue, 30 Dec 2025 15:35:09 GMT

Fint, men kaldt

Lenge siden jeg har vært ute med kamera. Det har vært noen fine solnedganger i det siste, og jeg fikk endelig en tur til Røsholmstranda. Mange som var ute og gikk på skøyter da jeg kom, isen er sikker et stykke utover. Det er ikke noe problem å gå et stykke ut fra land mot Averøya. Etter sporene å dømme er det stor skøytetrafikk her. Det fine med Røsholmstranda er at det ikke er så dypt der om du skulle være uheldig å gå gjennom isen. Men våt og kald blir du.

Ja, jeg stusset litt da jeg så det som for meg så ut som er par støvler og en sekk. Alt sammen var mot der fjorden er åpen. Ikke så jeg noe kom og hentet det heller før det ble mørkt.

Jeg holdt meg trygt inne på isen mot land. Det her jeg fant de fineste motivene. Blant disse er dette treet som har ligget her siden Hans herjet.

Men det var også mange spennende motiver i både grus og is.

Flere fant jeg da jeg gikk videre mot Averøya.

Det ble ganske mørkt, men månen kom opp og det ble en fin stemning.

Månen speilet seg i isen her.

Det var ikke vanskelig å se at mange har gått på skøyter på isen.

Ved denne lille "øya" ble det fine linjer i solnedgangen.

Plutselig hørte jeg svaner som skreik og oppdaget to som kom flyvende inn i solnedgangen.

Stadig kom det noen på skøyter forbi meg.

Nå begynte det å bli så mørkt at det var på tide å snu. Kaldt ble det også, som alltid var det en sur vind på Røsholmstranda. Det var ingen som lot seg friste til å spille volleyball i solnedgangen.

Ved noen steiner like ved land skvulpet vannet rundt dem.

Framme ved bilen snudde jeg meg og så utover fjorden. Det var fortsatt litt igjen av det fine lyset som blir ved solnedgang her.

218 Solnedgang og tåke

Wed, 10 Dec 2025 16:32:12 GMT

Endelig var det et glimt av sol

Etter flere dager med regnvær og tåke er det endelig et glimt av sol. Det er fortsatt tåke så det er uvisst hvor sola kommer gjennom. Jeg fant mitt sted ved omkjøringsveien, ved Sørumsmarka. Bildene blir "variasjoner over tema solnedgang og tåke".

217 Høstens eneste elgjakt?

Sun, 09 Nov 2025 15:18:35 GMT

Det har blitt en årlig tradisjon å være med på elgjakt.

Jeg jakter ikke på elg med gevær, men med kamera. Har blitt sent på høsten, men heldigvis ikke frost eller snø så langt. Endelig er det en dag pensjonisten har ledig tid, det er oppholdsvær og jeg kan få være med på jakt i Strømsoddbygda.

Møter som vanlig klokka åtte, men denne gangen ved Luserud. Elling er «sjefen» i dag, sammen med Jan Erik, Kai, Olaf Elling, Einar og Vegar diskuterer de strategien for dagens jakt, basert hva som har skjedd dagene før. Når jeg er med på jakt, ønsker jeg å gå sammen med den som har bikkje. Det er for kjedelig å sitte på post. I dag skal jeg være med Olaf Elling og elgbikkja Hero, og vi har gått sammen mange ganger før. Vegar skal gå med elgbikkja Senja. De andre skal stå på poster rundt i terrenget.

Olaf Elling (OE) og jeg kjører forbi Saksentjernsetra og videre innover før vi parkerer. Hero vet hva han skal på, han bjeffer bak i buret så vi nesten ikke kan snakke sammen. Før han slippes løs må han få på seg gps-båndet, og OE må få sjekket at han har kontakt med bikkja. OE finner fram rifla og gjør den klar. Nå kan Hero slippes løs, og han raser rundt oss i full fart. Snart roer det seg ned og han snuser på bakken etter lukt av elg.

Starten på turen er bratt og ulendt, rett gjennom et hogstsfelt med trær og kvister alle veier. Hero hopper elegant over og er snart oppe. Terrenget her er ganske åpent med lyng, furuskog, myrer og små tjern. Det er kliss vått å gå, det surkler når vi går.

Soppen er stor og ser ut som ei møkkruke.

Blåbæra ser ikke velsmakende ut lenger, men bær og lyng er snaddermat for elgen. Jeg finner også tyttebær, de som kan spises er søte og gode.

Fine høstfarger i tåka, men tungt å gå i det våte terrenget.

Tåka henger over oss, og det yrer av og til. Men temperaturen er ypperlig gåtemperatur, og det kjennes ut som jeg har kledd meg i riktig mengde klær. Vi er for det meste i bevegelse, og da holder jeg varmen. Det er knapt nok vind i lufta, men OE tenner på ei fyrstikk for så å slukke den. Røyken viser at det er en liten trekk fra vest, det passer bra for retningen vi skal gå.

Vi nærmer oss en kolle med fin utsikt over terrenget rundt oss. -Nei, nå må jeg ha ei brødskive, sier OE. -Det er lenge siden frokost. Ble tidlig frokost på meg også, så det skal smake med ei brødskive. Mens vi sitter her er det tid for litt prat og hygge også, og vi trives i hverandres selskap ute i den fine naturen.

Hero fyker rundt, men kommer innom oss med jevne mellomrom. -Finn elgen, kommanderer OE. Hero står og ser og lytter før han raser videre. Vi pakker sammen og rusler videre.

Lenge siden dette treet knakk.

Det er vått alle steder, men heldigvis er det bare litt yr fra tåka.

Mange gamle trær i skogen.

Kommer ut på en tange i furuskauen, med et tjern og myr rundt. -Her var det en elgjeger som hadde post for noen år siden, sier OE. -Han tente opp bål mens han ventet, og slukket det da han gikk. Trodde han. Da han kom tilbake dagen etter viste det seg at bålet hadde blusset opp igjen, alle lyngen var brent opp og trærne var svidde til langt opp på stammen. Det er noen som har flaks, sier OE med et smil.

På venstre side har vi nå Skeivstøveltjern. Mange morsomme navn på tjern og steder i Strømsoddbygda.

Skogen endrer seg fra luftig furuskog til tettere skog med mer gran, men også noen steder med store løvtrær.

Mellom trærne er det fargerike myrer.

En stein ligger her alene midt inne i skogen, ser noe feilplassert ut. Vi står på en liten høyde og ser ned i tett skog. Hero gjør jobben sin og søker gjennom den, uten å finne noen luktespor.

Inne i skauen står det en liten stein alene. En grensestein? OE sjekker på kartet, og bekrefter at det er det.

Det er mye fin mose her vi går. Er nok gode forhold for den. Fin å se på, men farlig å gå på. Må være særlig forsiktig med å gå på mosen nær kanter eller fjellskrenter, for plutselig løsner den og jeg kan gli utfor.

Det er fargerikt terreng vi går i.

Noen steder har det vært tynning i skogen, og det er slitsomt å gå gjennom. Store muligheter for å snuble i kvister.

Nå har vi kommet inn i et område i nærheten av Rognlihøgda. Her går det en vei som er anlagt i forbindelse med skogsdrift, og vi går på den. Plutselig forsvinner det ene beinet til OE ned i bakken til over kneet. Veien ser fin ut, men etter alt regnet er det bare gjørme under, og vi kommer oss raskt utenfor veien. OE finner et myrhull og får vasket av seg jorda.

Vi ser tydelige spor etter elg i en vanndam, deler av et bein ligger i vannet.

Et nytt tjern kommer til syne, Tjernbråtatjern. Det er blikkstille på vannet.

Vi plasker videre og kommer til Lomtjern. Nå passer det med litt mer mat, men vi har et stykke igjen til gapahuken ved Saksentjern. Derfor kommer Kai og henter meg, mens OE og Hero hentes av Elling. Snart er vi samlet i gapahuken. Senja, bikkja til Vegar, har fått los et godt stykke fra gapahuken. Men losen går ut og inn av terrenget til jaktlaget. Etter ei stund er det over, og begge kommer til gapahuken for mat.

Gapahuken var ferdig før jakta i fjor, og inneholder det som trengs for mat og en hvil. En vedovn sørger for god varme. Snart er kara i gang med steiking av egg, bacon og grilling av pølse på grillplata. Snaddermåltid for en sulten jeger. Jeg finner mine brødskiver med ost, smaker godt det også.

Olaf Elling har som alltid med sin egen primus og er snart klar med egg og bacon på brødskiva.

Dagen er ikke over enda, vi kan rekke ei økt til. Jeg kjører bilen til Luserud, og sitter på med Elling derfra til Andersbu, innerst ved Øvre Kollsjø. Et sted på veien passerer vi ei bru over ei elv. Under stormen Amy kom det store nedbørsmengder, og det synes på brua. Den ble oversvømt, og store steiner ble flyttet. Her kommer du ikke fram med en lav Porsche.

Kai er også med til Andersbu. Elling, jemthunden Gunhild og jeg skal sydover mot enden av Øvre Kollsjø. Kai skal sitte på post i bakkant, i tilfelle elgen snur og går bak oss. De andre er postert lenger nedover på ruta. Først må vi over ei lita elv. Det vil si, nå er den ikke så liten. Vi finner et sted som har ganske greit med steiner spredt og som vi kan hoppe over på. Jeg tar kamera rundt halsen og begynner å gå. Elling står midt ute i elva og holder fram ei hand til hjelp. Plutselig kommer Gunhild hoppende, hun skal jo også over. Det blir litt hastverk og jeg plumper uti med det ene beinet, men er så raskt oppe igjen at jeg rekker ikke å bli våt nede i støvelen.

Det er veldige myrete her, og vi plasker oss videre. Gunhild tar noen småturer, men får ikke teften av elg. Hun stopper opp med nesa i sky, men ingen luft treffer henne. Plutselig setter hun opp farten og drar av sted inn i skogen. Kort tid etter hører vi hun har los, og det blinker rødt på trackeren til Elling. Hva skjer nå? Vi står stille og venter. Det begynner å bli ettermiddag, tåka henger over oss, og det blir fort og tidlig mørkt i dag. Så stopper losen. Det er like greit, mener Elling. Når det blir mørkt kan det være ugreit med Gunhild på los.

Vi rusler mot bilen igjen, og snart kommer Gunhild løpende.

Vi går en bilvei mot Andersbu, men må ta ned en sti og over elva igjen. Denne gangen går det heldigvis bra for oss alle.

Dagen avsluttes med en oppsummering nede ved Luserud. Senja har løpt langt i dag. Hun får et par lomper og ei pølse før hun legger seg ned og slapper av. Det blir godt å komme hjem til mer mat og hvile for henne. Jegerne planlegger neste dag, og skal møtes klokka åtte. Jeg takker for dagens tur, og håper jeg rekker en til før det blir vinter. Det ble nesten ei mil å gå i ulendt terreng i dag.

216 Høst i Hønefoss

Sun, 26 Oct 2025 21:08:27 GMT

Jeg har litt tid søndag formiddag for en gåtur i Hønefoss.

Det har blitt en mørkere gulfarge på løvet på trærne, og naturen blir mer og mer merket av at november nærmer seg. Men det gjelder å nyte fargene mens de er her.

Det er mye vann i Bægnaelva ovenfor fossen. I vannet, rett utenfor jernbanestasjonen, står det to steinblokker. De er merkesteiner for meg for hvor mye vann det er, og hvor mye vann det kan være i fossen.

Fossen og Oppgangssaga er fine i seg selv, men med høstfarger rundt blir de enda finere.

Kunsten under brua får heldigvis stå i fred uten å bli tægga ned.

I Nordre park ligger høsten strødd utover bakken. Rosene har sett sine beste dager.

Høst i hvert trinn.

Rekka med gamle hus ved Nordre park får heldigvis stå der til glede.

Gledeshuset med sin spesielle stil. Nære på.

Og fra andre sida av elva.

Endene koser seg i morrasola.

Stairway to heaven? Nei, det er bare trappa opp til Riddergården....

Ved Hønefoss gamle skole ser det ut som leilighetsbygget er en forlengelse av skolen.

Her kan du sitte og nyte synet av elva.

Men alt er ikke like pent å se på i elva. Denne øya burde det vært rydda på etter Hans. Gratis ved til den som rydder.

Sånn ser det ut nå. Er det annerledes om fem år?

Denne bygningen holder ut. Av med eternittplater, nye vinduer og full oppussing, så blir den flott igjen.

Scandic Hotel Ringerike troner på sin plass. Når blir det utbygging her?

This is paragraph text. Click it or hit the Manage Text button to change the font, color, size, format, and more. To set up site-wide paragraph and title styles, go to Site Theme.

Kuben bidrar til at det fortsatt er liv i Hønefoss sentrum. Men ikke i dag på en søndag formiddag.

Høstblader på en benk.

Fem benker og en stol.

Stabels gate med fine bygninger i Jugend-stil.

Follum gård ligger vakkert til.

215 Høstinnspurten

Tue, 21 Oct 2025 12:39:41 GMT

Værmeldingen viser at kommende uke blir våt.

Værmeldingen viser at kommende uke blir våt. Jeg tenker at denne søndagen er siste sjanse for sol og flotte høstfarger.

Tåka ligger som et lokk over Hønefoss og så langt jeg kan se. Men jeg regner med at sola allerede er oppe over tåka når jeg kjører i vei klokka ni.

I dag legges turen til Heradsbygda først for å sjekke forholdene. Her skinner sola, og jeg bestemmer meg for å kjøre til Ringkollen – om Lisletta. Litt før bommen stopper for jeg for å glede meg over sola her, og tåka nede i bygda.

Mange vintre har jeg erfart at isen legger seg tidlig på Kolltjern. Slik er det i år også. Det er ikke is på hele tjernet, og selvsagt kan jeg ikke gå på den enda. Men det er fint å se på.

Øyangen blir neste stopp. Ingen is her enda, men blikkstille og høstvakkert er det. Langs veien til Ugla er det et stort hogstfelt, og svære og mange trær ligger i ei velte nær veien.

På turen ned fra Ringkollen ser jeg at tåka har lettet noe, det er hull i den. Spennende lys og motiver når det er sånn også. Ved Hesselberg kommer sola nesten gjennom tåka. De flotte trærne i alléen har heldigvis ikke blitt skadet av stormen. Løvet ligger som et teppe på bakken. Mens jeg står der, faller det hele tiden ned blader. Store mengder nøtter ligger også på bakken.

Men jeg skal videre, og fortsetter på Åsaveien. Litt før det gamle Kalkverket er det en flott bjørkeskog. Har blitt enda mer høstfarger etter jeg stopper her sist.

Jeg snur, nå vil jeg opp i området ved Grunntjern og Ultvedttjern. Har hørt at det er så mange trær som har blåst ned, særlig ved Ultvedttjern. På veien oppover kjører jeg forbi en åker som er delvis i sol og skygge, og dermed delvis er rimete.

Parkerer der jeg pleier og går inn mot Grunntjern. Går ikke lenge før jeg møter trær på tvers av veien. Går ned til tjernet, stille og rolig på vannet som er omkranset av høstfarger.

På stien mot Retvedttjern ser jeg de første trærne av mange som blåste ned.

Og flere blir det på stien videre. Jeg kommer fram til tjernet, helt bort til kanten av det. Har bare sko på meg, men det er litt frost i bakken, så jeg kommer greit fram. Ser et fuglepar som svømmer ved øya, delvis omgitt av tåke. Lyset og tåka gjør at det blir litt mystisk stemning.

Kommer meg inn i skauen igjen, og går bortover veien. Det har blitt litt is på søledammene.

Nå ser jeg at det er mange trær som har blåst ned. Mange over veien og mange inne i skogen. Det er en blanding av rotvelt, trær som har blåst ned og trær som har knekt av langt oppe på stammen.

Området er landskapsvernet, men jeg tror eieren har fått lov til å rydde vekk trærne på veien.

Jeg snur og går tilbake mot Grunntjern. Ved stien «blomstrer» to røde fluesopp.

Et tre har en merkelig stamme.

Grinna står oppe

Nei, jeg må videre på dagens høsttur. Jeg har fotografert vikingskipet Dronning Åsta i sol, nå har jeg muligheten i tåka. Når jeg kommer ned dit, ser jeg at vannet er ganske grønt. Det er alger, og er over et stort område.

Øyer i tåka

Det lysner mot Krokskogen, jeg må en tur til Kleivstua.

Jeg parkerer ved Kleivstua og går mot Kongens utsikt. Nå ser jeg alle trærne som har blåst ned langs stien. Svære trær har veltet, og de ligger på kryss og tvers. Blir en stor jobb å rydde opp her.

Det har vært ei kald natt, det synes også ved stien.

Det er ingen som hopper ut ved Dronningveien i dag. Tåka har nylig lettet og jeg kan nyte utsikten.

Nede ved Sundøya stopper jeg. Det er så fint der Dronning Åsta nå ligger i sola med tåka i nærheten.

Jeg klarer ikke å unngå en tur rundt Røyse som avslutning på turen. Ved Gomnes ser jeg mange flotte høsttrær med Breien gård som bakgrunn.

Ved Kong Rings ridebane nær Helgeland gård står bjørkene der med sine høstfarger

Siste stopp blir ved Ringerikes museum. Der er det like før høstmarkedet avsluttes.

214 Høstfarger på Krokskogen

Thu, 09 Oct 2025 17:08:43 GMT

Det er tiden for høstens fargenyanser, tåke og sol

Har hatt et døgn på hytta igjen. På ettermiddagen kom tåka sigende etter regnværet.

Litt senere lettet den litt og jeg fant noen fargepaletter utenfor hyttedøra.

Sånn rettt ovenfra og ned i lyngen.

På kvelden klarnet det opp, og det var måneskinn. Bildene er tatt med mobiltelefon klokka 23 med noen sekunders lukkertid, derfor blir det så "månelyst".

Etter en god natts søvn kikket jeg ut av vinduet, det var klarvær og sola nærmet seg.

Enda litt nærmere.

Finest når det er like før den kommer over kanten.

På turen hjem stoppet jeg som vanlig ved utsikten i Dronningveien. Høstfagre Ringerike

213 Etter stormen Amy

Mon, 06 Oct 2025 20:53:23 GMT

Skader etter stormen, men også fin høsttid.

Uværet kom brutalt til oss fredag og særlig lørdag. Søndag var jeg runde i Haug og på Røyse. Kraftig vind og mye nedbør lot seg merke i naturen. Men samtidig er det vakker høst. Dette bildet er fra veien over Gjesvoldåsen.

Ved Ringerikes museum og Norderhov kirke har trær og store greiner knekt. Og gjerdet ble ødelagt.

I Åsaveien, ved Vaker, er det noen høstvakre bjørketrær. Når jeg snur meg andre veien ligger gården til Løbben med en dramatisk himmel over seg.

Når jeg kjører fra Åsa mot Steinsletta, oppdager jeg en ny innsjø på åkeren. Og veiskiltet har lagt seg ned i grøfta.

Høstvakkert i Gjesvoldåsen. Plenen foran hytta er full av kastanjenøtter etter at Amy har filleristet treet.

Et lønnetre i fine høstfarger.

Ved Røyse skole er det stort tre som har knekt. Se den store soppen oppe til høyre på stammen.

Været skifter mellom sol og overskyet som her på Bønsnestangen.

Det er flere kilometer med salat hos Elstøen ved Bønsnes.

Stolper på halv snei flere steder på turen rundt Røyse. Her i nærheten av Onsakervika.

Men også fine høstfarger.

Nå har det ene treet blitt borte i et motiv jeg har fotografert mange ganger.

Mads Løken fortalte meg at det hadde blåst ned mange trær på Nordre Sørum. Og det stemte. Trist å se at så mange trær jeg opp mot Amy.

Denne bikkja kom og hilste på meg.

Store furutrær hadde lagt seg ned nær veien mot HRA-anlegget. Kassene til Elstøen ble nesten borte i trærne som hadde veltet.

Jeg måtte også en tur på skauen for å sjekke at alt var bra med hytta. Det var bare å ta beina fatt fra Kleivstua. Alle skogsbilveier var stengt sto det på en plakat. Så jeg gikk, og det lå trær tvers over veien flere steder.

Kan ta litt tid før lyset i lysløypa blir i orden.

Nordseterveien var sperret av flere trær. Her var det å krype under, over og rundt for å komme fram.

Det sto igjen noen trær ved bekken nedenfor hytta etter hogsten for noen år siden. Nå er det meste av trærne blåst ned. Bekken har funnet nye veier å renne, og det er nesten umulig å komme fram til fots.

Ved Nordsetra har det også blåst mye.

Langs Sørseterveien kan jeg se mange trær som ligger på kryss og tvers.

Et tre har dratt med seg ledningene i lysløypa.

Holeværingen har fått eget badebasseng ved klubbhuset.

Det er trefall og master på skjeive i Kleiva også.

Dette treet skapte problemer for strømmen til Kleivstua og hytter og hus i nærheten.

Det er ny dag og jeg har med drona for å få noen oversiktsbilder over skadene på skauen. Nå ser jeg bedre hvor mange trær som har blåst ned nær hytta. I går var det umulig å komme fram på stien, men etter jeg tok en runde med motorsaga, går det nå an å komme fram der på stien mellom Kleivstua og Sørsetra. I tillegg fjernet jeg noen greiner på trærne som sperrer Nordseterveien.

212 Høstlige dager på Ringerike

Sun, 28 Sep 2025 14:24:52 GMT

Det har vært ei travel høstuke.

Det er tynnet i naboskauen på hytta, og jeg fikk trærne til ved. Mye jobb med å kviste alt sammen og samle i en haug. Med god hjelp fra Anders Fekjær og traktoren fikk vi kjørt veden opp til hytta. Så var det bare å begynne å kappe, kløyve og pakke den. Joda, veden varmer mange ganger før den kommer i ovnen også.

For å være mest mulig effektiv overnattet jeg på hytta. Og effektivt ble det torsdag morgen. Da møtte jeg snekkeren på Kleivstua klokka åtte. Han skulle skifte et vindu på kjøkkenet. Tåka lå like ved Kleivstua, men ved hytta hadde jeg fått med meg en nydelig soloppgang.

Vindu hadde heldigvis Anders kjørt opp på traktoren sammen med veden. Snekkeren gikk løs på det gamle, jeg pakket opp det nye, og snart var det på plass etter tilpasninger. Godt å få inn et vindu som lar seg åpne uten alt for mye strev.

Snekkeren reiste, og jeg fortsatte med vedhogsten. Etter å ha fylt opp 12 sekker ga jeg meg. Kroppen var sliten, og jeg sovnet tidlig den kvelden i godstolen hjemme.

Lørdag ble det et fotooppdrag i Loreåsen. Benyttet sjansen samtidig til å ta noen bilder av Herøya i det fine høstværet.

Søndag hadde jeg tenkt meg på Vikerfjell, men ifølge yr skulle det bli tåke. I stedet ble det en formiddagstur til Haug, Norderhov, Busund, Ask og til Tyristrand. Hadde med drona og tok noen bilder ved Busund. Beveren er ivrig i elveskråningen, og trærne den feller ligger på kryss og tvers.

Neste stopp ble gamle Skjærdalen på Tyristrand. Der er det også ei gammel jernbanebru som er verdt et besøk. Og ei fabrikkpipe som rager høyt til værs. Fint å se det er aktivitet i flere av lokalene på området. Det er planer om mere aktivitet, men det tar nok litt tid før det skjer. På taket på bygningen som ligger nærmest hovedveien er det godt dekket med solceller.

Noen gamle biler var det her også.

Og litt av hvert annet.

På Weholt ved Ask er det et gammelt hus jeg har ønsket å fotografere i lengre tid. Kjørte opp på gården og ringte på for å spørre om lov til å ta noen bilder. Men ingen svarte, så da tok jeg noen bilder.

Søndagens tur endte ved kirkeruinene på Stein gård. Kirken ble trolig bygget på siste halvdel av 1100-tallet. Wikipedia sier dette: Stein kirkeruin er en ruin etter en langkirke bygget med lokal stein i middelalderen. Kirken sto på den gamle sagagården Stein i Hole kommune i Buskerud, og ligger kun få hundre meter fra den berømte Halvdanshaugen på Stein og Steinsvika naturreservat i Steinsfjorden. Kirkeruinen ble fredet i 1896.

211 Høsttur til Ålesund

Sun, 21 Sep 2025 14:18:57 GMT

Seniorforeningen ved Kartverket har årlig en tur på høsten. Denne gangen var den lagt til Ålesund.

På turen i 2024 hadde vi Geir Olsen som trygg og omgjengelig sjåfør, det ønsket vi i år også. Turen startet fra Kartverket kl 8.00 med Geir som ønsket oss velkommen ombord i bussen fra Askeladden.

Jan hadde ordnet med en pose med «noe godt» og noe til nytte, og den ble delt ut straks etter avreise.

Snart var vi på vei videre mot Gjøvik og Lillehammer. Underveis fikk vi interessant info av Knut om steder vi kjørte forbi før og etter Gjøvik, som er hans fødeby. Da vi nærmet oss Lillehammer overtok John med info om sin fødeby. Her ble det også en kort stopp for at vi skulle ta med Arnfrid på turen videre. Så dundret vi oppover Gudbrandsdalen til Dombås. Der var det bestilt lunsj, og den smakte godt.

Det ble også god tid til en beinstrekk i det fine været.

Neste etappe var til Kylling bru i Romsdalen. Underveis kunne Grethe by på quiz og noen fantastiske premier. Hovedpremien var en romantisk middag for to, og vinnere var Karsten og Anita. Vet ikke om hvor og hvordan de skulle spise middagen, en boks fiskeboller.

På turen skulle vi kjørt med Raumabanen til Åndalsnes, men dessverre var den stengt. Derfor stoppet vi ved Kylling bru. Et fantastiske byggverk som sto ferdig i 1923, og rager 59 meter over bakken med et spenn på 76 meter. Den hadde vi ikke sett på samme måte hvis vi hadde kjørt med toget. Dessverre var brua delvis dekket med presenning grunnet vedlikeholdsarbeid.

Noen benyttet muligheten for å gjøre en god handel i Verma nærbutikk.

Heldigvis hadde vi bruktbart vær, og det var bra da vi kom til Trollstigen. Her ble det stopp og vi fikk tid til å nyte synet av både Mannen (litt uvisst hvor den er) og Trollveggen.

Som planlagt var vi Ålesund klokka 18. Det lå ikke til rette for parkering av bussen foran hotellet, det er trangt i gatene i Ålesund. Dessuten sto det en Flybuss foran hotellet, og sjåføren var ikke interessert i å flytte seg. Geir snodde seg rundt med bussen i enda trangere gater nær hotellet for å finne en parkeringsplass, men fant ingen. Tilbake ved hotellet var Flybussen borte, og vi kunne parkere lenge nok til at alle kom ut med bagasjen sin. Noen fikk rom med utsikt mot havna, noen mot baksiden av hotellet. Uansett var alle fornøyd med rommene. Jeg fikk med utsikt mot havna og en diger cruisebåt som kom dit i løpet av kvelden.

Kveldens middag ble inntatt på hotellet. Mange var fortsatt mette etter maten vi fikk på Dombås, da var det greit med buffet så vi kunne velge mengde mat selv.

Regnet kom på kvelden, men mellom skurene var det noen som kom seg de få meterne til en pub uten å bli våte. Andre ble våte, kliss våte....

Som vanlig var jeg tidlig våken og gikk en runde i byen før frokost neste dag. Ålesund er kjent for å være jugendbyen i Norge, men det er en blanding av jugend og moderne bygg i denne byen også.

Klokka 10 kom vår guide for å møte oss. Britt, en blid og livlig pensjonert lærer som ga oss mye info om Ålesund i løpet av to timer.

Denne gården er blant de smaleste i Ålesund og har fått priser.

På deler av turen plasket regnet ned, men vi var kledd for det.

Det er snublesteiner i Ålesund også. Disse er til minne om familien Steinfeld.

Britt fortalte om krigshelten Joakim Rønneberg fra Ålesund. Statuen av han kjemper mot rådhuset om oppmerksomheten på rådhusplassen.

Noe annet som kjemper om plassen, og ofte vinner, er de store cruiseskipene. Flere kan ligge i havna samtidig. På dette var det visstnokm plass til cirka 5000.

Ei flott pipe på et hus.

Trangt mellom husene.

Disse benkene hadde oppvarming fra overskuddsvarmen fra et forbrenningsanlegg.

Britt fortalte om statuer som står her.

Kontraster mellom gamle og nye båter.

Atlanterhavsparken var neste besøk på dagens program. I løpet av et kvarters tid var vi der, klare for først å se mating av fiskene i akvariet. En dykker kom sigende med en pose full av fiskemat, og han var populær blant flyndre, steinbit, torsk, sei og andre fisker. Ikke greit å ha klaustrofobi inne i den mengden med sultne fisk.

Etter mating av fisker var det tid for mating av oss. Sandwich med karbonade eller røkt laks var forhåndsbestilt og smakte godt.

Ute i parken var det mating av otere og pingviner før vi styrte mot byen igjen. Nå var det fritid fram til bacalaomiddag på XL Diner.

Nå kommer det mat, vi må skynde oss opp.

Nei, det var falsk alarm, ingen mat enda.

Endelig er det mat å få.

Tilbake i Ålesund ruslet jeg en runde for meg selv, godt med litt alenetid også.

Det er viktig å få i seg nok drikke, jeg stoppet på Vino Bar nær Waterfront. Dagens hvitvin smakte fortreffelig. 11 andre turdeltagere hadde funnet et mikrobryggeri, de var glade for å få i seg litt øl før middagen.

Hotellet ligger rett nedenfor Aksla. Det var flere fra turfølget som tok beina fatt opp til toppen.

Har spist bacalao bare et par ganger før, den vi fikk servert smakte nydelig.

Og jammen ble det dessert også.

Fin kveldsstemning inne på XL Diner.

Det er fint i Ålesund på kvelden også.

Jeg fant et flott motiv, men klarte ikke å holde kamera rolig. Men det ble et spennende bilde.

Etter et nytt forsøk ble det bra.

Noen slo følge med meg tilbake til Vino Bar, jeg ønsket mer vin. Andre fant en pub for mer øl. På Vino Bar har de noen tusenvis med flasker i alle prisklasser, fra dyrt til veldig dyrt.

Knut og jeg ble sittende igjen med et glass etter de andre hadde gått, og slo av en prat med en ansatt. Det endte med at vi fikk komme inn i det aller helligste – vinkjelleren. Har var det hyller på hyller med flasker. De dyreste, en champagne til 45 000 kroner, var i et ekstra sikret skap.

Så var det torsdag morgen og dagen for avreise. Etter en meget god frokost (kåret til beste hotellfrokost i Møre og Romsdal) fylte vi opp bussen med kofferter og gode opplevelser fra Ålesund. Klokka åtte var vi i gang. Turen hjem var lagt om Linge med ferge til Eidsdal og videre Ørnesvingene til Geiranger, Grotli og Beitostølen.

Værmeldingen viste ikke det beste været med ganske mye regn. Men vi hadde flaks og hadde for det meste opphold der vi var ute av bussen.

Med så mange kunnskapsrike passasjerer på bussen, ble vi stadig opplyst om ting vi så underveis. Blant disse var Johnny som fortalte om egne opplevelser fra synfaring og annet i området vi var.

Vi ferget fra Linge til Eidsdal.

Fra Eidsdal var det bare å svinge seg oppover fjellet. Godt vi ikke kjørte her på vinterføre.

Etter hvert bikket det ned mot Geiranger, og de berømte Ørnesvingene.

Selvsagt stoppet vi i den svingen det er lagt til rette for det, utsikten var upåklagelig.

Noen i bobil fant det lurest å vente med å kjøre til vi var forbi dem.

Vi hadde også lagt inn en stopp i Geiranger, den ble kortere enn planlagt for her var det ikke mye å se på eller gjøre.

Vi kunne jo leid en slik minibil, kun 2000 kroner for to timer.

Litt gammelt er det igjen i Geiranger.

Vi måtte videre opp igjen på fjellet, og Geir var klar.

Høstfargene har begynt å komme, men det er litt tidlig enda.

Det er også en liten isbre å se.

Vår neste stopp var Grotli, her ble vi servert lunsj.

Det begynte å nærme seg en pålagt kjørepause for Geir, men det holdt til vi kom til Lom. Der er det et berømt bakeri, og det ble godt besøkt av oss.

Den gamle stavkirka fra cirka 1170 ble også beundret.

Kjørepausa var over, og vi kjørte videre. Neste stopp var avtalt klokka 17 på Beitostølen, men Geir ringte hotellet og fikk utsatt den en halv time. Vi skulle spise middag på Radisson-hotellet, men vi var mette enda etter lunsjen på Grotli.

Vi har kommet over Valdresflye og nærmer oss Bitihorn.

Bygdin neste.

Jeg tror ikke det er så ofte pensjonister ikke spiser opp maten sin, men det var en del som ikke klarte å spise alt nå. Bildet er fra før jeg begynner å spise......

I Beitohallen på hotellet er Norges største maleri. Kunstner er Arne Paus.

Nå var det bare straka veien hjem. Vi parkerte på Kartverket klokka 21.30, en lang dag og flott tur med hyggelige kolleger var slutt.

210 Besøk i Selma Lagerløfs verden og Finnskogens mystikk

Wed, 10 Sep 2025 13:08:23 GMT

Heftet Ringerike har årlig en studietur for redaksjonen.

Grenselosmuseet

Programmet første dagen var stramt, vi startet fra Hønefoss kl 8.00. Etter å ha hentet Marit og Hanne var vi klar for første målet; Grenselosmuseet i Vestmarka, nær Magnor. Kristoffer kjørte oss trygt fram, og vi møtte omviser Vidar Hansen til avtalt tid. Stedet heter Skjølabråtan og var tidligere både skolestue og tollstasjon. Huset som i dag er Grenselosmuseet ble bygd i 1894 og tatt i bruk som skolestue. Huset som var tollstasjon fram til 1962 ble bygd i 1918.

Skjølabråtan ligger bare et par kilometer fra svenskegrensa, og ble derfor et viktig knutepunkt under krigen. Om lag 9700 flyktninger ble loset over herfra til Sverige.

Vidar fortalte mange dramatiske historier om flyktningene og den utrolig viktige jobben grenselosene gjorde under krigen. Som avslutning fikk vi se filmen "Flukten fra hakekorset". Det var spennende og interessant å høre på Vidar, og vi kunne vært der i flere timer. Men vi måtte videre på planlagt rute. Du kan lese mer om Grenselosmuseet her: https://www.eidskog.kommune.no/tjenester/kultur-og-fritid/museum-og-kulturminner/grenselosmuseet/

I følge planen skulle vi nå innom The Plus, helseminister Vestres møbelfabrikk nær svenskegrensa. Men vi hadde brukt litt lenger tid en beregnet, så vi kjørte heller videre for å få en lunsj. Ingelsrud konditori ved Magnor fristet oss. Hyggelig betjening serverte oss deilig hjemmelaget mat.

Selma Spa

Vi hadde et godt stykke igjen å kjøre før vi var framme ved dagens endelig mål, Selma Spa hotell i Sunne. Ni mil senere sjekket vi inn på hotellet. Som navnet sier så var det spa der, og flere av oss benyttet seg av muligheten til bading og yoga.

«Keiseren av Portugalien»

Kvelden skulle vi tilbringe på en låve i Rottneros. Der ble teaterstykket «Keiseren av Portugalien» av Selma Lagerløf framført. For å komme dit måtte vi bli med en buss som kjørte fra hotellet. Utenfor teateret krydde det av mennesker da vi kom, flere hundre. Vi kunne ta med oss tepper for å varme oss, men det var varmt nok så teppene ble brukt til å sitte på. Etter en drøy time var det pause.

Vi hadde bestilt mat og nydelig middag ble effektivt servert. Snart var pausen over, og vi var klar for siste akt. Etterpå sto skuespillerne utenfor, og det var mulig å slå av en prat. Vi kom oss på bussen og tilbake til hotellet.

Mårbacka

Selma Lagerløf bodde på Mårbacka, en kort kjøretur fra hotellet. Torsdag ønsket vi å besøke stedet for å bli mer kjent, og se hvordan hun hadde det der. Det er jo høst, og i åkre på vei til og ved Mårbacka så vi tusenvis av gjess, traner og andre trekkfugler. Kristoffer hentet fram langlinsa og fikk noen blinkskudd. Jeg fikk også låne den, men den var tung å holde uten stativ så det ble mange uskarpe bilder.

Mårbacka er et vakkert sted med en nydelig hage. Den unge guiden vår ga oss god informasjon om stedet.

Det var mange blomster, urter og grønnsaker i den vakre hagen.

Tid for lunsj

Mat må vi ha når vi er på tur. Dagens velsmakende lunsj ble inntatt på Saffran & Vitløk, midt i sentrum i Mårbacka.

Slik "tagging" kan vi ha på passende steder i Hønefoss også. En amerikansk bil kjørte forbi.

Kongsvinger festning

Snart var vi klar for neste etappe til Kongsvinger festning. Der skulle vi spise en god middag og overnatte. Etter innsjekk hadde vi litt tid til vi skulle treffe vår lokale guide. Noen slappet av på rommet, Kristoffer og jeg slappet av med en øl. Været var heldigvis bra nok til å være ute i.

Jeg var på festningen i mai, og fikk en guidet omvisning. Dagens omvisning var av en annen type, og jeg fikk mer og annen informasjon om Kongsvinger og festningen enn før. Festningen ble anlagt fra 1673 til 1784. Utsikten herfra er fin i alle retninger, og gjorde at soldatene hadde god oversikt over hva som skjedde i området når det var kriger. Murene rundt festningen var tjukke.

De 28 hotellrommene på festningen er i kasernen fra 1771. Heldigvis er de totalrenoverte etterpå og var store og fine. De ligger overfor bygningen som er resepsjon og restaurant. Gamle møbler i gamle rom i resepsjonsbygget.

Vi var kveldens eneste gjester i restauranten. Der fikk vi servert skagenrøre på brød til forrett, hjortegryte til hovedrett og blåbærpai til dessert. Velsmakende og mettende.

Jeg er helt sikker på at det spøkte da jeg gikk til rommet etter middagen.

Du kan lese om festningen her: https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsvinger_festning

Øvrebyen

Vår guide anbefalte oss å besøke Øvrebyen, en bydel på nedsiden av festningen. Her er det flere hundre år gamle hus og gårder, de flest godt vedlikeholdt. Vi gjorde som han sa, og fredag formiddag så vi oss rundt i Øvrebyen. På de fleste gamle gårdene sto det et rødt skilt med info om gården. På noen var det blå skilt med info.

Her bodde forfatteren Jonas Lie.

Kongsvingers første sykehus var her.

Her var det ei ledig tomt blant de mange gamle husene. Hva hadde skjedd med en slik i Hønefoss? Tja, en utbygger hadde vel søkt om dispensasjon fra byggebestemmelsene og fått truga inn ei fem etasjer høyblokk i moderne stil.....

En lur måte å bruke en pall til noe annet enn bare en pall.

Fuglehotell. Fritt valg i kasser.

Vår guide Trond Hagerud bodde i dette huset i Øvrebyen. Det er ikke tillatt å gjøre utvendige endringer på huset.

Vi avsluttet med et besøk på Kafè Bohem, og kjøpte med oss ferske, hjemmebakt snadder å spise.

Langt inn i Finnskogen

Etter anbefaling fra Jan Bjerkeli la vi inn et besøk på gården Orala, eller Aronstorpet som det også heter. Orala ble ryddet i 1692, og var i drift fram til 1980-tallet. I 2011 kjøpte Norsk skogfinsk museum det intakte gårdsanlegget, som består av 15 bygninger som i tid strekker seg gjennom mer enn 200 år.

Vår guide Øystein tok i mot oss med noen storfe rundt seg. De er av en eldre rase, og er der for å beite ned deler av innmarka gjennom sommeren. Øystein var en forsiktig kar som på en rolig måte fortalte om de forskjellige bygningene og livet som var på gården. Det er mange bygninger å vedlikeholde, og gress som skal holdes nede. Når vi spør om hvem som har gjort de forskjellige tingene, svarer han at «nja, det er nå meg» på det meste vi spør om.

Hanne og Kristoffer behersket fortsatt kunsten å gå på stylter.

Litt informasjon. Her kan du lese mer: https://skogfinskmuseum.no/orala

Skogfinnene har sitt eget flagg. Øystein er ikke fornøyd med hverken farger eller mønster. -Det minner om flagget til et land i Afrika, sa han.

Øystein hadde laget en helt spesiell låsemekanisme på den fine porten.

Vi hadde ikke planlagt så langt besøk på Orala, men tida den går med en hyggelig guide og mye interessant å se og høre om. Og når Øystein byr på kaffe og noe å bite i, smaker det godt.

Etter hvert nærmer det seg tid for avreise, og vi takker for et fint møte med Finnskogen og en av Finnskogens menn.

Turen hjem ble straka veien uten flere stopp, og vi var hjemme på ettermiddagen med mange gode inntrykk, ny kunnskap og inspirasjon til å jobbe videre med Heftet Ringerike..

209 Biltreff på Samferdselshistorisk senter

Sun, 17 Aug 2025 19:14:35 GMT

Mye vakkert gammelt og nytt

Det var 10-årsd jubileum på senteret, og hele 255 kjøretøy kunne vi se. Gamle biler, nyere biler og motorsykler. Det ble kåret publikumspris og jurypriser. Vinner av den ene prisen var eieren av en Opel, og han hadde kjørt helt fra Bergen.

Trang i motorrommet på en V 12 Jaguar

This is paragraph text. Click it or hit the Manage Text button to change the font, color, size, format, and more. To set up site-wide paragraph and title styles, go to Site Theme.

Kontraster

Litt av hvert å se.

En Aston Martin er ikke så vanlig å se.

Mange motorsykler var også på utstillingen.

208 Sensommer på Krokskogen

Sun, 17 Aug 2025 15:29:04 GMT

En varm sensommer

Jeg skal ha første overnatting etter innbruddet. Hvordan vil det gå? Men før jeg kommer så langt har jeg noe arbeid å få unnagjort. Det er tynna i naboskauen og jeg har fått det til ved. Finner fram motorsaga og annet utstyr jeg trenger. Det er varmt, men må i hvertfall ha på meg lang bukse og gode støvler for litt beskyttelse. Og hjelm på hodet. Heldigvis er det ikke mygg som plager meg. Fluene er der, men de biter ikke. Og hjortelusflua har ikke meldt sin ankomst enda.

Det er varmt å holde på, jeg drikker mye vann, men etter fire timer er det stopp. Jeg er sliten og sulten. Har med blanda salat til middag, kaldt og godt. Det er så varmt i hytta at jeg trenger ikke fyre. Litt spent på hvordan det blir å overnatte etter innbruddet, men etter et glass vin sovner jeg som en stein på hemsen.

Våkner neste morgen før sola har stått opp, og kikker ut av vindu. Det er tåke, men sola er på vei til å komme gjennom. Her er det bare å få på seg klær og komme ut med kamera. Skal jeg gå ned til Nordsetertjernet nede i tåka, eller skal jeg gå opp mot Nordsetra der tåka letter og sola kommer? Jeg velger meg tjernet.

Jeg snur meg og ser bakover mot hytta, tåka letter og sola kommer mer og mer.

Men på stien mot tjernet er det fortsatt tåke.

Det har regnet i natt og dråpene henger på bregnene.

Fine morgenfarger og tåke.

Nede ved Nordsetertjernet går jeg forsiktig forbi skibrua og ut på myra. Det kan jo stå en elg eller et rådyr på myra, jeg ser spor etter dyr der. Kanskje de har hatt et morgenbad?

Tåka ligger over tjernet og det er en trolsk stemning.

Jeg går opp på veien igjen og ned til tjernet herfra. Det er blikk stille, og trær og himmel speiler seg i vannet gjennom tåka.

Etter hvert letter tåka og sola kommer mere til.

Det er masse vannliljeblader i tjernet, men det er få blomster å se. For tidlig på morran til at de har "våknet" enda.

Det har vært en fuktig natt.

Det blomstrer fortsatt.

Nå har sola kommet til Nordsetertjernet også.

Vannet renner så vidt det er i bekken, men den gror snart igjen.

Tåka har lettet over "strååkeren" når jeg går tilbake til hytta.

Tilbake etter morgenturen smaker det godt med frokost. Ved 9-tida er jeg klar for å jobbe mer med veden. Gjelder å komme i gang før det blir for varmt. Etter tre timer er det stopp igjen. Nå begynner jeg å få vondt i hodet, drikker mye vann, men det hjelper ikke. Kjenner at jeg er skikkelig sliten, mest på grunn av varmen. Det er på tide å skjønne at jeg må gi meg for i dag. Men jeg er fornøyd med hva jeg har fått samlet sammen. Nå gjenstår det å få fraktet veden opp til hytta.

207 Helt på bærtur på Krokskogen

Mon, 28 Jul 2025 18:38:30 GMT

Det er varme dager og god modning på bæra

Ei ukes tid siden jeg var på Krokskogen for å plukke bær sist. Da fant jeg multer nok til to små glass, plukka litt villbringebær og konstaterte at det var lite blåbær.

Men jeg gir meg ikke så lett. Derfor blir det en ny tur i dag. Jeg har med meg to gamle spann på tre og seks liter. Må jo være optimist. I tillegg har jeg en plastbolle til multer, om jeg finner noe av dem.

Villbringebær er det mye av langs stien jeg går. Den er liten, det tar lang tid å plukke noe som bare blir litt. Men det er nok til dessert i dag. Har blitt veldig mange kjerr etter hogsten for noen år siden. Nei, jeg går videre, kan heller plukke mer når jeg går tilbake.

Når jeg kommer til «myra mi» har det blitt mange modne multer siden jeg var her sist. Jeg begynner ytterst og går myra rundt, før jeg beveger meg innover og avslutter med å gå litt på kryss og tvers.

Det er fint å se at det fortsatt er multeblomster på myra, da blir det mere bær senere.

Noe annet jeg ser på myra er masse elgspor, både av stor og liten elg. Noen ganske ferske møkkruker ligger også rundt her. Jeg har sett elg her noen ganger før, så det er nok et sted elgen vandrer.

På ei gammal bjørk er det noen sopper. Jeg kjenner på dem, de er steinharde.

Over hele myra ser jeg noen insekter som beveger seg på bakken. Jeg går nærmere og ser det er små edderkopper, og det kryr av dem.

Det er litt blåbær rundt myra også. Den liker seg tydeligvis best i nærheten av myrer i år, det har vært for tørt. Jeg finner fram bærplukkeren og rasker med noen bær før jeg går videre.

Nå kommer jeg til ei myr jeg ikke så snurten av multer på da jeg var her for ei uke siden. Hverken kart eller modne bær. Så derfor begynner jeg å plukke blåbær. Det er varmt, skjorta blir tatt av og hengt over ei lita tørrbuske. Da er det også lettere å finne hvor jeg satte fra meg sekken når jeg skal finne tilbake. Når jeg går sånn og ser ned i bakken, er det fort gjort å komme seg et stykke unna sekken. Da er det greit med noe som viser hvor den er.

Mens jeg går her og ser etter bær trår jeg nesten i et hull med vann i. Det er godt dekket av blader, og vanskelig å se. Det ser djupt ut, vannet er helt svart. Jeg hadde nok blitt våt til langt oppå beinet hadde jeg tråkka nedi der.

Ikke langt unna ser jeg en åpning i fjellet. Det ser ut som det går ei hule inn til sida. Og det ser ut som et dyr kan ha holdt til her. Ikke så stort dyr, jeg aner ikke hva det kan ha vært. Prøver å ta bilder mot hula, men de blir ikke så bra.

I en liten fjellskrent er det også noe rart. Her ser det først ut som det kan være et dyr som har ligget. Men så ser jeg noen tørrkvister som er brekt og ligger i en haug. Det har jeg ikke sett noen dyr gjøre. Så altså må det har vært mennesker som har vært her.

Spannet med blåbær begynner å bli fullt. Jeg vet at jeg kommer til å plukke med litt på hjemturen også, så jeg begynner å gå. Snart finner jeg ei tue med blåbær, jeg får vel plass til litt til.

Ser at det begynner å bli mørkere på himmelen, det begynner å dra seg til mot regn. Men jeg stresser ikke, ingen krise om det kommer ei skur og jeg blir våt. Myra jeg går over er enda mer trolsk nå.

Nede på Nordsetervollen koser både humle og fluer seg på en fargerik blomst.

Jeg føler meg også ganske fargerik, i hvert fall i ansiktet. Det er varmt og svetten renner.

Skal bli greit med en dusj når jeg kommer hjem. Det som ikke er greit er at blåbæra må renses før den røres til syltetøy.

206 Bønsnes kirke i Hole

Sun, 20 Jul 2025 15:02:52 GMT

Det er åpen kirke i Bønsnes kirke i dag.

Vel innenfor dørene blir jeg ønsket velkommen av ei kjekk, ung jente. Hun slipper meg inn så jeg kan gå rundt å få med noen detaljer fra kirka. Det er mer behagelig temperatur inne i forhold til ute. Jeg har vært i kirka på vinteren også, det var ikke varmt selv om de fyrte i ovnen. Men så er jo veggene cirka 130 cm tykke, så da holder kulda seg lenge utover sommeren.

Teksten i denne artikkelen er bl.a. hentet fra Hole kommunes hjemmeside som har benyttet følgende kilde: Norske minnesmerker, Norske kirker, Buskerud, av Sigrid og Håkon Christie, Bind II, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1986.

Kirken ligger ved Bønsnes-gårdene ca. 5 km syd for Hole kirke på sydspissen av neset som går ut i Tyrifjorden fra nord. Kong Olav Haraldsson, som ble helgenkåret etter sin død 1030, vokste opp i Hole. I følge Wikipedia ble kirken bygget i ca 1300, men noen mener det var tidligere.

Da landets øvrige kirker ble solgt 1723, ble Bønsnes kirke holdt utenfor salget. Oppsitterne på nabogårdene har regnet den som sin eiendom og har sørget for at en kirkeverge har ført tilsyn med kirken og forvaltet dens midler. Det er ikke kirkegård ved kirken, som antagelig ikke har hatt gravrett.

Kirken har åpenbart vært forfallen i 1500-årene. I 1574-77 heter det i Pouel Huitfeldts stiftsbok at det ikke gjøres tjeneste ved kirken og at dens inventar er blitt overført til Hamar domkirke.

Etter at kirken var blitt satt i stand igjen, meddeler sognepresten i Hole 1728 at det skal avholdes gudstjeneste og ofring hver St.Hans til kirken. i 1881 bestemmer biskopen at det skal være seks gudstjenester i løpet av året.

Kirken består av en liten langkirke av sten fra middelalderen med et senere tilføyet tretårn foran vestgavlen. Middelalderens stenkirke var forfallen og ute av bruk i 1500- og 1600-årene. Det heter seg at den var brent ved lynnedslag, og de innvendige gavlmurer, som står uten puss, er brannskadet. Det er mulig at brannen har funnet sted tidlig i middelalderen, for kirken har i behold inventardeler fra 1200-årene. Opplysningen om at det gamle spontekkede tak var råttent og dårlig, tyder på at kirken ikke var brannherjet etter reformasjonen.

På sorenskriver Jens Tygesen Lunds initiativ ble det gitt gaver til kirken i form av penger, byggematerialer og naturalia fra bygdefolk, sagbrukseiere og trelasthandlere, slik at istandsettelse av kirken kunne starte 1680. Kirken kom imidlertid ikke i bruk før 1728, og da ble den utstyrt med inventar, som for en stor del ble skjenket av prokurator Amders Christensen Frøshaug. Det utseende som kirken fikk ved disse arbeider har den senere beholdt.

Sakristi omtales i de skriftlige kilder, men det siktes da til et avpanelt parti i kirkens nordøstre hjørne. Det har ca. 2,5 m høye panelvegger mot syd og vest og ble satt opp 1729. I vest har det adkomst til prekestolen, mens sydveggen har dør og gittervindu til koret. Prekestolen er fra 1673, men ble gitt i gave i 1726 da Grindaker stavkirke, hvor den stod, fikk ny. Alterringen er fra 1726.

Før kirken ble satt i stand i 1680-årene hadde den hverken tårn eller takrytter. Det nåværende vesttårn må være oppført i forbindelse med de store tak- og murreparasjoner i 1850-årene. Taket har spir med kule og fløy med årstallet 1862.

Altertavla er i barokkstil, viser nattverden og er fra 1736.

"Medaljens" bakside.

Et gammelt skip henger i taket.

Orgelet ble bygget av Anders Gomnæs ca 1840 for Hole kirke. Mer om orgelet kan du i lese i Heftet Ringerike fra 2024.

Maria med barnet. Antagelig fra midten av 1200-tallet.

Fin lysekrone.

Vinduer med gammelt glass, hvor løvtrærne speiler seg.

Ønsker du å besøke Bønsnes kirke er første mulighet 29. juli. Da er det Olsok-gudstjeneste. 10., 17. og 24. august er det sommergudstjenester. 10 og 17. august arrangeres også Bønsnes sommerfestival.

På veien hjem kjørte jeg forbi åkere som begynner å bli gule og nærmer seg modning.

205 Storelva

Sun, 20 Jul 2025 13:26:00 GMT

Stille flyter floden

Det er flott sommervær og jeg må lufte drona litt.

Turen går til området nær Lyseng lakkering og Storelva som renner ved siden av, like før Helgelandsmoen. Elva ser så idyllisk ut, men den som ferdes i båt skal være observant. Særlig nå som det er lite vann, noe du kan se av disse bildene.

Etter lensene ble fjernet for mange år siden, endret elveløpet seg. Det har ført til mer og mer sand i elveløpet som går rundt Froksøya. Ole Rishovd som bor på Busund gård, tror at elveløpet etter hvert blir en kroksjø, slik Juveren er. Men det ser ut som det kan bli mange fine badeplasser.

Det elveløpet du må kjøre med båt er heller ikke fritt for hindringer langs land. Mange trær på Froksøya har veltet ut i elva.

Det er forskjell på vannstanden i dag og storflommen i august 2023

204 Sommer på Ringerike

Sun, 13 Jul 2025 14:26:43 GMT

Oppsummering av noen sommerdager

Det har vært noen fine sommerdager den siste tida. Varmt, og det vokser og modnes i jord og på trær.

Turen starter for noen dager siden på Kongens utsikt. Gikk turen opp den steinfrie stien på 17 minutter fra Kleivstua, det var varmt da jeg kom fram til utsikten. Brukte samme tid ned den steinete stien, da var det varmt da jeg kom til Kleivstua. Før på dagen hadde jeg syklet 10 km på treningsstudio samt annen trening.

Solid feste til rekkverket på Kongens utsikt har stått i mange år.

Syntes jeg hadde gjort meg fortjent til en god pils etter en høyst nødvendig dusj.

Følte meg litt fanget i nettet til lysene i Storgaten.

Våknet tidlig fredag og var klar for en times gåtur litt over klokka seks på morran.

Fasadeforvirring i sentrum. Gammelt og nytt, og noe stygt.

Ettermiddag Søndre torg

Søndag formiddag. Jeg må fylle på med flere bøker på Ringvold Botaniske, hvor de selger bøkene mine. Da jeg kjører forbi Norderhov kirke ser jeg det står plakat om at det er åpen kirke. Ingen andre der når jeg kommer, og jeg benytter muligheten til å ta noen bilder i den fine kirka.

Norderhov kirke, også kalt Ringeriksdomen, er i følge Wikipedia en middelalderkirke, og er et automatisk fredet kulturminne og tilhører gruppen av norske bevarte middelalderkirker i stein. Kirken er reist med lokal sand- og kalkstein som ei romansk enskipet langkirke med vesttårn, trolig i cirka år 1170. Ble omgjort til korskirke i 1881-82.

I storfeltene i den barokke altertavlen viser korsfestelsen og oppstandelsen, og det er et Getsemane-bilde på predellaen og himmelfarten i toppstykket. Aller øverst troner Salvator mundi, og tavlen har en rekke apostelfigurer. Tavlen ble restaurert i 1950 etter å ha blitt endret noe på 1880-tallet.

Prekestolen (1582) er blant de eldste i landet der den henger i kryssets sørkant og har oppgang (med dør) fra koret.

Kirken har hatt flere orgler, og det eldste skal ha vært fra 1727. Et orgel bygget av Anders Gulbrandsen Gomnæs i 1853 er bygget om flere ganger. Dagens orgel ble bygget av J. H. Jørgensen i 1956, visstnok med seks stemmer gjenbrukt fra Gomnæs-orgelet. Dette orgelet var en stund regnet som brannfarlig, men ble restaurert (og vel egentlig bygget om) i 2011 og ser ut til å være i orden igjen.

Ja, så ble det en tur på Røyse denne dagen også. Ved Helgeland gård blomstrer potetblomstene så det er en fryd for øyet.

Hos Elstøen gartneri på Bønsnes blomstret dillen, og det luktet herlig. Jeg tenker på kreps hver gang jeg lukter dill, og får vann i munnen når jeg tenker på det. Men det blir med tanken om kreps. Den er alt for dyr å kjøpe, og det er for mye jobb å fiske den selv.

Turen avsluttes ved Bønsnes kirke. Det har vært gudstjeneste, og den er slutt når jeg kommer. På kirkebakken står Rune Western og snakker med to som har vært i gudstjenesten. Da jeg går forbi hører jeg Rune si at jeg er fotograf og har skrevet noen bøker. Jeg tenker at her er det en mulighet for å få solgt bøker. Og jammen får jeg solgt et eksemplar av hver av de to siste bøkene.

Bildet av steinen skal kanskje brukes i en sak som kommer i neste utgave av Heftet Ringerike. Steinen er et minne om Olav Haraldson Den Hellige som var fra Hole, og som falt på slaget ved Stiklestad i 1030. Altså er det fem år til det er 1000 år siden han falt. Det skal nok markeres ikke bare i Hole.

Årets utgave av Heftet Ringerike blir forøvrig presentert på Veien kulturminnepark søndag 26. oktober. Så hold av dato, og vær tidlig ute for der blir det fullt.

203 På ukjente stier på Ringkollen

Mon, 07 Jul 2025 15:16:50 GMT

Jeg har ikke vært så mye på Ringkollen.

I dag er det fint vær for en fototur, overskyet og litt regn av og til, altså fint fotolys.

Turen starter ved Jonsetangen ved Øyangen. Siden jeg var her sist har trær blitt høgd og båthusene reparert. Det er idyllisk her.

Ei søye med tre lam ligger her og koser seg. Noen kommer med ei bikkje i bånd (husk båndtvang), men sauene reagerer ikke.

Jeg er usikker på hvor jeg skal gå i dag, men begynner på Uglaveien. Ser på kartet på HVOR og ser det går sti over til Damtjern. Har ikke tenkt meg så langt, skal jo tilbake igjen også. Har heller ikke tenkt å ta de bratteste stiene for det er varmt i dag, men det starter jo ganske friskt opp fra Uglaveien der jeg følger skiltet til Tvetjerna. Heldigvis er det ikke så langt før det flater ut litt.

Kommer til Tvetjerna og ser to hytter som synes noe kjent for meg. Når jeg ser speiderlilja på den ene hytta, husker jeg tilbake til da jeg var speider på 60-tallet.

Min første tur hit var på vinteren. Vi ble kjørt til parkeringen ved skistadion og måtte gå på ski derfra. Da vi kom fram hadde turlederen glemt nøkkelen, det var mørkt og det var kaldt. Men han visste råd. Det samme hadde skjedd andre før, så han fikk dirket opp et vindu eller dør så vi kom inn. Det ble fyrt så voldsomt på ovnen at den var rødglødende og det ble veldig varmt. Oppe på veggen er det et lite vindu. En av gutta dro ned buksa og stakk rompa ut gjennom vindu for å kjøle seg ned. Og han fikk kjølt seg ned. En av de andre gikk ned til tjernet og fylte ei bøtte med iskaldt vann. Så slengte han vannet på rompa som stakk ut av vinduet, og da var det en som var rask med å få rompa vekk fra vindu.

Hyttene ligger fint til ved tjernet.

Jeg ser på et skilt at hyttene er en gave fra Leif Berg.

Den nederste hytta ser ganske fin ut, men den øverste trenger nok noe vedlikehold.

Min tur går videre på den blåmerka stien.

Skimter ei hytte gjennom skauen, og nærmer meg den litt forsiktig. Usikker på om det er noen der eller ikke. Men ser ingen, og kommer fram og tar noen bilder over tjernet nedenfor hytta. Finner ikke noe navn på tjernet på kartet.

Går videre og kommer på nedsiden av hytta. Det er bløtt å gå, det er mye myr her, og det har regnet en del i natt. Idyllisk med mye myrull og gamle trær.

Hvorfor står du her og gaper?

Ikke bare myrull som blomstrer, det er også mange blekmarihand her.

Og jammen er det noen multer som begynner å få rette fargen, men det er en stund igjen til de er modne.

Jeg må videre. Som nevnt er det mye myr her, men nå dukker det opp et område preget av litt mer fjell.

Det er sopp på trær og i mosen.

Snart kommer jeg til noe som en gang kanskje har vært ei fin hytte. Nå er den totalt forfallen og er nok fortapt.

Tror jeg kanskje er ved Klekkenputten nå.

Jeg ser på kartet og finner ut at jeg skal ta rødmerka løype tilbake til Jonsetangen. Skiltene her viser avstander til steder på vinteren. Det er spor etter noen som har trillet sykkel over myrene. Det er tungt og bløtt å gå her.

Kommer til et lite tjern og myrer ved Rughaugen, her er det fint. Så er det bare å traske i vei i myrer og bløtt terreng, det suger godt på kreftene.

Ser at jeg nærmer meg et tjern, nå er det Svarttjerna.

Rester av noe gammelt.

Her ligger også ei hytte, heller ikke der er det folk å se. Jeg går nede ved tjernet når jeg plutselig hører noen desperate fuglelyder. Så ser jeg fire små andunger med mora bak i full fart utover tjernet. Jeg stopper opp for å ikke stresse dem før jeg går videre.

Det er fin utsikt fra hytta ned til idylliske Svarttjerna.

Kjenner det er tid for noen brødskiver. Finner meg en stubbe, ikke grunn til å klage på utsikten. Fluer, klegg og knott setter stor pris på at svette og varme jeg tar en stopp. De benytter sjansen til å plage meg.

En stund igjen før blåbæra er moden.

Det begynner å regne. Jeg avslutter måltidet og får på meg regnjakke. Nå er det bare å komme seg videre uten flere stopp.

Tilbake ved Jonsetangen ser jeg at turen ble på 7,73 km og jeg brukte drøyt tre timer. Det er ikke så interessant hvor lang tid jeg bruker på en tur, det blir mange stopp for å fotografere. Møtte ikke mennesker før jeg var på Uglaveien igjen, men da går det også tid til en prat. Mest interessant å se hvor langt jeg har gått. Uansett, det ble en fin tur på for meg på nye stier.

Har du korrigeringer eller tilføyelser på navn tjern og annet, send meg gjerne en mail på per@fotoper.no

202 Partisanerstevne i Strømsoddbygda

Mon, 30 Jun 2025 21:15:33 GMT

Det er ti år siden sist det var Partisanerstevne

I år er det 80 år siden frigjøringen, og derfor var det viktig for Hjemmestyrkemuseets Venner D 14.2 å få arrangert stevne i år. Vanligvis arrangeres stevne hvert femte år, men grunnet pandemien for fem år siden måtte det avlyses da.

Veibommer var åpne og det strømmet på med biler. De heldigste som kom lengst slapp unna med å gå en kilometer eller to. Selv måtte jeg parkere et stykke unna, men med medbragt sykkel var det greit å komme videre. Området rundt Tovanna og Partisanersteinen har etter vært blitt kjent for meg. I flere år har jeg vært med på elgjakt med kamera i disse traktene.

Litt før klokka 12 var det fylt opp med folk og Sokna speidergruppe var klar for flaggheising. Med seg hadde de to hornspillende gardister.

Styremedlem Vidar Dahl i Hjemmestyrkemuseets Venner ønsket velkommen til stevne.

Eneste gjenlevende veteran til stede var 97 år gamle Nils Nordhaug fra Gol. Her hilser han på en av kara som hadde på seg uniform fra krigens dager. Foto: Olaf Elling Strømsodd.

Kara i gamle uniformer måtte "holde på hatten" i den sterke vinden.

Også veteranen holdt på hatten i vindværet. Det var strålende sol, men meget kraftig vind. Ja, her gjaldt det å holde på hatten, sitteunderlag og annet som kunne bli tatt av vinden. Det knaket og braket i trær, og de bøyde seg faretruende. Dette til tross klarte publikum med god hjelp av Per Voldestad i Gutta på skauen å synge Fedrelandssalmen.

Sokneprest Kai Helge Reinertsen var også blant de som tok turen til stevne. Med seg i kufferten hadde han sin prestedrakt, og med rett antrekk på holdt han en feltandakt.

Publikum lyttet til prestens ord.

Dagens hovedtaler skulle vært forsvarsminister Tore O. Sandvik, men han var forhindret fra å komme. Arrangøren hadde derfor skaffet en erstatter, oberstløytnant Emil Ottosen fra Sokna. Han holdt en meget god tale om blant annet dagens usikre situasjon i Norge og særlig deler av Europa. Emil fikk mange «godkjent-nikk» av publikum etter talen.

Etter Fedrelandssangen var sunget kom Iben Marie Narum Hjort og leste et langt og flott dikt.

Gutta på skauen hadde også tatt turen hit, og de sang flere sanger fra sitt repertoar krigen som tema.

Fallskjermhopping skulle avsluttet stevnet, men alle skjønte at det ikke var mulig å gjennomføre. Med kastevinder på rundt 20 m/s var det uforsvarlig å hoppe. Som Steinar Hagen sa: -Da kan det hende de lander i et tre i Ådalen, og det er ikke meningen.

Stevnet ble derfor avsluttet med flagghal ved Sokna speidergruppe. Vi som var publikum hadde hatt en fin og tankevekkende opplevelse i vindværet, og arrangøren var helt sikkert fornøyd med det gode frammøtet.

Da var det bare å komme seg hjem, med eller uten barnevogner.

Et bevis på at det var kraftig vind. Her fra en bjørkeallé i Heradsbygda.

201 På besøk hos Hardraade Vikingskipsforening

Fri, 27 Jun 2025 08:16:16 GMT

Det nærmer seg sjøsetting av vikingskipet på Sundvollstranda.

Derfor passet det fint at Seniorforeningen ved Kartverket inviterte medlemmer til et besøk for å se og høre om byggingen av skipet. En del var sporty og syklet, andre kjørte bil. Det var påmeldt 24, men det møtte 26.

Vi ble møtt av Knut Grande, som er en av ildsjelene bak prosjektet. Han fortalte om de forskjellige gruppene som jobber med skipet. De fleste som hjelper til er amatører og frivillige, men noen er profesjonelle innen sine yrker.

Blant det Knut snakket om var runesteinene som står ved inngangen til området. Ute på Ulvøya, som ligger i Steinsfjorden nær Sundvollstranda, finnes ringeriksstein som ble brukt til runesteiner for tusen år siden. Steinen ble dannet for 425 millioner år siden. Mer om dette kan du lese i Heftet Ringerike som kommer ut i slutten av oktober.

Etter en del innledende informasjon var vi klar for å se skipet.

Stammen på et tre ligger på dørken, en kvist står opp og skal være støttebein for masta til råseilet.

Torsdag er felles arbeidsdag, og det ble jobbet flere steder på og utenfor skipet. Mat trengs også for dagens skipsbyggere, og Knut sa at Sundvolden hotel har sponset dem med mat hver torsdag, unntatt i ferier.

Da vi kom til skipet fortalte Knut flere detaljer om det. Som at det skal være fem tonn stein i bunnen på skipet, at masta blir 13,5 meter høy, at råseilet blir på 100 kvm, at de hittil har brukt 112 500 dugnadstimer. Og at masta må senkes og råseilet tas ned hver gang de skal under Sundøyabrua, noe som tar 3-4 timer hver gang. -Vi skal nok ikke under brua så veldig mange ganger, sa Knut. Årene skal stikkes gjennom hull som i båtsiden. Hullet skal ikke bli større enn den tykkeste delen på åra, og dermed er den sikret så den ikke kan gli ut av hullet.

En klemme lik det vikingene brukte da de bygda båter. Det svarte på toppen er fra tanna til en bardehval.

Sjøsettingen skal være lørdag 30. august ved brygga der Dronning Tyra ligger. Skipet må fraktes dit med bil. Jernbaneskinner og sviller er innkjøpt, og på de skal skipet føres ut i fjorden. Men skipet er ikke klart til bruk enda, så det må på land igjen så de kan fortsette arbeidet. I tillegg er det mange sertifiseringer som må være i orden før skipet kan brukes kommersielt.

Skipet skal ligge på land gjennom vintrene, ellers kan det ta skade av isen.

Det var kraftig vind ute så det var godt å komme inn i det gamle, vesle huset som hører til Hole historielag. Her snakket Knut mer om klær fra vikingtiden og om seilet.

En miniutgave av råseilet som er 100 kvm

Knut fortalte om skoleklasser som har vært på besøk. Ofte er særlig guttene ganske «kjekke» og viser liten interesse for det de får se. Men så er det noen ganger det skjer noe med en av disse kjekkasene, slik som Knut fortalte om. Grunnen var så enkelt som en tråd som skulle lages på en spesiell måte. Gutten var med, og han fikk det til. Kort fortalt endte det med at gutten forandret sin væremåte helt, til glede for lærerne, og sikkert foreldrene.

Gjenstander og redskap som er lagd av båtbyggerne.

Vi avsluttet et interessant og lærerikt besøk med grilling av pølser og hyggelig samvær.

Vil du vite mer om Hardraade kan du lese her: https://www.hardraade.com/

200 Fugleliv, vedhogst og tur på Krokskogen

Wed, 25 Jun 2025 08:20:45 GMT

Har igjen noen vedkubber som må kløyves.

Været er bra til å jobbe med ved, mest overskyet og passe temperatur.

Vel framme på hytta hører jeg mange fuglelyder. Finner fram appen Merlin Bird ID og den ene fuglen etter den andre blir registrert. En ny for meg i dag er granmeis, men den jeg hører mest er buskskvett. Jeg er ingen fuglefotograf, og har derfor ikke med noe stativ. Men jeg finner god støtte i en verandastolpe, og med telelinsa klarer jeg å få noen bilder av buskskvett.

Så var det disse kubbene som skal kløyves da. Jeg ga dem opp sist jeg var her, men i dag går det greit å kløyve dem. Nå har jeg byttet til riktig størrelse på vedsekkene også, så jeg får tredd dem over trakta og fylt opp sekkene Kanskje jeg skal finne flere trær når jeg først holder på med denne veden? Tar meg en runde og finner to trær med toppknekk. I tillegg begynner de å tørke, så jeg fyrer opp motorsaga og kapper de ned. Det går greit å kløyve også, og snart har jeg fire sekker og noe stablet noe ved som er over 30 cm.

Når jeg er ferdig med veden, er det enda så tidlig på dagen at jeg kan rekke en liten tur. Valget blir en tur fra Kleivstua til Kongens utsikt. Går «sti uten steiner» som det står på skiltet til utsikten. Men det er nok av røtter om det ikke er så mye stein her.

Flere steder er det tydelig slitasje etter mange tusen som har gått hit.

Etter noen varme bakker kommer jeg til Bihli-benken. Kan være godt med en hvil her, men jeg går videre.

Det er varmt i sola, og på steiner og røtter sitter det tett i tett med fluer.

Det blomstrer i gult og rødt og det er fine skudd på grana.

Det er tørt der jeg går i dag, men noen steder er det lagt planker å gå på. Da kan det være trangt mellom trærne.

En fødsel har funnet sted i nærheten. Rester av et eggeskall ligger på stien. I disse tider er det viktig å respektere båndtvang for hunder. Det foregår mye i terrenget som en hund kan ødelegge hvis den går løs.

Stor slitasje ved Kongens utsikt også etter mange tusen som har gått her.

Utsikt over områder med de mest verdifulle eiendommene i Hole kommune. Kroksund, Vik, Steinsåsen og Sundvollen.

Herfra ser det ut som paragliderne er mye høyere enn når jeg ser dem fra Dronningveien. Eller kanskje de er høyere enn vanlig?

Besøkende er imponert over utsikten.

Grønt og frodig i gammelskauen.

Et naturfenomen langs stien jeg gikk tilbake (den med steiner).

Utsikt over Kleivstua fra en uvant vinkel, med Gyrihaugen i bakgrunnen.

Gamle hus omkranser vakkert tunet på Kleivstua.

199 Det blomstrer på Krokskogen

Fri, 20 Jun 2025 20:10:31 GMT

Sommerblomster

Jeg må høgge flere trær, kløyve og pakke ved for å få tørr ved til neste vinter. Det er varmt, men jeg må ha på beskyttende klær når jeg jobber med motorsag. Trangt er det inne i skauen også, jeg høgger trær som ikke har «livets rett». Heldigvis er det nær hytta, men det skal fraktes tross alt, og det er tungt og varmt. Når alt er på plass ved hytta, er det bare å finne fram høggestabben og gyve løs. Mye kvist i veden, så det er ekstra tungt å kløyve. Må finne fram kløyveøksa og denge løs. Blir både varmt og slitsomt å løfte kubben og slå den i høggestabben gang på gang før kubben må gi opp. Noen kubber ga jeg opp også, ryggen ble så vondt etter hvert at det ble stopp. Så har jeg noe å gjøre neste gang jeg skal på hytta. Burde gjort jobben med en gang, de blir bare verre å kløyve jo lenger de ligger har jeg erfart.

Etter noen timers jobb har jeg fått nok, og magen skriker etter mat. Det er godt å sitte på benken i solveggen med en boks med blanda salt. Enkelt og greit. Og jeg blir mett.

Vinden roer seg ned utover kvelden, og jeg går en liten tur i nærheten av hytta. Noen mygg begynner å surre rundt meg, men det er verre med knotten som tydeligvis liker seg best i hodebunnen. Setter på makrolinsa, i kveld blir det blomsterbilder. Finner mange pene, men vet ikke hva alle heter.

Fuglene kvitrer lystig, og på appen Merlin får jeg vite at skogsnipe, løvsanger, måltrost, trepipelerke og munk er i aktivitet rundt meg.

Ute er det nå 10-11 grader, inne er det småkaldt, så jeg fyrer litt i kjøkkenovnen. Og jammen har jeg litt rødvin på en kartong, det er god sovemedisin.

Det er mye grass/strå på skauen.

Brennesla blomster

Sist jeg kjøpte vedsekker kjøpte jeg feil størrelse. Dermed får jeg ikke tredd dem over trakta jeg bruker for å pakke veden i sekker. Før frokosten går jeg ned til bilen med vedsekkene, og tar samtidig en sving bortom Nordsetertjernet. Her er det fullt av små dotter med edderkoppnett, som synes i morgenlyset.

Går over skibrua og finner enda flere blomster.

Har ikke sett før at det vokser bregner på et slikt sted.

Tilbake på hytta smaker det godt med frokost.

Det blomstrer på terrassen hjemme også.

Og mange busktomater er allerede røde og gode å spise.

198 Min første tur i Oppenåsen

Tue, 10 Jun 2025 11:38:42 GMT

Har du ikke vært i Oppenåsen før?

Ja, det spørsmålet fikk jeg da jeg traff på en da jeg prøvde å finne en parkeringsplass. Kjørte opp til enden av Bassengveien, men der var det ingen plass. Ble så dirigert tilbake i krysset Bålerudveien/Gråsteinveien og fikk beskjed om å kjøre til høyre i Gråsteinveien. I enden av den er det en parkeringsplass.

Jeg hadde vært på treningsstudio før denne turen. Men med fint vær, ikke mygg, ikke hjortelusflue, og mye energi igjen, ble det en tur i nærområdet. Og jeg har som nevnt har jeg utrolig nok ikke vært i Oppenåsen før.

Snakket med en nabo før jeg dro, han anbefalte å gå til Midttjern. Jeg kikket på HVOR-appen først for å se hvor jeg skulle gå. Det er jo mange stier å velge i Oppenåsen, og jeg synes kanskje det kunne vært litt bedre merket. Men jeg fant da fram til et skilt som viste hvor jeg skulle gå.

Ikke langt fra skiltet kommer jeg til idylliske Midttjern.

Her er det også en fin gapahuk med bålpanne.

Det er muligheter for mat både for mennesker og fugler.

Jeg ser på kartet igjen (kunne det vært hengt opp et kart i gapahuken?) og ser det går en sti til Gørrputten, og videre til dere jeg har parkert.

Gørrputten bærer navnet med rette. Jeg finner en lang stokk og stikker den i vannet. Det ser ut som det er grunt her, men mesteparten av stokken blir borte i gørra. Her anbefales det ikke å stupe uti for et bad.

Etter et stykke videre svinger stien opp til venstre, slik jeg tenker den må for å komme i riktig retning. Jeg kommer til et gammelt hogstfelt, og utsikten her er bra i flere retninger. Både mot Veme og Norefjell og den andre veien mot Tyrifjorden. På det ene bildet sto jeg og stengte litt av utsikten.

Nok en gang må jeg sjekke med kartet, det er ingen skilt som viser hvor jeg skal gå. Først går jeg litt for langt, men oppdager et lite tjern innrammet i myrull. Ulendt terreng her, men jeg kommer meg fram til tjernet.

En liten sommerfugl finner noe spisende på en tyttebærblomst.

Skjønner jeg at jeg må tilbake litt for å finne stien jeg skal gå. Og plutselig er den der. Nå stiger det ganske mye opp mot åsen. Godt å svette litt igjen.

Etter 5,3 km og totalt brukt 1,5 time inkl. mange stopp er jeg tilbake til bilen igjen. Det blir nok flere turer oppe i traktene her.

197 Blomstringstur i Gullerudmarka

Sun, 08 Jun 2025 18:28:01 GMT

Er det ikke på tide med en tur til Gullerudmarka?

Ikke sol og fint vær for blomsterbilder, så da passer det bra. Har ikke så veldig god tid, det får holde med en tur rundt Grunntjern.

Siden jeg var her her sist har det blitt bilvei et stykke innover. Veien er nok lagd for uttransport av tømmer, for det er høgd en god del i skauen her. Jeg går til dit jeg har funnet fine blomster før.

Ute på ei myr finner jeg flere av denne blomsten. Når jeg sjekker på appen PlantNet står det at er en engmarihand. Det er ingen tvil om at det er en marihand, men i følge appen ser det ut som det kan være flere muligheter. Som f.eks. blodmarihand. Marihand hører til orkidèfamilien.

Jeg fortsetter litt videre og finner flotte eksemplarer av akeleie, både blå og hvite. Akeleie er en svært gammel plante og har vært vanlig i mange norske hager. Planten er nevnt første gang på 1100-tallet, og ble da sett på som en medisinsk plante. Noen mente den var febernedsettende og virket mot barnekramper og hovne lynfekjertler. Planten ble også brukt mot trangt bryst, vattersott og blodstyrtning. Frøet ble brukt mot gulsott og forstoppelse i leveren. Saften av planten anvendtes til å lege gamle sår og utslett. Saften ble også brukt til å utdrive døde fostre og mot øreverk. Nyere undersøkelser har vist at planten inneholder blåsyre, som er svært giftig og dødelig i små doser. Alt dette iflg. Wikipedia.

En ubestemmelig blomst med menneskekropp.

Men denne arten er bestemmelig, nemlig en engfiol.

Ballblom finnes det også mange av her.

Kaprifol er navnet på denne klatreplanten. Den lukter godt, men hold deg unna bæra når de kommer. De er svakt gifitge og kan forårsake brekninger.

Løvetann klarer jeg å artsbestemme uten å slå opp i apper.

Liljekonval er også en plante jeg vet hvordan ser ut. Plantens blader gjør at den kan forveksles med ramsløk. Det kan medføre forgiftning

Oksetunge er en plante hvor småblader kan brukes som spinat.

Turen ble avsluttet med en tur til utstillingen av Ford-biler på Sundvolden hotel. Her var det mange biler som brakte fram gamle minner. Min første bil var en Ford 12 M.

Blant bilene som var utstilt var også en Ford Cortina Lotus, som var kjørt av bl.a. Trond Schea. Det er maken til en bil fetteren min hadde, også den var kjørt av Trond Schea. Dessverre kjørte min fetter ut med bilen, og den ble totalvrak.

Ganske interessant å se hvor god plass det var i motorrommet til en Ford Taunus av eldre modell sammenlignet med en Ford av nyere modell. Det var vel enklere å være mekaniker i «gamle dager»?

Ford Escort var en også populær bil. Ble mye brukt i billøp, også nå for tiden.

Ærverdige Sundvolden hotel var stedet for pinsens Ford-treff.

196 Nerdrum-museet i Stavern

Sun, 01 Jun 2025 13:52:34 GMT

Du så kanskje serien om Nerdrum-familien på NRK?

Vi var en full buss med medlemmer av loge Sigurd Syr sammen med venner som tok turen til museet forleden. Været var topp og stemningen god da vi kjørte strake veien ned til Stavern. Før museumsbesøket hadde vi tid til litt å spise og mulighet for å se oss om i Stavern. Jeg var her i militæret i april, mai og juni for mange år siden. Fine måneder i kystbyen Stavern. Har vært innom her senere også, og synes det er en liten, trivelig by med litt preg av Sørlandet.

Jeg har alltid synes at Stavern kirke, eller Fredriksvern kirke som den opprinnelig heter, er ei fin kirke. Både formen og fargene er litt uvanlige. Jeg håpet på å komme inn i kirken for å se, men det var like før det skulle være en vielse, så det var ikke mulig.

Kirken er fargerik, men det var jammen to av gjestene som skulle i bryllupet også.

På vei tilbake til bussen traff jeg på denne boxeren som nysgjerrig kikket over gjerdet.

Vi var så mange på turen at vi måtte dele oss i to grupper før guidingen.

Hvis du skal besøke museet, anbefaler jeg å få omvisning med guide. Det gir en større forståelse av maleriene.

Det er mange saler med malerier.

De fleste maleriene er store. Nerdrum kan kjennes igjen i flere av dem. Ingen av maleriene er signert, men de har alle spesielle effekter som viser at det er Nerdrum som har malt dem.

Dette maleriet skal vise generasjonene. Den unge til høyre og den gamle til venstre. Den gamle er plassert i en båt og symboliserer at den siste reisen er nær. Båten svever allerede over vannet

Også et maleri som viser (sovende) generasjoner.

Store saler og store malerier

Ett av Nerdrums mest omtalte malerier.

Mens den ene gruppa var på omvisning ventet den andre i cafèen.

Det var mange små gallerier med andre spennende kunstnere på området.

Turen til Stavern ble avsluttet med et nydelig måltid på ærverdige Hotel Wassilioff, servert av dyktige kelnere.

195 Ei vårnatt på Krokskogen

Fri, 30 May 2025 21:40:16 GMT

I følge værmeldingen skal det bli fint vær et par dager.

I følge yr.no skal det bli fint vær et par dager på Krokskogen, og jeg har tid for en overnattingstur på hytta. Det er fortsatt vårmåneden mai, men snart blir det juni og sommer.

Må få ordnet med mere ved. Har nok for neste vinter, men så er det tynt for påfølgende. Veden skal jo tørke, så den bør hugges i år. Heldigvis har jeg en snill nabo som har sagt jeg kan ta ut noen trær på tomta.

Kommer meg tidlig av sted hjemmefra på morgenen. Må gå et par turer fra bilen for å få med alt jeg skal ha med. Tar ikke med ei bensinkanne, oljekanne og vannkanne i tillegg til mye annet på en og samme tur.

Like greit å starte med noen brødskiver når jeg har fått opp alt, før jeg begynner med motorsaga. Fyller den opp med bensin og olje, og finner fram hjelmen. Tar med ei øks og noen kiler, så er jeg klar for innsats. Finner noen trær som er knekt eller står så tett at de ikke har livets rett. Heldigvis er skauen så nær hytta at det ikke er så langt å frakte vedkubbene i trillebåra.

Mens jeg triller ved ser jeg opp på himmelen, mørke regnskyer nærmer seg. Når alle vedkubbene er på plass, er det bare å finne den store huggestabben og gyve løs med øksa og kløyve ved. Rett som det er kommer det ei skur, og jeg må ta ei pause. Greit å få rette ryggen litt også.

Plutselig blir det en regnbue rett nedenfor hytta. Og så er den der – hele regnbuen. Jeg kan se hvor gullet ligger i begge ender. Første gang jeg har fått bilde av en hel regnbue.

Grantrærne rundt hytta har fått ferske, grønne skudd. De ser så bløte ut. Er det slike nyskudd som kan brukes i mat, undrer jeg.

Etter hvert har jeg høgd opp all veden, pakket i sekker og stablet for tørking. Enda må jeg ha flere sekker for å ha nok til en vinter. Kjenner på kroppen at jeg har holdt på i seks timer med fysisk arbeid. Kjenner også på magen at det er tid for en enkel middag, to lunsjkaker på to brødskiver. Men mett blir jeg. Synes jeg har fortjent et glass vin, og snart sovner jeg med hodet på bordet.

Våkner igjen til denne kveldshimmelen.

Hva slags figur er det som svever der oppe på himmelen? Det er visst tid for å legge seg.

Våkner før klokka fem neste morgen. Fuggel´n er i gang i toppen av treet, sola bikker akkurat over åskanten, og jeg er klar for en ny dag. Klarer å drøye til seks før jeg står opp. Er så bra temperatur i hytta at jeg behøver ikke fyre på ovnen. Dessuten varmer morrasola. Ved sju-tida er jeg i gang med frokosten. Kjenner på kroppen, særlig ryggen, at det blir ikke noe jobbing med ved i dag. Men det er nok annet å gjøre. Kjøkkenbordet og en benk må ha et strøk eller to med lakk. Men det får jeg vente med til like før jeg skal hjem, det lukter veldig av den lakken..

Ei nøtteskrike er på besøk også.

Det er mange skogsstjerner å se.

Bestemmer meg for å gå en tur, og ei litt annen rute enn jeg pleier. Går forbi den store nabohytta og opp mot Geitstigen. Men i dag starter jeg i nord, ikke ved Nordsetra der jeg pleier. Geitstigen er grovt sett området mellom Sørseterveien og stien mellom Sørsetra og Finneflaka.

Tett med skog her, og etter litt leiting finner jeg «åpningen» i fjellskrenten. En stor stein har løsnet og falt ned.

Grønt og frodig rundt meg, og jeg tror alle vårens fugler er i aktivitet for det er fuglekvityter hele tiden. Blant disse hører jeg også gjøken. Jeg går forsiktig. Det er bratt her, og mye mose som det er muligheter for å gli på. Kjenner at kroppen er stiv og sliten etter jobben med veden, så da tåler den ikke så mye i dag.

Jeg går nok litt feil på veien opp mot toppen, for med ett ser jeg ei hytte jeg ikke har sett før. Og så kommer det fram flere hytter, de ligger flere spredt i området her.

Går ut på kanten av et stup og ser utover for å orientere meg om hvor jeg er.

Noen hytter er bra vedlikeholdt, andre trenger litt pleie.

Ei hytte er det for seint for. Den er det visstnok stokkmaur i og eieren har tydeligvis gitt opp.

Snart er jeg oppe på kjente trakter ved hyttene på Geitstigen. Underveis har jeg blant annet sett mange blomster av den bæra så mange vil ha tak i – multer.

På myra ved hyttene er det masse myrull og andre bærblomster. Jeg stopper og ser på utsikten fra den ene hytta. Kan se Kirkerudbakken og Oslofjorden herfra. Jeg finner stien videre og går i retning mot stien mellom Kleivstua og Sørsetra. Kommer inn i et område hvor det har vært hogst og det ligger mye kvist. Plutselig kommer en kvist mellom beina, de låser seg og jeg gjør et rundkast før jeg lander. Med kamera i handa. Men både det og jeg er like hele, så det er bare å gå videre.

Det er tett med harde, tørre grankvister og vanskelig å komme fram mellom trærne.

Snart er jeg er nede på stien fra Sørsetra og følger den tilbake til hytta.

Mauren er i gang med å erobre en stubbe.

Det blir nok tyttebær i år også. Dagens tur ble på fem kilometer.

Et området mellom veien og turstien til Sørsetra er nylig høgd.

Inne i skogen på toppen ligger hyttene jeg oppdaget.

I Dronningveien er det stor aktivitet med paraglidere, og mange nysgjerrige. Fint vær for de som tørr å kaste utfor og sveve høyt der oppe.

194 Kongsvinger festning

Sat, 24 May 2025 20:02:07 GMT

En viktig festning i forsvaret av Norge

Seniorforeningen ved Kartverket har to turer i året, en om våren og en om høsten. Årets vårtur var til Kongsvinger festning. Når vi var så nær grensen til Sverige, måtte vi selvsagt også en tur innom Charlottenberg for å handle litt.

Turen startet kl 08.45 fra Kartverket, første stopp ble på Sanngrund hvor vi ble servert deilige rundstykker og kaffe. Neste stopp var Kongsvinger festning, hvor vi hadde avtalt å møte guide Erik Haug. Det var god plass på parkeringsplassen, så vi kunne kjøre helt opp til festningen med bussen. Erik Haug startet guidingen utenfor festningen, et imponerende byggverk.

Været var ikke det beste med sur nordavind, men heldigvis var det oppholdsvær. Erik Haug var vår dyktige guide på festningen.

I murene var det brukt svære steiner. I noen av dem kan vi se merker etter delingen av de største. Enorme mengder med stein ble hentet i nærområdet og mange tusen lass med stein ble kjørt hit med hest. Vi fikk vite at festningen ble bygd i perioden fra 1673 til 1784. Den har aldri vært beleiret eller vært i direkte kamp. Mange festninger har en vollgrav rundt seg, Festningen her har Glomma, og den er det ikke mange som har våget å krysse. Sjansen for å bli beskutt fra festningen var stor.

Svenskene prøvde seg noen ganger, men det ble aldri noen suksess.

Muren var mange meter tjukke.

Festningen ble i 1901-02 modernisert med tvillingfortene Vardåsen og Gullbekkåsenfort vest for den gamle festningen. I åskanten midt på bildet ser du radaren på Vardåsen.

Inne i dette rommet i muren bodde det opptil 70 soldater og de hygieniske forholdene var dårlige. Mange ble syke og døde.

Festningen er det stedet i Norge hvor de fleste av kongene har besøkt, etter den ble bygd. Kongenes symboler kan sees på den ene muren. Under 2. verdenskrig kapitulerte den tyskervennlige kommandanten uten kamp. Men om Vardefortet ble det kamp. Med sine kanoner fra 1905 regnes kampene blant de viktige i Norge i 1940. Blant de som var med å kjempe her var Max Manus og Shetlands-Larsen.

I 2005 raste en del av festningsmuren ut, og festningen ble sperret av grunnet rasfare. Reparasjonsarbeider ble igangsatt, og etter en stopp i en periode ble arbeidet fullført i 2009. Samme år ble festningen overført fra Heimevernet til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Punktum ble satt for festningens operative rolle. Splittflagget heises og fires hver dag på festningen, det viser at det fortsatt er en kommandant på festningen.

Utsikten fra festningen er det ingen grunn til å klage på.

Glomma ligger som ei vanngrav rundt festningen, og det er bratt opp til den

Deler av bygningene brukes nå av Festningen Hotel & Resort til overnatting og servering . I andre bygninger er det blant annet museum. Jeg anbefaler en guidet omvisningen på festningen hvis du skal dit.

Den som prøvde å innta festningen ble beskutt av disse kanonene.

Denne kula ble funnet i åkeren til bonde.

Flaggstangen på Kongsvinger festning var et av de viktigste trigonometriske punktene som ble brukt i tidlige kartlegginger.

Mange av bygningene er restaurert og påkostet mange millioner kroner.

Men det gjenstår fortsatt noe arbeid.

Inne i den ene bygningen var det et museum som viste (delvis gjenskapte) gjenstander fra vikingtiden fram til nærmere vår tid.

Nedenfor festningen ligger bydelen Øvrebyen, som er Kongsvingers gamleby. Maleren Erik Werenskiold vokste opp på Kongsvinger festning som sønn av kommandanten. På en guidet omvisning kan du få med deg Øvrebyen og oppleve miljøet Erik Werenskiold vokste opp i.

Vår tur fortsatte videre til Charlottenberg for handling. Polet ble besøkt av de fleste, og det var nok med noen kilo matvarer og noe godt å drikke til maten på bussen hjem. Siste måltidet vårt var middag, som ble inntatt på G-kroen, like før tollstasjonen. En hyggelig toller stoppet oss og kom inn i bussen. Hun lurte på hvem vi var og hva slags tur vi var på. -Rekk opp handa den som smugler, sa hun. Ingen rakk opp handa. Så da var det vel ingen som smugla da? Hun vurderte oss til å være kjekke mennesker hun kunne stole på, og lot oss kjøre videre.

Med trygg sjåfør fra Askeladden var vi tilbake på Kartverket cirka 12 timer etter avreise.

193 Bilcrossløp på Eriksplassen

Sun, 04 May 2025 20:33:48 GMT

Fartsfylt helg på Eriksplassen

Mai betyr bilcrossløp på Eriksplassen. Helgen 3. og 4. mai ble første løpet i Sommercupen arrangert i flott vær. Det var mange deltagere, så depotet var fylt til randen. Og det var godt med publikum som kunne glede seg over mye bra kjøring. Både av lokale førere og de fra andre steder av landet. Her følger noen bilder fra lørdagen.

Det var mange som fikk problemer i hårnålsvingen. Denne klarte seg med et nødskrik.

Denne klarte seg ikke. Tippet rundt og ble fraktet på plass i depotet. Der begynte jobben med å fikse bilen til neste race.

Flere som prøvde seg på to hjul i svingen.

Legge merke til Minien som kommer halv snei.

Den kom ned på hjula igjen og kjempet om plassen fram til svingen.

Så gikk det rett fram i svingen, og Minien parkerte delvis inne i banen.

Her kommer de som var igjen i heatet og satser for fullt i svingen.

Den uheldige sjåføren får fraktet bilen til depot.

Plutselig meldte speaker om en bil som kjørte i autovernet.

Det kjempes hardt om plassene i første svingen etter start også.

Det går så støvskya står nede i hårnålsvingen.

Ikke alle som får kjørt i riktig retning.

Fargerike biler i farta

Et Volvo-heat.

Publikum koste seg.

740-en til Øyen fikk kjørt seg.

Så var det denne svingen igjen da.....

Friske farger på bilene

Mye frisk luft på Eriksplassen....

Der var det stopp i svingen og en forbannet sjåfør går i depot.

Doser´n var stadig og hentet inn biler.

Full fart i hårnåla.

Olsenbanden gikk på en smell.

Nei, det er ikke banen som er skjeiv....

Skeiv i skøytene

Det kjempes om posisjoner før svingen

Så ble det feil kjøreretning for den bobla

I farta med Volvoer

Uheldig sjåfør fikk skyss..

Sånn går det etter en rundtur over autovernet.

Hvor skal den parkeres?

Det ble en fin dag med fart og spenning på Eriksplassen.

192 Vinterveden er klar

Sun, 27 Apr 2025 09:15:45 GMT

Det er litt ledig plass i pensjonistkalenderen, og jeg benytter anledningen til en overnatting på hytta.

Når jeg kommer til Nordsetertjernet tar jeg en stopp. Det ligger fortsatt litt is igjen på tjernet, men det blir nok ikke så mange dagene før den er borte. Inne ved land svømmer et andepar rundt, ikke blir de skremt av meg heller. Når jeg står der hører jeg en lyd jeg hørte en gang for noen år siden. Jeg går sakte mot skibrua og vannet som er rundt den. Plutselig hører jeg et lite plask og ser det er ringer i vannet. Når jeg går nærmere ser jeg froskeeggene som ligger som ei kake i vannet. Jeg venter litt, men frosken gjemmer seg lenge nok til at jeg ikke gidder å vente på den.

Vinteren har vært kald og nesten all veden i vedskjulet er fyrt opp. Jeg må fylle opp igjen. Har heldigvis tørr ved på lager, det er bare å bære inn og fylle opp.

I løpet av en halvtimes tid har jeg fylt opp med 39 sekker. Det ble varmt for meg, men da blir det vel varmt i ovnene til vinteren også.

Været er fint så jeg går meg en tur i området. Passerer et hogstfelt og kommer inn i et skaustykke ved Nordsetra. Her er det store, gamle trær med mange stive og tørre greiner som står og spriker.

Kommer på et sted hvor det er mose på fjellgrunnen. Elg eller rådyr har tydeligvis glidd på den våte mosen.

Går videre gjennom skauen og kommer opp til Nordsetra.

Her er det som egentlig er ganske fin hytte, men som dessverre blir dårlig vedlikeholdt. Etter det var hogst på nedsiden av den for noen år siden, fikk den også fin utsikt.

Oppe på Nordsetra er det mye mose. Her ser det ut som noen har «karva» den opp. Usikker på om det er dyr som har funnet noe å spise i den, eller om det er Anders som gjort en jobb med mosen.

På turen ned til hytta ser jeg brune og visne bregner som bretter seg utover. Om kort tid begynner de å bli grønne og tette.

Hvitveisen er over alt.

Det er mye elg- og rådyrmøkk i området.

Ved et gammelt tre er det en haug med kongler på bakken. Er nok noen som har storkost seg her.

Bekkeleiet gror igjen mer og mer med gress og siv.

Morgenstemning

191 Roseslottet

Sat, 26 Apr 2025 18:45:20 GMT

Endelig fikk jeg mulighet til å besøke Roseslottet.

Kunstforeningen på Kartverket arrangerte turen, og da var det bare å hive seg med. Strålende vær da vi dro, men det var en kald vind. Første stopp var middag på Egon i Sandvika.

Vi hadde med oss en ung, men dyktig guide. Faktainformasjonen i teksten nedenfor er hentet fra Wikipedia.

Det var brødrene Vebjørn og Eimund Sand som skapte Roseslottet i 2020 for å markere at det var 80 år siden Norge ble okkupert og 75 år siden frigjøringen. Kunstparken inneholder malerier og installasjoner som forteller om andre verdenskrig i Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme, som ble satt ut av kraft under okkupasjonen.

Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen var mentor for Roseslottet. Utdrag av talen til Grandhagen under lanseringen av Roseslottet kan du se her. Grandhagen døde av sykdom og fikk aldri oppleve Roseslottet ferdig.

Roseslottet inneholder 153 malerier malt av Vebjørn Sand. Ved inngangspartiet er portrettgalleriet Historiens Ansikter. Det består av malerier av 37 tidsvitner fra andre verdenskrig, malt av Vebjørn Sand.

Blant maleriene er også et av Ruth Felberg fra Åsbygda.

Roseslottet dekker et område på 75 meter på høyden bak Frognerseteren, ved inngangen til Nordmarka. Dessverre også innenfor markagrensen, og grunnet utgående dispensasjon må alt fjernes i 2025. Så hvis du vil besøke Roseslottet, må du kjappa på.

Gjennom parken går man på en 250 meter lang vei formet som en spiral omkranset av ulike kunstverk. Blant annet 95 monumentale malerier som hovedsaklig viser motiver fra andre verdenskrig i Norge.

Det er best å betrakte maleriene på litt avstand. Noen av dem er litt slitt, men de står jo ute hele året i all slags vær, så annet er vel ikke å forvente.

I midten av spiralen er installasjonen De Ufødtes Stjerne.

Fem gullfargede seil på mellom26 og 32 meter, laget for å symbolisere de fem okkupasjonsårene og de ulike sidene av motstandskampen, er synlige fra store deler av Oslo og området rundt.

En installasjon til minne om russiske krigsfanger.

Ingen grunn til å klage på utsikten herfra.

Vi hadde med oss en ung, men dyktig guide. Det var en sterk opplevelse å se store og små malerier og høre han fortelle om det vi så.

Ei lita humle på et stort maleri.

På en nettside står det at besøkende bruker i snitt 1,5 time på rundturen. Det brukte nok vi også. Etter runden smakte det godt med en nystekt vaffel i caféen, før vi reiste hjem til Hønefoss.

190 Jeg fant, jeg fant

Mon, 21 Apr 2025 15:40:11 GMT

Jeg har vært her en gang før.

Det er noen år siden nå, så derfor måtte jeg ta en tur igjen. Eiendommen er solgt, og det er ryddet unna en del siden jeg var der forrige gang. Blir nok mye jobb å rydde på denne eiendommen. Men det er fortsatt mye artig å ta bilder av.

Men det er vår her også.

På hjemveien kjørte jeg blant annet forbi Mo gård, og det flotte treet som står der med sine nye skudd på greinene.

Ved Hønen blomstrer dette treet.

189 I tåka på Krokskogen

Thu, 17 Apr 2025 13:16:20 GMT

Tåke i bygda, tåke på skauen

Bare en rask tur på hytta i dag. I Hønefoss er det lettskyet, men jeg kommer ikke så langt i retning Sundvollen før tåka kommer. Og den følger meg hele veien opp til hytta. Ja, det er så tåke at det yrer av den. Oppover på Nordseterveien går jeg forbi rester av et bål. Husk at det ikke er lov å gjøre opp åpen ild i skauen nå fram til 15. september.

Går på området rundt hytta for å se hvordan det går med grana som ble planta etter hogsten i 2021. Mange som har klart seg bra og vokser fint. Hvitveisen kjemper seg opp gjennom vegetasjon.

Selja knopper.

Edderkoppen har lagd seg et nett mellom noen kvister på ei gran.

Det er mye gress/strå på området. Ser ut som de har blitt greid med en børste i terrenget.

188 På jakt etter mogop og toppen av Mørkgonga

Thu, 10 Apr 2025 15:25:42 GMT

Mogopen (mofiffelen) blomstrer. Men hvor finner jeg den?

I fjor fikk jeg hjelp til å finne et sted på Eggemoen hvor den blomstret. Men da jeg sjekket der forleden så jeg ikke en eneste blomst. Jeg vet det er mogop i Hurumåsen, men ikke hvor. Så spurte jeg en bekjent, og han viste meg hvor den er. Om mogop, eller mofiffel som noen sier, står det på Wikipedia: Mogop er en omkring 10–20 cm høy flerårig plante i kubjelleslekta (Pulsatilla), som videre inngår i soleiefamilien (Ranunculaceae). Planten er i utgangspunktet giftig, men den har lenge blitt benyttet som legeurt, blant annet mot vorter , kaldsvette, migrene , utslett og mage-tarmbesvær, herunder også som brekkmiddel.

Mogop har bladrosett ved grunnen og oppdelte blad med brede fliker. Både stengel og blad er lodne, og blomstene er hvite inni og fiolette og behårede på utsiden. Planten blomstrer i april–juni og den strekker seg etter blomstring. Toppen får da en samling av små nøttefrukter som minner om en «barberkost», hver med en fin, silkeglinsende hårpensel i enden. Dette skyldes at den hårete griffelen vokser ut til en lang pensel, som gjør den effektiv for spredning med vinden.

Arten er utbredt i Europa og trives på tørre plasser med skrint jordsmonn (sandholdig eller kalkjord), som furumoer og fjellheier . I Norge er planten utbredt fra Modum og nord til Sunndal og Tynset .

Mogop er på Artsdatabankens rødliste for arter ført opp som trua. Bakgrunnen er en forventet reduksjon i populasjonsstørrelse som følge av klimaendringer og opphørt beitedrift.

Det ble mange bilder av den vakre blomsten. Det var ikke sol da jeg var der, og derfor åpnet den seg ikke så mye som når det er sol og varme.

På min vandring fant jeg også tysbast.

Jeg søker mer info i Wikipedia igjen. Der står det at Tysbast (Daphne mezereum) er en svært giftig plante i tysbastfamilien . Tysbast er spesiell ved at den blomstrer på bar stamme eller grein før bladene kommer om våren. Senere kommer det det røde frukter på naken stamme eller grein, der blomstene har vært. Tysbast vokser oftest i skog og i skogkanter, men den kan også dukke opp på rasmark og myr . Man finner arten oftest på baserike steder på Østlandet.

De første symptomene man får etter å ha spist noe av de giftige plantedelene, er en sterkt brennende følelse og kløe i munnen. Så kommer økt spyttsekresjon og eventuell sikling. Sammen med dette får man vanskeligheter med å svelge. Nysing forekommer også. Senere kommer små pupiller, kvalme, svimmelhet og andre magesmerter, etterfulgt av blodig oppkast, andre mage- og tarmforstyrrelser, blodig og veldig tynn diaré , feber , spasmer , paralyse , takykardi , alvorlig nyresvikt og det kan ende med kollaps av sirkulasjonssystemet med døden til følge. Giftstoffene er også mutagene , så små inntak mange ganger kan være kreftfremkallende .

Kontakt med plantesaft kan gi sår, men det er også observert koldbrann i ekstreme tilfeller. Det er også observert innsnevring av luftveier, etter at man har hatt noe av planten i munnen. Cellegiftene irriterer slimhinnene, så disse hovner opp. Dette kan gi pusteproblemer, og kan være en meget farlig kombinasjon med tilstander som astma og kols . Det er barken og frukten som er giftigst.

Så finner du tysbast er det bare å se, men ikke røre.

Blåveis er det også store mengder av her. Og en inntørket nype. Mange fine steiner også i Hurumåsen.

Turen i Hurumåsen er over. Hvor skal jeg dra nå? Jeg har satt av dagen til å være ute i naturen på Ringerike.

Etter en matstopp på Esso´n i Sundvollen kjører jeg mot Åsa. Kommer til den nye parkeringen ved stien til Mørkgonga, og bestemmer meg for å gå opp der. Det første stykket går gjennom skogen.

Men så kommer jeg ut på en bilvei og må gå den ganske langt oppover. Kjedelig. Men det er bra utsikt da. Og mye stein.

Omsider kommer jeg inn på en sti igjen og kan svette meg videre oppover. Nå har jeg kommet til krysset der jeg kan velge å gå til høyre og via Migarskardet for å komme på toppen av Mørkgonga. En tur på 2,5 km i følge skiltet.

Jeg velger den «vanlige» stien som går opp gjennom Mørkgonga.

Stien er nå merket med et gult skilt med advarsel om å gå stien grunnet fare for at steiner kan løsne og rase nedover. Du går på eget ansvar.

Det er bratt og det blir varmt, akkurat slik det pleier når jeg denne turen. Jeg har gått i 50 minutter, og har jeg kommet dit det begynner å bli mer løs stein. Skimter toppen av Mørkgonga der oppe. Jeg ser på klokka, og finner ut at jeg har ikke tid til å gå helt opp i dag. Jeg skal jo ned igjen samme veien også herfra. Hadde jeg kommet helt opp, hadde jeg gått den vanlige stien om Migarskardet ned igjen.

Bra utsikt fra der jeg snur.

Det kjennes i låra etter hvert som jeg går nedover. Etter 15 minutter er jeg nede på bilveien igjen og trasker i vei – litt for langt.

Det er sol/skygge og det er vanskelig å se hvor stien går ned til parkeringen. Mens jeg går tenker jeg plutselig på at jeg hører lyden fra bekken nå bak meg, ikke foran som da jeg gikk opp. Så jeg snur, går noen meter opp igjen, og finner igjen stien ned til parkeringen.

Etter en halv time fra der jeg snudde, er jeg på plass igjen i bilen. Neste gang skal jeg gå helt opp Mørkgonga.

187 Konsert med Stein Torleif Bjella

Mon, 07 Apr 2025 14:19:43 GMT

For fullsatt sal avsluttet Stein Torleif Bjella og bandet sin turne.

Her er noen bilder fra konserten. Dyktige musikere og fine tekster på sangene.

186 Om bever og vår ved Juveren

Sun, 06 Apr 2025 13:29:04 GMT

Flere ganger har jeg sett det ligger trær langs åkerkanten ved Busundbrua.

I dag må jeg finne ut hva dette er for noe. Har sett i avisen at det står om bever ved Storelva, og her er det nok av bevis på at den er der. Mange trær er gnagd av, og noen står halvveis ferdiggnagd.

Plutselig ser jeg det blir bølger på det rolige vannet inne ved elvekanten. Og så ser jeg den, en liten bever som svømmer. Men den blir borte like fort som jeg har sett den. Står lenge og stirrer etter den, men nå er det helt stille i vannet. Den ble nok skremt.

En som ikke er skremt er humla. Den er i gang med å sanke pollen fra de fine gåsungene.

Fortsetter videre til Juveren, og parkerer på plassen før nedkjøringen til Juveren. Her ligger det fugler både på land og i vann.

På skyggesiden ligger isen flere centimeter tjukk enda. Jeg går ut på den og ser noen fine formasjoner i isen, det blir vel vårens siste.

Over meg kommer det er et skrikende svanepar. Det ligger et par i Juveren fra før, og selvsagt må det innflyvende paret legge seg akkurat der de andre ligger. Det må jo bli bråk. De bakser og slår med vinger og biter hverandre, alt mens de skråler og skriker. Det ender til slutt med at inntrengerne fornøyd kan slå med vingene, mens det andre paret er spredt.

Jeg kan reise fornøyd hjem med å ha hatt en fin våropplevelse i dag også.

185 Skautur og togavsporing

Fri, 28 Mar 2025 15:27:47 GMT

Jeg trenger ved på hytta

Det begynner å minke på veden på hytta, så jeg må sanke sammen noe. Har tenkt å gå på skaran i dag også inn til hytta, og det går helt fint. Er litt overskyet i dag, men bra temperatur. Fluene har våknet til liv etter vinterens dvale, og det kryr av dem i gangen og på stuevinduet.

Går litt rundt i området og finner noen trær som ikke har gode utsikter for å leve videre. Skaran er så hard at jeg kan fylle opp ei trillebår og kjøre veden i.

Etter jeg har spist nista rusler jeg opp til Nordsetra. De gamle spora etter elgene har blitt enda større nå. Går inn i gammelskauen for å se om det er noe spennende der. Mange trær som har velta eller knekt. Har vært store krefter i sving her.

Et gammel grantre med tørre kvister som spriker ut.

Kommer ut av skogen og ned til bekken som renner nedenfor hytta. Mange rotvelt og trær på kryss og tvers.

Finner noen isete og skummete motiver i bekken.

Nå har jeg fått gjort det jeg kom for, fiksa litt ved og gått en tur på skaran. Da kan jeg reise hjem.

Når jeg kommer ved det gamle meieriet i Soknedalsveien er veien sperret. Det står skilt om at veien er stengt 250 meter lenger opp, det holder akkurat til at jeg får kjørt hjem. Men hvorfor er den sperret? Det får jeg vite når jeg kommer hjem; et godstog har sporet av rett over undergangen i Soknedalsveien, og to av vognene ligger på vippen.

Plutselig blir det mye aktivitet på grunn av dette. Noen trær ved Røde Kors huset må hugges for at de skal komme fram med kraner og annet utstyr. Etter hvert utover kvelden kommer det flere trailere med vekter for kranene.

Jeg går opp i området for å ta noen bilder av avsporingen. Så lenge jeg står på området til Røde Kors er det greit, men når jeg beveger over til området som hører jernbanen til er det ikke greit lenger. Jeg rekker å ta noen bilder før det kommer en hyggelig, men bestemt kar og sier at jeg ikke kan være på området uten å ha på verneklær og hjelm. Jeg respekterer selvsagt det, og kommer meg inn på lovlig område. Heldigvis kan jeg også se hva som skjer fra verandaen der jeg bor.

Jeg får vite at hver av vognene veier 70 tonn, så det er svære kraner som må til for å løfte dem på plass igjen. Så må skinnegangen repareres. Men først løsner brannvesenet en tverrbjelke fra masta som er ødelagt. Det er for å få vekk kjøreledningene slik at kranene kan komme til. På veien fjernes autovernet og det fylles på pukk utenfor veien. Det er for at støttebeina til krana skal plasseres der.

Ei kran rygges opp ved Røde Kors huset og skal løfte fra den siden.

Ved meieriet står den største krana, der er de i gang med å klargjøre den.

Etter hvert blir det kveld og tid for å legge seg. Det jobbes gjennom hele natta, og når jeg våkner er vognene borte. Kranene er der fortsatt og jobber med å rigge ned.

En stor jobb er gjort av mange dyktige fagpersoner, og regninga er nok på noen millioner kroner totalt.

184 Vinter og vår

Thu, 20 Mar 2025 23:14:41 GMT

Det har vært mildt, det har regnet og det har vært kaldt. Kanskje jeg kan gå på skaran på Krokskogen?

Har blitt dårlig med skigåing i vinter grunnet vonde armer, men i dag skal jeg se om skaran holder meg. Da kan jeg gå på beina, og komme til på steder det er vanskelig å komme til enten på ski, eller til fots når snøen er borte.

Kjører opp til Kleivstua og tester snøen ved parkeringsplassen, skaran holder bra. Lesser på med fotoutstyr, drikke og litt mat. Sola skinner midt i mot, og jeg må fram med både solkrem og solbriller. Går fra Kleivstua i retning Kongens utsikt, men svinger mot skistadion. Det begynner å bli dårlig med skiføre i området her.

Går videre i skiløypetraseen, men når jeg nærmer meg hytta tar jeg av mot den. Går inn i den tette skogen her, hvor det er nesten umulig å gå når det ikke er snø. Det kryr av spor her fra rev, hare, elg, rådyr og kanskje enda flere. Men ingen ferske. Jeg ser om det er noen trær her som har knekt i løpet av vinteren, så jeg kan ta dem til ved, men finner ingen. Kommer ut av skogen og ser at det har begynt å bli vår i bekken.

Går bortom hytta for å se at alt er i orden der før jeg går videre mot Nordsetra. Her går jeg inn i gammelskogen. Masse trær ligger veltet, oppå hverandre og om hverandre, og forråtnelsesprosessen er godt i gang. Går videre gjennom den tette vegetasjonen med oppvoksende generasjon bartrær og løvtrær. Området jeg er i nå har jeg prøvd å komme gjennom om sommeren, det er nesten helt umulig.

Kommer etter hvert til ei myr nær Geitstigen, og fortsetter langs den. Etter hvert får jeg en liten fjellskrent ved siden av meg. Jeg må prøve å komme opp den. Det er mye snø her, og rett som det er tråkker jeg gjennom og setter meg nesten fast. Får tak i noen solide greiner og klarer å dra meg opp skrenten.

Nå er jeg oppe på samme nivå som hyttene som ligger ved Geitstigen. Går bort til den ene som har flott utsikt utover mot Bærum og Oslofjorden.

Noen bekker har åpnet seg, men det er også mye is og snø enda.

Sporene etter elgene er vide og dype.

Små furutrær begynner å titte opp fra snøen.

Sopp og skjegg på trærne.

Et tre har mistet litt av barten.

Skyggen

Har gått her mange ganger når det ikke er snø, og er godt kjent i terrenget. Kommer ned til myra som pleier å være så grønn og fin om sommeren. Nå er det mye snø enda, men plutselig blir det vår her også.

På litt avstand ser jeg et felt med noe mørke kladder under et tre. Går nærmere og ser at det er avføring etter storfugl som nok har sittet oppe i treet. Det er tiurleik rundt her når det er tiden for det.

Tilbake til Kleivstua går jeg langs åskanten syd for Nordsetra. Stopper og finner fram nista og drikke, det smaker godt i sola. Har vært mye hogst her, og går forbi et hogstfelt. Går ned mot stien som går mellom Kleivstua og Sørsetra.

På den andre siden, til venstre for klubbhuset, ser jeg merker i skogen etter den gamle Kleivbakken. Der var det stor hoppaktivitet, men det begynner å bli noen år siden nå. Snart er jeg på Kleivstua igjen etter nærmere seks kilometer til fots på skaran.

Langs Dronningveien kommer ned en bekk. Der er det fullt av isfigurer, og jeg klatrer opp i bekken.

Men dagen er ikke over for meg enda. Neste turmål er Rytteragertangen. Heldigvis får jeg parkere hos en bekjent langs veien, så jeg slipper å gå helt fra Ring Bygg.

Snart finner jeg det jeg ser etter, blåveis.

Jeg har ikke tid til å gå helt ut på tangen, så jeg tar bare en liten runde. Men det blir nok en tur hit igjen snart.

Plutselig hører jeg hakke-hakkespett i et tre.

I følge skiltet er det forbudt med bålbrenning, men det er tydeligvis noen som ikke bryr seg om det.

Grov bark på et bjørketre

Mange fine steiner og formasjoner.

Speilinger

183 Sol, tåke og stein

Sat, 01 Mar 2025 16:32:49 GMT

Været skifter mellom sol og tåke

Har ikke vært ute med kamera på en stund, så det passer fint å ta en tur i dag. Været skifter mellom sol og tåke, det har vært slik noen dager. I Hønefoss er det sol og klart, men i retning Hole er det tåke. På Giletoppen er det tjukt, men på Steinsletta er det plutselig ei gløppe hvor sola kommer gjennom tåke. Målet for meg i dag er Kroksund, og odden som går i fjorden ved Sundøya. Husker du det sto et lite, rødt hus (type uthus) der for "100 år siden"?

I begge ender av gangveien under Sundøyabrua er det tagget.

Ute på odden er det mange spennende motiver med en blanding av is og stein. Og isen på fjorden er fortsatt tjukk, men jeg ser ingen grunn til å ga langt utpå.

Det er "hull" i isen flere steder, men den er tryggere å gå på enn det kan se ut til.

En fortøyningsbolt i flere variasjoneer

Stein også i mange variasjoner

Is i mange variasjoner

Flere variasjoner av løv i is

Og litt av hvert annet

Nå er det kø på veien mot Hønefoss, så jeg kjører av på Vik og tar turen om Røyse. På veien mellom Libakke og Stadum glimter sola til i åpningen mellom noen trær, i tåka. Heldigvis er det liten trakk, og jeg kan stoppe bilen for et bilde.

Ved Stadum ser jeg disse flotte trærne

Fine farger på åkeren og fin tåkestemning i bakgrunnen.

Bildet gjør seg også i sort/hvitt.

182 Mer Ringkollen

Sat, 01 Feb 2025 15:56:28 GMT

Vintersolnedganger er vakre

Jeg sitter hjemme og ser det kommer til å bli en fin solnedgang. Ser mot Ringkollen og de fine trærne med snø på. Rasker med meg fotosekken og kjører til Ringkollen. Ja, jeg har rasket med varme klær også, det er ikke så mange kuldegradene, men det er kaldt.

Kjører først til Øyangen, men her er sola nesten borte. Mye snø, båthusene har snø langt oppå veggene.

Her kan du velge type spor du vil gå i.

Nei, må ut på utsikten ved Ringkollstua. Heisen går, og bakken prepareres med tråkkemaskin. Bratt opp og bratt ned. Løypa blir fin og ser fristende ut.

Jeg står en stund og venter på at sola skal komme lenger ned, men det går for sakte for meg i dag. Jeg må videre.

Nede i Ringkollveien stopper jeg akkurat der jeg stoppet sist, og får et flott bilde før det kommer noen biler og jeg må flytte meg.

Vet at jeg må stoppe et sted til på vei hjem. Det er ved hytta rett ved bommen, den hytta som har stor utsikt over Ringerike. Her er det bare å forsyne seg av solnedgangsmotiver. For et fargespekter det er i dag.

Det er ser ut som det er full fyr i både Storelva og Tyrifjorden. Gaustatoppen kommer også fram i solnedgangen.

181 Ringkollen

Thu, 23 Jan 2025 10:44:47 GMT

Sol og tåke

Jeg skal en tur på Ringkollstua med den nye boka mi. Den skal selges der, sammen med boka fra 2020. Tåka ligger sånn lagvis fra bygda og opp til Ringkollen. Etter bommen klarner det veldig opp. Ved Ringkollstua er det ingen grunn til å klage på utsikten. Det prepareres i alpinbakken.

Ringkollstua i vintersola.

Fra takrennene på Ringkollstua henger det kjettinger, og de er fulle av dekorativ is.

Etter en hyggelig prat med gutta på Ringkollstua, kjører jeg innover mot Øyangen. Men det er litt for sent på dagen, sola er nesten borte, så jeg snur ved Østerdamsveien.

Tilbake igjen på Ringkollstua kommer tåka sigende. Den gir også mange fine motiver. Jeg bruker både kamera og mobiltelefon. I mange tilfeller synes jeg det blir bedre bilder med mobiltelefon.

Det er småkaldt så jeg kjører hjemover. Et stykke ned i Ringkollveien er det en utrolig blanding av sol, tåke og fine farger. Det er bare blankisen på veien, men jeg tar sjansen på å stoppe i en sving for noen raske bilder. Og håper det ikke kommer noen biler.

Selvsagt må jeg stoppe ved hytta rett etter bommen, den som har utsikt over "hele" Ringerike.

Nede ved Sætrangsgata er det en herlig blanding av sol og tåke. Kjører et stykke bortover veien og får med et siste bilde.

180 En rundtur i kulda

Sun, 12 Jan 2025 11:49:49 GMT

Jeg skulle egentlig vært på skitur når det er så fint vær, men en «tennisalbue» hindrer meg fra det. Derfor blir det en kjøretur med bil.

Allerede ved Hesselberg på vei mot Åsa ser jeg denne fine skauen med snø på. Fristende å ta seg en tur dit, men jeg får nøye meg med å se på den på avstand.

Ved Kalkverket svinger jeg inn Vollgata. Ganske snart møter jeg tåka som stedvis ligger like over bakken, men sola skinner gjennom.

Loregårdene ligger der og soler seg med flotte Gyrihaugen i bakgrunnen.

På Steinsletta er det så mye tåke at det ikke er noe å ta bilde av. Trafikken går tett i begge retninger, jeg tar enkleste løsningen og svinger mot høyre. Så tar jeg heller av mot Svendsrud når jeg kommer til Sonerud. Turen fortsetter til Svendsrud og Vik uten at jeg så langt har funnet noen motiver. Jeg stopper på bensinstasjon ved Vik, Gyrihaugen ligger der så mektig.

Når jeg skal mot Hønefoss stopper trafikken rett etter Vik. Jeg sitter i køen og ser meg rundt. Hvor jeg skal kjøre nå? Jeg velger Selteveien i stedet for å sitte i kø til Hønefoss. På Selteveien finner jeg flere motiver i kulda, det er minus 14 her nå.

Jeg kjøre videre om Bønsnes. Litt forbi Elstøen, ved Tajet, er det fin utsikt over solnedgangen over Tyrifjorden.

Som vanlig blir det en stopp når jeg kommer til Frøyshov gravfelt nær Onsakervika. I Åsbakken står det noen fine trær. I dag er også månen oppe i bakgrunnen.

Neste stopp blir på veien mellom Stadum og Libakke. Der er noen fine trær å se her også.

Ved Libakke er det noen store trær ved innkjøringen til gården. Oppe i dem sitter store mengder med kråker eller kaier. De har nok et kveldsmøte for skravla går høylytt.

Månen henger over nabogården.

Dagens tur avsluttes med noen bilder fra Norderhov. På rundturen har temperaturen variert mellom -14 og -4 grader.

179 Iskaldt, men vakkert

Fri, 03 Jan 2025 15:31:33 GMT

Røsholmstranda

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært på Røsholmstranda i solnedgangen. De fineste er om vinteren, men ofte er det en kald fornøyelse. Så også denne ettermiddagen.

Gikk med største forsiktighet ned bakken til stranda. Skummelt glatt med blankis under snøen. Når jeg sitter i bilen er det så fint å se utover, men når jeg kommer ned til isen er det annerledes. Hvor skal jeg gå for å få noen fine bilder av solnedgangen? Så husker jeg den lille "bekken" som renner ut litt nærmere Averøya. Er ikke store greiene, men det er da åpent vann der. Har med gode, varme votter, men når jeg jobber med kamera kan jeg bare ha på tynne vanter. Kjenner snart at de 14 kuldegradene biter både på hender og beina. Har litt for lite beinklær på, men jakka er heldigvis tjukk og varm.

Bruker både Nikon kamera og mobiltelefon nå. Enklere å ta bilder helt nede på bakken med mobiltelefon, og resultatet blir slett ikke verst.

Et par kommer gående i solnedgangen, passer veldig bra for meg.

Et stort tre har ligget her siden storflommen i 2023.

Litt nærmere Averøya er det noen gjerdestolper i vannet

Et skispor fører "inn i evigheten"

Rundt en stein er det både is og snø.

Nå har jeg frysi nok og begynner å gå tilbake mot bilen. Skal bli godt å få varmet særlig henda. Men jeg må ha noen bilder av det gamle treet og bekken på returen også.

Så har jeg passert både bekk og tre, nå er det bare solnedgangen igjen.

Når jeg kommer bort til steinene som er ved stranda, lar jeg meg friste til å fryse mer, og få noen fine bilder.

Det var kaldt i dag, men jammen var det verdt turen. Eller hva mener du?

178 TØMMERHOGST

Sun, 29 Dec 2024 15:03:03 GMT

Det har nylig vært hogst på et stort felt ved Hverven

Heldigvis er det mer skog igjen å gå tur i. Om noen år vokser det sikkert opp ny skog der det er hogd nå.

Når bygges det ny brannstasjon her?

177 ISGLATT ROMJUL PÅ KROKSKOGEN

Sun, 29 Dec 2024 14:44:18 GMT

Fin soloppgang, men glatt

Jeg har ei kanne bensin jeg skal ha opp på hytta. Har for tiden ikke nøkkel til bommen ved Kleivstua, men da jeg kommer dit står den oppe. Skal jeg ta sjansen på å kjøre inn? Hva hvis den er stengt når jeg skal ut igjen? Sparer vonde armer fra å bære hvis jeg kan kjøre innover. Jeg tar sjansen. Parkerer der jeg pleier når jeg er på hytta og går opp bakken på veien mot Nordsetra. Da møter dette meg.

Det blir en stopp selv om jeg har dårlig tid. Det er så lite snø at det er ikke noe problem å gå uten ski eller truger. Kommer meg opp til hytta. Prøver å låse meg inn i uthuset, men låsen er umulig å få opp. Det har regnet her også, så det er is over det meste. Inne på verandaen er det speilglatt. Det store stuevinduet er gjenfrosset.

Setter kanna inne i gangen på hytta og låser meg ut igjen. Blir et kort stopp for å ta bilde av noen isete strå.

Kjører tilbake til Kleivstua så fort jeg kan, og heldigvis er bommen opp enda. Men det er så fint inne på skauen nå at jeg tenker å gå mot Kongens utsikt. Ganske snart får jeg merke at det kan bli problematisk. Det er speilglatt, særlig under trærne. Jeg kommer meg oppover i snøen på kanten av stien, men det er håpløst å gå sånn mot utsikten.

Jeg stopper der bekken renner gjennom en liten demning. Alt er isete når jeg går ned til den, men det går bra.

Går et lite stykke mot Nordsetra, her er det snø og greit å gå. Finner noen isete bevis på at det har regnet her.

Nei, det er ikke så enkelt å gå her, jeg snur og går mot Kleivstua igjen.

Når jeg kommer til Kleiva går jeg så langt nedover at jeg kan se et godt stykke videre.

Snur meg rundt og ser oppover igjen. Tenker tilbake til da vi kjørte på slalomski her på 60- og 70-tallet. Da satte vi rett utfor nedover Kleiva. Det var så smalt at vi hadde ikke mulighet til å stoppe, det var bare å la det stå til. Som regel gikk det bra, men jeg trynet skikkelig et par ganger.

Ved Kleiva er det satt opp ei plate med et symbol.

Må ha den faste stoppen for å se på utsikten. Det er nesten ikke snø noen steder i lavlandet.

Det var speilglatt da jeg kjørte opp Dronningveien på piggfrie vinterdekk. Nå er jeg spent på hvordan det er når jeg skal ned igjen. Det er fortsatt glatt, og jeg tror aldri jeg har kjørt så forsiktig ned denne veien som i dag.

Avslutter dagens tur med en liten runde på Røyse.

Minimalt med snø ved Norderhov også.

176 Røsholmstranda

Fri, 27 Dec 2024 20:18:04 GMT

Solnedgang

Det har blitt mange turer til Røsholmstranda på vinteren opp gjennom åra. I år var det passende med et besøk der lille julaften. Jeg så litt for sent at det kom til å bli en vakker solnedgang, skulle vært der litt før mens det var litt mer sol. Men det ble en flott opplevelse likevel. Heldigvis var temperaturen så høy at jeg slapp å fryse fingrene av meg. Det har ofte vært så kaldt når jeg har vært der før. Her er et utvalg av bilder fra turen. Flere av bildene er ganske like, men det er noen små nyanser som gjør at det er en forskjell likevel. Noen av bildene er tatt med mobiltelefon og noen med Nikon 850 D.

På vei hjem kjørte jeg forbi den flotte, gamle jernbanebrua ved fossen. Og jammen hadde den fått nye farger på belysningen.

175 Tanbergmoen

Fri, 13 Dec 2024 13:47:01 GMT

På toppen av verden

Var en tur ute dagen før, da var tåka tjukk i bygda. I dag er det litt lettere og jeg kjører meg en tur. Denne gangen går turen til Tanbergmoen. Føler meg litt på «toppen av verden». Selv om jeg ikke kommer helt utpå kanten, er det fint her også. Særlig de rimete trær er fine i solnedgangen. Åkeren er pløyd og ser ut som et bølgende hav i skumringa.

Turen ble avsluttet ved Mo gård.

174 På Ringkollen - over tåka

Fri, 13 Dec 2024 13:29:55 GMT

Tåka har ligget som et lokk over oss i lavlandet i lengre tid. Jeg ser av og til at det må være sol et sted der oppe. Forleden dag ville jeg ta en titt over tåka.

Turen går til Ringkollen. Kommer ikke så langt opp i bakkene etter Klekken før sola stikker gjennom. Etter ferista ser jeg tåkehavet under meg, og gleder meg over at sola skinner her oppe.

Jeg kjører mot Øyangen først. Slakker av på farta når jeg kommer til Kolltjern, men det ser ikke ut til å være noe spesielt å ta bilde av der i dag. Ved parkeringen på Jonsetangen treffer jeg på et par damer. Den ene av dem gjør raskt et fornuftig valg; hun kjøper et eksemplar av den nyeste boka mi.

Etterpå rusler jeg bort til vannet. Det ligger snø på det, men jeg ser fotspor som viser at det er overvann under snøen. Sjekker noen pilkehull for å se hvor tjukk isen er, den holder til meg. Noe tåke kommer sigende innover vannet, og en halvmåne skinner på himmelen.

Det er kaldt i dag.

Ser at det nærmer solnedgang og tenker at jeg må komme meg til Ringkollstua for å få den med derfra. I alpinbakken har det blitt produsert snø og slangene ligger utover. Snøen her er steinhard og knudrete, ja det er mer is enn snø. Det er litt igjen før sola bikker over åskanten. Jeg stiller meg i le for litt sur vind og venter – og venter. Men jeg venter ikke forgjeves. Det blir en vakker solnedgang over tåka.

På vei fra Ringkollstua ser jeg at det er flott lys i retning Øyangen. Det blir en ny tur dit. Her er det et flott kveldslys med rødskjær. Motivene er mange av de samme som før i dag, men lyset har blitt finere.

Tar nok litt tid å varme i denne hytta i dag.

På hjemturen stopper jeg ved hytta rett etter bommen. Utsikten her er jo fantastisk, så det blir noen bilder. Det samme blir det litt lenger nede i Ringkollveien.

Og du, har du lyst til å kjøpe den siste boka mi "Opplevelser på Ringerike - del 3" så kontakt meg på mail eller telefon. Jeg har for tiden ikke et fast utsalgssted. Du kan kjøpe boka på Røyse bærpresseri, Kleivstua, Ringvold botaniske, Skarrudsetra, Buttingsrud camping, Hønefoss Glass-service og DNTs kontor i sentrum.

173 Høst på Holleia

Sun, 17 Nov 2024 22:31:23 GMT

Har ikke vært på Holleia siden i sommer.

I dag må jeg ut en tur i det fine været. Det er lenge siden jeg har vært på Holleia, så jeg velger å kjøre dit. Kjører opp fra Ask mot Aklangen så støvskya står på veien innover. Stopper litt for å sjekke ved Aklangen hvordan det er med is på vannet, men kjører snart videre. Stopper ikke før jeg er ved Skjærsjøen. Der går ikke veien lenger, hvis du ikke har nøkkel til bommen. Går inn i vika som ligger nær parkeringsplassen, der er det is.

Har tenkt å gå en rundtur til Opptjern. Liker best å gå på stier, ikke skogsbilveier. Men i løpet av turen må jeg gå på begge underlagene, jeg velger sti først. Ved Skjærsjøen kommer det en bekk rennende inn i ei vik.

Litt lenger opp i bekken renner vannet i en liten foss, og det danner seg noen isformasjoner.

Kan ikke huske at jeg har gått på denne stien før. Ser på kartet at stien går rundt ei myr og Opptjern.

Etter en stund er jeg på en skogsbilvei som fører meg ned mot Skjærsjøen igjen. Langs veien er det en fin stein.

Nede ved Skjærsjøen finner jeg flere motiver.

På hjemveien har jeg planer om å gå bort til Govletjern. Det er et lite tjern som ligger på venstre side av veien når jeg kjører mot Aklangen. Du ser det ikke fra veien. Har bare vært her før når det er tid for blåbær og tyttebær. Nå ser jeg noen bløte, røde tyttebær her og der. Det frister ikke mye å spise dem. Det er store felter med fin mose i området. Jeg ser tjernet nå.

Det er så fint ved dette vesle tjernet når det er bærsesong, men jammen er det fint i dag også.

Siste stopp på turen blir ved Aklangen. Det blåser kraftig nå. På vannet er det is langs land noen steder, men det er også åpent og det er krusninger på vannet av vinden. Noen har med seg mat og har fyrt opp bål og koser seg. Jeg rusler langs vannet og finner mange fine motiver. Denne isfiguren ser ut som en kjole til ei lita kjente.

Nå er det bare å håpe på litt kulde før snøen kommer, slik at isen blir tjukkere og tryggere å gå på først.

172 Høst på Ringkollen

Sun, 17 Nov 2024 21:34:43 GMT

Over tåka

Tåke, tåke, tåke. Det er slik det har vært de siste dagene. Ser kanskje en liten lysning på himmelen på morgenen, men så kommer tåka sigende. Kjedelig. Da er det en trøst at det ikke er så langt å kjøre for å komme over tåka. Ringkollen ble løsningen for meg. På toppen av Vesternbakken kom sola gjennom tåka, og så ble det bare bedre og bedre oppover Ringkollveien.

Det har ikke vært så mange kuldegradene enda, men på Kolltjern er det ofte tidlig is. Det var det nå også, men den var absolutt ikke sikker å gå på. Men det er mange fine motiver rundt tjernet.

Jeg måtte sjekke hvordan det var ved Øyangen og Jonsetangen også. Der var det bare litt is i noen kroker, ellers var det åpent.

Ei krokodille lå i vannet ved Jonsetangen.

På vei hjemover svingte jeg bortom Ringkollstua. Utsikten herfra er det ingen grunn til å klage på, og jeg så tåka nede i bygda. Alpinbakken ligger her og nærmest skriker etter snø og kulde, akkurat som brukerne av bakken.

Det har blitt fint, nytt gjerde rundt Ringkollstua.

Nede i Ringkollveien stoppet jeg og tok noen bilder av tåka nede i bygda.

Norderhov kirke ser ut som den ligger på kanten av et (tåke)hav.

Høst i alleèn ved Sætrangsgata. Siste stopp før jeg stupte ned i tåkehavet igjen.

171 Elvelangs helt i tåka

Sat, 09 Nov 2024 22:44:09 GMT

Tåka har ligget tett i flere dager

Det har vært ei travel uke. Ja, så travel at jeg ikke har hatt tid til trening tidligere i uka. Derfor må jeg gå en kjapp tur for å få litt trening. Da er det enkelt å velge Elvelangs. Jeg starter hjemmefra i Soknedalsveien. For litt siden var det fine høstfarger i trærne på Hengsle, nå er lauvet borte og det er bare svart/hvitt.

Fossen går stor og fin for tida, det "yrer" fra den når jeg kommer nærmere. Enten jeg er oppe på brua eller nede i parken. Spennende hvis fossen går slik når det begynner å bli kaldt og vannet kan fryse til is.

Under bybrua er Børge Brekkes flotte grafittikunst på brukarene. Så bra at de har fått stå i fred uten å bli ødelagt av tagging. Kanskje de som driver med denslags har respekt for denne kunsten, og lar dem være.

Nå går jeg videre elvelangs mot Petersøya. Ute i elva nedenfor fossen ligger denne øya som ble sterkt berørt av flommen i 2023. Nå ser det ut som en slagmark der. Skal det fortsette å være slik? Hvem har ansvaret for å rydde opp her? Eller skal den være slik som et minnesmerke etter flommen? Mange trær som kan brukes til ved hvis noen får slippe til før det er for sent.

Ser fortsatt merker etter storflommen og årets flom når jeg går videre. I vika mellom Petersøya og elvelangs er det litt idyllisk.

Ytterst på tangen på Petersøya står det en person. "Stupebjørka" henger utover elva.

På den andre siden av Storelva ved Hønefoss Arena kan jeg se det har rast i skråningen. Det er mange trær som ligger ut i elva på den siden, og det er mange småras. Nær Tanberglia er trær høgd og haugene der er så fine i tåka.

Videre langs stien er det så flott med de store trærne som står her og danner et mønster.

Snart er jeg ved utkanten av Schjongslund og det er ikke så mye mer å fotografere på denne turen.

170 På besøk hos Ringkunstnerne

Sun, 27 Oct 2024 22:14:39 GMT

Ringkunstnernes galleri i Arnemannsveien

I deler av disse flotte lokalene har Ringkunsterne sin utstilling. Hønefoss Kamera Klubb (HØKK) hadde i mange år sine møter her da bygningen var eid av kommunen. Tronrud Eiendom overtok bygningen og har pusset den opp vakkert utvendig og innvendig. Jeg hadde problemer med å skjønne hvor lokalene HØKK brukte var. Bli med en runde i galleriet. Et besøk kan anbefales. Vi var en gruppe og hadde Eva Haglund som guide. Takk til Eva for meget interessant omvisning og tolkning av kunst.

Dette er krantårnet. Nede er inngangen til Kraft, i lokalet ved siden av er det møtelokaler, og til venstre går vi videre inn i galleriet.

Stor og spennende kunst.

Et maleri lyser opp i trappa.

Morten Strømsodds maleri.

Birthe Møllers kunst kombinert med vinduer som viser rushtrafikken og tagging utenfor.

Flott kunst i spennende rom

Keramiker Unni Skjoldens vakre produkter.

Skulptur i marmor.

169 Fortsatt høst på Krokskogen

Sun, 20 Oct 2024 20:50:47 GMT

Sola og tåka sloss om å være mest tilstede

Jeg skal på en overnattingstur på hytta igjen. Det er så fint både på kvelden og morran at jeg må få med meg det nå før det blir for kaldt. På toppen av Dronningveien møter jeg tåka, men sola stråler gjennom.

Det har vært kaldt i natt, det ligger is langs Nordsetertjernet og i myrene.

Som vanlig stopper jeg ved Nordsetertjernet. Helt vindstille, og trærne speiler seg i det rolige vannet.

På hytta setter jeg fra meg mat og annet, jeg må ut og gå i det fine været. Det er mange fine motiver rundt meg.

Det er elgjakt for tiden, og jeg hører bikkjer som har los. Tar på meg ei oransje jakke og trasker i vei en liten tur. Går i retning Kneikaseter, det er sånn passe langt i dag.

Det er skogsdrift i området. Veien er bare ei kline, og der jeg går når jeg skal til Sørsetra er bare kline.

Idyllisk på stien mot Kneikaseter. Ved setra blomstrer jordbæra. Og en svær langbeint edderkopp kryper oppover veggen.

Elglosen kommer faretruende nær meg, jeg rusler mot hytta igjen.

Trærne har kastet løvet og står og venter på snøen. De er klare.

Sitter inne og leser når jeg kikker ut og ser at det blir fullmåne i natt.

Etter en god natts søvn våkner jeg til en delvis tåkete morgen. Ser på yr at det skal bli sol cirka klokka åtte, jeg venter med frokosten. Må ut og ta noen morrabilder først.

Grasset som er på hyttatomta har flatet ut litt nå.

Neste gang jeg kommer på hytta er det kanskje snø, men det er jeg ikke klar for enda.

168 Mer høst på Ringerike

Sun, 20 Oct 2024 19:26:46 GMT

Nok en dag med sol og tåke

Det er fortsatt mange flotte motiver også etter jeg har spist frokost i dag. Nå lar jeg bilen stå og rusler heller til fots ned mot sentrum. Kommer ikke mange meterne før det blir stopp ved Molvald. Den flotte, gamle jernbanebrua ligger omkranset av høstfarger, og bak ligger frostrøyken fra en frådende foss.

Jeg snur meg rundt og der ser jeg Follum fabrikker (ja, jeg kaller den fortsatt det) liggende i en blanding av sol og tåke.

Går oppom jernbanestasjonen for å få med utsikten ned mot fossen. Den gamle stasjonsbygningen lyser opp der den ligger.

Utsikten fra jernbanebrua ned mot fossen er noe tåkete i dag.

Det er fint under brua også.

Og det er fint med de gylne trærne på Hengsle.

To karer har fått i oppdrag å utbedre deler av brua. En frisk jobb på morran.

Utsiktplassen har vært klar en god stund. Hvorfor slipper ikke publikum til og kan nyte utsikten over fossen? Tenkt så fint det kan være å stå der på kvelden og se på et lysshow hvor jernbanebrua blir belyst med vekslende farget lys.

Ja, så blir det noen bilder av den flomvakre fossen og Oppgangssaga igjen.

Etter en stund går jeg hjem igjen. Jeg skal hente bilen og kjøre en tur til Norderhov. Men det blir et stopp ved Molvald først.

Da jeg kommer til Hverven må jeg stoppe. En svær flokk med gjesser feiter seg opp før de trekker sørover. Det kommer stadig flokker med fugl og det er et lurveleven uten like i lufta og på åkeren.

Det er noen fantastisk flotte høstfarger på trærne.

Nå er jeg på utkikk etter flere høstfarga trær, og ved Hesselberg finner jeg noen.

Når jeg står her og ser utover det vakre landskapet, ser jeg at det også er fargerikt ved Norderhov kirke.

På vei hjem sitter jeg og ønsker meg at vi får glede av dette fine været og de flotte fargene i flere dager i høst.

167 Mer elgjakt med kamera

Sun, 13 Oct 2024 15:29:02 GMT

Det skal bli nok en dag med fint vær, og jeg ermed på elgjakt igjen.

Ringer Steinar på kvelden og avtaler at jeg skal møte i gapahuken klokka sju neste dag. Det er tidlig, men sånn er det å være med på jakt. Setter klokka til å ringe, men trenger ikke den. Våkner klokka 04, og får ikke sove mer etterpå. Står opp, smører niste, spiser frokost og pakker med meg en haug med klær. Vanskelig å vite hva jeg skal kle på meg for å holde varmen. Skal jeg være med å gå med bikkje eller skal jeg sitte på post?

Jeg kjører av sted. I Heradsbygda kommer tåka. Skal den ødelegge dagen for oss? Etter Sokna letter tåka heldigvis, og det begynner å nærme seg soloppgang. Har kamera klart, men det blir ikke tendens til sol før jeg er ved gapahuken.

Klokka er sju og jeg er førstemann. Tar en sving bortom Kollsjøen, det er så stille og rolig her like før sola kommer opp.

Når jeg kommer tilbake til gapahuken, har flere av jegerne kommet og det er allerede fyr i ovnen. Kaffe drikkes og det prates om jakta så langt, fem elger er skutt hittil. Og sola er på vei opp, det blir en strålende dag.

I dag skal jeg være med Jonas og Emil og jemthunden Gråtass. Vi skal kjøre ned til Luserud og så i retning Saksentjern. Jonas ordner med halsbåndet til Gråtass og sjekker at all elektronikk virker. Jeg har fått på klær som er passe å ha på når jeg skal gå mye. Nå er vi klar til innsats. Emil er allerede på plass ved ei myr ved Saksentjern. Jonas og jeg kjører litt til. Han vil slippe Gråtass litt lenger bort, så han er sikker på at bikkja går i riktig retning.

Nede på veien ser vi to flotte rådyr som følger med på hva vi gjør. Snart stikker de til skogs og blir borte.

Over trærne kan jeg se Norefjell som venter på morrasola.

Et stykke oppe i ei skråning går Gråtass med nesa rett i sky, han lukter noe. Han er helt på styr, ser på Jonas, og det er akkurat som han sier: -Nå må du slippe meg løs, jeg har fått lukta av noe. Og da Jonas slipper Gråtass minner det meg om et sånt fly med strikk jeg hadde da jeg var liten. Jeg dro det bakover til strikken var helt stram, og slapp. Sånn er det med Gråtass også. Han skyter av gårde i full fart opp skråningen. Vi ser på peileren at han løper i 20-25 km/t i terrenget, og det tyder på at han har en elg foran seg allerede.

Vi går ned til Emil. Han har fyra opp bål, det er gråkaldt på morran.

Og vi vet ikke hvor lenge vi må vente her for Gråtass er over alle hauger. De andre på laget ser også Gråtass på sine peilere og de er enige i at han må være etter en elg. Etter en times tid ser vi at han drar nordover, og Jonas bestemmer seg for å kjøre til gapahuken for å sitte der. Vi har akkurat kommet ut av bilen når vi hører et skudd i retning Emil. Snart melder han på radioen om elgfall, en liten okse. Jonas og jeg kjører ned igjen, og der ligger den dampende elgen.

Det er tett med trær der elgen ble skutt, men Emil fant ei gløppe mellom noen trær. Så ventet han til elgen kom akkurat i gløppa, skjøt ett skudd, og elgen falt død om. Gråtass er på full fart ute i terrenget igjen. Jonas vil ha han inn så han får gjort sine prosedyrer på elgen, ragge, som er å nappe av pels på elgen. Jonas går en runde for å prøve å lokke til seg Gråtass.

I steden kommer rådyrene vi så før i dag veldig nær oss. Jonas må gå ganske nær før de stikker av sted. Ser du rådyret?

Det er midt på bildet, mellom trestammen og det vesle furutreet til venstre.

Emil og Jonas må komme i gang med vomminga. Emil har skutt elgen og gjør det meste av jobben selv. De binder fast beina i noen trær, da er det lettere å komme til med kniven. Først må han finne spiserøret og få skjært løs det. Så spretter han opp buken med dreven hånd, det er ikke første elgen Emil vommer. Når han har fått opp buken kommer magen, tarmer, lever, nyrer og lunger veltende fram. Emil putter handa inn i elgen og finner igjen spiserøret, tar tak og får dratt det fram. Samtidig følger alle innvollene med ut. Så snur han elgen rundt og får tømt den for blod.

Jonas har klart å få tak i Gråtass. Nå kommer han og begynner å ragge elgen. Han napper løs store dotter med pels.

Jonas har reist for å hente trekkeren for å frakt elgen til bilveien, og snart er elgen klar for transport til slakteri. Innmaten og pelsen ligger igjen. I løpet av noen få dager er all innmaten borte. Vi hører allerede ravnen, eller korpen, skriker over oss og er klar for mange måltider. En og annen rev kan også glede seg over elgmat.

Det er mange fine vann i området her. Blant dem er Nedre Kollsjø, med Tjuvenborgen til høyre og Hestebrenna midt på.

Det er også fint ved Svarttjern.

Nede ved slakteriet går det ikke lange tida før denne elgen også er klar for å henge til mørning.

Elling og jeg skal gå en liten runde med unghunden Gunnhild. Vi kjører forbi Soknabruket og parkerer ved skogkanten. Trærne står tett her og det går ikke lange tida før vi kjenner at hjortelusflua har sitt område her. Jeg klør stadig i hodet og plukker ut dette plagsomme insektet. Men elgen ser vi ikke noe til.

Steinar står på post ved en høyspentmast.

Noen dager senere møter jeg Olaf i Hønefoss. -Er du ikke på jakt i dag, spør jeg. -Nei, både jegere, bikkjer og elg trenger noen dager fri. Jakter vi for mye i terrenget, går elgen ut av det og det blir færre elg å jakte på, forklarer han. Mer jakt skal det bli, og flere muligheter for meg å bli med på tur i vakre Strømsoddsbygda.

165 På elgjakt i Strømsoddsbygda

Sun, 13 Oct 2024 14:28:35 GMT

Etter mange år har det blitt en tradisjon for meg å være med på elgjakt med kamera.

Min første tur i høst starter med oppmøte kl 08.15 i gapahuken ved Øvre Kollsjø i Strømsoddsbygda. Det er første uka i elgjakta, og det er mange i Rognlihøgda jaktlag som har møtt opp. Jeg kjenner de fleste, men det er også noen nye. Jonas Ottosen har med seg kona, hun liker å komme seg ut i naturen og blir gjerne med på tur. Det er høstferie og Emil Ottosen har med sine to sønner. Den ene går på barneskolen, den andre er i naturbarnehage. Minstemann forlangte fri fra barnehagen når storebror hadde fri fra skolen. Og begge skal være med på elgjakt i dag.

Det er god fyr på ovnen, og det går med noen kopper kaffe mens dagens jakt planlegges. Steinar Hagen er sjefen og tar de endelige avgjørelsene om hvor de skal jakte i dag, etter gode vurderinger sammen med de andre jegerne.

Alle jegerne har en peiler med seg. På den kan de se hvor bikkjene er i forhold til de som er på post og venter på at elgen skal komme forbi. Bikkjene har på seg et halsbånd med gps-sender, så jegerne ser dem på peileren. Jeg går gjerne sammen med en jeger med hund, da får jeg både trening og ser mer enn om jeg sitter stille på post. Men i dag passer det ikke å være med noen av de med bikkje. En god erstatning blir å sitte på post med Olaf Elling Strømsodd.

I nærheten av Huskebudalen ligger Partisanersteinen. Du kan lese om den her: https://www.ringtur.no/2019/09/17/har-du-vaert-ved-partisanersteinen/. Freddy Vangen har laget denne installasjonen med krigsminner, den skal plasseres ved Partisanersteinen. Foreløpig venter den på transport, enten det blir med ATV eller kanskje de er så heldige at de får helikoptertransport.

Vi kjører innover til Huskebudalen, går opp mot Partisanersteinen og Tovanna. Men vi går mot Hestebrenna, passerer en snipp av «ulovlig» terreng og finner en fin plass å vente på elgen.

Gråtass, bikkja til Jonas er i full fart etter det vi antar er elg. Det går unna i 20-25 km/t i terrenget. Vi ser på peileren at de kommer nærmere oss, og at de passerer noen meter unna, men vi hverken ser eller hører bikkje eller elg, Jeg rusler en tur i området, det er litt is på vannet, blåbærlyngen er fortsatt fargerik.

En elg har klødd i horna og brukt treet som kløpinne.

Jeg rusler en tur mens Olaf Elling sitter på post.

Vi sitter en stund til og venter, og venter, men ikke noe skjer i vårt område. Men på radioen hører vi at Elling Tuft har skutt en kalv helt nord i området, så langt veien går og litt til. Steinar Hagen drar ned til bygda for å hente trekkeren som vi skal hente elgen med. Olaf og jeg går tilbake til bilen og kjører mot krysset i Huskebudalen. Solide steiner viser hvor grensene går.

I veien ser vi spor etter ei ku og en kalv. Nede ved krysset sitter flere fra jaktlaget. Det er god fyr på bålet, kaffen er klar og nistepakkene kommer fram. Bikkja prøvde å ta den siste pølsebiten, men Olaf fikk reddet den.

Etter en stund kommer Steinar med trekkeren, og Olaf og jeg blir med innover for å hente elgen som er skutt innenfor Søre Urdevatnet. Vi kjører så langt det er vei, så må Olaf bruke trekkeren videre for å komme fram. En bekk er ingen hindring.

Steinar tar elghunden Varg i armene sine og løfter han over bekken.

Snart ser vi Elling stå på en haug og vise vei videre. Jemthunden hans, Gunnhild, er en ung hund og kommer løpende i glede mot Varg. Er nok stolt over byttet sitt i dag. Men Varg er ikke særlig begeistret for Gunnhild og sier klart fra om det.

Elgen Elling har skutt er en stor kalv, og den ligger helt i vannkanten på tjernet. Elling forteller at det var litt dramatikk ved elgfallet. Kalven var på den andre siden av vannet da Gunnhild og Elling oppdaget den. Så la den på svøm over tjernet i retning Elling. Oppe på land ble den skutt, snudde rundt og gikk ut i tjernet igjen så Elling ikke fikk tak i den. Heldigvis fant han en lang staur og fikk med den dratt elgen inn til land. Gunnhild reagerte med å sparke mose over elgen. Ville hun gjemme den bort? Innen rimelig tid etter et elgfall haster det med å vomme elgen, altså å få ut innmat og tappe den for blod, for at kjøttet ikke skal bli ødelagt. Innvollene blir liggende i vannet, men i løpet av kort tid etter vi har gått er nok fugl eller dyr der og forsyner seg. Bilder fra ei elgjakt skal se litt makabre ut, men er en helt naturlig del av det å jakte på dyr.

Jegerne får elgen opp på trekkeren og snart er de ved bilen igjen og kan kjøre nedover.

Før vi går herfra vil Steinar vise meg noe. Han leiter litt før han finner dem under noen trær – rester etter containerslipp som var på området her under krigen. Containerne ble tømt, men ble liggende fordi de ikke ville bruke tid på å fjerne dem og kanskje bli oppdaget. Nå ligger de der som rustne minner etter krigen.

Vi kjører nedover, underveis kommer Blankvannsbekken strømmende over veien. Det går greit å komme seg over både med bil og til fots nå, men det kan ikke være enkelt når det er flom.

Ved bålplassen kommer de andre for å se dagens fangst. Bikkjene får komme å lukte og snuse og nappe litt i pelsen til elgen.

Neste stopp blir slakteriet nede på gården til Elling. Der hjelper mange til og snart er elgen flådd, partert og hengt opp til mørning. Innmat og bein blir gravd ned på et egnet sted.

Kalven veide 80 kg netto.

Elling som skjøt elgen, får med seg hjertet. -Det speker jeg og det er snaddermat, smiler Elling. Selv har jeg spist grillet elghjerte, det smakte også godt.

Steinar sjekker tenna på elgen. Det er litt diskusjon om det er en stor kalv eller et ungdyr, uansett er den på kvota så det er ok.

Jeg har hatt en flott dag i et delvis ukjent område for meg, og kjører hjem. Jegerne er også fornøyd. De gjør avtaler om når de skal møtes neste dag, det er flere elger igjen som skal jaktes på.

166 Høst på Ringerike

Sun, 06 Oct 2024 20:23:41 GMT

Strålende høstfarger

I høstferieuka har det stort sett vært sol og fint - etter at tåke har lettet. Bildene du ser her er fra to dager denne uka. Den første turen startet ved Juveren, denne kroksjøen som er så vakkert innrammet i høstfarger.

Neste stopp ble rett etter toppen av Stadumbakken på Røyse. I Åsbakken står disse trærne, som er like fine året rundt. Enten det er solnedgang på vinteren eller en annen årstid, eller det er som nå.

Jeg finner alltid motiver på vakre Røyse. Den første turen denne uka på Røyse kjørte jeg den øvre veien da jeg kom til Tajet, slik at jeg kom til Hundstad. Da kjørte jeg forbi denne låven som nå har falt sammen. Men den gamle steinmuren er fin, særlig med høstfargene rundt.

Etter en dag med bl.a. elgjakt og salg av den nye boka mi, er det både tid og vær for en ny tur i slutten av uka. Nå har jeg også med meg drona, det er lenge siden jeg har brukt den. Første stopp er ved Norderhov kirke. Herfra kjører jeg drona mot Purkehaugen. Navnet passer dårlig i dag så vakker som haugen er nå. Huset som ligger på haugen var en gang en gave fra Ellen Hals til Ringerikes Museum: Museet holdt til her i flere år før det flyttet dit det er nå i gamle Norderhov prestegård.

Skogen på bildet kan du gjennom helt opp til Hvervenkastet. Parker ved Busundbrua, og du har en fin tur.

Frukttrærne på Ringvold har ikke fått høstfargene enda.

Men rundt Norderhov kirka har det blitt fargerikt.

På åkeren er det mange traktoregg, på veien er det mange bilister på vei hjem fra ferie på høstfjellet.

Jeg kjører videre mot Helgelandsmoen og Røyse. Ved Helgeland gård stopper jeg, mange fine trær med høstfarger rundt husene.

Men det er noen fine klynger med trær ved Domholt nede ved Storelva også.

Når jeg snur drona og flyr mot Helgeland igjen, ser jeg gårdene til Hafnor.

Når jeg snur drona litt til ser jeg denne fine bjørkealleen opp Kirkebakken til Hole kirke.

Og Hole kirke ligger vakkert til på høyden ovenfor.

Jeg kjører videre utover mot Røyse. Stopper og ser oppover Åsbakken, trærne er like fine i dag som sist jeg var her.

Når jeg kommer til Tajet svinger jeg ned mot Bønsnes og åkrene til Elstøen. Stopper ved en åker med grønnkål (tror jeg det er).

Like bortenfor er det en fin salatåker.

Bønsnes kirke ligger innrammet i høstfarger.

Kirkebygget trenger et malingsstrøk eller flere.

Kjører sakte videre, det er så mye pen og fargerik natur rundt her, men det er ikke like lett å få stoppet med bil alle steder. Ved Gjermundbo får jeg stoppet og kan ta bilde av dette flotte treet.

Naturlig innramming.

Ved Svendsrud kommer det rader med biler som har kjørt Beredskapsveien for å slippe unna noe av køen mot Oslo. Lokale fartsgrenser gjelder tydeligvis ikke for disse bilistene. Jeg holder fartsgrensen og får snart en kø bak meg. I rundkjøringa ved Vik svinger jeg mot Herredshuset, de fleste kjører rett fram, og noen "luringer" tar veien over Gjesvoldåsen.

Lenge siden jeg har tatt noen bilder av Steinsfjorden Terrasse og området rundt.

Det er høstvakkert ved gamle Vik skysstasjon og Herredshuset

For meg som skal til Hønefoss er det ingen kø. Jeg stopper ved Vik Skysstasjon, Braksøya ligger så høstfin.

På Steinsletta svinger jeg av mot Vollgata. Jeg snur meg og ser mot køen og de fine skyene som er over den.

Loregårdene ligger fint til med Gyrihaugen bak.

164 Portåsen, Fossesholm og Kongsberg

Sun, 22 Sep 2024 11:06:04 GMT

Allerede klokka 8.45 var vi 28 deltagere klare for en dagstur med Askeladden Turbusser.

Programmet var tett, så vi måtte komme av sted tidlig. Første stopp var Portåsen ved Mjøndalen, hjemstedet til dikteren Herman Wildenvey. Ved fødselen i 1885 het han Herman Theodor Portaas. Han forsømte ofte sine plikter og vandret langs bekken Veia. Her fikk han ideen til dikternavnet Ville-Veia, på arkaisk skrevet som Wildenveya. Forøvrig hadde vi en dyktig omviser som fortalte historia om Wildenvey og Portåsen. Flere av hans dikt ble også deklamert. Dessverre hadde vi ikke tid til å se oss om så mye på gården, vi måtte haste videre til Fossesholm I Vestfossen.

På Fossesholm ble vi tatt i mot av nok en dyktig formidler. Men først ble vi servert rundstykker og kaffe.

Været var strålende med flott høstsol som varmet godt. Det var nesten så vi kviet oss for å gå inn i den 50 meter lange bygningen. I alle rommene er det malt direkte på veggen, og det er selvsagt ikke tillatt å ta på dem. Gården ble i 1763 kjøpt av Jørgen von Cappelen og en storstilt utbygging og modernisering ble gjennomført. Han og kona var barnløse, så de hadde god plass. Hovedbygningen er nå museum og vi fikk se det flotte interiørene fra gårdens storhetstid på 1700-tallet.

Både ansatte og hunder bøyde seg i støvet da sjefene kom ridende.

Flere flotte lysekroner fra Nøstetangen i bygningen.

Soverommet. Tapeten bak ramma er original, den ved siden av er glassfiberstrie etter Riksantikvarens råd.

Noen av stuene i bygningen. Dørene ligger på rad og rekke.

Tapeten har blitt rengjort.

Tårnet på vannposten skal visstnok være likt tårnet på Kongsberg kirke.

Den flotte hagen er under oppussing, og det har de holdt på med i mange år. Men neste år, da skal den være ferdig lovte omviseren. Vår tid var oppbrukt på Fossesholm, nå skulle vi videre til Bergverksmuseet på Kongsberg.

Her ble vi mottatt av nok en omviser. Han innledet med å fortelle at både skimuseet og myntmuseet ligger vegg i vegg, men vi hadde ikke avsatt tid til å besøke dem.

Denne sølvklumpen veier 46 kg og ble funnet i 1938. Verdien i 1939 var 11 000 kroner.

Nødvendig redskap for diverse leger ved skader i bergverket. Dette er fra før tiden med bedøvelse. Og en sølvdekorasjon.

Vårt program fortsatte i Kongsberg kirke, og vi ruslet bort dit. Omviseren her er kirketjener i kirken, og kunne fortelle mye interessant. Kongsberg kirke er en korskirke fra 1761. Det var tyske fagfolk som sto for kirkebygget i de 21 årene byggetiden varte. Kanskje det var årsaken til at kirka ble stort sett pent behandlet av tyskerne under krigen, tenkte vår omviser.

Kirka er oppført i tegl og hadde 2400 sitteplasser. I dag er det begrenset til 1100. Men det er hevdet at 4000 kunne få plass i kirka samtidig i «gamledager».

Vi spurte om det fine glassmaleriet i kirka. Svaret kom med en latter, det er elever fra videregående skole som har malt doruller og montert sammen.

Men det var andre vinduer der også, med de vakre høstfargene som bakgrunn.

Kirka er bygd i tre innvendig, men det ser ut som marmor. Her er bevis på at det tre.

Det er tre flotte lysekroner i kirka. De kan ikke heises eller senkes, så kirketjeneren må klatre opp for å tenne på lysene. Lysekorna veier bare litt over 100 kg. Men den henger høyt.

Vi fikk være med inn i kongelosjen. Dagens konge ønsker ikke å sitte der, men nede foran alteret. Fra kongelosjen ser han ingenting av det som skjer nede.

De som så kongelosjen og kongen best var arbeiderne som satt på øverste balkong.

Det var varmt for arbeiderne der de satt oppe under taket. En hadde jobben med å slå på dem med en kjepp hvis de sovnet. Ikke de beste benkene å sitte å sove på.

Vi fikk komme opp i tårnet. Noen godt slitte trapper opp dit.

Arbeiderne måtte tråkke på pedalene for å få luft til belgen på orgelet. En slitsom jobb i et trangt rom.

Bra utsikt fra tårnet.

En av de ansatte hadde hatt bursdag og det ble overraskelsesselskap på loftet.

Den ene klokka veier 2500 kg, den er ikke bruk nå fordi den er skadet.

Det er mange store og små klokker i tårnet.

En av de store urene i tårnet.

Urverket må trekkes for hånd med sveiv en gang i uka.

Gudstjenestene kunne holde på i opptil tre timer. Da kunne det være greit for klokkeren å hvile i ei seng her mellom slagene.

Kirketjeneren viste meg bilde og fortale at tidlig på 1900-tallet klatret en mann ut på yttersiden av tårnet. Først med stige, og så helt opp til kula på toppen av tårnet. Han var sikret med tau. Ja da så.

Vi avslutteet turen med et godt måltid hos Søstrene Storaas i Jondalen.

163 Et strålende høstdøgn på Krokskogen

Sun, 22 Sep 2024 09:07:07 GMT

Tåka har ligget tjukk nede i bygda i flere dager. Er det sol på Krokskogen?

Jeg skynder meg innom Meny og kjøper med brød, litt pålegg og noe til middag i kveld. Sola har kommet nede i bygda også, og ved utsiktsplassen i Dronningveien er det ingen grunn til å klage på nettopp utsikten. Skal snart på Kleivstua og fotografere i et bryllup så jeg stikker innom for å sjekke forholdene før jeg kjører mot hytta.

Passerer et rolig Nordsetertjern, parkerer bilen og henger på meg sekk og annet jeg skal med. Men får ikke med alt, så det må bli en tur til i dag. Kommer akkurat opp den første bratte bakken når det kommer en hest uten rytter mot meg. Den skvetter mer enn meg og og hopper ut av stien. Bak kommer det en lik hest, men med rytter. Eller rettere – en rytterske.

Selvsagt slår vi av en prat. Hun har vært på ei hytte ved Sørsetra med hestene noen dager. Nå er hun på vei hjem til Åsa, og skal ri om Retthella og videre til Gyrihaugen og ned Gaupeskarveien.

Jeg drasser videre med mitt lass. Det er varmt og jeg må ta av genseren. Jeg er sulten, men må ned til bilen og hente resten av det jeg skal ha med. Det er en eske med den nye boka, kjekt å ha på hytta om jeg skulle treffe noen som ønsker å kjøpe boka. Endelig er det tid for noen brødskiver, de smaker ekstra godt her på hytta synes jeg. Blant tingene jeg har med i dag er en støvsuger. Har fått lagt opp ledning fra aggregatet og inn i hytta, så nå kan jeg støvsuge. Eller gjøre andre huslige sysler som krever strøm. Eller bruke håndverktøy, som kan være praktisk.

Må rusle en tur når jeg er klar etter en stund. Men hvor skal jeg gå? Har liksom «brukt opp» turer, ikke skal den være så lang heller. Og en annen ting, hjortelusflua er ivrig til stede. Og det er sikkert mer av den når jeg kommer inn i tettere skau. Starter med å gå opp til Nordsetra. Det er nyslått og fint her. Ja, kan nesten spille fotball på vollen nå.

Fortsetter forbi hytta til´n Anders Fekjær og videre mot Geitstigen. Det er så mange trær som har falt over stien at det er snart umulig å komme fram. Det ser ikke ut for at noen tar ansvar for å rydde litt heller. Men det er kanskje mest krøtter og viltdyr som går her. Og kanskje det er en skau det ikke skal ryddes i fordi den er vernet.

I skråningen opp mot platå har det grodd helt igjen i løpet av sommeren, men nå råtner bregner og løvet faller av. Det er sleipt å gå, både steiner og røtter er glatte. Et stort tre har lagt seg tvers over stien, men jeg klatrer over. Barken ser ut som ryggskinnet på ei krokodille.

Oppe på platå kommer jeg til myra, der er det mye vann. Rundt er det masse elgspor og fersk elgmøkk. Jeg stopper og ser rundt meg, men hverken hører eller ser elg. Har det vært noen her har jeg sikkert skremt den vekk, selv om jeg prøver å gå så stille jeg kan.

Plukker av noen hjortelusfluer av jakka og rusler videre opp til neste platå. Her ligger det tre hytter. Fra den ene hører jeg bankelyder, den er under oppussing. Det er sjelden å møte folk oppe her så jeg går en liten runde rundt hytta så de kan se meg, og jeg ikke skremmer vettet av snekkerne. Snart er vi i prat. De kommer fra Bærum og har lange dager, avslutter ikke dagen før det nesten er mørkt. Materialene ble fraktet opp med helikopter, alt annet er bært opp. De gruer seg til de er ferdige og alt skal ned igjen. Myra ved hytta har fått høstfarger.

To trær av forskjellige sorter har omfavnet hverandre.

Kjenner at jeg klør i hodet, og finner snart en djevel som er nesten umulig å få ut igjen av håret. Og det er enda verre å kverke den. Nytter ikke å klemme den flat mellom to fingre, må gå mer drastisk til verks. Praten er over og jeg går mot hytta igjen. Skikkelig gammel skau å gå gjennom med tunge grantrær med mye «bart og skjegg» på. Framme ved Nordsetra åpener det seg opp og jeg ser sola igjen. Ved setra har det kommet en ny benk, jeg setter meg på den og nyter utsikten og stillheten. Hører bare kvitrende fugler rundt meg.

Nede ved hytta henter jeg inn mer ved, og høgger opptenningsved. Er bra temperatur, men det er godt å fyre litt i ovnen likevel. Ser Dagsrevyen på telefonen, etterpå blir det å høre på radioen. Fullmånen lyser stor og fin ute. Blir det nordlys i kveld? Har tenkt å legge meg snart, men venter litt for å se etter nordlys. Her oppe er det ingen lysforurensing så det hadde vært fint med nordlys. Men det kommer ikke noe, jeg går opp på hemsen og legger meg. Utpå natta må jeg opp en tur, månen er som en lyskaster og jeg trenger ingen lommelykt.

Våkner ved 5-tida, men sovner heldigvis igjen, sola står ikke før litt før sju. Jeg våkner i god tid før det. Ser ut av vinduet, men det ser ut som det er tåke ute. Det er ikke så tåke som jeg først tror, det er jeg som ser gjennom vindu med dugg på. Er visst ikke helt våken enda. Får på meg klær og går ut, sola begynner å komme gjennom tåka. Henter kamera, står på trappa og kan nærmest plukke motiver. Tåka er i bevegelse og motivene skifter hele tida. Lenge siden jeg har sett en så vakker scene med sol og tåke.

Nå er det sikkert fint nede ved Nordsetertjernet også, så jeg går ned dit. På myra er det fullt av «dotter» med edderkoppnett. Tjernet ligger blikkstille, trærne rundt speiler seg i vannet, for en flott morgenstemning. Over meg dundrer et SAS fly i retning Gardermoen. Det ser stort ut, kommer fra USA finner jeg ut på en app.

Tid for frokost før jeg skal på tur. Sjekker på kartet hvor jeg skal gå, har ikke tid til så veldig lang tur. Bestemmer meg for å gå stien mot Kleivstua, men tar etter litt av og opp på stien mot Abbortjern. Klør stadig i nakken og hårbunnen, plukker ut flere hjortelusfluer. Det er veldig bløtt i terrenget og mange steder står det mye vann i sporene etter skogsmaskinene.

Utsikten mot Gyrihaugen og tåka i bygda er fin herfra.

Litt borte på stien står det en trearmet trestamme. Akkurat som om den sier «velkommen til Abbortjern»

Ved tjernet ligger det ei stor hytte, den renoveres. Tjernet ligger stille med vannliljeblader i høstfarger spredt utover. Fortsatt spiselig blåbær rundt meg, og jeg plukker en neve.

Neste mål for turen er Kongens utsikt. Det er skikkelig bløtt i terrenget og på stiene, tråkker i gjørme til langt oppå støvla. Steiner og røtter på stien ut til utsikten er sleipe og glatte, det beste er å ligge litt frampå når jeg går. Ei gammal rot har blekksprutarmer

Ved utsikten er jeg alene, og utsikten er borte. Det vil si, det er utsikt, men bare til tåka. Rart å stå her å se på tåka og høre trafikk og aktivitet under den. Uten å se noe av det. Setter meg i gapahuken og ser utover. Plutselig kommer det en gutt opp ved siden av meg. Vi skvetter begge to. Han er førstemann fra en skoleklasse som skal besøke utsikten – og se på tåka. Vi har en hyggelig prat før resten av klassen kommer, og jeg går mot Kleivstua og hytta. Etter noen brødskiver der er jeg klar for hjemturen. Kommer jeg til å oppleve en like magisk morgen med sol og tåke i høst, lurer jeg på.

162 På tyttebærtur i Strømsoddsbygda

Mon, 16 Sep 2024 19:29:55 GMT

På kjente stier i Strømsoddsbygda

Alltid godt med tyttebærsyltetøy, enten på brødskiva eller til middagsmaten. Det er fint vær, og behov for påfyll av tyttebær. Da er det naturlig for meg å kjøre til Strømsoddsbygda, opp til Øvre Kollsjø. Her er jeg godt kjent, har vært med på elgjakt her mange ganger. Blikk stille på vannet, det er tidlig formiddag og det er så vakkert nå.

Parkerer ved brua og følger et spor etter en skogsmaskin opp i terrenget. Må ikke gå så langt før den første tyttebæra viser seg, rød og fin. Det er vanskelig å se bær foran meg grunnet sollyset, men når jeg snur meg så ser jeg det er rødt i rødt. Store og fine er de. Finner blåbær, krekling og skinntryte også. Har nok vært frostnatt her for særlig blåbæra er ganske bløt.

Mye mose, den kjennes stiv, hard og tørr å gå på, men det er en risiko med å gå på mosen fordi den er kliss klass våt under, og det kan hende den løsner fra underlaget og jeg kan gli.

Rett ved siden av meg ligger Kollsjøputtene. Plutselig hører jeg to skudd, heldigvis et godt stykke unna meg. Det kom noen jegere kjørende da jeg kom i dag, kanskje de har lykkes med å få et bytte.

Jeg går fra tue til tue og plukker tyttebær. Plutselig mister jeg balansen og faller bakover. Har den ene neven full av bær, de må reddes, og holder handa opp. Lander med et brak i et tørrfuru, det går heldigvis bra. Både med bæra og meg. Etter en drøy time er spannet på tre liter fullt, og jeg finner fram nista. Mens jeg sitter her jeg ser jeg en knallrød blåbærlyng mot sola.

Har ikke tenkt å være på så lang tur i dag, så når spannet er fullt går jeg mot bilen igjen. Ikke bare mye bær å se, men også diverse sopper. De kan jeg ikke noe om, bortsett fra at jeg ser forskjell på rød fluesopp og kantarell.

Tilbake ved bilen går jeg bort til elva ut fra Øvre Kollsjø, Kollsjøelva, og ut på en gammel demning.

Det er mye vann i elva og det høres. Idyllisk er det, og mange finne bobler produseres og kommer seilende nedover.

Snart kjører jeg hjemover, neste stopp blir der det er noen fosser i Kollsjøelva. Mens jeg gjør klar kamera kommer det en rekke på kanskje 20 motorsykler kjørende. Har de kjørt over fjellet fra Ådal, lurer jeg.

Jeg er alltid forsiktig når jeg er nede ved elva. Vannet spruter og steinene kan være glatte. Det er stort fart i elva, så det er best å holde seg godt unna vannet. Det kommer rader med bobler fra fossen og det danner seg mange fine mønstre i skummet.

Det er september og snart tid for den årlige elgjakta. Neste gang jeg er på disse kanter er det når jeg er med på elgjakta - med kamera.

I den nye boka mi, "Opplevelser på Ringerike - del 3" kan du bl.a. lese om da jeg var med på elgjakt i området her. Men på de 168 sidene er det også fra andre turer jeg har vært på året gjennom. Boka selges i lokalene etter Rumi restaurant på Søndre torg lørdag 21. september kl 11.00-15.00.

161 Høsttur til Trøndelag

Sun, 08 Sep 2024 16:10:53 GMT

Det er tid for den årlige studieturen til Heftet Ringerike. I år var den lagt til Trøndelag, inklusive Trondheim.

Fra Hønefoss reiser vi fem personer en tirsdag mot Gardermoen, fordelt på to biler. Jeg er med i den som henter meg klokka seks på morran. Alt går greit helt til vi kommer på toppen av bakkene etter Jevnaker på den nye veien. Da begynner bilen plutselig å riste veldig, mister trekkraften og varsellamper lyser. Sjåfør Kristoffer prøver å kjøre videre, men vi må stoppe på ei nødlomme. Han ringer Volvo service for å høre hva som kan være galt, og skjønner at vi må ha hjelp. Heldigvis har vi ganske god tid. Løsningen blir at Kristoffer ringer kona, som må komme med en annen bil og kjøre oss videre til Gardermoen. Så kommer bergingsbil senere og henter bilen vi har, og kjører den til verksted. Heldigvis ordner alt seg, vi kommer til Gardermoen i god tid, og sjekker inn.

Hanne er reiseleder og har med seg Marit. Kristin kommer fra Oslo med tog. Når Hanne skal sjekke inn seg og Marit, sjekker hun også inn Kristoffer, Sigmund og meg. Men vi har jo allerede sjekket inn, og dermed blir det problemer. Hanne og Marit må sjekke inn manuelt, køen i sikkerhetskontrollen vokser, og klokka går faretruende fort mot avgang. Heldigvis kommer de tidsnok og vi er klare for avreise.

Utenfor flyet er det ikke mye klart. Vi får et glimt av sol over skyene før det igjen tetter seg til med tåke. Ved innflyvningen til Værnes letter det noe, men det regner av og til.

Kristoffer har bestilt leiebil og går for å ordne med den. Vi følger etter, og fyller opp med kofferter. Jeg finner fram kartet på Googlemap, og vi er klar for avreise. Første mål på turen er Orkanger, hvor vi har planlagt en lunsj.

Lunsj i Orkanger

Orkanger er ikke så store byen, og vi finner greit kafeen vi har tenkt å stoppe ved. Solruns heimelaga, heter den. Her er det hjemmekoselig, og ganske så fullt. Vi fordeler oss på to bord, og blir naboer til to mødre med unger i barnevogn. Her er mye til salgs, kopper og tallerkener, servietter, te, kaffe, garn og mye annet. All maten er som navnet sier, heimelaga. Gode og mette fortsetter vi mot neste mål, ferja over til Brekstad på Ørlandet.

Gjesser koser seg i enga.

Ørlandet

Vi kommer akkurat i tide til ferja klokka 13.30, så slipper vi å vente en halv time til neste. Det blåser friskt, men det er fin temperatur. Fra ferja kan vi se det flate og vindfulle landskapet på Ørlandet, og vi ser og hører flyaktiviteten på den militære flyplassen her. Jeg minnes tilbake til det året jeg var i militæret, det er mange gode minner herfra.

Spøker det på Austråttborgen?

Austråttborgen

Vårt første besøk på land er Austråttborgen, hvor vi har avtalt omvisning. Så kommer hun, guiden, i stilig tidsriktig antrekk, og ønsker oss velkommen. Og hun har med et nøkkelknippe med solide nøkler hun skal bruke. Vi starter ute i duskregnet, før vi går inn i borggården og får vite enda mer om stedet. Austrått er en herregård fra 1000-tallet, og har vært bosted for flere personer i norsk historie. Familien Bjelke er blant de eierne som har markert seg mest. Men også Inger Ottesdatter (Inger til Austrått) er et kjent navn knyttet til borgen. I 1916 brant det meste av borgen ned etter et lynnedslag. Men det ble bestemt at den skulle bygges opp igjen, og i 1961 var restaureringen ferdig. Staten eier i dag borgen med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim som forvaltningsorgan. Kirken brukes til gudstjenester og andre kirkelige handlinger i sommerhalvåret. Takk for meget bra guiding, vi lærte mye interessant.

Austrått fort

Ikke langt fra borgen ligger fortet som ble bygget av tyskerne under krigen. Kanonbatteriet består av ett av trippeltårnene fra den tyske slagkrysseren «Gneisenau». Tårnet består av tre kanoner, hvert kanonløp veier 50 tonn. Stålplatene i kuppelen over bakken er 25 cm tykke. Kanontårnet veier over 800 tonn totalt, det er dreibart slik at kanonene kan bevege seg sidelengs, og det går 15 meter og fem etasjer ned i fjellet.

Tårnet ble bemannet av 10 offiserer/befal og 107 menige. Kommandoplassen hadde en bemanning på cirka 30 mann. Tårnet var klar for bruk i 1943, ble prøveskutt samme år, men kom aldri i kamp. Rekkevidden er 42 600 meter. Etter krigen ble batteriet prøveskutt, nedlagt i 1968, men vedlikeholdt til 1977. Anlegget forvaltes nå av Forsvarsbygg, og er åpent på sommeren for guidede omvisninger. (Wikipedia).

Slik er fortet bygd opp, med bare en del synlig over bakken.

Fortet lå gunstig plassert i Trondheimsfjorden. Fortet er markert med den svarte nåla.

En del av maskinene på fortet var hentet fra "Gneisenau".

Redskap for sterke karer

Dusj- og vaskemuligheter var nødvendig. Dobbeltrom og sovesaler med plass til 18 på hvert rom.

Hver av disse veide cirka 350 kilo.

For å komme fra bunnen av tårnet til toppen, måtte vi krype gjennom trange hull. Ikke greit hvis du har klaustrofobi og høydeskrekk, men de kom seg opp. Godt jobba!

Vår kunnskapsrike guide, som i tillegg er bonde i bygda.

Jegtvolden strandhotell

Er vi på tur må vi også overnatte, Hanne hadde valgt ut Jegtvolden strandhotell på Inderøya. Det ble en tur på et par timer i bil dit, men nå var heldigvis været noe bedre med tidvis opphold. Vi kom fram litt senere enn planlagt, så vi fikk bare parkert bagasjen på rommene før vi måtte gå til bords. Utvalget var ikke det største på menyen, og den retten jeg hadde mest lyst på var utsolgt. Valget falt på burger, og det viste seg å være et godt valg. For de som valgte fisk var det et dårligere valg. Kristin, som er utdannet kokk, bestemte på vegne av seg og de andre fiskespisende, at den ikke var bra nok. Ut med fisken, og inn med ny. Heller ikke den godkjent, og ingen spiste fisken. Og ingen av dem betalte for maten.

Etter en lang dag ble det tidlig kveld.

Gangstad og Straumen

Det er onsdag og da jeg kikker ut av vinduet henger tunge skyer over hotellet, og det duskregner. Men her endrer været seg fort, og etter en god frokost med et stort utvalg av pålegg, er det opphold og glimt av sol. Jeg rusler ned til stranda, mange fine steiner, tang og tare her. Uvant for en innlandsfotograf, så her må det knipses. Store flokker med kortnebbgås og grågås er skrikende i farta mot syd.

Dagen i dag skal ende opp i Trondheim, men vi har flere stopp underveis. Vi har avtalt omvisning i Sakshaug gamle kirke, men har så god tid at vi rekker en tur til Gangstad ysteri først. Der lages flere kjente oster. Gården er en koselig plass i sola, og vi nyter det med et utvalg av gårdens egne alkoholfrie drikker. Noen kjøper med seg velsmakende oster hjem. Inne i snekkerstua finner vi mange kjente gjenstander, og mimrer tilbake til barndomstida vår.

Vi har fortsatt tid igjen og stopper i Straumen, som er administrasjonssenteret på Inderøy. Vi kjører ned til tidevannsstrømmen i elva, som er opphavet til stedsnavnet. Strømmen forbinder Borgenfjorden med resten av Trondheimsfjorden. I Straumen finnes også Nils Aas Kunstverksted, men det er ikke åpent når vi er her.

Sakshaug gamle kirke

Det er tid for å komme seg videre til avtalt guiding i Sakshaug gamle kirke. Kirka er under restaurering og halve sida har stillaser og er pakket inn i presenning. Guiden vår er oppvokst på gården ved siden av kirka, og kan sin historie. Kirka er ei steinkirke fra 1100-tallet, bygd i normannisk stil med noen gotiske trekk etter ombygging på 1200-tallet. Kirka ligger på ei bratt og vanskelig tomt, kanskje fordi det har vært ei trekirke her før. Grunnet det skrå terrenget begynte fundamentet å svikte, og på 1200- eller 1300-tallet ble det reist støttemurer. Fortsatt er sørveggen en halv meter ute av lodd.

Da den nye kirka ble innviet, startet et forfall av den gamle. I 1873 ble interiør og treverk fjernet, og kirka ble stående som en ruin med bare murverket igjen. Ruinen ble samme år gitt i gave til Fortidsminneforeningen, og etter restaurering ble den vigslet og innviet på nytt i 1958. Under en stein på alteret ligger en kopi av nøkkelen til kirka. Vår guide fortalte at han i sine unge år gikk på toppen av den høye muren rundt kirka som da var uten tak. Noe hans mor forøvrig ikke fikk vite om.

Kirka brukes i sommerhalvåret til bryllup, barnedåp og andre anledninger.

Særlig for fugleinteresserte Kristoffer er det flott å se utover åkere og fjorden herfra. Det er store flokker med gjesser og andre fugler som spiser seg opp før de drar videre sørover.

Tautra og klosterruiner

Nå blir det tur fra gammel kirke til gammelt kloster på Tautra. Der skal vi se ruinene av Tautra kloster, som var et cistercienserkloster innviet i 1207. Klosteret har en begivenhetsrik historie, som slutter i 1846 da en mann kjøper det for fem speciedaler og gir det til Fortidsminneforening. Klosteret blir den nystartede foreningens første eiendom.

Adkomsten til øya er litt spesiell. For å komme ut til øya må vi kjøre over Tautrabrua, en molo med ei bro midt på. Brua er for å slippe gjennom tidevannet. Brua er stengt med en lysregulert port, det er for at ikke rovdyr skal komme ut på øya, som også er et vernet naturreservat og fuglefredningsområde.

Det er tid for lunsj for oss. Hva er da bedre enn å besøke Klostergården serveringssted med eget bryggeri? Og overnattingsmuligheter. Deilig mat blir bestilt, og selvsagt må vi smake på ølet. Ingen usmak på det.

Mens vi sitter ute i hagen og spiser, ser vi plutselig et kjent ansikt. Det er domprost Kristin Moen Saxegård, som også har vært prost i Ringerike. Hun er på et seminar med jobben, men har tid til en hyggelig prat med oss.

På Tautra ligger også et nytt cistercienserkloster. Dronning Sonja la ned grunnsteinen i 2003, og det ble tatt i bruk i 2006. Den nye klosterkirken er åpen for publikum, men vi benyttet oss ikke av den muligheten. Ved kirken har nonnene et utsalg av ting de produserer, bl.a. et stort utvalg av såper. Mange såpestykker ble kjøpt, og det var mange lukter i bilen videre.

En flokk med stær kom i veien, en annen vei var dekorert med solsikker.

I Trondheim

Hotellet vi skal bo på ligger midt i Trondheim, vegg i vegg med Olavshallen. Parkering er ned i en fryktelig trang parkeringskjeller, og med vår lange ni-seter blir det litt problematisk. Heldigvis ordner det seg, og vi er klare til å sjekke inn. Rommene er bra, og det er godt å slappe av litt på senga.

Hanne har bestilt bord på Bula Neobistro, og vi skal få servert en hemmelig fem-retters middag. Lokalet var før røykerom og lager for bingohallen ved siden av. Eier er Reneè Fagerhøi, for de fleste kanskje mest kjent for å trylle fram deilig julemat på «Kvelden før kvelden» på NRK. Både eier og restaurant har fått flere utmerkelser.

Det er fritt innsyn til kjøkkenet, og vi kan se på mens kokkene klargjør rettene våres. Etter å ha bestilt drikke, er vi klar for å bli overrasket. For hver rett får vi en kort forklaring av kokken på hva vi skal spise. Puffet svinehud, røkt fiskebeinsmajones og urtepulver. Nystekt fiskekake på sei. Nystekt Bulabrød med hummus, chiliolje og sesamfrø. Det er «Oppvarmingsretter» for å få i gang smakssansene, og det smaker utmerket. Vi blir anbefalt en vinpakke med viner som passer til de forskjellige rettene. Vi bestiller halv pakke, det er nok vin til å smake hvor godt vinene og maten passer sammen.

Vi får med oss et eksemplar av kveldens meny, som kort fortalt er slik:

Første rett er tomater med nyperose, grillet squash og agurk, nepe, reddik og bær. Så brenneslepasta med eggeplomme, vellagret parmesan, grillet salat på sukkerter og bacon. Fisk får vi også. Pannestekt sei med velsmakende tilbehør. Som neste rett serveres entrecotè tørrmodnet i egne skap, med bl.a. salat, ansjoskrem, kantareller og oksehalesaus. Til slutt får vi vaffel, steinsopp og brunost. Helt til slutt er det en liten frisk "dessert". Ingen av rettene er så mettende, men når vi har fått i oss alt, er vi gode og mette etter et strålende måltid. Ikke bare måltidet er strålende, det er også atmosfæren og kontakten med kokker og servitører. Musikken er passe høy, og det er så fint å sitte ved et rundt bord for da er det lettere å snakke sammen.

Er du i Trondheim og skal spise på restaurant, anbefales Bula. Men husk å bestille bord god tid i forveien.

Stilig dovegg

Neste, og siste dag på tur, er jeg tidlig våken og har tid til en runde på byen med kamera før frokost.

Forside og bakside av Den Grønne Brygge

Visste ikke at Narvesen selger dameklær.

Etter frokost disponerer vi tida selv fram til vi skal ha guiding i Nidarosdomen. Jeg har vært der en gang før, da var det ei mørk kirke å komme inn i. Nå har den flott belysning, som også er prisbelønnet. Vår unge guide er dyktig, og det anbefales å få en guidet tur hvis du skal dit. I kirka er det et orgel bygd i 1738-1739 og satt opp i 1741. Det er fire slike orgler i verden, det eneste som kan spilles på er det i Nidarosdomen, og det brukes til konserter hvert år. Folk kommer fra hele verden for å se det, og kanskje få høre det også.

Søylene er bygget av kleberstein, som er en myk stein. Den har blitt svart etter alle som har tatt på den gjennom mange hundre år.

Den runde ringen i midten av glassmaleriet er like stort som et kumlokk.

Været er strålende i Trondheim nå. Etter omvisningen har vi igjen «fri» og gjør hva vi ønsker. Noen besøker gallerier og annet, noen er tørste. Jeg rusler rundt og ser etter fotomotiver, og blir også tørst. En øl smaker godt i varmen.

Vår Frues kirke er en åpen kirke og drives av Kirkens Bymisjon. Da jeg var der, var det utdeling av mat til de som trengte det.

Dagen i Trondheim avsluttes med noe å spise på Solsiden, før vi reiser til Værnes. Her skal leiebilen leveres, og vi er ute i god tid for innsjekking.

Flyturen hjem byr på finere vær enn da vi dro – nydelig solnedgang. Vi er enige om at vi har hatt en flott og nyttig studietur til Trøndelag. Vi har både sett og lært mye.

160 Høstløp på Eriksplassen

Sat, 24 Aug 2024 19:33:23 GMT

Full fart på høstløpet

Lørdag 25. august og søndag 26. august ble Høstløpet arangert på Eriksplassen motorbane i Vestre Ådal. Jeg møtte opp lørdag, helt til regnet kom ved 15-tiden. Ikke det helt store dramatiske skjedde, men det var en del friske fighter. Noen kjørte ut, noen krasjet og noen fikk tekniske feil. Her finner du et utvalg bilder fra løpet lørdag.

Det var deltagere fra store deler av Østlandet fordi det på Høtstløpet også var finale i Sommercupen. Her Golberg fra Hallingdal med en "sliten" Volvo.

Det gikk ofte på halv snei i den første svingen etter start.

Gamle Volvoer er populære biler. Noen ser litt lurvete ut.

Disse ble ikke helt enige, og det førte til at de parkerte mens konkurrentene kjørte forbi.

Må regne med å bli påkjørt bakfra på billøp.

Plass ledig - da ble det tatovering.

Bobla kjente nok "lyden av Ådal´n".

Av og til går det litt på halv snei.

Men oftest går det bra.

På straka vegen mot autovernet, men de fikk svingt unna.

Dt var noen av disse med cross-cart som fikk kjørt noen runder og vist seg fram.

Pause og tid for kosting.

Plutselig kom det en bil som forsvant over kanten og ble borte. Helt til dumper´n kom og henta den.

Hvilken retning skal vi egentlig kjøre?

Før og etter fjerning av panser i fart

Trangt ut fra start, og i svingen etterpå går det på halv snei.

Han prøvde forgjeves å komme forbi i svingen, men klarte det ikke.

Den blå Volvoen kom seg seirende gjennom svingen, men det endte i røyk.

Klabb og babb i svingen etter start.

En representant fra Hølandsbanden yppet seg i en sving, kom i autovernet, pjusket av sted og mistet bakruta. Men det ble bare litt ekstra luftig.

-Jeg så noe som forsvant ut til sida. Det var visst det ene bakhjulet.

Gamle bobler er popuære biler, og de går som ei kule. Men av og til går det på tverke, og konkurrentene kjører forbi.

Standsmessig skal det være - Mercedes!

Så var det denne svingen etter starten igjen da.

Åpnet passasjeren døra og stakk av?

159 Notodden Bluesfestival

Sun, 04 Aug 2024 19:26:10 GMT

Å besøke denne festivalen er tradisjon. I år har jeg også bestilt billett til konsert i Notodden kirke.

Etter 1 ½ times kjøring og ca 11 mil er jeg på plass i Notodden. Jeg kjører til den avgiftsfrie parkeringen jeg har brukt i mange år, men nå har den blitt bobilparkering. Heldigvis er det en ledig plass i gata, her kan jeg også stå hele dagen uten å betale avgift. Forundret hver gang jeg kommer hit og det ikke koster noe å parkere.

Jeg er tidlig ute og det er lite liv i gatene enda. Konsertene har heller ikke begynt, den første begynner ikke før klokka 12. Vanligvis går jeg bare på gratis konserter. Det er mest fordi hvis det blir regnvær, reiser jeg ikke hit og da er det dumt å ha kjøpt billett. Dessuten er det mye å se og høre der det er gratis konserter også.

Rusler ned til Bok & Blueshuset nede ved brygga først. Treffer ingen jeg kjenner underveis, sjelden jeg treffer kjente på festivalen. Sola varmer og jeg søker å finne mest mulig skygge.

På Bluestorget har grupper fra Little Steven Blues School Band Camp begynt å spille. Plutselig ser jeg et kjent ansikt. Det er Lisbeth Berg, opprinnelig fra Sollihøgda, men bor og arbeider nå i Valdres. Hun er på helgetur, og bor i bilen nede ved campen. Hun har konsertprogrammet for dagen klart og skynder seg snart videre. Min konsert begynner ikke før klokka 17 i kirka.

På scenen er det nå utdeling av Norsk Blues Unions Ung Stipend, og vinneren holder konsert.

Det er moro å gå rundt og se på folk som er her. Mange er slitne, festivalen begynner onsdag, det blir noe skjenking og sikkert lite søvn, og det blir slitsomt.

På Bellmann er det jam og mange flinke musikere stiller opp. Publikum kan betegnes som godt voksne og glad i øl.

Konserten jeg skal på er med Earl Thomas & The Gospel Ambassadors featering Sister Leola. Jeg ser det er lang kø utenfor kirka, men det er bare å stille seg opp. Snart åpnes dørene og publikum strømmer på.

Finner meg en grei plass, nærmest midtgangen. Det er stappfullt i kirka, og stemningen er på topp.

Inn kommer tre kordamer, den ene av dem synger solo og konserten er altså i gang. Ingen tvil om at det er dyktige musikere i bandet, det låter helt strålende. Så kommer Earl Thomas inn og det tar virkelig av. Publikum er i ekstase.

Jeg tok ikke med kamera fordi jeg ikke visste hvor jeg kunne få plass. Nå sitter jeg med mobiltelefonen og klør i finga etter å ta bilder. Orker ikke sitte stille lenger og går langs benkene på den ene siden, og kommer helt fram til scenen. Nei, jeg må hente kamera. Bilen er heldigvis ikke så langt unna, og løper for å hente det. Får komme inn nødutgangen og er på plass igjen. Det blir en forrykende konsert med en hyggelig Earl Thomas og meget dyktig band og kordamer. Og to gjestekorister.

Etter nærmere to timer er det hele over og jeg rusler fornøyd ut i bluesbyen igjen. Earl Thomas og bandet skal delta i gudstjenesten i kirka neste, vil tippe det blir godt frammøte der.

Tar noen runder i sentrum igjen, men begynner å bli lei av å gå rundt. Synes det er mindre folk i dag enn det pleier å være. Etter som det blir kveld, blir det også flere fulle folk. Jeg vil hjem, og etter en 12-timers dag er jeg hjemme igjen.

Kontraster mellom nytt og gammelt i Notodden

158 Nok et sommerdøgn på Krokskogen

Sun, 04 Aug 2024 15:12:59 GMT

Jeg må passe på når det er fint vær med å få til en overnatting på hytta. Denne gangen ble det fra torsdag til fredag, med strålende sommervær.

Før jeg parkerer kjører jeg forbi Nordsetertjernet. Det er så stille ut på vannet så jeg må ha noen bilder - nok en gang.

På vei opp til hytta krysser jeg stien mellom Kleivstua og Sørsetra. Mot meg kommer det tre damer som jeg drar kjensel på. Joda, det stemmer, vi kjenner hverandre. Pussig nok har de akkurat snakket om meg og lurt på om det ikke er i området her vi har hytte. Vi slår av en hyggelig prat før de går videre mot Sørsetra.

For meg er det tid for et par brødskiver når jeg kommer opp på hytta. Har med bærplukker og spann, det skal plukkes blåbær. Og det bugner av bær over store områder. Villbringebær frister også, men den er så liten så det tar så lang tid å fylle et spann. Det er bedre å putte bæra rett i munnen. Går ikke så lang tid før jeg har plukket tre liter blåbær. Setter meg i sola for å rense bæra, men snart blir det så varmt at jeg må inn i skyggen. Og snart er nakken så vond at jeg må tvinge meg til å rense bæra. Til slutt orker jeg ikke mer og må la resten være urenset.

Setter meg heller og får lest unna noen sider i ei spennende bok. Sjelden jeg leser bøker, men når jeg er på hytta har jeg bedre tid til det. Snart skjer det som må skje, jeg sovner. Etter nesten en time våkner jeg igjen, er sulten, og spiser en enkel middag.

Skal jeg gå en tur til Kongens utsikt i kveld? Ja, men det er bløtt i terrenget så jeg går ned til bilveien. Kjenner det lukter røyk, det er folk på hytta som ligger på høyden over Nordsetertjernet. Jeg rusler videre, og når jeg kommer til skistadion skjærer jeg rett over gjennom skogen og kommer inn på stien til Kongens utsikt. Det er varmt, men jeg tar det med ro for å ikke "koke over". Velger stien rett fram, den uten steiner, men der er det til gjengjeld sølete og bløtt. Mange fine blomster her jeg går. Stien bærer preg av slitasje for det er mange som går til utsikten.

På utsikten sitter det et par når jeg kommer. Vi sier hei til hverandre, og jeg står og ser utover vakre Ringerike. Snart spør de om jeg snakker engelsk, noe jeg kan bekrefte. Paret er fra Nederland, og har lagt siste turen før hjemreisen til utsikten. Jeg peker og viser dem Gyrihaugen og andre kjente steder. De finner ut at de har så mye uoppdaget her, og liker seg så godt, at de ønsker å komme igjen neste sommer. Da skal de kontakte meg, så jeg skal jeg vise dem rundt på Ringerike. Hyggelig å bli kjent med folk på denne måten.

Hadde vært fint om noen kunne ta med øks og motorsag og få ryddet litt ved Kongens utsikt. Den er ikke helt "kongelig".

Selvsagt må jeg fortelle dem om hjemmesiden min, og bøkene. Den siste boka ligger for salg på Kleivstua, og de kjøper to av den der. Denne kvelden er det håndballkamp med kvinnelaget tll Norge. Da passer det fint for meg med et glass vin så jeg kan se kampen på Kleivstua. Jeg drøyer litt med håndballkampen, viktigere å få med seg flotte solnedgangen først.

Fint på stien opp til hytta med en strååker. Tilbake på hytta leser jeg litt aviser på telefon før jeg krabber til køys.

Jeg våkner neste morgen klokka seks, uten å ha vært oppe om natta for nødvendig ærend. Finner fram kartet og lurer på hvor jeg skal gå på tur i dag. Prøver stadig å finne steder jeg ikke har vært før. Valget faller på en tur fra hytta til Kneikaseter, videre til Toresplassen, Sørsetra og tilbake til hytta. Tar ikke med noe niste, bare ei flaske vann, skal ikke være borte så lenge.

Klokka er ni og jeg er klar for avgang. Sola varmer godt allerede, så det går ikke lang tid før genseren henges på sekken. Er litt mygg når jeg stopper for å fotografere, men det går greit. En og annen klegg prøver seg, men heldigvis ikke nok til å plage meg særlig. Er litt finere farger nå før sola kommer for høyt på himmelen, og jeg finner mange motiver.

På stille stier jeg går og finner både blåbær og bringebær. Et ekorn spretter rundt oppe i ei tørrgran.

Ved utløpet av en liten bekk i ei myr ligger det et lite tjern eller hva det skal kalles når det er så lite. Det jeg liker er de spennende motivene som blir i bunnen av vannet når sola står på som en spotlight.

Stien snor seg videre mellom trærne mot Kneikaseter.

Kommer til Kneikasetra og går oppom den. Synd at hytta står og forfaller. Like ved er det et stort rognetre, tynget ned av rogn. Blir det mye snø til vinteren eller ikke?

Det er veldig bløtt og gjørmete på stien videre, så jeg må stadig finne alternative steder å gå. Tydelig at det har vært kyr her også, og de har tråkket skikkelig ned i bløyta.

Etter en tid ser jeg en lysning mellom trærne og kommer til et hogstfelt. Ei stor tømmervelte ligger på en plass, klar for transport. Jeg går over brua over Auretjernbekken. Og det er ikke vanskelig å se hvor skogsmaskinene har kjørt. Skjønner at de må kjøre med maskiner, men det blir ikke særlig pent i terrenget. Trøsten er at noen fikser på det når alt er ferdig, og om litt tid er det akseptabelt igjen.

Stien merket med blått snor seg gjennom her det er hogd, og trærne ligger på kryss og tvers. Føreren av en lastbærer er i gang med å samle sammen tømmer. Min sti går videre gjennom gjørmete spor, og over trær eller ved siden av dem.

Når jeg ser mot den retningen jeg skal, er det et tydelig skille på skogen. Denne er stor og gammel. Noen trær har mye sopp på seg, andre er knekt og sperrer stien. Klundrete å komme forbi, rart at et tre kan skape så mange utfordringer.

Omsider kommer jeg fram til et tjern jeg kan se gjennom trærne. Lenger bort er det mulig å gå ned til tjernet, som heter Tapatjern. Det er så fint med myrulla utover mot vannet, og det er noen fine strå også. Ute på tjernet ligger en enslig fugl, tror det er ei and. Jeg beveger meg forsiktig så jeg ikke skremmer den. Når jeg skal videre på stien oppdager jeg at jeg blør fra den ene armen. Har ikke merket at det har skjedd noe, men jeg har kanskje hengt borti en kvist eller noe sånt. Tenker at det kan være lurt å ha med litt plaster neste gang jeg er på tur.

Jeg trasker videre. Endelig viser et skilt at jeg snart er på Toresplassen. Like ved er det noen fine blomster.

Kommer til et hus utenfor gjerdet rundt Toresplassen, og banker på for å spørre om veien. Må gå gjennom eiendommen for å komme videre på veien jeg skal. Står ei gammel dieselpumpe som nok ikke har vært i bruk på mange år.

Utrolig flott her, med store grønne og fine plener. Veien går langs Plassevannet.

Plutselig ser jeg en mengde solsikker nedenfor veien, frøene har nok blitt spredd med fugler som har vært her.

Jeg går og går, kjedelig å gå på grusvei, bedre å gå på stier. Endelig kommer jeg til skiltet som viser stien til Sørsetra.

Det er fortsatt vei et stykke før det endelig blir mer skogssti igjen.

Møter en som kommer på sykkel inne i skogen, kanskje det blir en sykkeltur på meg neste gang. Men ikke om Kneikaseter og Toresplassen, der er det altfor bløtt og klundrete å komme fram. Mange fine blomster langs veien, og det kryr av sommerfugler.

Jeg hører krøttere og skiltet viser at jeg snart er på Sørsetra. Jeg begynner å gå oppover vollen, men mot meg kommer en flokk med kuer i god fart. Da velger jeg heller bilveien oppover, liker ikke å møte å flokk nærgående kuer.

Er sulten og vurderer om jeg skal kjøpe en vaffel på Sørsetra. Men vurderingen blir raskt en avgjørelse, Sørsetra er stengt. Tror jeg leste i avisen at de åpner igjen 25. august etter oppussing i sommer.

Oppe ved ei hytte har jeg funnet flotte revebjeller før, og jammen blomstrer de der nå også. Og enda mer bringebær finner jeg.

Kommer til krysset der jeg tok mot Kneikaseter da jeg startet turen, og tar et bilde. Nå kan jeg se klokkesletta på første og siste bilde, og ser hvor lang tid jeg har brukt på turen. Ikke mange hundre meterne igjen før jeg er på hytta. Oppover går det og svetten renner. Tom for vann i flaska, og tom for mat i magen.

Etter nær en liter vann og tre brødskiver er jeg klar for en hvil på sofaen. Som så ofte før ble det litt lenger tur enn jeg hadde planlagt. Ikke alltid like lett å vite hvordan terrenget og stiene er å gå på. Men det ble nesten 14 kilometer på 4,5 time, så jeg er fornøyd. Blir nok en tur igjen snart for å utforske Krokskogen mer.

157 Grøterudberget i Ådalen

Sun, 28 Jul 2024 19:21:38 GMT

Det blir en varm dag, så jeg foretrekker å ta denne turen på formiddagen.

Starter ved Buttingsrud camping kl 10.45, dokumentert med et bilde på telefonen. Kjekt å se klokkeslettet senere, så vet jeg hvor lang tid jeg har brukt på turen (jeg brukte tre timer inkl. mange stopp og en hyggelig prat).

Jeg treffer Trond Buttingsrud på campingen og spør om hvor jeg skal gå og hvor langt det er. 2200 meter og du skal opp til 401 meter høyde, får jeg til svar. Så da er det bare å traske i vei. Sekken er fylt opp med to flasker vann, det trengs nok i dag.

Ganske bratt oppover og det blir fort varmt i skjorta. Det beste er å holde jevn fart. Stopper jeg, begynner svetten å renne. Det er grei vei å gå på langt oppover. Stien bort til utsiktspunktet er litt våt, men det går bra uten å bli våt på beina. Særlig for meg som går med lange vanntette jaktstøvler. Kan være litt vanskelig å se hvor man går av fra veien bort til utsiktspunktet, men jeg finner de gule merkene og skjønner jeg er på rett vei.

Så åpenbarer utsikten seg over Sperillen, campingen og store deler av Ådalen. «Stempler inn» etter 35 minutter svett gange. Jeg har med drona, og starter den opp. Så høyt har den aldri vært før. Er litt skummelt å kjøre den utover her, det er fryktelig langt ned. Skjer det noe med den er det over og ut, og borte blir den. Men jeg får da tatt noen bilder, også av meg selv der jeg står og ser utover.

Jeg tenker at jeg kan fortsette videre og komme lenger opp. Men berget er bratt, og det er glatt mose så jeg må være forsiktig. Finner et sted jeg kan gå, men oppdager plutselig noen veps på bakken. Det er et stort jordvepsbol rett foran meg, og jeg tråkket nesten oppi det. Gjett om jeg er rask til å komme meg unna. Hadde jeg fått en sverm med jordveps etter meg her, kunne det blitt alvorlig. Jeg finner et sted jeg kan komme meg over berget. Ser på HVOR at Kleivtjernet ikke er så langt unna. Kommer inn på noe som ligner en sti, og snart hører jeg noen som snakker. Det er blåbærplukkere.

Går ut på myra rundt tjernet, det er veldig bløtt etter alt regnværet. Finner ei multe her og der, men det er ikke mange. Har nok vært noen her allerede. Treffer et par som er ute i samme ærend. De har ikke mange bær i posene sine. Har nok valgt feil skotøy i dag, joggeskoene deres er gjennomblaute. Vi får en hyggelig prat, og jeg får vite litt mer om området jeg er i. Det er bra, for her jeg aldri vært før.

Snart skilles våre veier og jeg fortsetter til neste utsiktspunkt og bekken med det flotte navnet Kjerringmigen. I følge Trond Buttingsrud kommer navnet av fargen på vannet i bekken (og isen) om vinteren.

Bekken er fyldig etter regnværet og kaster seg utfor. Jeg starter opp drona, men noe er feil og jeg får ikke skarpe bilder. Typisk, nå som jeg kunne fått flotte bilder av bekken. Utrolig flott utsikt her oppe, og spennende med at det går så rett ned fra utsiktspunktet.

Spiser litt blåbær og bringebær her og der på hjemturen. Får sola midt i mot, og det steiker i ansiktet og hodet. Snur meg og ser opp mot der jeg for litt siden sto og beundret utsikten over Ådalen.

Et resultat av flommen i 2023.

Etter en times gange fra utsiktspunktet ved bekken er jeg tilbake ved campingen. Jeg er varm, og i bilen som har stått midt i solsteiken, er det kokvarmt. Etter en hyggelig prat med vertsskapet, og et salg av den siste boka mi, er jeg klar for å kjøre hjem. Har mer ugjort i området her, så det blir nok flere turer hit.

Ny bok, "Opplevelser på Ringerike - del 3" kommer i september. Regner med å ha den klar for salg på Ringeriksdagen 14. september. Du kan forhåndsbestille nå, betaling når du får boka.

156 Sommertur på Holleia

Wed, 10 Jul 2024 09:09:16 GMT

Endelig en dag med noen timer oppholdsvær i følge værmeldingen. Da velger jeg en tur på sykkel ute i marka. Og her er det ingen el-sykkel som brukes. Men hvor skal jeg dra?

Jeg finner fram det gamle papirkartet over Krokskogen og deler av Holleia. Tenker at jeg må velge Holleia i dag, er mindre kjent der enn på Krokskogen, og greit å bli litt mer kjent i området. Vanligvis kjører jeg opp fra Ask når jeg skal på Holleia, men i dag velger jeg å kjøre fra Tyristrand. Tar av til høyre etter kirka og fortsetter til høyre i neste kryss. Kommer så til krysset med valg om å kjøre til Væleren eller Ulleren, jeg velger mot Ulleren. Etter noen kilometer er det bomavgift for å kjøre mot Skogstjern, som jeg har tenkt meg til. Har vært her et par ganger før, og kjenner meg snart igjen.

Kart: https://ut.no/stedsnavn/429786/holleia/kart#13.91/60.1471/10.02988

Det har regnet mye i det siste og det er mye vann i tjernet. Fra flere steder hører jeg friske lyder fra bekker som har utløpet i tjernet. Jeg finner fram mat, godt med drikke, nødvendig fotoutstyr og fyller opp sekken. Greit at den ikke er altfor tung, da blir det ikke for stor belastning på dårlige skuldre.

Rusler bort til tjernet og tar noen bilder før jeg skal videre. Kjekt å gjøre det fordi da kan jeg etterpå se når jeg tok første bilde og vet når jeg startet på turen. Tar jeg bilde når jeg er tilbake også, vet jeg hvor lenge jeg har vært på tur.

Kikker på kartet på appen HVOR før jeg starter. Ser det går en vei opp til Baksjø. Der har jeg ikke vært før, så jeg tråkker i vei oppover de bratte bakkene. Litt av en start på turen, her er det ikke mye rolig oppvarming. For varm blir jeg. Kommer til Baksjø, et lite, idyllisk vann. Det kryr av røde, fine markjordbær rundt meg. Trer dem ikke på et strå, men spiser dem her og nå. Jeg tar det rolig ned bakkene, best å ikke tryne her hvor det er så dårlig kontakt med nettet. I tilfelle jeg skulle trenge hjelp.

Svinger til høyre på Gruveveien og er i riktig retning for den videre turen. Ser på kartet at det er noen tjern og vann langs veien, så kanskje det er noe fint å ta bilder av. Ei lita elv renner ned i Skogstjern. Jeg sykler videre, oppover og oppover. Stigningen er sånn passe, men jeg er god og varm nå.

På toppen av en bakke ser jeg endelig et vann igjen, det er Langdalstjernet. I den bratte skråningen ned til tjernet er det et felt med flott mose, og det er mye lyng med blåbær. Nede ved tjernet er det flott med den fargerike myra og noen fine blomster. I vannet vaker det fisk her og der. Har svettet mye for å komme hit, så det er viktig å få i meg bra med medbragt vann.

Men jeg skal videre. I nordenden av vannet kommer det en livlig bekk og ved siden er det en bålplass. Vannet fra bekken blir skummende når det kommer ut i tjernet, og sammen med skyene som speiler seg i vannet blir det mange fine motiver. Her er det idyllisk, stille og rolig, og uten mygg.

Oppe på veien igjen ser jeg hvorfor det heter Gruveveien her og at det på kartet står Langedalsgruvene i nærheten. Lenger sør er et sted med navnet Tysklandsgruvene. Vil du vite mer om gruvene på Holleia kan du lese her: https://sognafaret.blogspot.com/2016/05/langdalgruvene.html

Når jeg ser på kartet tenker jeg at Kittelsbysetra kan være et passende mål for turen. Men etter fem kilometer fra Skogstjern har jeg fått nok av oppoverbakker og dårlig vei. Jeg snur. Nå spenner jeg fast hjelmen og setter utfor. Etter ganske kort tid er jeg tilbake til Skogstjern. På veien bort dit skremmer jeg opp en hegre, som jeg ser flyr mot den ene bålplassen ved tjernet. Går stille bort dit, og ganske snart flakser den opp der og flyr videre. Min plan er å sykle til Govletjern og spise nista der. Men i krysset ved Skogstjern tar jeg først til høyre langs tjernet. Plutselig flakser hegra opp her også, og jeg skvetter til. Den flyr over vannet og blir borte. Jeg sykler tilbake og i retning Govletjern.

Ser på kartet for å finne veien videre. Jeg ser litt feil og fortsetter rett fram og i retning rundt tjernet, istedenfor å ta ned til tjernet. Det begynner etter hvert å bli så mye vann i veien at jeg ikke kan komme fram, og heldigvis skjønner jeg at jeg går i feil retning. Snur og kommer meg ned til Govletjern den rette veien. Det er mye vann i tjernet her også, og det er mye vann i flere av båtene som ligger her. Triller med meg sykkelen på stien og over den fine brua ved Govlebu. Tillater meg å gå innenfor gjerdet rundt hytta, må ha noen bilder nede ved vannet. Og så er det passende å spise nista her. En øyenstikker slår seg ned nær meg.

Ved hytta ser jeg veien som fører mot Hovinsetra, og følger den. Snart dukker setra opp, med brekende og beitende sau på området. Ja, det er tydelig at det er sau her, det er møkk på bakken alle steder. Lammene kommer mot meg, de er nysgjerrige og ønsker litt kontakt.

Begynner å bli litt sliten, så det er på tide å komme seg videre. Ser på kartet at det går en sti over til Gruveveien, og girer ned for å begynne på stigningen. Det vil si, jeg prøver å gire. Men den nysmurte kjeden låser seg fast mellom to gir. Prøver å løsne den med en pinne, men den knekker. Må nok bare ta tak med finga og dra den løs, får ikke hjelpe at finga er full av olje etterpå. Blir så bratt at jeg må gå av og trille videre. Kommer til et stiskille og ser ikke den blåmerka stien til høyre med en gang. Går feil og snur. Kommer over bekken og sykler videre på den smale stien. Men her er det både stubber og velta trær, så jeg må gå av og trille.

Endelig kommer jeg på bilveien igjen, og begynner å sykle mot Skogstjern. Så ser jeg skiltet til Breiensetra. Skal jeg sykle dit? Joda, jeg tråkker i vei oppover. Etter hvert kommer jeg til Øytjern. Her er det fint, og det ligger noen hytter rundt vannet. En av dem ser veldig godt vedlikeholdt og fin ut og det er idyllisk med vannliljer i vannet.

Jeg sykler videre mot Breiensetra. Kommer til et kryss hvor jeg kan velge tre forskjellige veier. På kartet oppfatter jeg at den til høyre fører til et annet sted enn jeg skal. Den i midten er så gjørmete at jeg ikke har planer om å sykle eller gå der. Den til venstre går oppover og i den retningen jeg tror Breiensetra ligger. Tråkker til det ikke er mer vei, parkerer sykkelen og går det siste stykket fram til hytta. Da skjønner jeg at dette kan umulig være rett sted. Men jeg har ikke tenkt å gjøre flere forsøk på å finne hytta, og kjører nedover igjen.

Nede på Gruveveien blir jeg raskt enig med meg selv i at nå er det bare å sykle strake veien til bilen ved Skogstjern. Vel framme er det godt å få av seg både sekk og hjelm og liksom få litt luft. Rusler bort til tjernet. Det begynner å bunke seg til, uværet nærmer seg. Får tatt noen siste bilder før jeg fester sykkelen på stativet og kjører mot Grytingen.

Der svinger jeg til høyre mot Svartevanna. Stopper ved den røde hytta ved Grytingen. Har vært her noen ganger på vinteren, nå må jeg se hvordan det er uten snø. Ved Svartvanna tar jeg noen bilder av elva som renner ut i vannet.

Etter nesten 18 kilometer på sykkel og til fots, godt over 120 meter i høydeforskjell, alt i løpet av drøye fire timer er jeg godt fornøyd med dagens trening. Som du ser blir det mange stopp for å fotografere, så tida teller ikke så mye når jeg er på tur. Men det er artig å se avstand jeg har tilbakelagt. Det er mange andre steder å utforske på Holleia, så det blir nok flere turer dit.

155 Vänaren rundt med Askeladden Reiser

Sun, 30 Jun 2024 08:55:05 GMT

For mange år siden var kona og jeg på ferietur Vänaren rundt med bil. Nå har jeg vært på samme turen med Askeladden Reiser.

Dette var en tre dagers rundtur hvor vi blant besøkte Echstedska gård, Karlstad, Mariestad, Läckø slott og Tanums Gjestgifveri.

Avreise var onsdag 19. juni klokka ni fra Hønefoss, og vi var 23 fra Seniorforeningen på Kartverket som var med på turen. Første stopp var en halvtime i Årjäng, her er det Systembolag. De fleste av oss hadde planlagt innkjøp fredag, men da var det stengt grunnet feiring av midtsommerdagen. Så derfor gjorde vi ønskede innkjøp i Årjäng.

Echstedska gård

Omvisning var avtalt kl. 13.00 ved Echstedska gård utenfor Säffle, så vi måtte komme oss videre. Kanskje den merkeligste av Värmlands fortsatt bevarte eldre gårder. Den praktfulle herregården byr på rustikk eleganse, symmetri og enkelhet, bibelske scener og høytidelig nøysomhet som møter blomstrende maleri og svingete rokokkobein. På utsiden, et strengt karolingisk herskapshus, bygget 1762-64, men i interiøret blomstrer det av utsmykket rokokko.

Gården har også landets vakreste utedass med takmalerier fra 1700-tallet, urtehage og 25 värmlandske eplesorter. Utedassen er en fem-seter og måtte selvsagt prøvesittes. Urtehagen er rett utenfor dassen, kort vei for gjødsla altså.

Her er linken til gården: https://www.saffle.se/uppleva-och-gora/upptack-saffle/besoksmal-och-utflyktstips/von-echstedtska-garden.html

Vår omviser var dyktig og tok oss med fra rom til rom etter først å ha gitt oss en innledning ute. Og ute ble det klargjort til midtsommeraften, stanga lå nede og ventet på pynting. Området var beplantet med mange fine blomster.

Etter omvisningen ble vi ledet inn i kafeen hvor det ble servert nydelig hjemmelagd suppe sammen med loff.

Sola skinte, men det blåste kraftig, så det var godt med en genser eller ei jakke utenpå. Sjåfør Geir Olsen fra Askeladden sørget for at temperaturen i bussen var behagelig for alle.

Karlstad

Vi kom til Karlstad midt i rushtida, og det var ganske hektisk i trafikken. Det var ikke bare bare å manøvrere en stor buss fram til hotellet vårt, Clarion Collection Hotell Drott. Det ligger rett ved hovedgata som går langs jernbanelinja. Etter en ekstra runde inn i sentrum «snudde» vi i ei rundkjøring og kom i retning hotellet igjen. En bil hadde stoppet på plassen for busser utenfor hotellet, og Geir parkerte omtrent oppå bilen, så sjåføren skjønte at han måtte flytte seg raskt. Vi kom oss ut av bussen og fikk sjekket inn.

Middag var bestilt på hotellet kl 19, så nå hadde vi litt tid til fri disposisjon. Noen slappet av på hotellet, noen gikk en runde for å se på noen severdigheter, mens andre fant et passende vannhull. Jeg hadde på forhånd lest at Domkirken i Karlstad var verdt et besøk. Joda, det var en fin kirke, men ikke på langt nær så fin som mange domkirker i Norge. Så der slo vi svenskene....

Kontrasten var stor til en statue som sto i ei gate nær kirka.

Karlstad ble forøvrig grunnlagt i 1584, men i 1865 brant store deler av sentrale deler av byen ned. Etter brannen laget man et eget gatesystem som har gitt det utseendet den har i dag.

Middag var en buffet med mest tapas- og tacotilbehør. Men maten smakte bra og alle ble gode og mette.

Mange ville en tur på by´n, og Stadshotellet var rette stedet fant vi ut. Der skinte solen lengst utover kvelden. Uterestauranten der var et populært sted for flere enn oss, men vi fikk alle plass og fikk våre drikkevarer servert. Vi var ikke de første som gikk fra stedet.

Neste morgen våknet jeg tidlig, og det ble en tur med kamera rundt i byen før frokost. Artig å «oppdage» byen på en litt annet tid enn når det er «full fart». Det flotte Badhuset var omgjort til leiligheter.

Karlstad har egen opera.

Noen inntrykk fra morgenturen i Karlstad. Det er Klaraelven som renner gjennom byen.

Sjøtrop

Vi hadde avtalt avgang klokka ni med sjåfør Geir. Alle møtte i god tid og snart var vi på vei mot neste stopp – Sjøtorp sluser. Det er stedet hvor Gøtakanalen møter Vänaren.

Se mer her: https://www.sjotorp.se/

Gøta Kanal ble bygget for hånd av 58 000 soldater. Den ble påbegynt i 1810, og de brukte over 20 år på å bygge den. Sammen med Trollhätta Kanal som strekker seg fra Vänaren til Gøteborg, danner Göta Kanal en vannvei tvers gjennom Sverige fra kyst til kyst. Kanalen har 58 sluser, åtte av dem er på en strekning på drøye tre kilometer ved Sjøtorp.

Vi hadde flaks, for da vi stoppet der kom det en båt som skulle gjennom slusene, og vi fikk se hvordan slusingen foregikk. Når båten hadde kommet gjennom slusene var det bare en hindring igjen - brua. Men svingte til side mens trafikke måtte vente, og båten kom videre. En kom på en kjekk moped, mens en hadde en ganske hårete Mercedes med en stor motor som bromma og låt.

Läckö slott

Noen kjøpte seg en is eller en kaffekopp før vi måtte videre til Läckö slott. Her var lunsj bestilt til kl 13.00, før vi skulle ha omvisning på slottet. Lunsjen ble servert i et bygg et stykke unna slottet. Maten smakte utmerket. Vinen var god også....

Omvisning var avtalt kl 14.30, og vi rakk det akkurat. Det tar tid å forflytte en menneskemengde hvor skravla går, det er vanskelig å skravle og gå samtidig.....

En dyktig guide ledet oss gjennom mange av de fantastiske rommene i slottet, samtidig som han fortalte slottets spennende historie.

Läckö slott er et middelalderslott, eldste delen er fra 1298 og er i barokkstil. Slottet led av omsorgssvikt i mange år, men i 1652 ble det overtatt av sønnen til en greve. Et omfattende byggearbeide startet, og det er i stor grad hans slott vi ser i dag. I en periode på 1800-tallet ble slottet lite brukt og det ble nesten tømt for inventar som møbler og malerier. Senere har man klart å skaffe tilbake mye av det som ble borte.

Under guidingen i det ene rommet er det en liten poike som holder handa oppe hele tida. Når han endelig slipper til med sitt spørsmål, er det en interessant observasjon han har gjort. -Det er mange malerier av mennesker oppe under taket, men hvorfor er det noen svarte felter noen steder? En god observasjon og godt spørsmål, mente guiden. Og svaret er at de ikke har klart å skaffe tilbake alle maleriene som hang der før slottet ble tømt for inventar. Men de har et håp om å finne igjen de som mangler.

Det er mulig å overnatte på slottet for de som ønsker, men ikke i dette rommet. Kanskje det spøker der?

Mange flotte gjenstander og klær kan vi se på slottet.

Det var nok ingen fornøyelse å sitte i fangehullet.

Slottet har også en egen kirke.

Det er en stor, fin urte- og blomsterhage rundt slottet som ligger ved Vänaren.

Slottet er kjent for rik utstillingsvirksomhet. Da vi besøkte slottet var det en utstilling av kunstfotograf Kirsty Mitchells bilder.

Mariestad

Nattens overnatting var bestilt på Vänerport Stadshotell i Mariestad. Det var greit for Geir å finne fram hit, og han fikk parkert bussen rett ved hotellet. Nå hadde vi litt egentid før middagen kl 19. Også denne gang søkte jeg mot kirka i byen. Alltid interessant å se kirker innvendig, mange er vakkert dekorert. Mariestad ble grunnlagt i 1583 og var ferdig bygd i 1619. Kirken sees på som et symbol på reformasjonen og kampen mellom katolsk og protestantisk lære, som fant sted på slutten av 1500-tallet.

Etter middagen var det en del av oss som søkte ned mot brygga, det var der sola var lengst før den gikk ned. Men sola til tross, det blåste friskt og det var ikke særlig varmt på terrassen med uteserveringen. De som holdt ut lengst var nok de skrikende måkene. En del drøyde kvelden på et hotellrom etterpå, men det ble ikke den store festen på noen av oss. Vi er jo pensjonister, så .......

Jeg hadde tid til en liten rundtur i byen på morrakvisten før frokost. Her så jeg bl.a. ei gate hvor det var et eldre bygg med leiligheter på den ene siden og et nyere bygg i bra tilpasset stil på den andre siden. Ja, det går an.

Vadsbo museum var en fint sted, men ikke åpent da vi var i Mariestad.

Noen andre inntrykk fra byen.

Byen har ett av landets ti best bevarte bykjerner i Gamla Stan. Her er det bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Noen trebygninger er fra før den store bybrannen i 1693. I følge et skilt er dette byens best bevarte håndverkergård med røtter i 1700-tallet. Her var det tidligere et garveri. Genuint gårdsmiljø bestående av bostedshus og to gårdshus, hvorav den ene er en velholdt loftbod med svalgang. Gården har vært vandrerhjem siden 1944.

Hjemturen

Ja, så var det siste dagen i Sverige og vi var klar for returen med avreise klokka ni som vanlig.

Sommertrafikken hadde begynt på veiene, og med det følger også ofte trafikkulykker. Etter noen mil fra Mariestad kom vi til den første. En personbil hadde kjørt av veien. Politi, ambulanse og kranbil var på plass, men det tok tid å få ut sjåføren. Mens vi så på bilredningen, så nysgjerrige kuer på oss.

På vei nordover skulle vi nedom Gräbbestad, men før vi kom dit svingte vi av til Fjällbacka. En liten «sørlandsby». Snart kom et skilt som viste at veien var stengt for biler med campingvogn, men det sto ikke noe om at den var stengt for en buss fra Askeladden. Det ble trangere og trangere med centimeters klaring mellom buss og fjell, hus og biler, men vi kom fram. Takk til Geir som fikk velfortjent applaus etterpå.

I Gräbbestad holdt vi oss litt utenfor sentrum, men vi fikk da sett byen. Og vi rakk lunsjen til avtalt tid på Tanums Gjestgifveri. Gjestgifveriet er Sveriges eldste restaurant, etablert 1663. Stedet har en vinkjeller med topp kvaliteter. Maten vi fikk servert var også av topp kvalitet. Det har vært 27 eiere av gjestgiveriet, og dagens eier er fra Norge.

Neste stopp var Nordbysenteret. Butikker og det meste var stengt i Sverige grunnet midtsommerfesten, men senteret var selvsagt oppe. Veien dit var derimot stengt, nok en gang grunnet trafikkulykke. Først fikk vi beskjed om at det ville ta cirka 10 minutter, men så kom det melding om at det ville ta lenger tid. Politiet dirigerte så Geir fikk snudd bussen midt i veien.

I løpet av en times tid på senteret hadde alle handlet det de trengte. Og det var ingen kontroll i tollen på Svinesund.

Det var noen timer med busskjøring fra Svinesund til Hønefoss. Til glede og overraskelse formange dro vi fram en gammeldags bingomaskin og arrangerte bingo på turen hjem. Om det ble ropt bingo på hjørne, ei rekke eller fem rekker, var premien den samme – ei sjokoladeplate.

Vel hjemme i Hønefoss fredag kveld var alle enige om at vi hadde hatt en vellykket tur Vänaren rundt.

En stor takk til Merete hos Askeladden Reiser som har planlagt turen, og til sjåfør Geir som kjørte oss trygt på tur.

Ny tur for Seniorforeningen blir med Askeladden Reiser blir til Fossesholm og Kongsberg 19. september.

154 Et sommerdøgn på Krokskogen

Thu, 13 Jun 2024 09:06:35 GMT

Endelig er det full klaff. Været skal være bra, og jeg som er travel pensjonist har tid til ei overnatting på hytta.

Blir litt utpå dagen før jeg er på plass, akkurat i tide for noen brødskiver. Har ei økt foran meg med å kløyve opp treet jeg kappet opp i forrige uke. Det var en rotvelt på nabotomta, og det ble mange turer med trillebåra for å få kubbene klare til kløyving.

Tar det litt pent i begynnelsen, det er greit å varme opp kroppen litt. Sola varmer også, men det blåser friskt så det er sånn passe varmt. Og myggen holder seg unna. Kubbene er ganske store, så jeg må bruke krefter for å få kløyva dem. Jeg pakker veden i sekker når jeg har kløyva noen kubber, det er greiere enn å ha veden liggende på bakken og tråkke på den. Noen av kubbene er for lange til å pakke dem i sekker, de stabler jeg til tørk i gapahuken. Jeg teller opp når jeg er ferdig. Hvis all veden hadde fått plass i sekker, hadde det nok blitt 11-12 sekker. Nå får veden ligge der og tørke til den skal brukes neste år.

Kjenner at jeg er sulten og det er på tide med mat igjen. Kveldens meny består av en bolle med salat og ei brødskive. Stapp mett finner jeg det best å gå en tur, og som så ofte før blir det til Nordsetra. På stien opp dit er det gult i gult med smørblomster, eller engsoleie som den også heter. Når jeg kommer opp på vollen er det enda mer av den og andre fargerike blomster. Ja, hele vollen er som et fargekart.

Det er mange fine blomster på og rundt vollen.

Klokka nærmer seg halv ti, og jeg går litt forbi vollen for å få oversikt over et hogstfelt. Her har jeg sett elg flere ganger før, men i kveld er det ingen å se. Men jeg ser store mengder med tyttebærblomster. Blir det tyttebær på alle disse blomstene, kan du plukke i bøtter og spann med bær. Blåbæra har blitt kart, men det er vanskelig å se den mot det grønne ellers på planta, så det er ikke greit å se hvor mye bær det er.

På vei ned til hytta kommer jeg forbi et rognetre som det er utrolig at det er liv i. Store deler av det er tørt og mosegrodd, men jammen kommer det grønne blader over hele treet. Dette treet har slitt seg gjennom mange år, men har ikke tenkt å gi opp enda.

Ei svær tørrgran står på bergkanten, det blir nok et brak når den går i bakken.

Ei gammel løe står her også, og den blir mer og mer dekorert av trær og blomster som vokser rundt den

Borte ved bekken er det ei svær maurtue, og oppe i den er det fullt av markjordbærblomster. Bæra kunne vel hatt tilhold på et mer plukkevennlig sted?

Var så idyllisk ved bekken før det ble høgd, men det er ikke så verst nå heller.

I retning Kleivstua ser jeg gjennom denne "porten".

Klokka nærmer seg elleve på kvelden, og det er tid for å komme seg på hemsen for noen timers søvn selv om det er fint kveldslys nå.

Det er ingen problemer å sove seg gjennom ei sommernatt på Krokskogen. Ingen lyder å høre bortsett fra et yrende fugleliv hele døgnet rundt. Sola har stått opp en time før jeg våkner klokka fem. Drøyer litt før jeg må komme meg ut for et nødvendig ærend. Sola skinner, men gradestokken viser bare sju grader. Lever et enkelt liv her på hytta. Tømmer en vannskvett i vasken og gnir søvnen ut av øya.

For tidlig for frokost, jeg går en tur ned til Nordsetertjernet. Der er det stille og rolig, ikke noe vind. Trærne på den andre siden av tjernet speiler seg i vannet. Det samme gjør skyene. Får en rar følelse når står der jeg og stirrer ned i vannet. Hvis jeg hopper ut her nå, lander jeg da i vannet eller i himmelen? For meg som har vannskrekk og knapt nok er svømmedyktig, hadde jeg vel først landet i vannet og deretter kommet til himmelen....

Mens jeg står her og stirrer i vannet ser jeg plutselig en flyvende fugl i speilvannet. Ser raskt opp og ser det er en hegre i flukt. Dumt jeg ikke fikk tatt et speilbilde av den. Ingen vannliljer her enda, men blader har det begynt å bli. En bekk renner lystig, det har jo regnet en del i det siste.

Har tenkt å gå skiløypa tilbake til hytta, og svinger av før jeg kommer til skistadion. Surkler og låter når jeg går snarveien. Noen steder må jeg gå utenfor myrene, det er for bløtt. Vinden har herjet med skogen, det ligger trær på kryss og tvers.

På det gamle hogstfeltet står det to trær som strekker seg mot himmelen.

Nærmer meg hytta og kjenner jeg det er tid for frokost. Finner fram den vesle primusen og setter på en kjele med tevann. Snart står dampen ut av tuten og jeg kan hive innpå noen brødskiver.

Været er bra og jeg er mett og klar for tur. Sjekker kartet på appen HVOR og lurer på hvor dagens tur skal gå. Må prøve å finne noen områder jeg sjelden har vært. Jeg tenker først å gå til Kleivstua og videre til Retthelltjern og Retthella. Så får jeg se hvor stien bringer meg videre.

Klokka er halv ni når jeg begynner på stien mot Kleivstua. Husker den gamle Kleivbakken lå i nærheten her en gang i tida, omtrent tvers overfor klubbhuset til Holeværingen. Går litt ned i Kleiva og ser hvor bratt det er her. Tenker på at jeg i min ungdom kjørte på slalomski rett ned fra toppen her. Det kan du lese mer om i neste utgave av Heftet Ringerike, som utgis i slutten av oktober. Gode minner dukker også opp om den gamle stolheisen, som var før tønneheisen kom.

Rusler videre til Dronningens utsikt. Utsikten her er ikke en dronning verdig, for her gror det igjen.

Mens jeg står her hører jeg mye fugleleven i retning Kuberget og Kleiva. Der ser jeg noen store, svarte fugler som flyr fram og tilbake og skriker. Det må være ravn.

Nei, jeg må komme videre. Går mot Retthellaveien da jeg møter på en sauefamilie. Jeg svinger av og stikker bort til hytta som ligger med så fin utsikt over Ringerike.

Snart er jeg tilbake ved skiltet som viser at det er 2,7 km til Retthelltjernet. Det er bra stigning og jeg får opp varmen nå. Stien går gjennom et hogstfelt, det er slitsomt å gå her, men heldigvis er jeg snart på bilveien. I en vannpytt finner jeg et fint mønster. Går bortom hytta på toppen av Nordkleiva. Husker tilbake til spillet som var her for noen år siden til minne om slaget som var her i 1716 mellom svensker og nordmenn. Skriften på minnesteinen som ble satt opp i 1947 er fortsatt lesbar. Minnetavla som Sigurd Berg lagde ble satt opp i 1997.

Min tur går videre mot Retthelltjernet, ikke på veien, men på stien inne i skauen. Det er bløtt og skogen er tett. Ser nesten ikke noe før jeg er i enden av tjernet og det åpenbarer seg for meg. Det er idyllisk og rolig med noen fiskevak her og der.

Jeg går ofte utenom stiene, men nå er det så tett og bløtt mange steder at det er best å følge stiene. Jeg fortsetter videre og må gå litt på bilveien mot Retthella. Kommer til et skilt hvor det står Retthella og skilt som viser til Gyrihaugen, Fjellsetra, Løvlia, Bønnerud og Kleivstua. Jeg tar en sti som går i retning Retthella, men oppdager snart at jeg har kommer for langt til venstre og vekk fra Retthella. Følger en sti mer mot høyre og kommer snart til ei forfallen hytte. Tror ikke denne er så mye i bruk. Skauen blir tett her, nesten umulig å komme fram. Henter opp «HVOR», ser jeg går i riktig retning og snart finner jeg stien mot Retthella.

Hele setervollen er idyllisk full av smørblomster og andre blomster. Ved et uthus ligger det fem søyer med lam. De storkoser seg nok her.

Noen av lammene er ikke eldre enn at de fortsatt får melketilskudd fra mora.

Innenfor et elektrisk gjerde ligger det en svart hest med et dekken over seg. Ved siden av ligger det en svart ponni og slapper av. Mens jeg står her og tar bilder, hører jeg en rar lyd. Det er fra hesten som ligger og sover, og jeg må le når jeg hører den snorker så det durer.

Ei stor tørrgran står ute på vollen. Den er høy og tjukk og det er utrolig mange greiner som stikker ut fra den. Tror det ville tatt lang tid å kløyve opp denne som er så full av kvist til ved.

På stien fra Retthella kommer jeg til Olavsbrønnen. På plakaten kan du lese sagnet om brønnen.

Ei søye med to lam slår følge med meg et stykke på stien.

Når jeg er på bilveien igjen går jeg mot Dronningveien, men ved skiltet som viser «Bureheim 3,1 km» svinger jeg av. Ser på kartet at jeg kan gå stien forbi Torgesetra, Bureheim og bort til Sørseterveien, så det er planen.

Etter en stund kommer jeg til ei hytte som er under oppføring. Er nok litt jobb igjen her, men de har «innlagt» vann allerede. Og fuggel´n har fått seg hus.

Det er tydelig kjørt inn materialer hit og jeg følger veien.

Tenker at ved å følge den kommer jeg etter hvert til en bilvei. Underveis kommer til Bønnerudtjern, og jeg går ned dit. Idyllisk her. Plutselig er det noe som flakser opp fra vannkanten på den andre siden av tjernet, det er ei gråhegre.

Kommer forbi et hogstfelt med en idyllisk "badedam".

Etter noen hundre meter kommer jeg ned på veien mot Bureheim. Vurderer om jeg skal gå til Bureheim, ned dalen og opp til hytta. Men kjenner at beina nærmest roper om hvile, så jeg tar skiløypa ned mot Nordsetertjernet, over skibrua og opp til hytta. I skråningen opp til hytta finner jeg Krokskogens "lobelia". Lenge siden det har smakt så godt med noen brødskiver og en strekk på sofaen etterpå.

153 På droneflukt i vårsola

Sun, 19 May 2024 10:25:01 GMT

Flom i fossen og blomsterhav på Ringvold

Jeg våkner tidlig i dag, altfor tidlig. Klokka er så vidt over fem. Får vondt i kroppen av å ligge våken. Kanskje jeg skal ta en tur til Oslo? Ta med sykkelen bakpå bilen, og parkere i sykkelavstand til sentrum. Har gjort det noen ganger før, og det kan anbefales. Men det må være tidlig en søndag morgen for da er det svært lite folk eller biler i sentrum, og jeg kan sykle nesten hvor jeg vil.

Sånn blir det ikke i dag. Etter frokost blir det en tur til Tippen med drona. Det er jo bare normal flom, men jeg må selvsagt ta noen bilder av det. Benytter også muligheten til å ta noen bilder av Nordre torg, Hønengaten og sentrum.

Skal alt vraktømmeret på denne øya stå igjen som et minnesmerke etter storflommen? Eller kan noen bruke det til ved? Hvem har ansvaret for å rydde opp litt her?

I forbindelse med en artikkel som Per Stubbraaten skriver til Heftet Ringerike, ønsker han bilder fra rådhuset, Benterud og Eikli. Og det får han i dag.

Målet for morraturen er å vanne på en gravplass på Norderhov kirke. Det får jeg gjort, men samtidig blir det en stopp ved Ringvold. Det er jo så fint med løvetanna mellom epletrærne, og det kryr vel av insekter i dette som må være himmelrike for dem. De nysådde åkrene rundt skriker etter vann, får håpe regnet kommer i normale mengder når det kommer.

Tusenvis av epletrær står i blomst nå.

I den nye boka mi som kommer i oktober kan du se bilder og lese om flere turer jeg har vært på.

152 På tur i morrasola

Sat, 11 May 2024 21:25:48 GMT

Noen ganger er det ok å våkne tidlig

Men det holder ikke å bare våkne tidlig, jeg må komme meg ut også for å oppleve morrasola. Klokka er litt før seks når jeg stopper ved Hønefossen, det er et utrolig fint lys her nå. Fordelen med å være tidlig ute er at jeg nesten kan stoppe hvor jeg vil. Om jeg stopper midt på brua, er ikke det noe problem på morran.

De fine buene på Stormarkedet kommer så fint fram i det flotte morralyset.

Takk til de som fikk flyttet Oppgangssaga ut i fossen, det er rette plassen for den.

Strandpromenaden langs Gledeshuset er snart fikset, får bare håpe ikke flommen blir så høy at alt arbeidet er forgjeves.

Nede på Tippen kommer det en russebuss kjørende for full musikk. Jeg tenker at nå får de som ligger i bobilene der ødelagt nattesøvnen sin. Men russen er snille, de demper musikken og er ganske rolige. De er kanskje slitne etter ei lang natt.

Jeg må videre i morralyset. Kjører ut til Steinssletta, Vollgata og mot Hønefoss. På en åker ved Vaker begynner det å bli et grønt "teppe", om noen dager er det enda tjukkere og grønnere.

Når jeg kommer til Hesselberg finner jeg ut at jeg skal kjøre mot Klekken for å se hvordan fremdriften er på gangveien som bygges. Nå er det jo ikke noe trafikk, så det er ingen kø og ikke lenge å vente på grønt lys. Det blir ingen bilder i Haug. Når jeg kommer til Den katolske kirken på Vesterntangen blir det en stopp. Kirken har jo dessverre fått skader etter flommen i fjor, og det er ikke godt å vite hva som skjer med den videre. Kjekt å ha et bilde av den.

Tilbake i sentrum parkerer jeg og går en liten tur. I Stabells gate har det blitt så fint utenfor lokalene til Frelsesarmeen. Fortauet har blitt som en slags "trapp", og det ser fint ut. Men det kan være litt ugreit fordi det kan være vanskelig å se trinnene, særlig når man går nedover.

Utenfor Hønefoss sparebank, eller Skue sparebank som er det rette navnet nå, er det satt opp stillaser. Den gamle, fine gården skal pusses opp på både front og bakside. Bokstavene "Hønefoss sparebank" er fjernet fra fasaden kan jeg se.

Det er på tide å komme seg hjemover. Langs elvebredden ved Molvald er det mange gjesser på land og i vannet. Noen av dem har fått unger, de fleste er uten. Flommen har kanskje tatt med reirene deres. Nye flokker kommer stadig til og lander skrikende i elva. Jo, det er fint om morran.

Minner om at jeg kommer med ny bok i oktober. "Opplevelser på Ringerike - del 3", og blir på 168 sider.

151 Vårgrønt på Ringerike

Thu, 09 May 2024 20:41:27 GMT

Løvet kommer på trærne og åkrene blir grønne.

Dagen starter med et jubileum. Ullerål kirke er 40 år i år, og det markeres med gudstjeneste i kirken. Kristoffer Lønning Tørresen, som er ny prost i Ringerike prosti, holder dagens preken. Sokneprest Nils Christian Skjauff tar seg av alt det andre. Ringerike Mannskor, Guro Johansen på fløyte og Eli Johanne Ruud på trompet er musikalske gjester. Jeg skal fotografere mannskoret etter gudstjenesten, men er så tidlig ute at jeg får med gudstjenesten også.

Det har regnet litt fram til omtrent kl 12, så blir det overskyet, før sola begynner å komme. Kjørte gjennom Hole tirsdag og så noen åkere hadde begynt å bli grønne. Må tar en tur for å sjekke det.

Men først stopper jeg ved Hønefossen. Det er normal flom nå, og fossen går stor og fin. Jeg stopper ved den nye plassen som har blitt der hvor demningen har blitt forsterket, og kjører opp drona. Får nok bilder før jeg må bytte batteri.

Mens jeg står her undres jeg. Åpnes denne porten og kan publikum få gå ut på utsiktspunktet mot fossen her?

Nei, nå må jeg komme meg videre mot Holebygda. På Steinsletta ser jeg de grønne, flotte trærne som står på kanten ved Bjørnstad gård. Stopper på busslomma og får knipset noen bilder.

Kjører til Selteveien, vil ha et bilde av Stein gård, men får ikke rette vinkelen herfra. Ved innkjøringa til gamle platefabrikken på Steinsletta finner jeg rett sted. Vårgrønnfargen er fin nå.

Fortsetter videre til Mo gård. Har tatt bilde av de flotte trærne rundt Beates dukkestue både høst og vinter, nå blir det også med vårfagre på trærne.

Nå ser jeg de fine trærne ved Bjørnstad gård, de jeg tok bilde av fra Steinsletta. De er enda finere fra her jeg står.

På åkeren mellom Mo og Bjørnstad er de i gang med plantingen av grønnsaker. I bakgrunnen ser jeg siste rest av snø i alpinbakken på Ringkollen.

Det er et annet tre som er så fint året rundt her ved Mo gård. Det står i kanten av inngjerdingen der to hester går og beiter. De er selskapssyke ser det ut for, jeg får klø dem i panna og flytter litt på luggen til den ene hesten.

Ute på enga ved siden av står det en enslig pinselilje og blomstrer. Frøene har vel fulgt med vinden en gang hit, den ser ganske feilplassert ut.

Nå fortsetter jeg til Svendsrud og svinger mot Bønsnes. Elstøen har heldigvis kommet i gang med virksomheten igjen, og åkrene over store områder er dekket med plast.

Like ved nedkjøringen til Onsakervika går veien opp til Frøshaugåsen. Der står også noen trær som er fine året rundt, og jeg må selvsagt ha noen bilder. Trærne på gravhaugen ved siden av er også fine.

Dagens tur avsluttes med bilde av vakre Hole prestegård.

150 Vår på Rytteragertangen

Thu, 02 May 2024 19:22:20 GMT

Endelig er det godt og varmt, og dagens tur blir til Rytteragertangen.

Rytteragertangen er en del av Lemostangen naturreservat. På kart står det også Limovnstangen. Ta hensyn til at området er fredet. Det er derfor ikke tillatt å tenne bål eller grill, overnatte, banke løs fossiler eller påføre annen skade på berggrunnen.

For å komme til Rytteragertangen må du kjøre til Ring Bygg. Kommer du fra Hønefoss, er det greit å kjøre Selteveien og så ta til venstre i krysset i enden av veien. Hvis du er på tur utenom åpningstidene på Ring Bygg kan du parkere der, ellers må du spørre om tillatelse hvis du kommer i åpningstiden. Det enkleste er å ha med seg sykkel for å komme til Lemostangen, for det er ganske langt å gå.

Det har akkurat blitt mai, og en ny vårmåned er i gang.

Den fine porten er starten på den flotte alléen opp til gården. Husk at dette er privat område, respekter derfor skiltene om at det ikke er adgang for turgåere. Du trenger heller ikke gå inn på eiendommen for å komme til Rytteragertangen og Lemostangen. Til høyre for porten er det en anordning som gjør det enkelt å komme over gjerdet til området der du skal gå.

Litt for tidlig på våren her også, det er ikke så mye grønt på trærne enda. Jeg klatrer over gjerde og ganske snart møter jeg på noen flotte furuer. Noen trær er lave og krokete, andre trær er lange og strake. Blanding av nåletrær og lauvtrær. I allèen til gården ligger det et hvitt hus, det passer så godt inn der. Særlig herfra jeg ser det nå.

Snart kommer jeg til en samling med disse lange, strake trærne som strekker seg mot himmelen. Jeg stiller meg inntil et med mange sopper på stammen, og tar bildet rett oppover stammen. Når jeg går videre tar jeg en sti ned mot vannet. Her er det «knudrete» berg, på bildet får jeg med deler av Røyse og snødekte fjell i bakgrunnen. Det er kontraster.

Det blåser nede ved vannet, men i dag er det bare behagelig. Ser litt fristende ut å bade, men det er nok måneder for tidlig for meg.

Ute på noen steiner litt fra land sitter det noen måker og koser seg. I nærheten er det to gjess som har tatt plass. Det er idyllisk ved denne stranda.

Jeg fortsetter langs stranda, men går inn i terrenget når jeg kommer til restene etter teglverket som var i drift her rundt 1900-tallet. Store trær vokser ut gjennom muren.

Det er som nevnt mange fine trær på tangen. Nå kommer jeg til et parti med blant annet furutrær, de danner så fint mønster. Her er det også et skilt som viser at det er forbudt med bål og overnatting.

Hele tida mens jeg har gått her, er det fryktelig bråk fra gjessene. Plutselig ser jeg to som kommer skrikende, og jeg rekker å få fokusert på dem så det blir noen bilder.

Nå har jeg kommet ytterst på tangen og ser de flotte steinveggene ut mot fjorden. Vær og vind har tæret på fjellet her i tusenvis av år. Bendik, Frode og flere har vært her og gjort noe som er ulovlig.

Flere linerler er i farta rundt meg. Ja, jeg ser ikke så mange fugler, men jeg hører dem. Ikke bare gjess, men også diverse småfugler.

Jeg runder fjellet ytterst og kommer inn mot ei vik. På den andre siden av fjorden ser jeg over til Storøya. En kjempe av ei furu har gitt tapt og lagt seg ned. Det er også noen røtter som ser ut som blekksprutarmer.

I fjellet jeg går på er det fullt av små hull, ser ut som små jettegryter. Det rette navnet er visstnok kartsformer, det er landformer som skapes ved at vann løser opp kalksteinen i berggrunnen.

Et kart forteller om fossilforekomster på fjellet her.

Begynner å få litt dårlig tid, så jeg må avslutte turen på tangen her. Kommer forbi et gammelt båthus med to båter utenfor. Er nok tryggere å ha de utenfor enn inne i dette huset.

Oppe på kanten av åkeren og ser jeg vakre Rytterager gård.

Det er flere trær som frister meg. Bjørka springer ut, det samme gjør andre trær – det er vår.

Et bjørketre har bark som minner om skinnet på ei krokodille. Et annet tre har flotte farger. En stamme jeg finner har en gang vært et tre.

Selvsagt er det fortsatt blåveis på min sti, ja det er blått i blått. Så oppdager jeg at det også er noen hvitveis innemellom.

Jeg var tidlig ute på min tur, nå møter jeg stadig flere som er på tur til tangen. Foran meg går et par som også ferdig med sin tur.

149 Endelig fant jeg den

Sun, 28 Apr 2024 08:27:29 GMT

Jeg har sett så mange fine bilder av mogop eller mofivel, som mange sier på Ringerike. Nå vil jeg også ha bilder av den.

Men det skal ikke være så enkelt. Jeg får beskrivelse fra to personer om hvor jeg kan finne blomsten i Hurumåsen/Burudåsen. Etter tre forsøk gir jeg opp, jeg finner bare masse blåveis, hestehov, tysbast, gamle trær og røtter og trær og kvister fulle av torner. Jeg får vente til neste år og få med meg noen som kan vise meg hvor blomstene er.

Den meget giftige prydbusken tysbast blomster på bar kvist.

Det våres i Hurumåsen

Det er store mengder blåveis i Hurumåsen.

Så får jeg en sms fra Dag Fekjær Johansen. Han lurer på om jeg har funnet mofivelen. Hvis ikke vet han om et sted på Eggemoen. Avgjørelser blir tatt raskt og snart er vi på vei til Eggemoen. Har litt dårlig tid, så derfor er det fint at det ikke er så langt å gå fra veien. Vi stopper opp for å orientere oss på et kart Dag har med, og når vi snur oss rundt ser vi blomstene rett ved siden av stien. Det er sol, og mange av blomstene åpner seg opp og viser sitt «indre». Vi finner fram makroobjektivene og knipser i vei. Ikke så store området de er på, men det er mange og fine blomster. Endelig har jeg fått bilder av mofivel. Vanligvis beskriver jeg nærmere hvor jeg har vært på tur, men på denne turen blir beskrivelsen bare Eggemoen. fordi blomstene må vernes.

På hjemmesiden til Norsk Botanisk Forening leser jeg at mofivel vokser høyt til fjells i Sør-Norge (1840 m i Lom), men er ingen typisk fjellplante. Den finnes også på tørre furumoer i lavlandet, som på Eggemoen. Blomsten hos mofivelen er først opprett, men når blomstringen går mot slutten, strekker blomsterstengelen seg mye, og blomsten blir hengende. Når frøene er modne, retter stengelen seg igjen. På frøene sitter den dunhårete giffelen som har vokst mye under frømodningen. Dette sørger for vindspredning av frøene.

Slekten Pulsatilla har cirka 30 arter på den nordlige halvkule. I Norge har vi kun to arter: mofivel og kubjelle. Mofivel har ikke vært brukt i folkemedisinen fordi blomstene er svært giftige.

Kubjelle finnes i Norge bare i området Moss og Fredrikstad i Østfold og Re og Tjøme i Vestfold. I tillegg er det en isolert forekomst på Hovedøya i Oslo.

Tysbast er også en svært giftig prydplante. Den får blomster fra bar stamme eller kvist om våren før bladene kommer. Om sommeren kommer det røde bær. Det finnes også varianter med hvite blomster og gule bær. Kontakt med plantesaften kan gi sår, men også koldbrann i ekstreme tilfeller. Det er barken og fruktene som er giftigst. På 1700-tallet ble tysbast brukt mot syfilis. Invortes har tysbast blitt brukt som avføringsmiddel og middel mot innvollsorm. Så skrives det på Wikipedia.

Rådet må være å holde seg langt unna og ikke klå på prydplanta.

I oktober utgir jeg min nye bok "Opplevelser på Ringerike - del 3". Boka blir på 168 sider med bilder og beskrivelser fra turer på Ringerike. Boka selges for kr 399,-. Du kan forhåndsbestille på mail per@fotoper.no.

148 Vårflom i Juvfossen og Brekkebygda

Tue, 16 Apr 2024 06:57:42 GMT

Det er flom i Sognavassdraget

Planen er klar lørdag når jeg legger meg. Våkner jeg som jeg pleier, ved 6-tida, skal jeg opp og ut på tur med kamera. Jeg våkna halv åtte. Da blir det frokost først før jeg er klar for tur.

Jeg leste i avisen at det er flom i Sognavassdraget, og jeg husket en tur til Juvfossen i Brekkebygda for to år siden. Når det er flom må det være mye vann i den fossen, tenker jeg.

Allerede når jeg nærmer meg Veme ser jeg det er mye vann i Sogna, den flommer inn over åkre og i evjer det vanligvis ikke er vann. Elva går stor fra Veme og videre oppover i dalen. På Sokna svinger jeg av mot Brekkebygda, og det første som møter meg er et oversvømt område rett ved veien. Like etter er det en demning der vannet renner stritt gjennom.

Jeg forsetter mot Brekkebygda, ei bygd jeg ikke har besøkt så mange ganger. Derfor sjekker litt i Wikipedia og finner dette: Brekkebygda tilhørte Krødsherad før 1. januar 1964, da ble den overført til Ringerike. Bygda strekker seg nordøstover fra Sokna og omfatter en rekke mindre innsjøer, småvann, småelver og bekker som i et samlebegrep kalles Rudvassdraget. Elva i bunnen av bygda heter Rudselva fram til Torevannet.

Litt forbi Kroksrud gård er det en demning i elva, som ligger i sørenden av Torevatnet. Der står slusene oppe og vannet renner fritt og stritt. Jeg kjører forbi, tar noen bilder på returen tenker jeg. Passerer Torevannet på venstre side og ser opp til Ruud gård på høyre side. Igjen leser jeg fra Wikipedia: Ruud gård er en storgård på i overkant av 24 300 daa og består av for det meste produktiv gran- og furuskog. I 1723 nevnes gården med to oppsittere. På eiendommen er det registrert funn etter en steinalderbosetning og en gravhaug fra jernalder, samt at det er påvist minste 11 kullgroper fra perioden jernalder-middelalder.

I krysset ved Ålde bru er jeg usikker på om jeg skal fortsette rett fram eller til venstre over elva. Jeg velger veien rett fram, og veien er full av telehiv. Her er det bare å ta det rolig. Snart kommer jeg til målet for turen, Juvfossen. Den ligger i enden av Langvannet og kaster seg utfor i det som blir Rudselva. Det blåser kraftig i dag, men jeg tar sjansen på å kjøre opp drona. Utrolig nok går det bra, og jeg får god oversikt over fossen, elva og demningen. Rud gårdskraftverk er et elvekraftverk som utnytter et fall på 25 meter i Rudselva.

Jeg går opp på toppen av Langvassdammen og ser sørenden av Langvannet, et av de største vannene i Rudsvassdraget. Det er fylt til randen, bare noen centimetere igjen før vannet renner over demningen. Det er et rekkverk her, jeg holder godt fast i det når jeg går ut på kanten av demningen og videre mot fossen. Akkurat der jeg tenker å ta et bra bilde er nedre del av rekkverket borte, jeg flytter meg lenger bort til et tryggere sted.

Jeg må videre oppover i Brekkebygda. Langvannet flommer over sine bredder, isen har tint noen steder, andre steder er det sørpete eller fortsatt is. Jeg går ned til vannet for å ta noen bilder. Gjennom den kraftige vinden hører jeg noen fugleskrik, men ser ingen fugl. Kikker opp og oppdager to hegrer som kjemper mot vinden. De flakser ut over vannet mot ei lita øy, og snart lander de. Jeg har ikke telelinsa på, men utrolig nok får jeg bra bilder av dem likevel. Det er bare ni grader og mye vind, jeg har for lite klær på meg så det er godt å varme seg litt i bilen.

Ved gapahuken som er ved Langvannet står det parkert noen biler og jeg ser bålrøyk. Lenger opp er det også noen campere med bål og mat. Jeg fortsetter videre opp til Breivannet. Ved demningen her ser det skummelt ut. Skulle noen falle ut i vannet her, er det liksom et stort hull de blir sugd ned i før de spyttes ut igjen på den andre sida. Jeg holder god avstand til vannet, og er forsiktig med å trå på glatte steiner. Nå kunne jeg fortsatt til Rallerud og komme ut på Hallingdalsveien (Rv 7), men jeg kjører tilbake samme vei jeg kom.

Kjører ganske raskt tilbake til demningen i sørenden av Toresvannet. Det er tydelig at det er flom i elva, en sti er ufremkommelig grunnet vannet. Men jeg kommer meg ut på demningen og får mine bilder. Legger merke til ei løe som står her. To av hjørnene hviler på steiner stablet på hverandre. Jeg tenker, ja de holder akkurat.

Snart er jeg på Sokna igjen og på vei hjem. Ved Skotland svinger jeg av veien og kjører over brua ved fossen, den går friskt nå.

Fortsetter videre på den humpete veien til Veme og stopper ved fossen her.

Jeg kjører videre og lavt over elva ved Veme ser jeg plutselig en stor fugl som kommer flyvende i. Er det en skarv? Jeg er usikker og kan ikke se for lenge for jeg må følge med på trafikken. Jeg tar av Rv 7 og kjører til Heierenfossen, den går også friskt. Uansett, for meg har det vært en fin formiddagstur, hyggelig at du også ble med.

147 På grottetur i Ådalen

Sun, 31 Mar 2024 21:29:43 GMT

Godt skjult naturopplevelse

Jeg har sett flere som har innlegg på Facebook om denne grotta i Ådalen. Endelig er det en dag i påsken med opphold og utrykt for sol. Da benytter jeg muligheten til å finne denne grotta og oppdage hvor fint det er her.

Du kan ikke se fra E 16., du må vite hvor den er. Jeg regner med at de som leser bloggen min er mennesker som er interessert i natur, og ønsker å bevare naturens undere. Derfor forklarer jeg hvor du finner grotta. Du kjører E 16 nordover fra Hallingby. Inne i fartsmålerstrekningen er det en stor rasteplass på høyre side, der parkerer du. Ha gjerne noe godt på beina, det kan være bløtt på stien. På høyre side nordover ser du en sti/vei du går opp. Den svinger seg oppover før du kommer til en vei som går til høyre og venstre. Ta til venstre og gå et stykke bortover. Snart vil du se det bratte fjellet, skiltet om fare for ras og adgang forbudt, før du ser grotteåpningen. I og med det står skiltet adgang forbudt, går du her selvsagt på eget ansvar. Ja, vet ikke hva dette rommet skal betegnes; grotte, tunnel eller hva., men vakkert og spennende er det uansett.

I åpningen drypper det vann fra fjellet over så det er lurt å kjappe seg inn. Inne i grotta er det det dryppende vannet fra taket som lager de utroligste isfigurer og søyler. Det er et fantastisk syn når jeg står i åpningen og ser innover. Men det er farlig glatt mange steder, så jeg må gå forsiktig. Og jeg må passe på så jeg ikke ødelegger noen av issøylene.

Jeg prøver forskjellige objektiver, her er det motiver som passer for det meste. Det er ikke stille her, vannet drypper ned på bakken eller på figurene som det er tett i tett med. Det er utømmelig med motiver, og tida flyr av sted. En time går fort med alt det vakre som er å se i grotta.

I dag har jeg tatt med min gode, gamle Nikon F100 også. Har en skuff med film liggende i fryseren, holdbarhetsdatoen var en gang i 2005, men jeg håper filmen er brukbar fortsatt. Tar bilde og ser automatisk bak på kamera for å se hvordan bildet ble. Men slik er det ikke på analoge kameraer, der ser jeg ikke hvordan bildene blir før jeg får dem igjen fra fremkalling og kopiering. Det er en ganske annerledes måte å jobbe med kamera på enn med dagens digitale. Derfor er det viktig å ta bildet riktig, det er heller ingen redigeringsmuligheter etterpå. Spennende å vente på resultatet.

Det er ganske mørkt her, så det blir nesten som å fotografere sort/hvitt. Etter hvert begynner det å bli småkaldt også, og jeg kommer meg ut i sola igjen. På turen tilbake til bilen har jeg bestemt meg, hit skal jeg tilbake igjen ganske snart.

146 Krokskogen

Tue, 16 Jan 2024 21:50:26 GMT

Det er kaldt på Krokskogen

Jeg må en tur på hytta i dag. Det er fortsatt kaldt, men sola skinner og den varmer litt. På Steinsletta er det minus 22 på det kaldeste, heldigvis stiger gradene noe da jeg kommer opp i Dronningveien. Men det er 14 grader når jeg parkerer ved Kleivstua. I det jeg skal legge kamera i sekken oppdager jeg at reservebatteri ikke ligger der det skal. Og det er ikke mye strøm igjen på batteri i kamera, så det blir ikke så mange bilder som vanlig i dag. For så vidt er det greit, det er så kaldt at det frister ikke å ta så mye i det iskalde kamera..

Sliter meg oppover fra skistadion, pusten går tungt, kulda biter - særlig i ansiktet. Når jeg kommer på flata ved hytta ser jeg at det blåste mye sist det snødde. Det er mye snøkunst å se.

Jeg er ferdig med det jeg skal ordne på hytta, og nå begynner jeg å bli kald. Må gå en skitur for å få opp varmen igjen. Kikker på gradestokken, den viser 15 kalde nå. Føret er trått etter nysnøen, men jeg har fortsatt litt Blå Swix igjen under skiene etter skituren på Vikerfjell og både glien og feste er ok for meg. På vei mot Sørsetra møter jeg noen få, de er rimete i ansiktet i kulda. Ved Sørsetra snakker jeg med en kar. Han har gått fra Sollihøgda, hadde tenkt seg til Kleivstua, men fryser på finga så han må snu. Ser at han har skihansker på seg. Jeg har "polvotter" og finga er glovarme. Får kle seg etter forholdene, tenker jeg.

Usikker på om jeg skal samme turen tilbake til Kleivstua eller om jeg skal gå via Finneflaksetra. Jeg velger det siste. 7,5 km viser skiltet ved Sørsetra, og jeg vet det er mye oppoverbakke. Blir en stopp på myra her før jeg begynner på stigningene.

Ved Flinneflaksetra stopper jeg og ser på utsikten. Ser Midtskogen og mastene ved Tryvann i bakgrunnen. Det er flott nå.

Etter mer bakker og gåing over myrer begynner det å bli nedoverbakker, og det går så det suser sånn passe. Sola har gått ned bak trærne, så lyset er litt dårligere. Kommer rundt svingen og til løypa bort til Kongens utsikt. Får slakket ned farten så jeg svinger av der og går bort til utsikten. Tryggest å ta av seg skiene ved gapahuken og gå ned til utsiktspunktet. Rekker akkurat å se Gyrihaugen og området i flott ettermiddagslys.

Kommer meg tilbake til skiløypa, og nå går det kjapt ned til Kleivstua. På turen fra Sørsetra og hit har jeg ikke møtt noen andre skigåere. 16 grader ved Kleivstua, så det frister ikke så mange å gå på ski.

I Dronningveien blir det som vanlig en stopp for å se på utsikten og dokumentere solnedgangen. Akkurat slik jeg har gjort mange ganger før. Men jeg synes det er like fint hver gang.

145 Flere kalde dager

Sun, 14 Jan 2024 10:35:54 GMT

Kalde bilder

Det har gått noen dager siden jeg var på denne turen, men jeg har ikke hatt tid til å legge ut bildene før i dag. Nå er vi inne i en "varm" periode, men snart skal det bli kaldere igjen.

Denne saken starter med et bilde fra Tyrifjorden ved Tyrifjord v.g. skole på Røyse. Mye av fjorden var islagt, men her var det fortsatt åpent og frostrøyken lå tett over vannet.

Da jeg var på samme sted to dager senere, var isen frosset igjen her også.

Turen min da startet ved forbrenningsanlegget til Vardar på Hvervenkastet. Røyken (dampen) herfra er synlig over store deler av distriktet.

Neste stopp ble ved Busundbrua og Storelva. Det er sen ettermiddag og sola har gått ned, men det fine lyset er der fortsatt. Trærne rundt her er helt gjenrimet og er fine motiver.

De fineste motivene finner jeg i elva og frostrøyken fra den.

Det er ikke lenge før elva fryser helt igjen. Det knaker og kraser fra isen som flyter forbi.

Jeg må skynde meg videre før det blir for mørkt. Helt automatisk går turen mot Røyse, det er her jeg ofte finner de beste motivene. Særlig nå i solnedgangen. På toppen av Stadumbakken ser jeg det flotte lyset mot trærne opp til Frøshaugåsen. I oppkjørt skiløype kan man gå inn i solnedgangen.

Nei, jeg må videre og legger turen rundt om Bønsnes. Stopper i veien ned mot åkrene til Elstøen, blåtimen glimter til her.

Bønsnes kirke lyser opp mot den mørke himmelen, det er vakkert.

Det er 23 grader, men jeg svinger nedom badeplassen til isbaderne ved Bønsestangen. Kanskje noen bader her i dag? Nei, det er for kaldt, og kanskje ikke badedag i dag. På vei opp igjen får jeg kirka på litt lenger avstand.

På vei mot Svendsrud kommer jeg til gården til Anders Ullern.

Turen avsluttes på Selteveien når klokka er halvseks, og det er styggkaldt.

144 Vikerfjell - nok en gang

Fri, 12 Jan 2024 08:48:50 GMT

En dag i vinterparadis

Ja, jeg skriver Vikerfjell, men det er egentlig området rundt Ringerudsetra, opp til Høgfjell og et stykke mot Vikersetra jeg har besøkt. Men enten jeg kjører opp til Flaskerudsetra, Ringerudsetra, Tosseviksetra, Vikersetra eller Skarrudsetra så er det Vikerfjell for meg.

Turen jeg nå skal fortelle om er altså med Ringerudsetra som utgangspunkt. Men før jeg kommer så langt må jeg passere brua over Killingstrømmen. Det er kaldt her, frostrøyken står opp fra elva og det er 15 kalde grader og litt sno. Jeg kjører over brua og parkerer, må ha noen bilder her. Har ikke oppfattet enda hvor kaldt det er, har jo sittet i en varm bil fra Hønefoss. Midtveis på brua får jeg merke kulda, øra og kinna blir kalde. Utrolig vakkert med den delvis islagte elva og de snødekte fjellene bak.

På den andre sida av brua står frostrøyken opp fra vannet ved demningen, og jeg får sola rett i mot.

Kommer meg etter hvert videre. Har planlagt å bruke dagen i dag på fjellet så jeg har ikke dårlig tid. Kjører sakte, ingen biler og temmelig glatt på veien. Motivene står i kø her, bare å stoppe å forsyne seg.

Snart er jeg ved bommen på veien til Ringerudsetra, 13 grader er det her. Temperaturen stiger etter noen hundre meter fra bommen, og snart er det fire grader. Det er idyllisk her med mye snø på alle kanter.

Når jeg kommer opp til parkeringen er det ingen andre biler der. Jeg har fjellet for meg selv!

Må vel kline på litt smøring i dag også, det blir noen drag med Blå Swix, og jammen sitter skiene godt. Det viktigste for meg er at de ikke er bakglatte og glipper når jeg går oppover, nedover blir det sikkert fart nok. Når jeg er klar kikker jeg på klokka, kvart over elleve. Går ikke mange meterne før jeg må stoppe og få fram kamera.

Heldigvis er det et lite stykke før oppoverbakkene begynner, så jeg blir litt varm i trøya. Har er det flere som har vært på tur – dobbeltspor.

Og naturens eget kunstverk i snø.

Pusten går tungt, da er det godt at fine motiver dukker opp, og jeg kan stoppe litt.

Etter tre kvarter er jeg ved Blankvannskollen-krysset. Omgivelsene her viser tydelig at det har vært mye vind. Snøen har føyket seg til mange fine former.

Planen er å gå til Høgfjell først, og jeg trasker i vei. Gliden er god, så det går greit. Det er mye oppover, men trøsten er at utsikten blir bedre og bedre. Vet ikke hvor mange grader det er nå, men er kanskje tre-fire minus. Kjenner at sola varmer i ansiktet.

Kommer til krysset der jeg kan velge å ta løypa mot Flaskerudsetra eller Høgfjell. Skiltet som har stått her før ligger fortsatt nede. Det gjorde det i fjor også, håper noen får reist det opp igjen i løpet av sommeren.

Jeg velger løypa mot Flaskerudsetra. Har ikke gått her før, men når jeg ser hvor den går, så ser det ut for meg som den svinger mot Høgfjell også.

Det viser seg snart at det gjør den ikke. Nei vel, tenker jeg, da går jeg tvers over og til Høgfjell. Det går bra en stund, men stedvis er det snø med ei ishinne oppå og det er veldig glatt. Jeg tenker også på faren for snøras, så jeg må ta hensyn til det. Prøver å finne steder hvor det er løssnø, og kommer meg etter hvert opp til skiløypa til Høgfjell. Nå er jeg «slitin i knea». Hadde kanskje vært bedre å gå tilbake tidligere, men gjort er gjort. Oppe ved skiløypa er det et utrolig fint mønster i snøen etter vinden.

Ved varden på Høgfjell er det uvanlig lite snø sammenliknet med det jeg har sett før. Det har jo kommet mye snø, men den må ha blåst vekk. Isete og glatt, og steiner ligger åpent flere steder. Utsikten her oppe er storslått, og jeg blir stående en god stund og bare nyte. Ser frosttåka ligger over Hønefoss og utover mot Tyrifjorden. Det samme er det på Sokna. Og der nede er det mange kuldegrader, mens det her oppe er noen få.

Men som alltid er det en sur vind her, prøver å finne litt ly for den, men det er ikke lett. Bruker ikke mer tid på nista enn nødvendig .

Har blitt kald etter pausen, men blir snart varmere igjen når jeg begynner å kjøre nedover. Blir noen stopp underveis nå også, kan jo ikke kjøre forbi disse motivene.

Denne pinnen er som et veikryss for dyrene.

Som alltid flotte preparerte løyper på Vikerfjell. Stor takk til de som gjør jobben

På vei nedover møter jeg en mann med ei bikkje, de er de eneste jeg har møtt hittil.

Har planlagt å være her til sola går ned, vil ha noen solnedgangsbilder. Kan jo ikke bare stå og vente på det, så jeg begynner å gå mot Vikersetra. Gikk samme turen i fjor også, men det er finere i dag. Tilnærmet klar himmel, det kommer til å bli en fin solnedgang. Mens jeg står og fotograferer, kommer det plutselig en mann med to bikkjer i full fart. Den ene bikkja er i band, den andre kommer halsende etter. Båndtvang?

Rundt meg er det masse spor av hare, rev og andre dyr. Særlig er det mange harespor, den har også lagt igjen et lite bevis på det.

Blant fjellene jeg ser er Kjølfjell. Ikke vanskelig å se hvorfor det har fått det navnet.

Lyset forandrer seg nå, det begynner å bli mer gult og rødlig. Særlig i retning Sperillen blir det et flott lys. Når det nærmer seg solnedgang endrer lyset og fargene seg hele tiden.

Er på vei tilbake til krysset da jeg plutselig ser den flotte snøformasjonen i det fine lyset.

Jeg ser på klokka og sjekker med yr når det er solnedgang. Det blir alltid et flott lys etter sola har gått ned også. Himmelen kan bli veldig fargerik og etterpå kommer det flotte blå lyset. Dette må jeg ha med før jeg kjører ned til bilen igjen. Men det kan fort bli mørkt å kjøre på ski også.

Vakker solnedgang med utsikt mot Sperillen.

Lyset skifter og gir fine motiver som her mot Høgfjell.

Eller i en annen retning

Spor i solnedgang..

Klokka nærmer seg fem, nå må jeg begynne nedturen. Jeg tør ikke å kjøre i skisporet nedover, da går det for fort. Derfor kjører jeg ved siden av og ploger så godt jeg kan. Liker meg ikke særlig på disse tynne skiene som jeg har dårlig kontroll på. Tårene renner i trekken, kjenner det blir kaldere, har ikke kontroll på vinglete ski og prøver å stoppe. Det ender med bråstopp og et rundkast. Fullt av snø innenfor brillene, og alle andre steder det går an å få snø etter et fall. Men jeg er like hel, kjenner ingen vondter. Ble en passende anledning for noen bilder også.

Sliten i låra er jeg etter hvert nede på flatmark. Lyset har nå blitt utrolig fint. En skiløper i farta kjører forbi og roper ut: -Fint nå gitt. Jeg kan være enig i det.

Så er jeg tilbake omtrent der jeg tok dagens første bilde.

Innen jeg får skiftet litt og er klar til å kjøre hjem, har det blitt mørkt. Akkurat slik jeg tenkte dagsturen skulle ende.

143 Kaldt!

Sun, 07 Jan 2024 22:21:55 GMT

Det er gammeldags vinter igjen

Det har snødd mye i det siste, det har blåst, og det er kaldt som i "gamledager". Jeg minnes vinteren i 1966. Bodde ved Snadden (Helgelandsmoen) og da jeg skulle på skolen om morgenen skulle jeg sjekke hvor mange grader det var. Men jeg fant ikke noe kvikksølv på gradestokken, den gikk til minus 42 kalde. Den dagen var det kaldt å gå fra Kirkeskolen og hjem etter skoletid.

Men tilbake til denne vinteren. Jeg må en tur på hytta for å sjekke hvordan det står til der. I nordenden av Steinsletta er det minus 14, men etter hvert som jeg kommer lenger, synker gradene til 15 - 16 - 17 - og stopper på 18 grader i Steinsbakken. Når jeg kommer i Dronningveien stiger gradene til 9 kalde, så det er ikke så kaldt når jeg er ute og tar bilde mot Kongens utsikt.

Har ikke nøkkel til bommen i dag, men ser den står oppe og tar sjansen på at den er oppe når jeg skal tilbake også. Gradene synker nå og det er 14 når jeg parkerer ved Nordsetertjernet. Har tenkt å bruke truger opp til hytta. Snøen ligger jomfruelig, ingen har gått før meg, og det blir en strabasiøs tur i 70-80 cm snø.

Jeg skal ha opp et aggregat senere så jeg må rydde snø for å det inn i uthuset. Det har føyket mye rundt hytta, så det er bare å begynne å måke unna.

Det er mye greiere å gå ned igjen på truger, jeg har jo tråkka opp løypa. Heldigvis er bommen oppe enda, og jeg kommer meg ut.

Været er strålende selv om det er kaldt. Etter en lunsj hjemme drar jeg ut igjen, må få med solnedgangen. Men hvor skal jeg dra? Valget faller på Ringkollen. Kjører opp til Ringkollstua først, den er ikke oppe og det er ingen i alpinbakken. Flott her oppe med den fine utsikten og en meget bra preparert alpinbakke.

Jeg velger å kjøre videre inn til Jonsetangen. Masse snø her både i terrenget og på trærne. Vakkert. Parkerer og bakser meg fram i snøen bort til Øyangen, begynner å bli en rødlig farge i tillegg til den blå på himmelen.

Mye snø ved parkeringen, båthusene er nesten borte i snøen.

Kaldt her, minus 17 nå, godt å komme inn i bilen igjen. Begynner å kjøre tilbake, men må ha en stopp for et bilde mot Øyangen.

Snart er jeg ved Ringkollstua igjen, og det nærmer seg solnedgang over Ringerike.

Nå er jeg kald nok på fingrene til at jeg må inn i bilen og varme meg. På vei hjemover stopper jeg nede i Ringkollveien, det er jo så fin utsikt her. Stripene etter flyene kommer fint fram på himmelen.

142 Hvervenkastet

Mon, 01 Jan 2024 12:14:46 GMT

Se utbyggingen på Hvervenkastet

Her er noen bilder som viser litt av utviklingen på Hvervenkastet.

Mye snø julen 2009

Mon, 01 Jan 2024 11:58:02 GMT

Det var snørikt i julen 2009

Ringerikes museum var tildekket av snø

På Søndre torg og i Storgaten var det god julestemning

I St. Olavs gate var det bra med snø foran tidligere Fontenehuset

Ved denne trafostasjonen fikk de ha parkeringen for seg selv.

140 Rimete og kaldt

Sat, 30 Dec 2023 14:11:45 GMT

Vintervakkert i Hole

Så er det igjen en sånn dag der jeg bare må ta med kamera og komme meg ut. Det er kaldt, akkurat slik skal være om vinteren. Men det er bare å kle seg godt. Som så ofte før trekkes jeg mot Holebygda, nå først ved Storelva og Busund gård (ja, jeg vet at den ikke ligger i Hole). Tok noen bilder under flommen fra samme sted, da var vannet faretruende nær huset. Nå er motivet mye penere, med en fullmåne som fortsatt viser seg fint fram.

Jeg snur ved Fredenshavn og kjører opp igjen til Norderhov og videre mot Mo gård. Stopper snart, men det er for mye tåke mot Steinsletta så jeg fortsetter. Ved Bjørnstad gård blir det en stopp for å ta et bilde av et ensomt, rimete tre.

Når jeg står her ser jeg mot Mo gård, det er så flott med alle de rimete trærne rundt, og hester som går ute og koser seg. Kjører bort til parkeringen ved gården, og ser meg tilbake til der jeg kom fra. Trærne på jordet bortenfor Bjørnstad gård er også fine.

Alleen opp til Mo gård blir som en portal.

Er det en eventyrlig stemning rundt Mo gård?

Det er et tre ved inngjerdingen til hestene som er så flott til alle årstider. I dag er det ekstra fint med rimet på og den flotte blåfargen på himmelen.

Det går to hester her. De er nysgjerrig når jeg kommer og vil gjerne ha kontakt.

Det er også noen rimete gjerder å se. Sola prøver å komme gjennom tåka, det blir det fine motiver av.

Begynner å bli tæla på finga, må inn i bilen og varme meg. Kjører forbi Sørumsgårdene og sniker meg ned Fegata mot Selteveien. Tåka blir tettere igjen, og sola prøver fortsatt å komme gjennom uten å lykkes. Noen rimete trær står ved Selteveien.

Jeg nærmer meg parkeringsplassen i Selteveien nærSteinsletta da sola plutselig stråler gjennom tåka. Må ta bildet rett i mot for å få fram det spennende lyset som blir.

Nå ser jeg den fine, rimete bjørkealleen opp til Stein gård. Det er stor trafikk i begge retninger på E16, men jeg kommer bort dit like hel. I dag er det ingen tvil om at det er kommunal pumpestasjon i den ene bygningen her, det stinker kloakk. Men alleen er jo like fin for det.

Jeg fortsetter mot Vollgata og svinger av der. Det er stadig like fint mot Halvdanshaugen og Stein gård, nå i vintertåka.

Det er rimete og fint rundt Hungerholt også.

Jeg ser på klokka, skal være hjemme om kort tid så det er bare å avslutte turen. Det blir sikkert flere rimete dager fremover.

Ønsker deg som leser av bloggen min et Riktig Godt Nytt år. Og håper du fortsetter å følge meg videre.

139 Bikkjekald lille julaften

Sun, 24 Dec 2023 11:34:43 GMT

Sitte inne i varmen eller ut og fryse?

Sola skinner, men det er bikkjekaldt ute. Jeg sitter i godtstolen og halvsover mens klokka nærmer seg solnedgang. Det er en fordel med at sola står opp seint og går ned tidlig. Det blir kort dag ute hvis jeg ønsker å få med både soloppgang og solnedgang.

Jeg bestemmer meg for å komme ute i det som tross alt er fint vær. Det er bare å få på seg godt med klær og godt skotøy. Tjukke votter til å holde finga varme, og vante på høyre handa når jeg skal ta bilder. Så får det holde så lenge det holder.

Ofte når det er sånt vær kjører jeg til Røssholmstranda. Men i dag er bestemmelsesstedet Dronningveien. Passerer Steinsletta og følger med på gradene i bilen. 14 - 15- 16- 17, det stopper på 18 kalde i bunn av bakken opp mot Steinsåsen. Heldigvis stiger gradene noe oppover i Dronningveien.

Der oppe er det aktivitet med paraglidere, det må være kaldt nå tenker jeg. Stiller meg opp bak en som skal hoppe. Det tar tid før han kommer av sted, sjekker vind, sjekker snorer, ja han sjekker og sjekker. Plutselig løper han i gang så snøspruten står. Han blir borte over kanten, men jeg ser skjermen så da går det vel bra. Joda, jeg hører et lite gledesrop fra mannen, han er nok glad det gikk bra denne gangen også.

En ny hopper gjør seg klar. Men det skjer på parkeringsplassen, han vil nok ha bedre fart før han kommer i løssnøen. Det er fint å se på når det hopper, og det må jo være en fin opplevelse.

Jeg går opp til rampa for de som hopper med hangglider. Fra trappa og bort til rampa er det is under snøen, og jeg ser spor etter mange som ha sklidd. Når jeg står her og ser utover finner jeg ut at neste stopp må bli ved Sundøya selv om jeg vet det er kaldt der. Med solnedgang sydover og den spesiell fargen som blir på skauen jeg ser nordover er det fint her oppe.

På fjorden ser det kaldt ut med frostrøyk fra åpent vann.

Det er glatt i Dronningveien så det er best å kjøre forsiktig. Kommer stadig biler oppover. De skal kanskje gå på ski? Eller stjele et juletre? Ser flere biler på vei nedover som har juletre på takgrinda eller som stikker ut av bagasjerommet.

Jeg parkerer ved Sundøya, nå er det minus 15 her. Fortsatt det samme fine lyset mot nord, og både Braksøya og Sundvollen gård gjør seg godt i lyset. Flaks at månen også er synlig.

Midt mellom lyset i nord og solnedgangen i syd er Sundøyabrua.

Det er bitende kaldt her, men foreløpig fryser jeg ikke på finga så da går det bra. Polvott på den ene handa og vante på den andre, og prøver å holde minst mulig i det iskalde kamera.

Etter en stund begynner jeg å bli skikkelig kald på høyre handa nå, må få på votten for å få igjen litt varme. Og da blir det vanskelig å fotografere. Det ser ut som det er fint ved Storøya så jeg bestemmer meg for å kjøre dit. Nå er det godt å ha varme i rattet, den benyttes med glede. Kjører fra E16 ned på gamleveien mot Nes i Hole. Frostrøyken ligger tjukk i solnedgangen, jeg stopper ved første mulighet. Har heldigvis fått igjen varmen i finga, så nå er det bare å knipse i vei.

Fortsetter videre forbi gamle veikroa på den speilblanke veien.

Ved det gamle småbruket før Utvika ser jeg to rådyr (eller er det hjort?) som gresser ute på åkeren. Ser sporene hvor de har kommet ned fra skogen. Det er flere som ser dem og stopper.

Småbruket ligger så fint der i solnedgangen. Jeg får parkert slik at jeg kan sitte i bilen og ta bilder, det er behagelig nå.

Før jeg kjører hjem må jeg ha et siste bilde av rådyrene som fortsatt koser seg på åkeren.

138 Sol, tåke og perlemorskyer

Thu, 21 Dec 2023 21:44:00 GMT

Mye skiftende vær

Bare i løpet av noen dager har vi hatt mye skiftende vær. Forleden dag var det tåke på Eggemoen da jeg kjørte til Jevnaker på formiddagen. Da jeg kom tilbake et par timer senere hadde sola begynt å krangle med tåka. Sola stakk gjennom flere steder. Jeg fikk gjemt sola bak noen trær, og da ble det flotte forhold for sol-/tåkebilder.

Slike motiver gjør seg bra i sort/hvitt også.

Så - bare et par dager etter sol og tåke, ser jeg at det er noen skyer om morgenen som ligner på perlemorskyer. Men det er ikke noe farger å se i dem, de er bare hvite. På ettermiddagen skjer det. Det er flere perlemorskyer å se, nå med farge. De bretter seg ut og er så vakre.

Etter hvert skifter de farge og nærmer seg mer og mer rødt.

Siste rest før det blir mørkt.

137 Kald solnedgang på Røssholmstranda

Sat, 16 Dec 2023 14:39:40 GMT

Fra vann til land

Det er kaldt, men med den fine solnedgangen som nærmer seg er det bare å få på seg mer varme klær og komme seg ut. Krokskogen fra Krokkleiva til Ringkollen har et spesielt fint lys på seg, men det er kortvarig på en ettermiddag like før solsnu.

Tja, hvor det er finest i denne solnedgangen? Det må bli Røssholmstranda. På vei dit ser jeg også at det er et flott lys på Krokskogen, men nå må jeg skynde meg før sola går ned. Det er sjelden, men det er ingen andre biler på parkeringen. Jeg får derfor parkert så gunstig at jeg kan sitte i bilen og ha det godt og varmt, mens jeg nyter solnedgangen. Så i dag blir det variasjoner over et tema - solnedgang i blått og gult..

Når jeg kommer opp til Snyta på hjemturen, ser jeg lyset fra alpinbakken på Ringkollen. Det er fortsatt litt lys igjen som gir en fin farge på skogen og snøen.

Jeg kjører videre mot Norderhov kirke. Ved Sandsetra gård har de satt opp et flott juletre, her er det julestemning.

Etter brua stopper jeg og tar et bilde av Norderhov kirke, det er fin kveldsstemning der også.

Tilbake i Hønefoss ser jeg Storgata med det flotte "taklyset" sitt. Må ha noen bilder herfra også.

Det gamle Fengselet er julepyntet og Brasseriet er klart til å ta i mot gjester.

136 Is på Røsholmstranda

Sun, 26 Nov 2023 21:09:32 GMT

Is i solnedgang på Røsholmstranda

Lenge siden jeg har vært ute med kamera. I dag ser det ut til å bli bra fotovær, og jeg er klar for en utflukt. Kjører gjennom Hønefoss for å se om det er noen interessante motiver, men styrer snart mot Hønen og Norderhov. Ser at det er is på Juveren, og da jeg kjører mot Røsholmstranda ser jeg noen på skøyter på Synneren.

Ved Røsholmstranda står det mange biler parkert. Jeg bestemmer meg for å kjøre til Aklangen på Holleia i steden.

Der er det ikke mye is å ta bilder av, Aklangen er dekket med snø. Flere steder ved vannkanten sitter folk og koser seg med bål og noe godt å spise. Jeg kjører ned igjen, neste stopp blir Røsholmstranda. Mindre biler og folk her nå, og jeg får på meg varme klær og fyller opp fotosekken med utstyr. Det er is et stykke utover fra land i retning Storelva og jeg begynner å gå bortover der. Siden jeg var her sist har det kommet et stort tre som ligger på grunt vann. Har sikkert kommet under flommen. Isen er tjukk, og det er jo grunt her, så det er ikke noe farlig å gå på isen.

Kommer etter hvert bort til hytta som har ei brygge og et gjerde som går ut mot vannet. Utenfor det ser det ut som isen har kokt før den har frosset til. Mange fine formasjoner og variert lys på dem, det er solnedgang på gang i Vikersund.

Heldigvis er det ikke så kaldt, og ingen vind, så jeg krabber rundt på isen og bruker vottene som underlag når jeg går ned på knærne. Har et problem med at tårene renner så lett når det er litt kaldt eller trekk, og ofte ser jeg ikke om motivet er skarpt eller ikke. Jeg ser motivet, og satser på at autofokusen treffer og motivet blir skarpt. Spennende å se når jeg kommer hjem og har «opptelling» etter turen.

Etter hvert begynner jeg å bli lei is og går tilbake mot der jeg startet turen. Underveis kommer jeg forbi utløpet av den vesle bekken, mange fine motiver her. Når jeg snur meg og ser mot land ser jeg fullmånen som lyser mellom trærne. Den er skikkelig stor i dag.

Jeg kjører mot Norderhov og da jeg kommer i bakken nedenfor kirka stopper jeg og tar et bilde. Ikke perfekt for det er vanskelig å få fullmånen riktig eksponert, men jeg er fornøyd med resultatet. Og da jeg ser gjennom bildene når jeg kommer hjem, er jeg stort sett fornøyd. Både med bildene jeg har klart å stille skarpt selv, og de som autofokusen har hjulpet meg med.

Salg av bilder til halv pris

Thu, 23 Nov 2023 22:46:43 GMT

Flyttesalg bilder

Jeg har nå flyttet inn i lokalene etter Baker Hansen, fortsatt i Arkaden. Her finner du meg inntil videre. Lokalet er utleid og skal ombygges så snart håndverkerne er klare til å begynne.

Bilder på plate i størrelse fra 30 cm til 80 cm bredde selges til halv pris. I tillegg selger jeg bøkene "Opplevelser på Ringerike - del 2" og "Opptakt - en verden i dikt og bilder" til reduserte priser. Heftet Ringerike og Ringerikskalenderen selges også. Og jammen ligger også den flotte boka til Sveinung Engeland om Krokkleiva og Kongens utsikt til salgs her. Kommer du innom? Tenk julegaver nå.

Senhøst på Krokskogen

Sat, 21 Oct 2023 16:56:45 GMT

Det er snart snø i lufta

Og is i bekken. Vinteren er rett rundt hjørnet.

Altfor lenge siden forrige overnatting på hytta på Krokskogen. Nå må jeg rekke en tur før snøen kommer. Kjører fortsatt på sommerdekk, men heldigvis er det ikke noe problem enda. Det blåser uvant kraftig vind fra nordøst i dag, og det er ikke mer enn så vidt plussgrader.

På Steinsletta ser jeg noen fargerike trær mot Sørumsgårdene og Bjørnstad gård. Finner en plass å stoppe, setter på telelinsa og får bilder av trær.ne

Når jeg kommer til Sundvollen er det så fargerikt og vakkert ved hotellet at det blir en stopp der også.

Omsider kommer jeg meg oppover Dronningveien og jeg nyter utsikten over det fagre, fargerike Ringerike. Fint å se hvordan utbyggingen på Steinsfjorden Terrasse går fremover, og sikkert fint å spille golf på Storøya nå.

Sola skinner på en flekk med gule trær i skråningen bak Grøndokka.

Vel oppe ved hytta setter jeg inn det jeg har fraktet med meg. Tenker å gå en tur før jeg fyrer i ovnene, hvis ikke må jeg bare sitte inne og fylle på med ved. Går opp mot Nordsetra først, har tenkt meg videre mot Geitstigen. Har på en måte blitt den vanlige ruta dette, for jeg finner jeg alltid noe å ta bilder av uansett årstid. På Nordsetra er det nyslått på vollen, uvant, men fint å se det har blitt sånn der. Skauen jeg går gjennom ser ut som urskog, med velta trær i alle retninger, mose, sopp og røtter.

Det er jo elgjakt for tiden, og når jeg kommer opp på myra ser jeg tydelig spor alle steder. Ikke er de så gamle heller, men jeg ser eller hører ingen elg som står å lurer i skauen rundt. Vannet på myra har frosset til, det kraser i gresset og mosen når jeg går, og det er tydelige spor etter meg. Føler det er litt trolsk stemning her i eventyrskogen.

Mange rare figurer å finne i skogen rundt myra. Det er bare å slippe fantasien fri over hva jeg ser.

Kjenner det nærmer seg foring, det rumler i magen. Har godt med klær på meg så det går greit å smøre seg noen skiver når jeg er tilbake på hytta uten å fyre i ovnene. Sola varmer fortsatt litt, så jeg finner en plass hvor den skinner inn.

Snart er jeg klar for nye oppdagelser i naturen. Igjen går jeg opp mot Nordsetra. Hjortelusflua har heldigvis hatt det så kaldt at den har takket for seg for i år. Derfor kan jeg gå inn i tett skau uten å tenke på at hjortelusflua angriper meg. Inne i skauen finner jeg igjen et tre som jeg har bilde av i den første boka mi fra 2018. Nå er treet helt knela, har lagt seg ned på bakken, og er klar for å dø helt.

Jeg har sett rådyr her noen ganger, men i dag er det ingen å se. Jeg går gjennom skauen og ut på stien som går i retning Kongens utsikt. Snart hører jeg ei bikkje som har los. Den bjeffer og bjeffer, og jeg hører den flytter seg nærmere Nordsetra. Stiller meg opp med telelinsa og ser mot et åpent hogstfelt. Plutselig ser jeg noe som rører seg, det er ei elgku med to kalver. Og bikkja er bjeffende rett ved dem. Elgene bryr seg ikke om den, de eter og koser seg. Synes nok denne bikkja er masete og plagsom, men det er til å leve med. Losen holder på veldig lenge, men det er ingen jegere å se. Derfor ringer jeg en jeger jeg vet har området sitt her. Han sier at elgene bikkja har los på er tvillingkalver, og derfor skal de ingen av dyra skytes. Problemet er at bikkja ikke går av losen, men holder det gående. Jeg ser elgene lunter av sted inn i skauen, og bikkja henger etter. Hører losen går i retning Bureheim. Jeg gleder meg over at jeg fikk noen brukbare bilder av elgen, tross lang avstand.

Nå har jeg stått stille lenge, begynner å bli ganske tæla både på bein og fingre, på tide å komme seg ned mot hytta. Skal i bekken for å hente litt vann da jeg ser at det har blitt is her. Ved siden av bekken ligger det et fargerikt løv.

Nei, nå må det fyres. Starter med kjøkkenovnen. Lukker igjen døra til stua, da blir det fortest varmt. Ser på gradestokken, minus tre ute og sterk vind, pluss sju inn. Temperaturen inne kryper sakte oppover, snart kan jeg åpne døra til stua. Ovnen der er av rentbrennende type, og det tar lenger tid å fyre opp og få god varme. Det går med noen fyringsbriketter før jeg får varmen i gang.

Innen jeg har sett Dagsrevyen på telefonen, begynner ovnen å varme godt. Jeg dubber av litt i varmen, og dermed slukner det i kjøkkenovnen, men det er godt og varmt i stua. Da jeg kryper opp på hemsen for å sove, er det veldig godt og varmt. Men det er ikke mye igjen av varmen når jeg er oppe et par ganger i løpet av natta.

Når jeg våkner om morgenen er det bare å komme seg på kjøkkenet og få i gang ovnen. Heldigvis tar det godt fyr i den og snart varmer det godt. Setter på kjelen og får varmt tevann, det er klart for frokost. Det frister ikke særlig å gå ut i dag. Det er fortsatt minus tre og det blåser så det dundrer i hele hytta. Men jeg må i hvert fall ut i vedskjulet for å hente inn ved så det er fylt opp til neste gang.

Jeg ser det nærmer seg en vakker soloppgang. Er ute med jevne mellomrom og tar noen bilder. Det blåser så friskt at jeg må prøve å finne meg en rolig plass.

Det blir et spesielt lys på morgenen. Det er overskyet bak hytta, mens sola skinner på den.

På vei hjem har jeg den vanlige stoppen i Dronningveien. Det er høstvakkert på Ringerike.

Høsttur til vakre Stockholm

Fri, 13 Oct 2023 19:05:43 GMT

Hvilken transport er best når 19 personer skal til Stockholm?

Vi valgte tog. Med avgang fra Oslo S. kl. 11.42 søndag og ankomst Stockholm kl. 17.09 er ikke det urimelig lang tid. På turen var vi innom Kongsvinger, Arvika, Karlstad, Kristinehamn, Degerfors, Hallsberg og Sødertelje Syd. Toget til Stockholm var ganske nytt, og vi kunne se at vi var oppe i 195 km/t i Sverige. Da går milene fort unna.

Noen av de som var med på turen hadde laget forundringsposer til oss. Innholdet var tilpasset turen; en øl, en liten akevitt, en baguett, quizz, penn og litt annet, alt pakket i et sammenleggbart handlenett.

Da vi kom til Centralbanestasjonen var det kort vei til hotellet vårt, Radisson Blu Royal Viking. Her er fra stasjonen og utsikten fra hotellet til stasjonen (til høyre i bildet) .

Noen fikk rom med utsikt mot gata, noen inn i atriumet der bl.a. frokosten ble servert. Den var forøvrig veldig bra. Da alle hadde fått sjekket inn, var vi klare for en tur ut for å bli litt kjent i området.

Snart gikk turen til Gamla Stan, det fristet mest med et bilfritt miljø. Her er det mange trange smug og flotte, gamle bygninger. Hele gjengen var sulten, og noen kjente til et hyggelig sted. Vi strena etter så godt vi kunne, førstemann var langbeint.

Zum Franziskaner kunne interiørmessig minne litt om Theatercafeen i Oslo, eller andre steder med samme stil. Hovmesteren klarte å rydde plass til oss alle. Mat ble bestilt, god øl og snaps kom på bordet. De fleste valgte seg wienerschnitzel eller kalvesteik, begge retter smakte bra.

Vi var mette og fornøyde og ruslet mot hotellet. Flere brune puber fristet oss underveis, og vi stakk innom noen for å ta en titt. Snart var vi på hotellet igjen, her inntok vi baren og slappet av med noe godt å drikke før vi tok kvelden.

Jeg våknet ved firetiden neste morgen, skal ikke påstå at jeg var utsovet. Prøvde å få sove igjen, men litt før sju tok jeg med kamera og gikk ut. Gikk innom Centralbanestasjonen for å orientere meg litt til vi skulle hjem om et par dager. Jeg trivdes godt i Gamla Stan, så jeg ville dit igjen.

På den andre siden av broen ligger det en flott bygning, Riddarhuset som ble oppført mellom 1641 og 1674. Stilen er hollandsk klassisisme. Ridderskapet og adelen samlet seg her til riksdagsforhandlinger første gang i 1668. Den siste riksdagen ble holdt i 1865-1866, og fra 1869 samlet adelen seg til adelsmøte hvert tredje år. Bygningen var under oppussing, og derfor kunne jeg ikke komme inn.

I Gamla Stan er det mange smale gater og smug. Kontrastene kan være mange med gamle bygninger og nye kraner. Stortorget er også en fin plass, omringet med bl.a. bygninger som minner om Tyskland og kanskje Nederland. Her ligger også Nobelmuseet. Stortorget ligger ved Storkyrkan, som igjen ligger nær Det kongelige slott. Stortorget utgjorde fra begynnelsen det sentrale punkt som byen vokste fram rundt. Her var byens rådhus fra 1300- til 1700-tallet, og Sveriges første apotek ble åpnet her.

Stortorget nevnes som handelssted tilbake til 1420 og 1646. I 1849 ble alt annet enn salg av melk forbudt her. Øvrig torghandel for bydelen ble flyttet til andre steder. I 1520 fant Stockholms blodbad sted på torget. Det var en rekke henrettelser i tidsrommet 7. til 10.november. En stor del av Sveriges høyadel var blant de 94 som ble henrettet.

Her er noen inntrykk fra Gamla Stan.

Ikke så mange fancy sykler her som i Norge.

Det er mange kirker i Stockholm, som Storkyrkan.

Også den tyske kirken er imponerende, men dessverre ikke åpen så kunne jeg komme inn og se.

Det nærmet seg frokost kunne jeg kjenne og høre, det rumlet i magen. På vei tilbake til hotellet passerte jeg Riksdagsbygningen og jeg så mot Stockholms Stadshus.

Frokosten på hotellet er veldig bra, og vi var klare for nye turer i byen. Noen valgte å ta «hopp av/på-båt» til bl.a ABBA-museet, mens andre hadde samme opplegget med buss. Jeg valgte Storkyrkan, som er Stockholms domkirke. Kirken er en hallkirke med fem skip av tegl med et noe uregelmessig rektangulært plan. Fasadens barokkutforming bryter med interiørets gotiske formspråk. Kirken ble bygd på 1200-tallet, men ble herjet av brann. En ny kirke ble innviet i 1306, senere har det vært flere ombygninger.

Kirkens skulpturgruppe Sankt Georg hvor han kjemper mot dragen ble fullført i 1489. Her henger også et maleri som er en kopi fra 1630-tallet. Prekestolen er fra 1680-tallet, mens altertavlen er en alteroppsats fra 1654 i ibenholtsfaner på furu med sølvdekor. Kirken fungerer som kroningskirke av Sveriges regenter. Den første kroningen var i 1336, den siste var i 1873. Du kan lese mer om kirken her: https://no.wikipedia.org/wiki/Storkyrkan

Etter en god lunsj var det på tide å fortsette besøksrunden, nå til Det kongelige slott. Slottet er Europas største og mest levende slott. Slottet er en kombinasjon av kongebolig, arbeidsplass og kulturhistorisk monument, og åpent for besøkende hele året.

Slottet ble bygget i barokkstil av arkitekten Nikodemus Tessin den yngre og designet som et romersk palass. Slottet har mer enn 600 rom fordelt på elleve etasjer med paraderommene vendt mot byen og de mindre stuene vendt mot indre slottsgård.

Her er det mange attraksjoner – Skattkammeret med kongelig regalier, Museum Three Crowns om slottets middelalderhistorie og ikke minst Representasjonsetasjene med de pompøse paraderommene.

Fram til 7. januar er det en stor jubileumsutstillingen ' Vasa til Bernadotte, 1523–1973–2023. Kultur i rikets tjeneste som viser spektakulære gjenstander som tar deg med på en reise fra da til i dag. Du kan lese mer her:

https://www.kungligaslotten.se/vara-besoksmal/kungliga-slottet.html

Originale kostymer fra operaen Gustav Vasa, som hadde premiere i 1786. Ikke særlig behagelig å ha på, tenker jeg.

Rikssalen var ferdig til riksdagen i 1775 og ble sist brukt til dette i 1975.

Soverom med "walk-in-closet"

Statsråd er bare fire ganger i året i dette rommet.

Salen Vita havet møbleres som en stor salong med sittegrupper til mottagelsen ved store middager.

Vakre takmalerier i mange av salene

Fra Victoriasalongen med interiør fra 1860-årene

Et reiseapotek er kjekt å ha

Det er også moderne kunst og rom i nyere stil på slottet.

Da jeg kom ut igjen var det vaktskifte. Det er mer presisjon og stil når Garden har vaktskifte foran slottet i Oslo.

Mange fine bygninger i Stockholm. Operaen er under oppussing. Grand Hotel er staselig. Fine bakgårder også.

Stockholm er ikke bare Gamla Stan. Noen hundre meter unna ligger det tett i tett med moderne butikker og kjøpesentere og et pulserende liv. Kontrastene er store fra "gamledager" til hit. Og her brukes reklame for å få oppmerksomhet. Se treet.

Inngangen til en rosa forretning

Den andre kvelden i Stockholm hadde vi bestilt middag på Stockholm Fisk som ligger i tilknytning til hotellet. Grunnet diverse misforståelser med forhåndsbestillingen, ble det litt rot med maten, men både fisk, kjøtt og dessert smakte nydelig. Mens vi ventet på maten, så vi på livet ute på gata.

Neste morgen, og vår siste dag i Stockholm, var det på`n igjen. Tidlig våken og ut på morgentur med kamera før frokost. Slottet og området rundt var flotte motiver i morgensola.

Etter frokost besøkte jeg Nobelmuseet. Her var det mye interessant å se på og lese om. Godt formidlet gjennom montere for tidsperioder fra Nobelprisen ble etablert fram til i dag. Ved hver monter kunne jeg velge å se hvem som vant fredsprisen, kjemiprisen, fysikkprisen osv. for tidsrommet, og lese mer om hver vinner. Det var også en interessant utstilling der nå om sopp i kunst og vitenskap.

Se mer her: https://nobelprizemuseum.se/

Sopp var tema for utststillingen

Disse figurene er laget av bl.a. brødsmuler, akryl, elektriske komponenter, jord og 3-D utskrift

Det nærmet seg ettermiddag og vi var klare for togturen tilbake til Oslo. Denne gangen på et tog av noe eldre utgave enn toget til Sverige. Men turen gikk unna på seks timer, og det var timer som ble benyttet til rolig prat for de fleste, eller soving for noen.

Konklusjonen er at en togtur til Stockholm kan anbefales. Særlig hvis dere er mange, kan en reiseoperatør anbefales. Vi benyttet oss av Bennett Hønefoss Reisebyrå AS. Koster kanskje litt mer, men du sparer mange timer arbeid med planlegging.

På elgjakt i Strømsoddbygda

Fri, 06 Oct 2023 22:10:12 GMT

Høstens første elgjakt med kamera er unnagjort.

Jeg hadde avtalt med Steinar Hagen i Rognlihøgda jaktlag at jeg skulle være med en dag på elgjakt. Værmeldingen for torsdag viste at det skulle bli sol og bra temperatur, det var en passende dag å være med. Har vært med noen år på kameraelgjakt med denne gjengen trivelige karer.

Onsdag kveld kom det en sms fra. -Møt i gapahuken klokka halv åtte i morra. Jeg satte vekkeklokka til å ringe torsdag morgen, men våkna en halv time før. Spiste tre brødskiver til frokost og smørte med fem til niste. Det lysnet mer og mer av dag da jeg kjørte oppover. Det var bra for det er mye elg langs veiene, og de er vanskelig å oppdage før det smeller. Det hadde gjort seg å kollidere med en elg på vei til elgjakt, tenkte jeg.

Tok av fra Strømsoddveien og oppover mot Øvre Kollsjø. Det er fristende å kjøre litt "rally", regner det ikke kommer noen i mot meg så tidlig på morran. De fleste kara som skal jakte i dag har kommet, nå er de i gang med diskkutere gårsdagens jakt og hva som gikk feil der. Hittil har de skutt tre dyr, men det er lenge igjen av jakta, så de fyller nok kvota i år også. Snart kommer sistemann, så nå er Jonas, Tormod, Elling, Olaf og Steinar klare til å legge en plan for dagens jakt. Jan Erik og Ståle kommer også snart.

-Du vil vel helst være med å gå og ikke sitte på post, spør Steinar meg. Joda, det er det jeg ønsker. Da kommer jeg rundt i det flotte terrenget og får mange fine opplevelser med kamera. Spennende, men mer kjedelig å sitte på post.

-Da kan du bli me´n Elling på ne´sida av Tjuvenborgen, sier Steinar. De andre fordeler seg i terrenget, noen på post og noen skal gå med bikkje. Tormod har en valp som trenger jakttrening, derfor vil han helst gå «ytterst» i terrenget vi skal gå.

Luna ligger bak i buret i bilen og er klar for jakt. Hun har litt vondt i det en forbeinet, men det er ikke til hinder for å gi full gass. Vi kjører ned til Luserud, svinger mot Saksensetra og kjører videre til Loppeborgen. Herfra skal vi gå opp mot Tjuvenborgen. Plutselig bremser Elling. -Se der, sier han og peker. I en skråning står det en rådyrbukk og ser mot oss. Jeg får opp kamera raskt og tar noen bilder av rådyret. Vi håper at dette er tegn på at det er elg her også.

Det er tett skau, mye lauskau og det er hogstfelt her vi skal gå. Følger en traktorvei oppover, men det er mye kvist i den så vi må ut på siden for å ikke bråke for mye. Luna er over alle hauger allerede. Elling sjekker peileren for å se hvor hun er. Ganske snart hører vi bjeffing, hun har fått los på en elg. Vi står en stund og ser på peileren, Luna går litt fram og tilbake før hun setter av gårde mot Tjuvenborgen. Rett ved siden av oss er det en tre som er herpet av en elg som har kjekka seg litt.

Det er bratt her og det blir snart varmt. Vi letter på antrekket og slipper hjortelusflua til. Det klør i håret og vi plukker ut disse jævla insektene som er en plage for både dyr og mennesker, men mest dyra. -Jeg har sett elg med svære flater med insekter på seg, og masse av pelsen er borte, sier Elling. Det gjør at dyra kan fryse i hjel på vinteren når de mister så mye pels.

Setter oss ned for å se hva som skjer videre med losen til Luna. Elling blir enig med seg selv om at vi må komme oss gjennom den tette skauen her for å komme nærmere Luna. Vi smyger oss gjennom tett bjørkeskau og lyng, over blauthøl og hauger med kvist. Og jammen er det ikke ei markjordbær i solskråningen. Jeg snur meg rundt og ser utover, det er flotte høstfarger. Ute av den tette skauen, ser vi den mektige Tjuvenborgen til venstre for oss.

Nå drar Luna av sted i en annen retning, mot der Jonas og Steinar går med bikkje. Vi må ned til bilen, og kjøre lenger innover. Heldigvis har vi fin vei å gå på ned til bilen. Mot oss kan vi se Norefjell mellom trærne. Elling stopper stadig og sjekker hvor Luna og de andre bikkjene er. Jeg finner et gammelt tre som har vært bolig for mang en fugl.

Vi kjører et stykke videre før vi stopper og går opp på ei flate det er mulig elgen kan komme. Jeg ser mest på den fine utsikten mot Tjuvenborgen og Hestebrenna. Elling tar ut patronen i geværet, det kommer ingen elg.

Det viser seg at bikkja til Jonas overtar losen og Luna går nå på baksporet til der vi startet. Men der er jo ikke vi. Elling ser på peileren hvor hun er, og vi kjører i den retningen. -Nå er hun snart her, sier Elling, og plystrer og roper på Luna. Lenge før vi ser henne hører vi pusten, og plutselig kommer hun ut av skauen. Tunga henger langt ute og hun er våt i pelsen. Det er lov å være det etter noen kilometer i dette terrenget. Det er spor etter elgen som har krysset veien. Luna snuser litt på dem, men synes det er godt å komme inn i buret og slappe av litt.

Vi får ikke gjort noe mer her nå så vi kjører tilbake til gapahuken. Luna får seg et solid måltid mat og kan slappe av etterpå. Flere av de andre kommer etter hvert, bikkjene bjeffer og er klare til mer innsats. Men bikkja til Jonas er over alle hauger, det vil si retning Vidalen. -Hu har aldri lært seg å gå på baksporet, sier Jonas. Bikkjene er vanligvis utrolig flinke til å finne tilbake eieren ved å følge sporet de har gått tilbake.

Det er tid for lunsj for oss også. Olaf finner fram gassprimusen sin. Steikepanna settes på, to egg knekkes oppi og snart er et herremåltid klart. Omeletten legges på ei brødskive med ost og inntas med stor appetitt. Jan Erik fyrer opp i ovnen, han har pølser som skal steikes. Steiner og Jonas tenner opp bålet utafor gapahuken, de steiker pølser og annet over bålet. Jeg spiser mine brødskiver. Nå har vi det bra!

Nå kommer også noen av de mange gode historiene. Noen sanne og noen godt jugi. Vi ler godt og hygger oss. Men snart er planleggingen av neste jaktøkt i gang. De kikker bort på røyken fra bålet. Hvilken retning blåser det fra nå? Det er ikke godt å si, røyken går i alle retninger. Steinar tenner ei fyrstikk for å sjekke på flammen, det er nok fra sørvest det blåser. Da gjelder det å tenke hvilket terreng som passer best, og kanskje i et terreng de ikke har vært på en stund.

Terrenget vi skal i er høyere opp enn på formiddagsøkta. Elling og jeg skal kjøre innover og gå ved Kollsjøhaugen. Luna har fått hvilt, men halter litt på det ene forbeinet fortsatt. Vi må gjennom et område med tett skog før vi kommer opp i høyden, og får fin utsikt. Jeg begynner å kjenne meg igjen, husker jeg gikk her sammen med Tormod for noen år siden. Her oppe ser vi mot Hestebrenna, Høgfjell, Urdevassfjell, Bukollen, Nautskardfjellet og utover Øvre Kollsjø. Det er fine farger på lyngen og lauvtrærne rundt oss. Masse mørke rød tyttebær, blåbæra begynner å bli litt blaut. Og en haug elgmøkk tyder på at elgen nylig har vært her. Mange gamle trær og røtter som har sin sjarme etter vær og vind i mange tiår.

Det er mange store flater med flott, hvit mose her. Pen å se på, men livsfarlig å gå på. Den er våt og løsner lett, særlig er det farlig på kanten av en skrent. – I fjor hadde vi los på ei ku og en kalv, men begge skled på mose, falt utfor berget og slo seg i hjel, sier Elling. Luna tar seg noen runder, men snuser ikke opp noen elg. Bikkja til Olaf startet på en ås, nå har hun los på en annen ås lenger unna.

Bikkja til Olaf har hatt los ei god stund, og vi følger lyder over en lengre strekning. Jeg setter på telelinsa i et forsøk på å se etter bikkja, og kanskje en elg foran. Det eneste jeg ser er mange flotte høstmotiver. Elling sjekker peiler og radio for å vite hva som skjermen mens han nyter høstfargene.

Nei, det kommer nok ikke noe elg her heller. Vi begynner å gå. Jeg må stoppe av og til. klarer ikke å gå forbi uten å spise noe av blåbæra og tyttebæra. Kommer over ei stor tue med blå bær, ikke blåbær, den lyser mot meg.

Men jeg nyter også utsikten her, blant annet mot Høgfjell og Øvre Kollsjø.

Vi rusler nedover mot bilen. Må gjennom tett skau i bratt terreng. -En yndet sted for elgen å stå, sier Elling. Men vi ser ingen. Kanskje de ser oss og morer seg over at vi ikke har sett dem....

Luna blir borte, men kommer snart igjen. Elling klapper henne og gir ros for innsatsen. Så står hun plutselig med nesa i sky, hun lukter tydeligvis noe, og løper av gårde igjen.

Når vi endelig kommer oss ut av skogen møter vi fargerike myrer og en bekk.

Tilbake ved gapahuken er det oppsummering av dagens jakt. Mange forklaringer på at det gikk som det gjorde, og hadde vi gjort sånn og sånn så..... Gode grunner til at kara er klar for ny jakt om et par dager. Jeg håper også på en ny tur i det fine høstværet.

Høstvakre Norefjell

Sun, 24 Sep 2023 10:23:02 GMT

Jeg har ikke vært på Norefjell uten ski på mange år.

Det har blitt store forandringer siden jeg var på Norefjell uten ski sist. Da var det manuel betaling i bommen, så det begynner å bli noen år siden. Nå er det bare å fyke gjennom, skiltet blir fotografert, og så må du betale innen 48 timer for å unngå fakturagebyr.

Gamle Sandumsetra ligger der fortsatt. Ja, til tross for tydelig forfall er den fortsatt stående, men det må vel være på tide å få revet den. I veikrysset lenger opp tar jeg av mot det som var gamle Fjellhvil hotell. Det er borte for lengst, nå er det leiligheter på rekke og rad. Den ene større og dyrere enn den andre, og alle med nærhet til slalåmbakkene og med flott utsikt utover.

Kjører tilbake til veikrysset og tar nå til høyre mot Norefjell Ski & Spa.

Ved hotellet parkerer jeg bilen. Da jeg sjekket yr.no før jeg reiste, viste den at det skulle være 2 grader. Det er 10 gradere ute når jeg parkerer her. Det vanskelig å vite hvordan jeg skal kle meg før jeg reiser, men jeg har god plass i bilen så jeg fyller opp med alternativer. Jeg har tatt på superundertøy allerede, det hadde jeg nok ikke trengt. En tynn genser og ei vindtett jakke i tillegg er nok i dag.

Jeg er på ukjent mark her og følger skiltet som viser stien mot Høgevarde. Vet at det er for langt for meg å gå med alle mine fotostopp. Ganske snart kan jeg ta av meg ytterjakka, det er bratt oppover og pulsen stiger. Langt der fremme ser jeg en foss, det må være målet å komme dit. Fint å se at det er mange barnefamilier som er ute og går i det fine været. Målet for mange er den fine gapahuken lenger fremme langs stien.

Langt der fremme ser jeg dagens mål, fossen.

Ved Leppejuv er det ei fin bru over elva som kommer fra fossen jeg skal til. Her tar jeg til høyre og følger kanten på juvet oppover. Ganske snart merker jeg de samme plagsomme insektene som på Krokskogen og andre steder nå, hjortelusflua. Det klør i hodet og jeg får heldigvis plukket dem ut. Fargene nærmest spruter mot meg i skråningene her. Elg er det også i området, det synes på småfuruene.

Etter ei stund er jeg oppe ved fossen og det fine juvet her. Det samler seg vann ved fossen, nok til å bade i på en varm sommerdag, eller nå hvis du er en tøffing. Fem turkledde mennesker og ei flott bikkje kommer mot fossen. De stiller seg opp og tar bilder. Bikkja sitter så fint der, og jeg benytter sjansen til å ta noen bilder av den før de fortsetter på turen videre. Jeg finner motiver i fleng, og blir igjen en stund.

Jeg snur meg og ser på den flotte utsikten herfra.

Kommer meg omsider videre langs elva. Kikker litt på kartet og ser at jeg vil gå til Storleinåsen 1212 m.o.h. Utsikten er bra nå i den klare lufta og det «kryr» av farger i terrenget.

Når jeg går opp mot Storleinåsen hører jeg noen for meg ukjente lyder mot Augunshaugen. Jeg lytter og ser så godt jeg kan, og plutselig ser jeg to store dyr som rører seg. Det er reinsdyr. Bytter kjapt til telelinsa og jammen får jeg bilde av dem.

Mange fine motiver og fin utsikt opp til toppen.

Folk og steiner er spredt utover i terrenget.

Blåne på blåne.

Varde på varde.

Oppe på toppen treffer jeg på en kar som skal gå rundt Augunshaugen og tilbake til hotellet hvor han har bilen. Han har leilighet litt lenger ned, og sier at det står mange leilgheter og hytter tomme om sommeren. Det er jo dumt at de ikke brukes når det er så fint her om sommeren også. Utsikten er vid og fantastisk. Sjelden jeg har bilder av meg selv på tur, men her får jeg god hjelp.

Det er på tide å begynne på returen. På de fire kilometerne opp hit har jeg brukt cirka 2,5 time. Har jo blitt mange stopp underveis, og mye blåbærplukking. På vei ned må jeg bortom elva, fossen og juvet igjen. Sola kommer fra en annen vinkel nå enn da jeg gikk opp, og det gjør at farger og lysforhold også endrer seg. Og da blir det nye bilder, kanskje av nesten samme motiv.

Samme varde med forskjellig bakgrunn.

Da jeg kommer til et bestemt sted kommer hjortelusflua igjen. Det er ikke vanskelig å se den i lufta, såm det blir enklere å vifte den vekk også. Sola varmer godt, det er ganske vindstille, og jeg kjenner superundertøyet varmer bra. Stiene er godt brukte med mye stein i så det er litt vondt å gå. Jeg går heller utenfor stiene, der er det bløtere og mer behagelig.

Det er mange fine steiner på fjellet.

Det er også mange fine, gamle rester etter trær blant høstfargene.

Og det er mer blåne på blåne.

Mange barnefamilier er på tur i det fine høstfjellet.

Nede på den grusete veien får jeg opp tempo, bak meg ser jeg mørke skyer som kommer mot meg.

Ved bilen får jeg av støvlene og noe klær. Inne på hotellet får jeg endelig av meg det varme undertøyet også. Og da jeg kommer ut plaskregner det.

På vei hjem, ser jeg i speilen at det blir en mørkere og mørkere himmel bak meg. Snart kommer det også regn ut av skyene, ser at det er helt grått av regnværet. Jeg fikk avsluttet turen til Norefjell i rett tid. Men det blir nok flere turer hit.

Har du vært på Nasjonalmuseet?

Wed, 13 Sep 2023 10:06:08 GMT

Noe for en hver smak

Kunstforening ved Kartverket inviterte nylig medlemmene på tur til Nasjonalmuseet. Med buss fra Askeladden gikk transporten bra, som alltid.

Vår guide møtte oss ved inngangen og ga en god informasjon om selve bygget først. Det er brukt materialer av beste kvalitet i både stein og tre i bygget, det er fordi bygget skal vare "i evig tid". Blant detaljene nevnte han Oppdalsskiferen som er brukt, den er skjært slik at den ser ut som treverk. Bildet er dårlig, men viser likevel hva han mener.

Etter hvert var vi klar for omvisningen, og startet med de klassiske norske malerne. Før vi fortsatte fikk vi en praktisk informasjon. Foran alle maleriene er det markeringslist på gulvet. Den må du ikke trå innenfor, da kan man risikere at alarmen går. Så vet du det om du skal på besøk.

Første kunstner vi ble presentert for var Johan Christian Dahl (1788 - 1857). Han regnes for å være den første norske billedkunstneren som var på europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.

Blant maleriene guiden fortalte om var bildet Fra Stalheim , og hvor detaljert det er.

Adolph Tidemand (1814-1876) var en norsk maler. Flere av hans verk regnes for å være blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferd i Hardanger» som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også Haugianerne .

,Mens han fortalte ruslet jeg litt rundt og fant et annet maleri med flott bruk av lyset. Et maleri som er vanskelig å avbilde uten å "lure" lysmåleren litt.

Nasjonalmuseet har totalt 91 saler med kunst utstilt, og vi fortsatte vår vandring. Neste stopp var Peter Nicolai Arbos (1831-1892) maleriet Åsgårdsreien, et mytologisk maleri. Vi fikk historien om maleriet og forklaringen til figuren som ligger i ormegården.

Jeg fant også andre malerier jeg likte.

En kikk inn i andre nærliggende saler viste en mer moderne kunst.

Vår runde med guiden ble avsluttet i Munch-salen. Her er det ganske svakt lys for å beskytte maleriene. Og det gjør det litt utfordrende å fotografere her.

Nå var det fritt fram, jeg startet på nytt og tok hele runden med siderom. Spennende og fint med disse statuene.

Et fint rom med flott kunst.

Etter hvert kom jeg inn i avdelingen med samtidskunst, og følte litt at jeg var på Kistefos.

Per Inge Bjørlo fra Hønefoss er også representert med sin kunst, som visstnok skal vise våre tanker i hodet. Det står på et skilt ved kunstverket at det er adgang til en person om gangen. Og det er like greit. For du går opp ei bratt trapp først, det er så smalt at skuldrene subber på hver side. Vel oppe trappa svinger du til venstre, og der er det ei lampe i gulvet. Den lyser sterkt oppover og avgir varme. Jeg rakk ikke å tenke over om det er slik det er i mitt hode, før jeg snudde og kom raskt ut. For første gang følte jeg litt på klaustrofobi. Men kanskje det er hensikten med kunstverket? Jeg prøvde å fotografere inne i kunstverket og på vei ned trappa, hvor det sto en person som ble avbildet utenfra. Kanskje det også ble kunst?

Tilbake ved inngangen traff jeg på Ventende kvinne med mobiltelefon

Kvelden ble avsluttet med spennende indisk mat på restauranten Benares. Beskjed fra kona neste dag: Det lukter hvitløk av deg

Høsttur til vakre Østfold

Mon, 11 Sep 2023 21:34:06 GMT

Fire flotte dager i Østfold

For to år siden hadde jeg en fototur til Fredrikstad, og bodde da i Gamlebyen. Jeg er med i redaksjonen i Heftet Ringerike. Hvert år har redaksjonen en studietur til et sted som er av interesse for oss, og denne gangen var heldigvis Gamlebyen utgangspunkt for årets tur.

Ved avreise mandag var vi seks personer, og transporten var med leiebil. Kristoffer er fast sjåfør og var klar for avreise kl 08 fra Hønefoss. Han reiste rundt og plukket opp deltagerne, og vi var klare til å forlate Ringerike ved 9-tiden. Værmeldingen for turen viste strålende vær alle dager. Første stopp var Hobøl.

Hobøl kirke

Vår omviser hadde vært kirkeverge i mange år, og kjente kirka som sin egen bukselomme. Kirka er en langkirke i stein i romansk stil bygd i tiden 1100 – 1200, ble brannherjet på 1600-tallet, men bygd opp igjen og restaurert flere ganger. Kirka har 250 plasser.

Omviseren fortalte at en periode var kirka malt hvit innvendig, både prekestol og altertavle. Senere ble malingen fjernet og de opprinnelige fargene kom fram. Prekestolen er i tre og er fra 1602. Altertavla er fra begynnelsen av 1600-tallet. Kirka har vært eid privat flere ganger. Blant eierne var Lars Rasch. Han var prost og kjøpte kirka i 1723. Han tok godt vare på kirka og bidro også positivt til samfunnet i bygda. Flere forskjellige eide kirka inntil kommunen overtok den midt på 1800-tallet.

Nåværende prest i kirka har fått fritak fra å bo i presteboligen, og den er derfor utleid. Prestegårdshagen ble anlagt cirka 1790 av prestefruen, men har dessverre forfalt siden. Noe også et lysthus i hagen bærer preg av.

Mat må vi ha, og turen gikk til tettstedet Ringvoll. Der drifter Hobøl ASVO Kafè Glede, og den kan anbefales om du er på de kanter.

Fredrikstad

Målet for turen på mandag var Fredrikstad, nærmere bestemt Gamlebyen. Der tok vi inn på Gamlebyen hotell, perfekt beliggende rett innenfor bymuren til Gamlebyen. Hotellet har 18 rom, og vi fikk hvert vårt hjemmekoselige rom. Her er det ingen sterile, kjedelige rom som det ofte er på nye hoteller. Og servicen var det heller ikke noe utsette på, den var meget bra hele tiden. Frokosten spiste vi i en restaurant rundt hjørne i samme kvartal.

Gamlebyen er en av Nord-Europas store skatter med sine vel bevarte bygninger, brosteinslagte gater og en flott miks mellom dagligliv, kunst, historie, små butikker, museer, utstillinger og koselige caféer. I Gamlebyen har det vært handel siden 1640.

Fordelen med å besøke Gamlebyen i september er at det er færre turister, ulempen kan være at det også er færre kulturarrangementer. Men vi hadde et tett selvkomponert program, så vi hadde ikke hatt tid til så mye kultur utenom.

Vi hadde avtalt omvisningen i Gamlebyen med Svein. Mens vi ruslet rundt i brosteinsgatene fortalte han oss masse interessant. Vi startet forøvrig ved Glasshuset, rett utenfor muren. Eieren hadde for noen år siden jobbet på Hadeland glassverk. Blant gjenstandene han hadde laget var en smart karaffel, som var umulig å velte.

Vi kom oss gjennom byporten og var klar for vandring i brosteinsgatene.

Da vi passerte huset etter Hans Nilsen Hauge kom det en kar i døra og hilste på oss. Han lurte på hvor vi kom fra, og jeg sa da Hønefoss. -Hønefoss, undret han. -Jeg heter Mahar Barakt, er fra Libanon, og for mange år siden var det en prest fra Hønefoss som kom med soldater og handlet i butikken min. Kjenner du en prest fra Hønefoss, spurte han. Jeg foreslo tidligere prost Per Tore Meberg. -Ja, ja, han er det, sa han og lyste opp. -Du må hilse han så mye, kanskje han husker meg. Litt etterpå kom mannen ruslende og ville jeg skulle ta et bilde av han. Tilfeldigvis traff jeg Meberg lørdag og overbrakte hilsen, men han kjente naturlig nok ikke igjen mannen etter så mange år, uten at jeg hadde med bilde og navn.

Mens vår guide fortalte videre, fikk jeg med meg noen detaljer. Langs muren kom vi forbi et tre med ei enorm rot. På et hushjørne løftet Svein ned ei blomsterkasse og viste oss et morsomt skilt. Det er mange skeive hus i Gamlebyen. I noen innkjørsler er det best med bil som er høy under for å unngå å slå nedpå brostein.

Gamlebyen er en festningsby og det er synlig ved bl.a. kanoner og tykke murer rundt byen. Mange hus og gårder har interessante historier. Svein viste oss en bygning hvor de to øverste vinduene er malt på, men ser ekte ut på litt avstand.

Det hadde vært en travel dag, og tiden nærmet seg for litt mat. Bord var bestilt her, rett over gaten for hotellet:

Vi fikk se menyen, det var mye godt på den. Men så kom kjøkkensjefen og lurte på om han kunne få komponere en 3-retters middag til oss. Og det kunne han selvfølgelig. Spennende! Etter en stund var det klart for en velsmakende forrett.

Til hovedrett fikk vi oksefilet, rådyr og lammecarrè sammen med passende sauser og deilige poteter.

Vi kunne velge blant to desserter.

Kvelden ble avsluttet med en rusletur, men den ble ikke så lang.

Tirsdag morgen våknet jeg klokka fire. Jeg prøvde å sove mer, men ga opp og klokka seks var jeg klar for en runde med kamera over skuldra. Først sjekket jeg temperaturen, den var godkjent.

Sola var på vei opp og jeg fant ut at nede ved brygga der Byferga går må det være fint. Og det var det. Kanskje byferge kan være aktuelt transportmiddel på Storelva? Ferga er forøvrig gratis å bruke, og den går ikke bare tvers over elva, men også inn til sentrum i "nye" Fredrikstad.

Etter hvert kom jeg meg videre på min morgentur, frokost har vi avtalt til klokka åtte. Byporten ved brygga er gammel og fin.

Jeg går langs muren og får med litt morgenstemning. Ser over til kirka inne i byen.

Blant bygningene Svein omtalte var denne. Den var både rådhus og fengsel, tårnet er visstnok skjevt og arkitekten er den samme som tegnet Stortinget. Jeg kan se en likhet.

Jeg skynder meg videre på morgenturen, det nærmer seg frokost. Sola har kommet opp, og folk haster av sted til jobb og skole.

Kystmuseet på Hvaler.

Etter en enkel, men god frokost er vi klar for dagens program. I dag skal vi besøke Kystmuseet på Hvaler. Det er Østfoldmuseenes avdeling for kystkultur. Museet ligger på Nordgården Dypedal på Spjærøy, og er et gammelt tradisjonelt kombinasjonsbruk. Avtale om omvisning er gjort med Paul Henriksen, tidligere ordfører og en drifti kar som er engasjert i mye her. Vi starter med en omvisning i det gamle huset på gården.

Før i tiden var mange her ute sysselsatt i steinindustrien. I nærheten av museet finner vi Brottet Amfi. Dette er et amfi hugget ut i granitt med en scene, og en fantastisk akustikk. Det er populært å ha konserter her, og det er også teaterforestillinger. Den siste var en stor suksess og spilles på nytt igjen i 2024. Den heter "Elleve for elleve" og er en lokal historie fra 2. verdenskrig. Amfiet har plass til 450 publikummere.

På området bygges det også opp igjen et lite steinbrudd for å vise hvordan det var i gamledager. Det er ei flott brygge her, og det ligger små hytter som er til leie inntil fem dager for en familie.

Nede ved brygga har Hvaler Kulturvernforening satt opp et hus. Inne i det bygges det en Hvalerskøyte på dugnad. Paul sier at det er utrolig stor dugnadsinnsats blant folk, og det meste som er gjort er gjort på dugnad.

Dugnadsgjengen jobber også med en miniutgave av et steinbrudd. Et eksemplar på steiner som ble produsert er bevart.

Det er idyllisk ved brygga. Det er snekret fine plankestier inne i sivet. Paul leier ut huset sitt om sommeren og bor i denne vesle stua ved sjøen i mens.

Når vi kommer opp igjen til bilen, ser vi noen stylter som står opptil en vegg. Lenge siden jeg gikk på stylter så det må prøves. Gode barndomsminner dukker opp.

Hvaler

Vi er bare halvveis i dagens program og må videre. Nå skal vi møte Jan Torkel Torstensen. Han er redaktør og eier av Hvaler Budstikke, en digital avis som konkurrerer med Fredriksstad Blad om lokalt stoff. Jan Torkel har jobbet som sportsjournalist i Ringerikes Blad i mange. For noen år siden flyttet han og kona Irene Mårdalen, sammen med barna, til Skjærhalden og bygde seg hus. Vi fikk masse nyttig og interessant informasjon om både gammel og ny tid på Skjærhalden.

Etter en nydelig lunsj på Første Reis var vi klare for å gå kyststien ut mot Homlungen fyr. Vi kom oss ikke helt dit, men vi så det. Vi kunne se hvor kort strekningen var til Sverige. Rutebåten bruker 30 minutter mellom Strømstad og Skjærhalden, Jan Torkel bruker 20 minutter med egen båt. Det er også fint å ta båt mellom øyene ute i skjærgården.

På veien hjem kjørte vi ut til Brattestø, hvor Kristoffer fortalte om geologien i området vi var.

Jeg observerte ei skikkelig ledningstugge i en stolpe.

Dagen hadde vært innholdsrik og interessant, og vi var svært heldig med å ha et nydelig sensommervær. Nå så vi frem til et godt måltid i Fredrikstad, på Slippen. For å komme dit tok vi Byferga over elva og trasket i vei. Etter en stund måtte vi gå over ei brua for å komme på den andre siden av elva igjen. Så - hvorfor tok vi båt over elva da? Fordi vi ikke helt skjønte hvor vi skulle. Når vi nærmet oss restauranten ble vi nesten stengt inne fordi det var så mye veiarbeid og nybygging i området. Da vi endelig kom fram, smakte det godt med et glass drikke før maten. Vår kelner var meget behagelig og dyktig, og maten var utmerket. Vi spiste pannestekt kveite, baccalao, dessert med plommer og en med blåbær og annet snadder i. Vinutvalget var også bra.

Nær hotellet er det en kjellerpub som heter Tamburinen. Der var det stor stemning fordi en ung mann feiret sin 30-års dag. Vårt besøk ble ikke langvarig, vi måtte sove og hvile før en ny aktiv dag med stramt program.

Onsdag våknet jeg tidlig så jeg rakk en tur i morrasola før frokost.

Onsdag sto Rød herregård i Halden på programmet, og der skulle vi være klokken 10. Guide var bestilt, men i tillegg var også Trine Grønberg Anker Rasch med. Hennes tippoldefar var eier av Rød en gang i tiden. Halden historiske Samlinger er et museum tilknyttet Østfolmuseene. Museet forvalter bl.a. Rød herregård, som er et av Norges største og best bevarte lystgårdsanlegg. Den eldste delen av bygget er fra 1600-tallet. Når det gjelder eierforholdet står dette i Wikipedia : Ankerfamilien bodde på Rød i fire generasjoner frem til 1956, da Nils Anker, sønn av Borghild og P.M. Anker, døde ugift og uten livsarvinger.

Eiendommen tilfalt hans to halvbrødre Ole og Fritz Anker Rasch. De opprettet i desember 1961 to stiftelser som skulle ta vare på gården for fremtiden: Stiftelsen Rød Herregård fikk overdratt huset og haven, mens Stiftelsen De Ankerske Samlinger fikk overdratt innboet og det rikholdige arkivet tilhørende eiendommen. Stiftelsene er idag delvis sammenkjørte med Stiftelsen Halden historiske Samlinger (HhS) som også har sine kontorer på herregården. Siden 2010 er Halden historiske Samlinger en del av Østfoldmuseene. Det er omvisninger på Rød herregård i sommerhalvåret.

Det er hele tiden behov for vedlikehold av bygningene. Nå for tiden er det pussing og maling med linoljemaling på den ene fasadeveggen. Pris 10 millioner. Det er nok godt å slippe å være privat eier av en slik bygning når det gjelder vedlikeholdskostnader.

På en oppslagstavle er det informasjon om restaureringsarbeidet som pågår. Det står også at arvesølvet er til salgs og det er foreslått en utbygging av blokker.

Vi fikk Trines personlige minner fra gården, bl.a. mintes hun julen da hun som barn var mer hos de ansatte på det store kjøkkenet enn i stuen der hun måtte sitte og være "snill pike".

Før og etter restaurering av vegger

Det krever mye arbeid å holde hagen vedlike.

Fra informasjonstavlene. Utbygging skaper konflikter også her.

Vår tilmålte tid ved vakre og storslagne Rød herregård var over. Fredriksten festning ble neste mål på turen vår. En festning er en kontrast til det myke og rolige vi nettopp hadde opplevd. Nå så vi et festningsverk som er hardt, tjukt og bastant. Festningen ble påbegynt i 1661 og varte fram til 1700. I 2005 ble all militær aktivitet nedlagt.

Etter omvisning på Rød hovedgård og vandring på festningen, kjente vi at det var behov for en lunsj. Vi kjørte inn til sentrum og fant et passende sted.

Vel tilbake i Gamlebyen fikk vi et par timer fri, noen tok en strekk på senga, mens andre ruslet rundt byen på egenhånd. Bord for kveldens middag var bestilt på Havnelageret Gastropub, ikke et dårlig valg skulle det vise seg. Nå hadde vi skjønt at vi kunne ta Byferga, ikke bare tvers over elva, men til rett utenfor spisestedet. Vi sjekket rutetabellen når siste båten gikk tilbake, ingen av oss ønsket å gå hele veien. Restauranter og puber ligger på rad og rekke langs brygga.

På den andre sida av elva bygges det leiligheter på Værste, området etter tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted. Her ligger også stadion til Fredrikstad fotballklubb. Restaurant Slippen ligger til venstre på bildet.

Før avreise var det behov for et besøk på wc. Da jeg kom til trappen ned ble jeg litt forvirret, selv etter bare en øl. Her var det blankt og fliser over alt.

I god tid var vi klare for retur med Byferga i flott kveldsstemning.

Det var fortsatt tidlig kveld og vi avsluttet med et glass vin på en vinbar.

Torsdag klokka ni hadde vi avtalt tid for hjemreisen. Jeg rakk en siste fototur i Gamlebyen før frokost.

Kristoffer hadde planlagt en besøk i Begby, ikke så langt fra Fredrikstad. Her er det store felt med helleristninger, og Kristoffer med sine geologikunnskaper ga oss en informativ omvisning.

Siste stopp for oss ble Skjønhaug ved Trøgstad, hvor det gikk et stort leirras i 1967. Vi var enige om at minnestedet nok hadde fortjent en liten oppussing.

Konklusjon etter en fire dagers tur i Østfold: En tur hit anbefales. Bo gjerne i Gamlebyen, prøv de mange bra spisestedene og legg turen også til Hvaler-øyene. God tur!

129 Sensommer på Krokskogen

Thu, 31 Aug 2023 18:33:55 GMT

Tåke, sol og flomskader

Det går altfor lang tid mellom hver gang jeg får til en overnatting på hytta. Med det dårlige været som har vært i det siste, blir det enda vanskeligere. Er ikke noen vits i å sitte på hytta og glane ut på regnværet. Må ha oppholdsvær så jeg kan komme ut på tur.

Nå ser det ut for å bli opphold noen dager, og etter jeg har fått gjort unna en del arbeid er jeg endelig klar for å reise på hytta. Det blir kveld før jeg er der, men det er fortsatt lyst utover kvelden så det går greit. Jeg er spent på hvordan veien er fra Kleivstua og innover etter styrtregnet, det får jeg snart sett. Bekken ut fra Nordsetertjernet har tydeligvis gått langt over sine bredder og gravd ut mye av veien. Heldigvis går det greit å passere med bilen.

Ved Nordsetertjernet oppdager jeg ei gråhegre som står i sivet på den andre sida av tjernet. Fint å se disse store og for meg sjeldne fuglene. Jeg kan sitte i bilen å ta bilder. Det er bra, så slipper jeg å gå ut for da vil den sikkert bli skremt og fly vekk. Jeg ser ned et øyeblikk, når jeg ser opp igjen er den borte.

Når jeg parkerer bilen kommer Nils Andreas Fekjær samtidig. Han skal en kveldstur på Nordsetra, og vi går derfor sammen oppover. Han har lite å bære på så han tar vannkanna for meg. Bakken opp fra Sørseterveien er allerede utbedret etter tømmerhogsten, det er bra. Det er skikkelig bløtt i terrenget, må ha godt fottøy nå. Vi kommer opp dit hvor jeg skal gå av til hytta mens han skal fortsette videre. Og der blir vi stående å prate aldri så lenge, ikke så ofte å treffe på folk innpå skauen her.

alt er heldigvis i orden med hytta, selv etter alt regnværet. Det er ikke så verst temperatur inne, men det er greit å fyre litt i kjøkkenovnen. Middag har jeg spist hjemme, så jeg slipper å ordne med det. Har med meg print på neste utgave av Heftet Ringerike, det skal leses korrektur. Holder på ei stønn før jeg må strekke litt på beina. Ute er sola på vei ned, det er så fine farger.

Jeg sitter på kjøkkenet og overraskelsen er stor da jeg senere på kvelden skal ut en tur. Der skinner fullmånen mot meg og det er en flott stemning. Finner kamera, legger det an på rekkverket og tar mange bilder. Noen må vel bli bra.

Jeg leser korrektur så jeg glemmer å fyre i ovnen. Det er vel varmt nok, og dessuten begynner jeg å bli trøtt. Senga på hemsen frister mest nå. Og der blir jeg til litt over seks neste morra. Ute er det tåke, men det skal bli sol. Tenker det er greit å spise frokost, så kaster jeg ikke bort tida med det når sola bryter gjennom og motivene står fram. Det er vått i gresset, jeg skjønner at jeg kommer til å bli våt lang opp på lårene i dag. Jeg tar et bilde av nesten samme motiv som i måneskinnet kvelden før.

Regner med at det er tåke ved Nordsetertjernet, men jeg går ned dit først. Og det stemmer, her er det tjukk tåke og ikke særlig idyllisk. Fortsetter mot Kleivstua, og ser nok en gang på skadene flommen har gjort på veien her. Går bort på skistadion og følger skiløypa tilbake mot hytta igjen. Det er tett i tett med små og store edderkoppnett her, og de kommer særlig godt fram når de er våte og sola skinner litt.

Det er veldig bløtt på stien så jeg må inn i skauen for å komme fram. Her er det nesten som en eventyrskog med velta trær, råtne trær, edderkoppnett, sopp, vannpytter og annet eventyrlig.

Edderkoppen har hatt det travelt i natt for det kryr av nett. Noen er fine, andre ser noe rotete ut. Men uansett gjør de nytte for seg på hver sin måte.

Jeg fortsetter langs stien mot Sørsetra og i lysløypa er en hel skråning dekket med edderkoppnett.

Blomster er også fanget i nett, mens noen strå og rognebæra har kommet seg unna.

Sola begynner å slippe gjennom tåka, den begynner å varme såpass at jeg kan ta av meg genseren. På stien opp til hytta er det en "allè" med strå.

Oppe ved hytta snur jeg meg og ser utover, det er fin stemning med sol og tåke.

Legger igjen genseren i hytta og tar på meg ei tynn overtrekksjakke. Må prøve å beskytte meg mot hjortelusflua. Uansett hva jeg gjør, tar det ikke lang tid før jeg kjenner noe som kravler rundt i hodet. Et tips er å ha med seg en kam og dra den gjennom hardt mot hodebunnen. Det sies at hvis du blir bitt, så kan du klø i et år etter. Så som du skjønner er det greit å finne flua og fjerne den så fort som mulig. I tillegg er det også mygg som prøver seg.

Det blir mange stopp nå, det kryr av edderkoppnett. Vannperlene henger som - ja, nettopp - perler på en snor. Mange blomster, bær og sopp er også fine, våte som de er etter nattens tåke.

Nå går jeg gjennom svært ulendt terreng opp mot berget mot Geitstigen. Nesten umulig å komme fram, men jeg finner et sted hvor jeg klarer å klatre opp. Spennende å gå slik utenom stier.

Etter hvert finner jeg en sti jeg følger oppover. Ser det "lysner i skogen" og jeg iler frem. Kommer forbi ei hytte som vel må kalles et evighetsprosjekt. Det er visstnok stokkmaur i hytta, og det ser ut som eieren har gitt opp for sånn har det stått lenge.

Så er jeg oppe ved noen av hyttene på Geitstigen. Den ene hytta ligger så fint til med utsikt utover mot Oslofjorden. Har aldri sett folk der, så den er nok ikke så mye i bruk.

Det er mer vann på den fargerike myra enn det pleier å være så jeg må gå i skaukanten for å ikke bli våt.

På vei tilbake til hytta går jeg gjennom enda mer eventyrskog. Det er store mengder blåbær her, jeg stopper opp og spiser så jeg er blå både på fingre og munn. Til deg som ikke har plukket blåbær enda; kom deg ut i skauen og plukk!

Vel ute av skauen igjen, åpenbarer Nordsetra seg. Vollen er nyslått og det har blitt så fint.

Etter noen brødskiver nede på hytta er det på tide å komme seg hjemover. Jeg skal se hvordan vannet har rasert Kleiva også, og jeg skal se på Stubdalsveien. Ja, Kleiva ser jo fullstendig rasert ut. Vannet har krysset veien og gått på begge sider. Det ser ut som et "pukkverk" her, blir nok en stor jobb å få ordnet opp dette.

Stubdalsveien ble også kraftig rasert etter styrtregnet. Hele veien ble borte og det er et flere meter dypt hull som nå repareres. Men det tar nok litt tid før både fastboende, hyttefolk og andre kan bruke veien.

Ja, neste gang jeg drar på hytta er det september og høstmåned, den har også sin sjarme.

128 Styrtregn og solsikker

Sun, 27 Aug 2023 21:59:17 GMT

Det ble noen dagers pause, så kom regnet igjen

Lørdag og søndag ble en utfordring for mange i Ringerike og særlig Hole. Denne gangen var det Holeværingene som fikk den verste støyten ser det ut for. Kleivbekken flømte over sine bredder i Grøndokka og nedover, men de fikk sin dose i Stubdalsveien også. Og det var der min rundtur startet.

Allerede på åkeren etter Vaker mot Åsa skjønte jeg det hadde kommet mye regn. Kan ikke huske å ha sett vann på åkeren der før. Det samme gjentok seg på åkeren før den første tunellen, og etter den siste tunellen.

Jeg leste i avisen at Åsaveien var stengt, men jeg tenkte at jeg kjører så langt jeg kommer. I Stubdalskrysset sto det skilt om at veien oppover var stengt, så jeg parkerte på plassen som er ved Åsaveien. På vei oppover sto det plakat ved Kjerratmuseet om at det var stengt grunnet flom.

Ved et hus lenger opp var tydelige tegn på at vannet hadde fosset forbi, over veien og ut på et jorde. Masse stein lå i veien og vannet rant. Lenger opp var veien sperret av en gravemaskin og kantstein for å lede vannet ut av veien og ned i grøfta. Men vannet flommet også ned til den gamle kraftstasjonen og det rant en bekk på åkeren nedenfor.

Veien til noen hus i nærheten var fullstendig rasert, og de var i gang med en liten gravemaskin for å prøve å fikse en vei igjen.

En av kara fortalte meg at hvis jeg gikk en kilometer lenger opp i Stubdalsveien, kom jeg til en fullstendig utgravd vei, opptil 3 meter dyp. Den turen må jeg utsette til neste dag. Går ned til bilen igjen og kjører mot Sundvollen, spent på hva som møter meg.

Mye vann har rent ned fra veier på øversiden av Åsaveien. Vannet har dratt med seg små og store steiner og grus. Svartorbekkveien er et slikt sted. Til tross for mye vann og steiner kommer biler i stor hastighet på den smale veien med mye vann og stein. Uansvarlig, spør du meg.

Ved Gunnerenga er det en bekk som har gått ganske frisk den siste tiden. I dag hadde den fått nok, nå sendte den vann over veien og videre ned i skråningen mot fjorden. Også her var det mye stein, men så kom det en med traktor og feiemaskin og fjernet steiner.

Ved den gamle parkeringen til Mørkgonga kom vannet i strie strømmer ned på veien. Jeg snakket med en mann der som prøvde å styre unna vannet litt, det hadde kommet vann ned til hytta hans og noen andre på nedsiden av veien. Lurer på hvordan det ser ut opp i Mørkgonga etter dette regnværet.

Nede i bakken etter Gunnerenga flommet det vann fra den andre retningen langs etter og over veien. Da jeg kjørte her hadde vannet gått mye tilbake, det var nok verre noen timer før.

Flere steder videre mot Sundvollen var det vann og steiner over veien og ned i hager eller skråninger. Som her like før Trøgsle.

I Sundvollen rant vannet nå der det skulle, i Kleivbekken. Men det var tydelige spor etter mye vann. Parkeringsplassen til hotellet var nesten bare grus. Langs Dronningveien lå gresset i veikanten flatt etter vannet og også her lå det steiner og grus i veien. Bekken hadde også rent inn i hagen på hotellet så vannet kom inn i kjelleren. En bil sugde opp vannet.

Bekken hadde flommet kraftig over mellom husene i Dronningveien og Møllerberget.

Litt forbi parkeringen til Kleiva er noe av grunnen til at bekken går over sine bredder, rista tetter seg med kvister og steiner. Vannet har flommet både over og under veien.

Jeg har tenkt meg en tur på hytta mandag for å sjekke alt er ok der. Når jeg først er så langt opp i Dronningveien kjører jeg opp til Kleivstua for å se at veien er ok. Der bommen sto før er det gravd opp så vannet skal holde seg i grøfta.

Bekken som kommer ned lenger opp i Dronningveien går større enn jeg har sett den før. Bekken er nesten ei elv og fører sikkert til problemer lenger ned i Grøndokka. Stien til Nordkleiva er ugrei å gå, vannet flømmer ned der. Litt lenger opp langs veien har det rast ned stein og det renner mye vann, men heldigvis ikke ut i veien.

Nede i Sundvollen igjen stopper jeg ved Essostasjonen, den er stengt grunnet flommen. Kleivbekken har flommet over hele området her. Brua som fører mot gangtunellen til bussholdeplassen er stengt. Ikke vanskelig å se hvorfor. Slukene har hatt problemer med å ta unna vannet som har kommet. På småtrær som er i bekken er barken slitt av av vannet og steiner.

På Vik er det full aktivitet med fem biler som suger opp vann fra kjelleren på Kiwi. Det har også kommet vann i kjelleren på det nye bygget i Garveriveien, og ei pumpe gjør så godt den kan med å få ut vannet. Bilene tømmer vannet i det nye "tjernet" som har kommet ved pendlerparkeringen.

Tidligere på dagen har det vært problemer med vann på Steinsletta, men det er borte når jeg kjører der. Selteveien derimot, den er stengt. Ja, det er så mye vann at det er så vidt skiltet om stengt vei synes over vannet.

På enden av Steinsletta ser jeg skiltet om salg av mais på Bjerke. Fra veien ser jeg også solsikkene som står i full blomst, jeg må dit og ta noen bilder av blomstene. Det er skikkelig klinete å gå her, men hva gjør man ikke for noen blomsterbilder.

Ved Botilrud kommer det også vann rennende der det ikke har gjort før, og avkjøringsfeltet mot Botilrud er fullt av vann.

Tilbake i Hønefoss må jeg innom de faste stedene, Schjongs gate og fossen. Noen fortalte meg forleden at Haakon Tronrud hadde vært inne i de gamle Fossen-lokalene da flommen var på det høyeste. Det hadde vært en skummel opplevelse med vannet som sprutet langt opp på vinduene, og fristet ikke til flere besøk.

Nå er det bare å håpe at dette er siste nedbøren på lenge. Nå må folk med flomskader få tørket og ordnet, og bøndene må få kjørt ut på åkrene for å høste inn det som er modent.

127 Flommen er ikke over

Mon, 21 Aug 2023 20:53:10 GMT

Vannet går ned i elvene, men lite i fjorden

Ja, jeg er litt sent ute med oppdatering, for disse bildene er fra 16. august. Uansett, bildene er historiske så du får kikke gjennom.

Dette bildet er fra scenen ved Sundvollstranda. Det er vel ikke første gangen det er oversvømmelse der, så den burde vært bygget noe høyere opp fra fjorden.

Jeg starter rundturen i dag ved Busundbrua og Sandsetra gård. Vannet har gått ned, men det har gjort stort skade på korn- og potetåkre. Det blir svært vanskelig framover å komme ut på åkrene med redskap for fjerne ødelagte poteter og korn.

Du kan hente opp en tidligere saker jeg skrev om storflommen og sammenligne bilder.

Men skadene er nok større på potetåkeren som ligger nærmere Juveren, der er det mye mer som står under vann. Det er ikke så veldig mye igjen før vannet kommer opp på veien noen steder.

I begynnelsen av flommen sa Anders Strande at han mente å se en endring i skråningen langs elva, tvers over for Sandsetra gård. Og han hadde nok rett, for slik så det ut da jeg var der.

Ved Lyseng lakkering er det fortsatt vann inn mot bygget, men et flomvern holder vannet unna. I elva samler det seg masse skrot. Noen nye materialer ligger det også der.

På Helgelandsmoen får jeg oversikt hvordan ser du i Mælingen.

Neste stopp blir ved Helgeland gård. Her ser jeg ned til Domholdt nede ved Storelva, og det er fryktelig mye vann. Et område ved Kong Rings ridebane, litt nedenfor Helgeland gård, er oversvømt.

Sist jeg var ved Onsakervika var det nok av vann der, nå er det enda mer. En fiskeørn svever over meg plutselig stuper den ned og fanger en fisk på grunt vann. Servicebygget er oversvømt, og mye av området står under vann. Her blir det mye jobb etter vannet har gått tilbake.

Jeg fortsetter mot Vik hvor vannet har steget siden jeg var her sist. Ved brygga nedenfor Cirkle-K er det noen som går på brygga utover i vannet, før de kaster ut i det på en svømmetur. Like etter hører jeg på radioen at det advares mot å bade i fjorden fordi det er kloakk i vannet, som kan føre til sykdom. To gutter morer seg med å sykle ut i vannet.

Gangveien er stengt mot Garntangen og buss-stoppet ved Vik. På gangveien og veien mot Vik sentrum er det også vann.

Jeg fortsetter videre mot Kroksund. Nå er gangveien stengt på begge sider. Ikke greit å være hverken syklist eller fotgjenger her nå. Når jeg kjører oppover Dronningveien senere, møter jeg en sykkelturist på vei nedover. Når jeg kjører hjemover senere ser jeg samme syklist ved Vik, han ble nok våt i skoa da han syklet forbi Kroksund. Fra Dronningveien har jeg god oversikt over området.

Men det er ikke problemer for alle med alt vannet i fjorden. Stille kommer det sigende ei dame i kajakk og kikker på alt vannet rundt hytta ved Sundøyabrua, før hun padler gjennom den trange åpningen under brua og videre inn i Steinsfjorden. Det er krepsetid og det ligger noen krepseteiner rundt omkring.

Like etter kommer det en kar i motorbåt, han skal tydeligvis gjennom åpningen i brua. Og han kommer gjennom, men det er trangt.

Jeg tok et bilde av minnesmerket ved Utøya for noen dager siden, men var ikke helt fornøyd med det. Derfor blir det en ny tur i dag., og nå er jeg mer fornøyd med resultatet.

Tilbake i Hønefoss kjører jeg ned til Benterud. Nå er "all adgang forbudt" skiltet flyttet lenger ned mot Ring Auto Service så jeg kan få tatt noen oversiktsbilder. En mann kommer og spør om jeg kan kjøre drona over en container som flyter foran inngangen til Bilpleiesenteret. Container er tomt og fløt av sted da vannet kom. Nå har den hektet seg fast i en søplecontainer, og han vil få litt jobb med å få den på plass igjen.

Ring Auto Service og Kontorinteriør (den blå bygningen på nederste bilde) er blant bedriftene her nede som har blitt utsatt for flommen.

Denne skråningen skapte stor bekymring hos ekspertene. Ville den rase ut? I så fall ville det fått alvorlige konsekvenser. Heldigvis har det gått bra så langt.

Schjongslund og Schjongstangen er også sterkt berørt av flommen. Fra Ringeriksgata kjører jeg opp drona og får en oversikt over området. Vannet har trukket seg unna hockeyhallen. Det ser skummelt ut i skråningen både mot Universitetet og Tanberglia. Ved blokka i Schjongs gate er det lett å se på muren at vannet har gått ned sammenlignet med for noen dager siden.

Siste stopp på dagens runde blir ved Molvald. De som bor der har heldigvis fått flyttet hjem igjen. Herfra kan jeg få en oversikt over Hønefossen også. På den vesle øya ved jernbanebrua samler det seg mer skrot for hver dag.

Etter jeg tok disse bildene har det regnet ganske kraftig. Vannet har nok steget noe, men nå er det bare å håpe det blir en lengre periode med oppholdsvær og vannet går ned.

126 Liv og røre i Holebygda

Sun, 20 Aug 2023 16:30:13 GMT

Noen bygger, noen koser seg

På Vik er det stadig framgang i byggingen av Steinsfjorden Terrasse. Mange leiligheter kommer til å få en flott utsikt ut over Steinsfjorden og Krokskogen. Mens jeg flyr drona rundt her ser jeg en mann som klatrer opp i ei kran. Det vil si, det er ei kran som skal monteres. Den første delen er reist opp, nå skal de montere "armene". De som jobber her er karer som ikke har høydeskrekk. Den ene armen heises opp og karene begynner å feste den med bolter og wire.

Jeg er på en runde for å ta flere bilder av flommen i fjorden. Derfor kjører jeg opp i Dronningveien for å få litt oversikt. Flere ganger når jeg har kjørt forbi det nye tomtefeltet som skal bli i Kleivlia, har jeg tenkt å ta noen bilder. I dag er det ingen som jobber, da passer det med noen bilder. Ikke skjønner jeg at det kan være trygt å lage til tomter i den skråningen. Men ekspertene vet tydeligvis mer om det enn både meg og andre. Kanskje.

På turen hjem besøker jeg bekjente i Loreåsen for å plukke med ei bøtte rips til syltetøy. Ikke mange meterne unna meg kommer en svanefamilie vaggende. De finner seg en plass i gresset og spiser og koser seg. Kommer jeg litt nærmere for å ta bilde, får jeg en kvesende beskjed om å holde meg unna. Snart er de nede ved fjorden, fasaden må fikses på. De små har lært av de store, men de ligger i gresset og stusser fjæra. Det er kanskje ikke så lett å gjøre jobben på unge, ustøe bein for det er krevende øvelser som blir utført. Når de er fornøyde, rusle de opp igjen og forer på med mer gress. Eiendomsbesitteren synes det er koselig med svaner på tomta, men de legger igjen noen kladder som er større enn bikkjemøkk.

Mens jeg står og ser på de elegante svanene kommer noe flagrende foran meg. Det er en stor sommerfugl, den setter seg ned på ei blomsterpotte. Ikke så lenge en sommerfugl sitter stille, men jeg rekker et bilde av den vakre sommerfuglen med navnet Sørgekåpe.

Dagsrapport om storflommen

Mon, 14 Aug 2023 14:18:28 GMT

Veier og bruer er åpnet igjen

Bybrua er endelig åpent igjen, og jeg kan få noen bilder av fossen. Den dundrer fortsatt stor og voldsom nedover. Vannet pisker langt opp på vinduene på gamle Fossen restaurant. Tror den nok hadde blitt stengt om det hadde vært slik flom da den var åpen.

Vannet har gravd ut gangveien langs elva. Her blir det en del jobb å gjøre før det er trygt å gå igjen. Heldigvis ser det ut for at det har gått bra med Gledeshuset.

Det blir mye søppel, vraktømmer og annet skrot etter flommen. Det er ikke noe pent at dette ligger igjen, og bør fjernes. Men hvem skal gjøre det? Kanskje noen kan sette i gang en dugnad?

Storflommen ved Tyrifjorden og Steinsfjorden

Sun, 13 Aug 2023 20:12:29 GMT

Vannet stiger i fjorden

Dagen starter med regn, men heldigvis blir det ikke nok til at vannet stiger av den grunn. Når det blir opphold har jeg tenkt meg til Vik, Kroksund, Storøya og Utøya. Men dagen starter på Benterud. Der er det flere firmaer som har vann langt opp på veggen på bygningene, noen hus er vel også berørt. Elveskråningen på den andre siden av elva er grunn til bekymring for ekspertene og de som kan bli berørt hvis den raser ut. Lørdag hadde helikopteret med eksperter hengt over der i lang tid for å vurdere faren.

Må bort til elvekanten ved Molvald også for å sjekke vannstanden. Jeg ser på et merke jeg har at elva har gått ned ca 20 cm fra i går, det er bra. Nå går det rette veien. Treffer også en som bor i en blokkene ved elva, og har vært evakuert. Han kan fornøyd fortelle at de har fått lov til å flytte tilbake. Kanskje Soknedalsveien snart kan åpnes igjen også?

På Vik har det blitt en egen badedam ved pendlerparkeringen. Når jeg kommer dit er den full av begeistrede måker som koser seg der. Men de stakk av før jeg fikk tatt et bilde.

Fotgjengerundergangen er fylt opp med vann, ikke enkelt å komme seg over veien for å ta bussen til Hønefoss. Eller komme seg videre mot Garntangen. Det blir en rask spurt over E16. Nedenfor gangveien mot Garntangen ligger det noen hytter. Ved den ene står ei trampoline med vann i bunnen. Fuktig å hoppe på den nå. Litt lenger bort ser jeg ting inne i ei hytta er flyttet opp i håp om å unngå vannet.

Ved Garntangen er vannet langt over vanlig nivå, og det meste er under vann. Det er nok best å holde bikkja i band. Ei måke sitter og overvåker situasjonen. Kanskje det er noen ved kiosken som mister en matbit?

Når jeg går tilbake til Vik, ser jeg en gutt som bader i dammen der måkene koste seg for litt siden. Ja, ja, får håpe han ikke svelget for mye av vannet.....Steinsfjorden Terrasse kan skryte av utendørs badebasseng, men det er vel neppe der når leilighetene er klare for innflytting.

Ved Kroksund er midtrabatten fjernet så kjøremønsteret her synes litt rotete. Den ble fjernet fordi vannet kom opp på veien lørdag, men nå er det heldigvis nesten borte fra veien. Gangveiene derimot er godt fylt opp med vann, det er umulig å komme seg tørrskodd forbi. På siden mot Tyrifjorden er det verst. Der ligger også den mye omtalte hytta, og det er ikke mange tørre flekkene rundt den. En båt med to karer kommer fra Steinsfjorden, de kommer akkurat gjennom åpningen i brua.

Det kommer til å bli en stor jobb med å rydde all søpla og forurensningen som blir liggende igjen etter flommen. Her er et eksempel med isopor. Kanskje vi må sette i gang en dugnad for å rydde opp? Det er vel ingen som ønsker å ha all søpla liggende langs fjorden.

Ved Storøya er brua stengt med en port, det er uforsvarlig å kjøre over med bil. Noen kommer i båt fra øya og legger til ved land, de lemper ut diverse de har hentet i hytter. Tre personer kommer gående over brua med bagasje de har hentet. Nå er det snart tomt for folk på øya, mener de.

Jeg leste i avisen at minnesmerket ved Utøya er oversvømt, og det stemmer. Dronning Tyra har blitt flyttet bort til ei brygge ved Utvika i håp om at den ligger trygt der.

Ikke akkurat "Stairway to heaven"

Ved Sundvollen stopper jeg for å ta noen flere bilder. Mot Sundvolden gård er det lett å sammenligne hvor høyt vannet er nå og hvor høyt det er ved normal vannstand.

For å komme hjem i Hønefoss må jeg kjøre omkjøringsveien rundt om Heradsbygda. Like før rundkjøringa ved Ve er det en fin blomstrende åker og jeg må stoppe for noen bilder.

Storflommen på Ringerike

Sat, 12 Aug 2023 22:45:51 GMT

Begynnelsen

Ikke mer enn normal flom hittil etter at Hans har vært på besøk. Bildene er fra tirsdag 8. august.

Vannet stiger onsdag 9. august

Det er onsdag 9. august og jeg kjører en runde for å se på hvor mye vann det har blitt. Elvelangs er stengt og vannet stiger faretruende i Schjongs gate og Tyristrandgata. Jordvolder lages mot vannet der og nede på Benterud. Flommerket viser vannstanden i forhold til tidligere flommer. Vannet kommer nære veien ved gamle Meieriet.

Ei snegle kommer seg også unna vannet.

Ved Busundbrua og Sandsetra gård begynner vannet å sige inn over åkrene. Hos Lyseng lakkering er det foreløpig tørt

Torsdag 10. august

Jeg leser i avisen at det på Buttingsrud camping er kaos grunnet flommen, spikertelt og annet flyter rundt. Jeg bestemmer meg for å starte der for å dokumentere. Men først må jeg ta den daglige turen bort til elva ved Molvald. Vannet har nok steget og elva går stygg forbi. Vannet er enda nærmere hovedveien, og veien mot sentrum er stengt. Mye rekved samler seg i bakevja her.

Det er forståelig at de som bor i Molvald er evakuert når jeg ser hvor nære elva er.

Øya som lå nedenfor jernbanebrua er borte.

Nå er jeg klar for Ådal´n og Sperillen. Vannet er skummelt nære veien noen steder, og snart ser jeg hytter som er berørt av flommen.

Jeg nærmer meg Buttingsrud. Denne fossen er flott, det er bare så vidt den ikke går over veien.

Ved campingplassen ser jeg snart hvilket kaos det er. Noen er rundt i to båter og sanker sammen noe av det som flyter rundt. Det ser ut for at de fleste campingvognene er flyttet trygt på land.

På vei mot Hønefoss stikker jeg bortom Killingstrømmen. Det er ikke så lenge siden jeg var her og tok noen dronebilder.

Selvsagt må jeg innom Hensfossen også. Der er imidlertid veien bort til fossen stengt. Glitre har forberedt seg i tilfelle vannet skulle gå over demningen og renne på sida. Derfor har de laget et elveløp der veien vanligvis krysser.

Neste stopp blir ved Follum. Gangbru over fossen er stengt, og det respekterer jeg. Frister ikke å gå der heller.

Det er tid for en lunsj, og da er det naturlig å ta noen bilder ved Molvald og fossen bakfra. Den er enorm nå og dundrer nedover.

Nå har jeg fulgt Ådalselva (Bægna) fra Sperillen til Hønefoss. Neste elv er Sogna. Jeg kjører opp til Veme og begynner ved brua til Drolshammer. Veien er stengt her også.

Ved Heierenmølla går elva stri som jeg aldri har sett den før.

Sogna flømmer over åkrene ved Ask

Jeg prøver å få med meg utløpet av Sogna i Tyrifjorden, men det er ikke enkelt. Her kan jeg ikke bruke drona fordi det er vernesone, og da er det forbudt. Men på Røsholmstranda er det lett å se at fjorden har vokst seg stor og full.

Det ser ut som åkeren står seg fint, men det er nok klissvåt der.

Neste naturlige stopp er Busundbrua og Sandsetra gård. Her er det tydelig at vannet har vokst på en dag.

Ved Juveren stiger også vannet, men både svaner, ei hegre og linerla ser ut for å trives. Det ser skummelt ut ved den gamle ferjestua ved Busund gård. Og elva nærmer seg veien mot Helgelandsmoen. Ved Lyseng lakkering har nå vannet kommet.

Dagen avsluttes med de siste bildene fra området ved Schjongstangen. Politiet er ute i båt for å sjekke forholdene. På flommerket kan jeg se at vannet har steget siden jeg tok bilde der før i dag. All rekveden som hadde seg samlet seg ved det ene brukaret ble senere fjernet.

På dette bildet ser det ut som vannet renner innenfor glasset, over plenen foran blokka. Et optisk bedrag heldigvis.

Blomsterdekorasjonene i rundkjøringa pynter opp.

Det har blitt fredag 11. august og det er tid for ny inspeksjon av flommen. Arnemannsveien er stengt ved gamle Meieriet, det er vann både i elva og plassen mellom bygget og veien.

Jeg går bort på jernbanestasjonen og på perrongen lengst ut mot fossen. Bra utsikt her. Øya som var her før er nå borte.

Det ser ekstra dramatisk ut herfra når jeg bruker telelinsa.

Mellom blokkene på Molvald

Kvernbergsund bro er stengt for såkalt planlagt arbeid. Er det egentlig så godt planlagt når det blir gjort akkurat nå?

Flommerket viser at vannet har steget mye fra dagen før. I skråningen mot Sundhaven og nedover er det trær som henger på skakke, de kommer til å tippe ut i elva. Brua er stengt for trafikk, men bussene får komme fram. Det er trangt for bybussen. Husene som ligger i Tyristrandgata har nok mye vann i kjellerne.

Neste stopp på turen blir ved Juveren. Her har vannet steget så mye at åkeren er bare vann. På Busund ser det enda mer skummel ut med tanke på hvor nær elva er huset.

Selvsagt må jeg bortom Busundbrua og åkrene ved Sandsetra gård. Her står det en gjeng med karer. Diskusjonen går om jordvolden de lagde for noen dager siden vil holde. Det er vann i potetåkeren, og kornåkeren på den andre siden av veien er bare vann. Det er ikke store klaringen under Busundbrua. Den ble forøvrig stengt senere på dagen. Og det er noen hundre mål som ligger under vann.

Anders Strande er bekymret for poteteavlingen til sønnen Tore.

På turen videre stopper jeg ved Lyseng lakkering. Der har de prøvd å stenge vannet ute, og har nesten lyktes med det.

Veien mellom Norderhov og Helgelandsmoen ligger faretruende nær elva og vannet truer med å komme opp på veien. Den er imidlertid ganske trygg etter den ble forbedret for en del år siden. Men når jeg er ved Norderhov og ser nedover mot Helgelandsmoen, ser jeg veien som ei smale stripe mellom elva og Juveren. Snur jeg meg den andre veien får jeg utsikt mot Snadden, Helgelandsmoen og Mælingen.

Inne på Helgelandsmoen kjører jeg bort til brygga som Dronning Tyra har brukt. Den brygga ser jeg ikke snurten av, og elva går stri forbi. Det kommer noen trær seilende, de forsvinner videre i stor fart. Jeg ser det er mange hus ved Helgelandsmoen som ligger nær elvekanten. Herfra ser jeg også enda bedre hvor oversvømt det er i Mælingen.

I juni tok jeg bilde av Onsakervika og Odin camping med drone. Fine campingplasser klare for å ta i mot gjester.

Nesten to måneder senere ser det slik ut

Alle batterier er tomme for strøm så nå får jeg ikke kjørt mer drone i dag. Men det er også en annen og viktigere grunn til at jeg må avslutte. Luftrommet over distriktet stenges for droner og andre "flyvende gjenstander". Og det er det viktig å rette seg etter. Derfor drar jeg tilbake til Hønefoss. Neste stopp blir fossen og området der. Det kryr av folk på begge sider av brua. Utenfor Gledeshuset er det stor aktivitet med flytting av sandsekker. Vannet fra fossen slår kraftig mot land og har gravd seg innover, også mot Gledeshuset. Gangveien og brygga er helt borte, pumpehuset står med vann langt oppe på veggen. På Vesterntangen er det trangt om plassen mellom hus og elva. Legg merke til alt vannet som speiler seg i vinduene på Gledeshuset.

Noen inntrykk fra området rundt fossen.

Det har blitt lørdag 12. august. Ny dag og nye muligheter for at vannet har nådd flomtoppen. Starter som vanlig ved Molvald, tror vannet har holdt seg stabilt høyt. I går var det mulig å kjøre til/fra sentrum i krysset Arnemannsveien/Soknedalsveien, men fordi vannet kom for mye opp i veibanen ble denne muligheten stengt fredag kveld. Uten at det ble skiltet om det oppe ved Veien. Det gjorde at mange store lastebiler som små personbiler kom kjørende ned til krysset Soknedalsveien/Hofsfossveien, for så å bli møtt av stengt vei. Hvorfor kan ikke det skiltes om det oppe ved Veien? Jeg varslet Vegvesenet, men ingenting skjedde.

I dag bruker jeg sykkel for å komme rundt. I krysset ved Samfunnshuset er det sperrebånd mot brua, det er stengt for både fotgjengere og bilister. Flere med bil prøver seg, men blir avvist av vakter fra Sivilforsvaret. En fotgjenger kommer og lurer på hvor han skal gå for å komme over, han skal på jobb på den andre siden av brua. Men her er ingen unntak, han slipper ikke over og må finne annen måte å komme over på. Brua er stengt for brannvesenet også, derfor er det Jevnaker brannvesen som dekker opp nordsida av brua. Vakta håper folk respekterer sperringene når det blir kveld og de er i feststemning.

Jeg sykler videre ned til Petersøya. Det er så vidt skiltet om parkering forbudt som står foran bommen synes. Elva går stri gjennom Petersøya. For en jobb det blir å rydde opp i all møkka som blir etter flommen, tenker jeg. Både inne i hus ute i naturen.

Nei, ingen fare for at noen camper eller overnatter her nå.

Lenge til vi kan gå Elvelangs igjen. Her ved Petersøya.

Videre er det sperrebånd på alle veier som fører ned mot Schjongstangen, og jeg ender derfor opp ved Kvernbergsund bru. Der er ett felt stengt og det er lysregulering. Jeg treffer noen som er på sin daglige tur hit for å se vannet har gått opp eller ned. De mener å se en liten nedgang fra i går, la oss håpe det stemmer. Jeg tar mine daglige bilder for å se om det er endringer. Trærne som sto på halv snei ved elvekanten nedenfor brua i går, ligger delvis ute i vannet i dag.

Oppe ved Molvald ser jeg plutselig en stor orange haug som kommer seilende nedover. Hva er det? Jeg tar et bilde, det ser ut som noe plast med en pall på toppen. Og det er i full fart mot fossen. Mye skrot har samlet på den ene vesle øya ved brua, men den seiler elegant utenom. Farten øker når den nærmer seg fossen, og med ett ser jeg haugen forsvinner utfor kanten. Det var mitt siste bilde fra lørdagens rundtur.

Søndag blir det nye tilfeller å dokumentere, så følg med. Så langt, en stor takk til alle som gjør en ekstra innsats disse dagene.

Høyt og lavt på Krokskogen

Sat, 29 Jul 2023 13:36:14 GMT

Tømmerhogst og bær

Så er det i gang igjen. Tømmerhogst og klinete vei. Men nå er det heldigvis bare bakken opp fra Sørsetervein og litt til som er klinete. Når de er ferdige blir veien utbedret, så da blir det nok like bra som det var før. Artig å stå og se på når sjåføren på lastebæreren sanker med seg tømmeret og kjører ned den bratte bakken til veien. Ikke så veldig mye som skal høgges nå, noe blir synlig fra Sørseterveien fordi de skal høgge langs kanten.

Jeg må gå to ganger til bilen for å få med alt, og det er skikkelig klinete etter alt regnet den siste tida. Går ned til bekken for å prøve å vaske av det verste på støvla, men det sitter godt. Har tenkt meg en runde for å plukke bær, men må nok ha en brødbit først. Etter noen brødskiver ombestemmer jeg meg, tar heller med glasskula og rusler heller ned til bekken. Legger fra meg kula ute i vannet, mange spennende motiver her.

Legger fra meg kula mens jeg tørker meg på finga. Plutselig ser jeg det ryker og det blir svart der kula ligger. Den fungerer som et forstørrelsesglass og brenner i treet. Godt det er så rått, ellers kunne det vært farlig med tanke på brann.

Tida går fort når jeg står i bekken og prøver å ta bilde uten å få med med meg selv i kula, for det er ikke så enkelt. Det er godt med blåbær rundt meg, så jeg rasker med meg litt her og der. Det kommer mange fine skyer på himmelen, blir fine kontraster mot de gule stråene.

Det begynner å bli ettermiddag og jeg varmer noen lunsjkaker til middag i dag. Hører på radioen og har det egentlig ganske ok. Men det begynner å bli småkaldt så jeg fyrer litt i kjøkkenovnen. Etter en pils og god varme på ovnen kommer søvnen sigende. Mister telefon i gulvet med et brak. Nei, det er like greit å ta kvelden. Og jeg sover som en stein til klokka seks neste morgen.

Jeg våkner av sauebjeller. Hvor er de nå? Sist jeg overnattet lå de inntil hytteveggen, nå er de heldigvis lenger unna. Litt tidlig for frokost enda, jeg rusler til Nordsetertjernet. Går lysløypa ned og brua over Sørseterveien, da unngår jeg klina etter tømmerhogsten. På fiskeplassen ved tjernet er det noen som har slått opp telt. Jeg går på den andre sida av tjernet. Høyt og vått grass her, snart er jeg våt til langt opp på buksa.

Nå nærmer jeg meg området hvor jeg har sett rådyr før. Plutselig hører jeg det gjenkjennelige skriket til rådyr, og jeg har kamera klart. Brått er det der, blikket vårt møtes et kort øyeblikk før det løper vekk. Jeg håper vi møtes senere.

Når jeg kommer bort til teltet har "mannen i huset" varmet seg grøt og nyter den. Inne i teltet hører jeg en spedunge og moren. Han forteller at de syklet fra Lommedalen dagen før. De hadde planlagt å sykle lenger før overnatting, men med tung vogn bak sykkelen holdt ikke beina lenger. Tar noen bilder ved det alltid vakre Nordsetertjernet før jeg rusler opp til hytta, nå skal jeg spise frokost også.

Det er noen små trær som har veltet på nabotomta. Jeg tar sjansen på at de neppe tar de til ved selv, derfor fyrer jeg opp motorsaga og kapper de ned i passe lengder. Bærer de ned til hytta, kapper, kløyver og pakker veden. Det ble to sekker. Alle monner drar. Etter noen brødskiver er jeg klar, nå skal multa plukkes. Finner noen myrer med bra med bær på. Myr er bløtt. Men hva gjør du når du står i myra med masse bær rundt deg, du hører surklelyden og kjenner du synker mer og mer ned i myra? Jo, du står til du får plukket ferdig.

Spannet blir tyngre og tyngre, og etter et par timer er det fullt nok for meg.

Tilbake på hytta fyrer jeg opp drona igjen. Nå skal jeg ta noen bilder av Nordsetra.

Tar noen bilder av hytta samtidig.

Det nærmer seg tid for hjemreise, men plukker med blåbær nok til dessert først. Nok en gang kommer det flotte skyer. Kamera ligger inne i hytta, men mobilkamera duger det også.

Opp i høyden over Ringerike

Tue, 25 Jul 2023 20:22:11 GMT

Søndagstur med drone

Det er søndag morgen og jeg burde ha sovet lenge. Men som vanlig er det ikke slik, våkner ved 6-tida. Skal i bursdag i dag, men har litt tid etter frokost til å ta en tur med drona. Lite vind og greit skydekke, så det er bare å komme av sted.

Hønefoss stadion og Schjongslund

Jeg starter med den nye "flystripa" som har blitt ved stadion etter de fjernet jordvollen. Det som skal bli parkeringsplasser ser ut som ei kort flystripe. Bare fjerne treet nærmest så er stripa klar.

Hele Schjongslund er tilpasset idretten. Enten du spiller fotball, ishockey, driver med friidrett, sandvolleyball, innendørs idrett eller liker å bade i elva har du muligheter for å gjøre det her. Forhåpentligvis får hockeyklubben også bygd ny hall.

Benytter muligheten samtidig til å ta noen bilder over sentrum, Eikli, Dalsbråten, Benterud og opp mot universitetet. Ingen tvil om at noen gangbruer over elva hadde vært fint for å komme seg raskere fram til fots eller på sykkel.

Begnamoen

Jeg har lagt merke til at det er et stort hogstfelt mellom E 16 og langs kanten mot Kilemoen. Kjører ned til Hønefoss Terminal ved Begnamoen og får tatt noen bilder over hogstfeltet og Kilemoen. Jeg lurer på om det er planlagt industriområde der det nå er hogd. Ved Follum ligger det mye tømmer på lager. Begnamoen er omringet av vei og elv.

I dette farlige krysset har det vært dødsulykker, og kommunen ønsker at det skal bygges rundkjøring. Men det ønsker ikke Vegvesenet. Det skal ikke være rundkjøringer på slike veier som E 16 her, sier de. Men rundkjøringen der RV 7 og E 16 møtes er altså ok for dem. Bygges planfritt kryss, vil det gå ut over bebyggelsen på Begnamoen.

Eriksplassen

Det er litt ugreit på Eriksplassen for tiden, bl.a. grunnet naboklager på støy. I dag er det ingen aktivitet der og jeg benytter sjansen til å ta noen bilder over anlegget.

Killingstrømmen

Jeg fortsetter oppover Vestre Ådal og kommer til Killingstrømmen. Det er så stille og rolig på elva, passer fint å ta noen bilder. Svinger bortom Ringmoen også. Sikter meg også inn mot Fjøsvikfjellet, dit skal jeg snart gå.

Det blomstrer på Krokskogen

Sun, 16 Jul 2023 08:12:11 GMT

Blåbær og multe modnes

Det skal være noen timer med oppholdsvær mellom skurene, og jeg tar meg en tur på Krokskogen for å sjekke tilstand på blåbær og multer. Er det noe modent? Joda, det begynner å hjelpe. En del blåbær begynner å få rette fargen, men smaken er litt for frisk enda. Jeg finner en og annen moden multe, men det er veldig variert. Noen markjordbær finner jeg også.

Skogen jeg går i er typisk for Krokskogen med mye grantrær og "skjegg". På myra finner jeg ikke bare multer, men det er også noen fine blomster. Blant dem er flekkmarihand. Myrulla og de grønne bregnene er også fine.

Jeg fortsetter på min korte skogstur. Nye blomster viser seg fram, jeg setter på makrolinsa for å komme nære nok.

Gult er kult.

Denne blomsten er særlig populær for insektene.

På gamle stier i kjent område

Tue, 11 Jul 2023 20:12:32 GMT

Det er fint fotovær, i dag jeg tar med makrolinsa for å kikke nærmere på blomster.

Noen av blomstene som er avbildet her er rødlista og fredet. Derfor skriver jeg ikke hvor jeg har vært, men de som har vært her kjenner seg igjen.

Siden jeg var her sist har det blitt hogd en del trær. Jeg trodde området er vernet, men det er det tydeligvis ikke. Før på dagen har det regnet, og vannet drypper ned fra trærne, særlig når jeg rører på dem. Men jeg smyger jeg bort til kanten ved tjernet og får noen bilder her, uten å bli altfor våt. Himmelen speiler seg i vannet, og vannliljene er strødd utover.

Lenger bortover på veien finner jeg ei stor og fin blåklokke. Jeg er ikke særlig flink med navn på blomster, men jeg er sikker på at dette er blåklokke. Grunnet min uvitenhet om blomster, må du nok finne navnet selv på mange av blomstene som er avbildet her. For meg er blomster pene å se på, de er fargerike og de er varierte. Jeg burde sikkert lært meg navnene, men for meg er ikke det så viktig.

Jeg regner med at det er mygg der jeg skal gå, derfor har jeg på ei tynn jakke. Selv om jeg går sakte, blir det varmt og jeg blir svett, og myggen kommer på besøk. Men det er tross alt ikke så ille som jeg hadde trodd det skulle vært. Prøver å finne åpent terreng, der er det litt trekk og det hjelper. Mens jeg står på kne ved en blomst, ser jeg plutselig noe som hopper av sted. Det er en liten frosk (eller padde) som prøver å gjemme seg unna.

Går rundt tjernet, og finner enda flere vannliljer. Det går også spor langs kanten ved tjernet, ser gresset er tråkket ned. Surkler under støvlene, og jeg synker ned i den myrete grunnen. Tydelig å se på sporene at det nylig har gått elg her, fersk møkk ligger det også i gresset. Akkurat når jeg kommer hit svømmer det ei and ut på vannet. Jeg må bytte linse for å få bilde av den, og snart er den langt utpå vannet. Konsentrerer meg om blomstene rundt meg igjen, finner også en stubbe med noe fin sopp eller blomster på. Løvet speiler seg i vannet.

Begynner å gå tilbake og kommer meg opp på stien. Bra med blåbær rundt meg, en del av dem er modne, og de smaker slett ikke verst. Noen markjordbær finner jeg også, og sopp som ikke frister å spise. Brått seg jeg et edderkoppnett nede på bakken mellom noe lyng, holdt nesten på å tråkke på det.

Tilbake ved bilen er det godt å få byttet både klær og skotøy til noe lettere. Ble varmt på ryggen med fotosekken på, blåser litt så jeg får lufttørket av skjorta.

Ute på ei eng treffer jeg på ei hestemor med føllet sitt. De koser seg sammen og med det deilige gresset i enga.

Bli med høyt over nye E 16

Sun, 09 Jul 2023 13:38:02 GMT

Det går framover på nye E 16

Lenge siden jeg har vært med drona over nye E 16, og været i fint i dag så da får jeg ta en tur. Første stopp blir ved Skaret-tunnelen. Det er store dimensjoner over anlegget her, og enorme mengder med stein er flyttet rundt omkring. Ei ny rundkjøring begynner å ta fasong. For tiden er veien stengt retning fra Drammen mot Oslo. Skal du den veien, må du kjøre ned til Nes-tunnelen, inn på den gamle veien og snu der for å komme tilbake på veien mot Oslo.

Før jeg kjører videre svinger jeg nedom det nye vanninntaket som Oslo kommune bygger. Det går fra Tyrifjorden og gjennom tunnel til Oslo. Her er det også store dimensjoner, både utenfor og inne i tunnelen. Ved avkjøringen fra veien er det skiltet anleggsområde, overvåking osv. så jeg respekterer det og går bare litt ned i bakken mot anlegget. Nok til at jeg kan se ned til Fjulsgård gård, og ser at hovedbygningen og et stabbur er revet. Sist jeg var her for noen år siden, var det en dårlig grusvei. Nå er det asfaltert tofelts anleggsvei.

Neste stopp blir rett etter Sollihøgda, der innslaget for den nye tunnelen under Sollihøgda er. Den som har det enkle navnet Bukkesteinshøgdtunnelen! Jeg snurrer litt rundt og ser både nordover og sørover.

Fortsetter videre til rundkjøringen lenger sør for nytt stopp. Store endringer fra jeg var her sist.

Jeg skal stoppe ved Brenna også, men den tar jeg på returen. Nå skal jeg til der de stenger veien av og til fordi de bygger ny bru. Får varsel på drona at jeg er innenfor innflygingsområdet for Bærum sykehus, men det er jeg klar over og klikker på "godkjent".

Her er det tre generasjoner vei.

Siste stopp på turen blir ved Brenna.

Motorsykkeltreff 2011

Tue, 04 Jul 2023 14:50:53 GMT

I 2011 var det motorsykkeltreff på Søndre torg i Hønefoss

New Paragraph

En varm på tur på nye stier

Sat, 01 Jul 2023 20:51:47 GMT

Det blir varmt i dag, men jeg må gå en tur på Krokskogen.

Etter frokost er jeg klar for dagens tur. Jeg har sett på kartet og vurdert forskjellige turer, men ender opp med å starte fra Bruløkka, som ligger ved Bergenske Kongevei. Så skal jeg gå forbi Øskjevaldsetra og videre til Mattisplassen. Samme turen som jeg gikk i høst så langt, men da var det ikke så varmt. Videre går jeg på veien til Tverrelvveien og går den til Frøshaug, før jeg er tilbake på Bruløkka.

Kjører bort til Bruløkka, det blir for langt å gå om jeg skal gå dit først.

Når jeg begynner på stien oppover kjenner jeg meg godt igjen fra høstturen. Det ligger fortsatt "slanger" i denne gropa på stien.

Men det er også fine, grønne bregner.

Nærmer meg Øskjevaldsetra og hører sauebjeller her også. Borte ved ei hytte med knallrøde vindskier og blå lemmer rundt vinduene står det to karer. Går bort til dem for å slå av en prat, jeg har ikke dårlig tid. -Jøss, er du her og, sier han ene. Det er Roar Langbråten som jeg traff ved Sørsetra sist jeg gikk tur. Han og en kar til skal rydde rundt hytta og kjøre bort noe skrot. Roar har med seg en kantklipper. -Greit å få vekk noe gress, da blir det mindre hoggorm, mener han. Det er litt kjøligere i skyggen ved hytta, drikker litt vann, men må komme meg videre. Har ikke med noe niste, det er for varmt for den i sekken i dag.

På Øskjevaldsetra er jeg på høyeste punktet så langt, nå går det nedover videre. Kommer snart til et hogstfelt og går i sporene etter skogsmaskin. Ser ikke pent ut rundt meg i hogstfeltet. Her og der er det spor og vann så jeg må gå utenom.

Sola steiker når jeg går her, stopper litt i skyggen for å drikke vann. Sist jeg gikk her var det masse hjortelusflue, det slipper jeg heldigvis i dag. Kommer ned til stedet jeg gikk feil i fjor og fulgte en «tynn» sti gjennom ganske tett lauvskau. Skal jeg gå der nå også, eller skal jeg ta den andre stien? Jeg velger den andre, selv om jeg vet at jeg da må jeg gå mer på bilveien for å komme til Tverrelvveien. På stien er det mange forskjellige blomster.

Endelig er jeg etter 2,6 km fra Bruløkka nede på veien og begynner å gå i retningen Tverrelvveien.

Sola steiker meg midt i ansiktet, jeg drar capsen gått ned i panna for å beskytte meg. Går langs Plassedammen, et idyllisk vann ved Mattisplassen. Møter stadig på syklister. Noen har tid og folkeskikk nok til å hilse, andre bare suser forbi. I et kryss med et vell av skilter treffer jeg på en kar, og vi kommer i prat. Han har syklet fra Kolsås, 16 km, og nå er han i tvil om hvor han skal velge å sykle videre. Han syklet på en «analog» sykkel, ikke noe elmotor til hjelp hos denne karen. Er jo bare 82 år forteller han, da trengs ikke elsykkel. Jeg forteller hvor jeg skal gå, og han sier at der er det mye oppover. Vi takker for praten og kommer oss videre til hvert vårt mål.

Elva Vesle Lomma har sin start nær Plassedammen. Litt lenger ned møter den Store Lomma, og Lomma renner gjennom Lommedalen og videre ut i Sandvikselva ved Vøyenenga i Bærum. Lomma er et av hovedvassdragene på Krokskogen. Elva ble benyttet til tømmerfløting fram til 1967. Det har vært sagbruk og jernverk langs elva (Wikipedia).

Kommer til et sted hvor det er ei trerenne som stikker ut og det renner vann fra den. Jeg tenker at dette må være vann fra ei ølle, og at det kan drikkes. Prøver litt forsiktig først, men kjenner at det ikke er noen usmak på vannet. Fyller opp den ene flaska med vann og drikker det friske, kalde vannet.

Etter enda en kilometer på bilveien kommer jeg til Tverrelvveien, og ser snart at mannen hadde rett. Det er bratt oppover.

Nå steiker sola i nakken, jeg snur capsen og får skyggen på den i nakken, det hjelper litt. Så er det oppover og oppover. Prøver å holde jevn fart, synes det er best slik. Kommer til enden av det som kan kalles bilvei. Her ligger det en stor haug med trær som tydeligvis har ligget lenge. Hvorfor gjør de det, tenker jeg. Hvorfor har ikke noen i det minste brukt dem til ved?

Litt lenger opp ser jeg en sti som går av og jeg skimter ei hytte gjennom trærne. Er ikke så langt unna stien så jeg går bort for å se. Hytta ser ut som et «evighetsprosjekt», men ligger fint til med bra utsikt.

Men jeg må videre. Ser på appen HVOR at jeg har noen kilometer igjen enda. Plutselig ser jeg noe som beveger seg på bakken, det er en orm. Jeg rekker ikke å ta opp kamera før den har forsvunnet inn i ei steinrøys. Det begynner å flate ut, endelig er jeg oppe de verste bakkene. Nå ligger det ei myr foran meg, ser om det går en sti utenom, men finner ingen. Blir litt usikker på om jeg er på rett sted. Ser at den er rødmerket, ser også spor etter sykler, så jeg fortsetter. Det har begynt å bli litt rød farge på multene, og det er andre fine blomster på myra. Og jammen er det ei gran som er nesten litt albino.

Kommer inn på et tørrere område før jeg kommer til Helvetesmyra. Rundt meg er det mange trær som tyder på at det er tiurleik her når det er den tida på året. Tungt å gå her, bra det ikke er så veldig langt å gå i dette terrenget. Omsider ser jeg skiltet til Frøshaug, nå er det bare 500 meter igjen.

Ser på appen at det er cirka 1,5 kilometer tilbake til Bruløkka fra Frøshaug. Vondt i føttene, merker det særlig her på det harde underlaget på veien. Men jeg må liksom bortom Frøshaug også for å fullføre denne turen. Det er hogd mye her og store tømmervelter ligger langs veien og venter på transport. Ved inngangsdøra er det en gradestokk som bekrefter at det er varmt i skyggen.

På veien videre mot Bruløkka står det skilt som forklarer litt om det som har skjedd opp gjennom årene ved Bergenske kongevei. Langs veien er det også gamle nummerte betongstøtter. Ut fra hva Bjørn Geirr Harsson skriver i neste utgave av Heftet Ringerike, tyder det på at betongstøttene markerte en telefonkabel mellom Oslo og Bergen. Støttene er satt opp med 185 meter mellom hver støtte. I følge Harsson er 185 meter en kabellengdes avstand, som igjen er en tidel av en nautisk mil.

Et sted står det et skilt om Eventyrskogen. Rett bak er det ei stor gran som kanskje var en del av eventyrskogen, men nå er dessverre eventyret over for den. En kombinasjon av barkebiller og vind har gjort at treet ligger der utslått.

Utenfor ei hytte ved Bruløkka sitter det et par i skyggen, de orker ikke gjøre noe i varmen sier de. Nei, det orker ikke jeg snart lenger heller, tenker jeg. Vi slår av en prat, alltid hyggelig det når´n treffer folk på skauen. Ikke mange meterne igjen før jeg er i bilen nå, så hold ut. Må få av meg støvlene med en gang, det er så deilig å få på vanlige sko.

På stien opp mot hytta møter jeg på en gjeng sauer. Det er varmt for dem og de har lagt seg i skyggen og slapper av litt.

Når jeg kommer på hytta tar jeg av meg skoa, gleder meg til å gå barbeint. Finner fram mat og drikke, synes jeg har fortjent begge deler etter en så lang tur i varmen. Mens jeg spiser leser jeg GPS-info om turen. Totalt 11,3 km, laveste punkt 258 meter, høyeste 493 meter. Brukte 3,5 time, men det var mange stopp inkludert både for en prat med de jeg møtte og fotografering.

Ja, jeg sovnet fort den kvelden.

Her er linken så du kan se hvor jeg gikk: https://www.sports-tracker.com/workout/per430/649c119709b1a71336b30c06

Morrastund ved vakre Nordsetertjern

Thu, 29 Jun 2023 20:58:23 GMT

Dyrisk vekkerklokke

Klokka nærmer seg fem på morran. Våkner av dunkelyder i hytteveggen, og hører sauebreking. Må ut en tur uansett, og kikker samtidig bak hytta. Joda, der ligger en haug med urolige sauer og gnir seg inntil hytteveggen. Ingen vits i å prøve å sove mer. Tar meg et stort glass vann som vanlig på morran, og prøver å våkne litt mer. Det er jo for tidlig for frokost så jeg kler på meg og tar turen ned mot Nordsetertjernet.

Ei morrastund ved et blikkstille Nordsetertjern, med tåka som henger over seg, er ikke feil å ha. Hogstfeltet nedenfor hytta ser nesten ut som en åker i morrasola, men det er bare gress og strå. Det er dugg i gresset og buksa blir våt til langt oppå leggen.

Når jeg kommer fra hytta ned på Sørseterveien går jeg så stille jeg kan. Har sett rådyr her et par ganger i sommer, det holder seg nok i området. Plutselig knaker det i skauen, det er sikkert rådyret, men jeg ser det ikke. Går bort til skibrua og sniker meg utpå myra ved enden av tjernet. Har ofte sett elgspor her også. Kanskje den tar seg et morrabad? Nei, ser ingen elg, men et vakkert tjern med tåke som et teppe over. Det er «tåkedotter» bortover i grasset også. Det surkler under støvler, det er myrete her.

Må komme meg lenger bort før sola kommer for da blir det motlys. Mange fine strå og blader i tjernet.

Rekker noen bilder før sola kryper over busketoppene. Det er så vakkert her nå på morran. Går videre mot Kleiva, og finner en ny plass nede ved tjernet. Mange vannliljeblader her, men bare et par gule blomster å se. Har på meg caps i dag. Oppdager at den kan brukes til mange andre nyttige ting enn bare å ha den på hodet som beskyttelse mot sola. Blant annet til å skygge for sollyset jeg får inn fra siden og som lager uønskede refleksringer på bildet.

Det er mange fine blomster her også.

Tida går fort på morran og jeg kjenner det er tid for frokost. Ved fiskeplassen ved tjernet treffer jeg på Einar Sundøen fra Sundvollen. Han hadde tenkt å fiske, men det er for stille på vannet. Selv om det spretter noen fisk, er han sikker på at det ikke blir noen fangst i dag. Vi slår av en prat, og finner ut av vi har felles bekjente. Einar reiser hjem, jeg går til hytta for en frokost.

Kveldstur til Kongens utsikt

Thu, 29 Jun 2023 16:52:42 GMT

Varmt og vakkert på Krokskogen

Ikke mange dagene siden sist jeg var på hytta. Været er fortsatt fint og det er varmt, så jeg må bruke anledningen nå til å gå på turer i området rundt hytta.

I dag er det nesten vindstille så jeg har tatt med drona for å ta noen bilder. Passer på når det ikke er så mange ute og går i området her. Fra cirka 100 meters høyde det blir mange fine motiver ned på bakken.

Nordsetertjernet ligger der blikkstille og speiler seg i den grønne skogen.

På dronebildene ser jeg at det er blikkstille på Nordsetertjernet. Etter en stor salatbolle til middag har jeg tenkt meg til Kongens utsikt. Jeg går ned til Nordsetertjernet, og vannet er helt rolig der. Det eneste som uroer det er småfisken som hopper og spretter så det plasker. Det blir ringer i vannet og jeg finner mange fine motiver her. Vannliljebladene har begynt å brette seg utover også, og det har kommet noen gule vannliljer.

Bladene ser ut som de svever på en sky der de speiler seg i vannet.

Det er ikke bare bladene som speiler seg i vannet og ringene etter fiskevak.

Heldigvis er det lite mygg, men den bitte lille knotten er på plass. Også inne ører, i håret og andre steder den kan bite. Jeg skal videre til Kongens utsikt, kan ikke stå her hele kvelden, selv om det er aldri så kveldsvakkert. Sauene er sluppet løs på skauen, og snart møter jeg på en gjeng. Vi stopper og ser på hverandre. Hvem viker unna? Jeg går videre og sauene går unna. Så snur jeg meg og ser på dem, bøyer meg ned for å ta noen bilder. Og det blir familiebilde "helt oppe i trynet".

Jeg går av Sørseterveien og langs skistadion retning Kleivstua. Ser en liten sti opp i skråningen og tenker det er en snarvei. Det blir tettere og tettere og mindre sti, men så kommer jeg opp på stien mellom Kleivstua og Nordsetra. Begynner å regne litt, det er bare deilig. Velger stien uten steiner på vei opp i dag også, det er varmt nok å gå her. Svetten renner og t-trøya er kliss våt. Ved utsikten er det ingen andre, jeg kan nyte utsikten alene. Etter en stund ser jeg et regnvær som nærmer seg, ingen grunn til å vente til det kommer hit. Nå tar jeg stien med steiner på vei ned. Det begynner å tordne og skyene er faretruende nære. Turen ned går raskt unna. Må stoppe ved noen fine blomster. Det har kommet blåbærkart. Hvordan har den klart seg i tørken tro? Det ser ikke ut for å være tett med bær.

Klokka er nærmere elleve på kvelden når jeg er tilbake. Sauene holder til rundt hytta, det er bra de beiter her så det ikke gror igjen for mye. Ulempa er at det ligger sauemøkk rundt hytta, men det får´n bare regne med.

Månen dukker opp sånn passe halvfull, jeg er passe trøtt og det er tid for søvn. Kanskje det er fullmåne neste gang jeg er her.

Sommer på Krokskogen

Sun, 25 Jun 2023 10:43:10 GMT

Det er tid for ei overnatting på hytta på Krokskogen. Er det mye mygg og andre insekter, eller kan jeg gå tur uten å plages av disse?

Det blir kveld før jeg er på plass på hytta, spiste middag hjemme før jeg dro. Like før Nordsetertjernet ser jeg et rådyr i skogkanten, det står stille og ser på meg. Jeg stopper bilen og får noen bilder, men de blir ikke bra nok for meg. Uansett er det en fin naturopplevelse.

Fra bilen og opp til hytta merker jeg ikke noe til myggen, men det blåser friskt og det gjør nok sitt. Inne i den gamle tømmerhytta er det behagelig temperatur, selv om det har vært veldig varmt den siste tida. Jeg setter opp dører og vinduer så det blir luftet effektivt.

Etter skogen rundt hytta ble hogd for et par år siden, har hytta blitt mye mer utsatt for vind. Det er fordeler og ulemper. Fordelen er bl.a. at myggen blåser vekk, men vinden fører også til at det alltid «trekker» rundt hytta.

En øl i solnedgangen på Nordsetra?

Jeg vurderer om jeg skal ta med meg en øl og se solnedgangen fra Nordsetra, men det blåser så mye at det ikke frister. Setter meg heller ved kjøkkenbordet med pilsen og ser på solnedgangen derfra. Hører litt på radioen og leser i ei bok. Har regnet litt de siste dagene, men det er fortsatt knusktørt i skogen. Derfor er det fint det er så varmt inne at jeg ikke trenger å fyre i ovnen. Heller ikke for å varme middag, for den spiste jeg jo hjemme. Boka er spennende og det nærmer seg midnatt før jeg får surret meg i seng.

Må opp en tur ved halvfire-tida, jeg ser det nærmer seg soloppgang. Vurderer om jeg skal hente kamera og ta noen bilder, men blir fort enig med meg selv i at det er bedre å sove mer. Heldigvis sovner jeg snart igjen, ute er det et yrende fugleliv med mye «skvaldring».

Hare til frokost

Frokost inntas omtrent som til vanlig tid hjemme, godt med noen rutiner. Utsikten er litt villere her enn hjemme, og snart ser jeg noe som rører seg på den andre siden av bekken. Jammen er det en hare som i sine sommerfarger har en litt morgenpuss. Jeg setter på telelinsa og går forsiktig ut på verandaen. Selv om jeg er veldig forsiktig, ser haren meg og sitter og ser mot meg. Jeg får tatt mine bilder og er fornøyd, og morgengjesten sitter der under hele frokosten.

Jeg bruker alltid lang bukse og jaktstøvler når jeg går tur på skauen, da er jeg godt beskyttet mot både orm og insekter. Det blir varmt, men sånn er det. Smører meg godt med solskrem både i ansiktet og på armene, det skal bli sol og varmt i dag også. Fyller opp ei flaske med vann og er snart klar. Men først slår jeg på «stedstjenester» på telefon. Da kan jeg bruke en app så jeg ser etterpå hvor og hvor langt jeg har gått tur, jeg kan bruke appen «Hvor» for å finne fram på kartet hvis jeg går meg bort, og jeg har kontakt med 113 direkte med appen Hjelp 113 hvis noe skulle skje meg.

Hvor skal jeg gå?

Det er fredag, men det er vanligvis ikke mye folk å møte på inne på skauen. Jeg velger å gå til Kongens utsikt først, og starter kl 08.30. Har bare på meg ei tynn trøye, men kjenner snart at det er kaldere i skyggen. Snur og henter ei tynn jakka, trenger den til sola varmer litt mer. Passerer et hogstfelt nær hytta og ser at nye trær vokser opp.

I bunn av bakkene opp mot Kongens utsikt har jeg fått opp varmen, jakka blir hengt utenpå sekken. Jeg velger stien uten steiner, den er ikke så bratt heller. På toppen av en bakken er det muligheter for en hvil ved en av Erland Røeds flotte bilder.

Trangt om plassen

En halvtime etter start fra hytta er jeg på Kongens utsikt. Der er det tre hengekøyer som er hengt opp mellom noen trær, og det soves kan jeg høre.

Kongens utsikt

Det er klart og fint vær så jeg benytter sjansen til noen bilder fra utsiktsplassen. Har vært her mange ganger, men må ha noen bilder hver gang, selv om jeg har en haug hjemme også. I dag blir det et bilde mot Trøgsle og det nye boligfeltet som er planlagt der. På det neste bilde ser det ut som Røyse og Tyristrand går i ett, men Nordfjorden er jo mellom. Det siste bilde er mot Storøya og Røyse.

Står her og nyter utsikten en god stund, men det er tid for å komme seg videre. Har planer om å gå til Finneklaksetra og Sørsetra. Det soves fortsatt godt hos de i hengekøyene. De kan bare glede seg til utsikten når de våkner.

Jeg fortsetter på stien mot Finneflaksetra. Skimter ei myr på høyre side og svinger bortom den. Her blomster myrull, tyttebær og multer om hverandre. For et par år siden tok jeg den motsatte veien, en smal sti førte meg ned til vakre Abbortjern. Men nå rusler jeg videre på dagens tur. Kommer litt høyt i terrenget og nyter utsikten, eller i hvertfall litt av den mellom trærne.

Et stykke før Finneflaksetra kommer jeg til et hogstfelt. Der kan jeg se Tryvannstårnet og Midtskogen.

Og jeg går forbi et skikkelig mygghøl, litt myrvann som er et ypperlig tilholdsted for myggen.

På Flinneflaksetra kan jeg nyte utsikten alene, ikke et menneske å se så langt på turen. Det er rikt med blomster her så jeg knipser i vei.

På stien videre mot Sørsetra stopper jeg ned i bakken og ser meg bakover. Minnes et vinterbilde jeg har fra samme sted.

En prat med tømmerhøgger´n

Nærmer meg Sørsetra. Ikke så ofte jeg har gått her, men kjenner meg igjen. Hører lyden av ei motorsag, og da jeg kommer til ei hytta ser jeg han som lager lyden. Noen svære trær ligger på bakken, det samme gjør hauger med vedkubber. Synes det er noe kjent med tømmerhøgger´n, og da han skal ha pause for å fylle mer bensin, roper jeg på han. Og ganske riktig, det er Roar Langbråten som er i farta. Hytteeieren vil ha mer sol og mange trær skal felles, alt skal bli til ved. Tror neppe den blir kløyva med øks, det vil ta lang for tid og varm altfor mye. Har ikke snakket med Roar siden han hjalp meg med å felle noen trær ved hytta, så vi får oss en lang og hyggelig prat.

-Du skulle sett bikkja var aktiv på morran, sier han. I bilen har han harabikkja i bur. Utenfor hadde det kommet en hare, bare noen meter unna. -Trur du bikkja blei ivrig, ler Roar. Men den måtte nok bare sitte å se på haren, det er ikke tid for jakt på denslags nå.

Roar må komme videre på trefellinga, og jeg tenker å kjøpe meg noe drikke på Sørsetra. Men når jeg kommer dit er det stengt. Ja, ja det er ikke så langt tilbake til hytta. Langs stien ser jeg den ene fine blomsterenga etter den andre. Klokka er litt over tolv når jeg er tilbake til start. Tre og en halv time på tur og nærmere 11 kilometer å gå, Ble mange stopp, men det er en bra start på dagen.

Det er St.Hans-aften i dag og en sammenkomst er avtalt. På tide å pakke sakene og komme seg hjem til en velfortjent dusj. Blir ikke mange dagene til jeg er tilbake på hytta, klar for nye turer.

På andre siden av Nordsetertjernet ser jeg noe som rører seg i skogkanten når jeg kjører hjem. Plutselig kommer det et rådyr til syne. Jeg stopper og får tatt noen bilder, det er mye trær og greiner i veien, men bildene er bedre enn de jeg fikk i går. Jeg regner med det er det samme rådyret jeg så i går, og håper jeg vil treffe på det flere ganger utover, og før en jeger treffer på det til høsten.

Trikkeskinnespor på Vikerfjell

Thu, 02 Mar 2023 20:44:41 GMT

Påskevær

Påskestemning på Vikerfjell. Ja, det ble flott vær etter hvert i dag. Det så ut som det var sol både på Ringerudsetra og Tosseviksetra da jeg kjørt oppover, men på Skarrudåsen var det overskyet. Heldigvis ble det bare sol her også etter noen timer, og sola varmer bra nå. Men da sola kom fram ble det også mye vind.

Før jeg begynte å gå måtte jeg smøre skiene. Jeg klinte på blått med litt lilla, og det funket ganske bra. Jeg begynte å gå forbi Killingtjern først, men snudde etter en stund fordi det var så harde løyper. De var ikke nylig preparert og mye vann og snø hadde kommet i løypa under trærne. På returen fant jeg også ut at jeg hadde for mye klær på meg, så det var greit å komme bortom bilen og legge fra seg litt.

Det er mye snø i terrenget, så her blir det nok snø til lenge etter påske. Når jeg gjør meg klar til å gå videre, kommer det en person på ski mot meg. Synes det er noe kjent, og da hun kommer nærmere ser jeg at det er Hanne Møller. Hun er på en rundtur med utgangspunkt fra hytta de har her oppe. Vi holder følge et stykke, før hun rasker på litt mens jeg stopper for å ta flere bilder. Jeg er nå på treningsrunden og fortsetter mot Brøttet og over myra der. Skiene mine er supre bortover og nedover, men de glipper mye i oppoverbakke. Flere av løypene er helt "ferske" og blir kjørt opp mens jeg er her. Det er mange "trikkeskinneløyper" her så all ros til de som gjør den jobben.

Jeg går tilbake til bilen, det er tid for nistemat. Etterpå prøver jeg å smøre skiene slik jeg tror er riktig, men de er fortsatt bakglatte. Har med felleski og prøver de, samme resultat. Og gjør et nytt smøreforsøk på de vanlige skiene igjen, men fortsatt er de bakglatte. Nå har det begynt å blåse kraftig, og jeg har en god unnskyldning for å ikke gå mer på ski. Dessuten ser jeg en bekjent som går inn på Skarrudsetra, og snart er jeg inne der også. Leo koser seg med et glass øl, jeg er også ølstørst, men kjører bil, så det blir lettøl. Flere kjente kommer til, og noen ukjente for meg, men praten går fint og vi hygger oss. Det er en times kjøring hjem, det er på tide å komme seg av sted.

Skitur på Holleia

Mon, 06 Feb 2023 13:28:48 GMT

Første skitur på Holleia

Holleia er et ukjent område for meg på vinteren, eller rettere med ski på beina. Har hatt noen vinterbesøk på både Aklangen og andre steder, men aldri med ski på beina.

Jeg spurte på Facebook om tips på løyper med utgangspunkt Aklangen. Fikk tips om å kjøre litt lenger inn, der skiløypa Lerbergsetra-Engelen krysser veien. Og der parkerte jeg - i minus 14 grader. Men det føltes ikke så kaldt. Så skiltet om Lerbergsetra, og tenkte at der jeg har aldri vært på andre årstider heller. Så da ble det en oppvarmingstur dit. Uheldigvis hadde det vært mildvær og vind, og derfor var det mye bøss i skiløypa. Det lugga og gikk, og under trærne var det hard is.

Det var fint da jeg kom til ei myr og en bekk før Lerbergsetra. Mange store og små spor i snøen. Kanskje det blir en tur hit når snøen er byttet ut med andre farger.

Hytta ligger fint til ved Lerbergsetertjernet, og er ei ubetjent DnT-hytte.

Jeg tar samme løypa tilbake til utgangspunktet for turen. Nå skal jeg videre mot Engelen og Skjærsjøen.

Det er dessverre mye dritt i løypa videre også så det lugger og går. Ingen som kan noe for at det er slik i løypene nå. Blir en del stopp underveis, men jeg kommer til et kryss hvor det står skilt til noe som jeg mener viser at jeg er ved Engelen. Men dette skiltet ser jeg ikke før jeg er forbi og snur meg tilbake der jeg kom fra. På et annet skilt står det Lerbergsestra i motsatt retning av den jeg har kommet. Jeg er på ukjent sted og føler meg forvirret. Jeg velger løypa mot Skjærsjøen og snirkler meg mellom trær med store isklumper under seg.

Etter hvert kommer jeg ut på myra ved Skjærsjøen. Her er det åpent og lyst, et passe sted for å spise nista i solvarmen.

Når jeg kommer ut på myra er løypa foran meg føyka igjen etter vindværet som har vært. For å sjekke at jeg er på rett sted tar jeg opp appen HVOR. Den viser at jeg er på rett vei. Fordelen med denne appen er at du kan se kartet selv om det ikke er nettilgang.

Jeg fortsetter over myra, går rundt noen hytter ved et tjern og skjønner nå at jeg er på rett vei mot bilen igjen. Skiene mine er dårlig smurt, men terrenget er så flatt at det går bra å komme seg fram med dobbelttak. Snart er jeg i enden av Skjærsjøen og ser den gula hytta til Ask gods. Det er kjørt løype langs vannet videre, så jeg fortsetter på den.

Jeg fortsetter og snart føler jeg at jeg burde vært mer mot venstre. Ser det går et skispor i den retningen jeg ønsker og prøver meg på det. Kommer over ei myr og plutselig er jeg på et sted jeg vet jeg har vært før i dag. Jeg er litt usikker - hvilken retning skal jeg nå? Jeg velger heldigvis riktig, og kommer til en nedoverbakke. Da den var en oppoverbakke for meg tidligere, tenkte jeg at det er jammen bra jeg går den opp og ikke skal kjøre den. Men nå står jeg altså her og skal kjøre den ned likevel. Putter kamera i sekken først, det er bedre beskyttet der enn når har det hengende over skuldra. Ploger så godt jeg kan i den smale løypa, og heldigvis gikk det bra denne gangen også.

Tilbake ved bilen er jeg enig med selv i at det har vært en fin tur. Det er bare 12 kalde nå, men jeg har holdt varmen. Men for en som er vinterukjent i området kunne jeg tenkt meg litt bedre skilting langs løypa. Takk til de som kjører løyper på Holleia.

Vinter på Vikerfjell

Sun, 22 Jan 2023 21:06:52 GMT

Sol, minus 12 kalde og mye snø

Det er en strålende vinterdag og jeg er klar for en tur på Vikerfjell. Allerede ved brua over elva ved Ringmoen blir første stopp, og det blir noen flere langs veien videre.

Jeg tar korteste veien til fjells, det blir Ringerudsetra i dag. Det er høye brøytekanter på veien.

Oppe ved parkeringsplassen viser gradestokken 12 kalde, men det er heldigvis ikke noe vind. I hvert fall ikke her nede. Men jeg har tenkt meg til Høgfjell 1010 m.o.h., og det er nesten rart hvis det er vindstille der. Smører på med litt grønt på det jeg antar er blå Swix etter siste skituren i fjor. Viktigst for meg at det går greit å komme seg oppover uten for mange glippetak. Ned igjen går det fort nok uansett med et tungt kamera hengende over skuldra.

Motivene står og ligger i kø langs løypa oppover, det blir mange stopp og mange bilder. Selv om det blir mange stopp og kalde kameraer å holde i, holder jeg varmen på henda. Som vanlig er det gode preparerte skiløyper her. Det er ikke bare fine skispor her, det kryr av harespor på kryss og tvers. Jeg ser dessverre ingen harer på turen, men det er ikke vanskelig å se at det er mange av dem.

Trærne er lesset ned med snø, den er så tung at de står der krokete og kjemper mot å knekke.

Det blir godt og varmt, jeg må løsne litt på klærne. Ikke noe vits å ta av seg plagg, snart står jeg stille en stund og det blir fort kaldt. Viktigste er at jeg holder meg varm på henda så jeg kan bruke kamera uten å fryse. Etter hvert kommer jeg fram til Blankvannskrysset. Løypeskiltet her viser at det har vært både vind og kaldt, og umulig å lese hva det står på det. Jeg vet hvor jeg skal gå så det er ikke noe problem.

Jeg kommer snart til en bakke, og her treffer jeg på tre karer med en kjøredoning som ligner på en ATV uten motor. De dytter oppover en bakke og jeg spør om de trenger hjelp. -Neida, vi holder på med filmopptak til en reklamekampanje for et klesmerke, sier han ene. De forteller at de har overnattet på Høgfjell. -Ja, det var kaldt, kan de bekrefte, -men det var en veldig fin soloppgang er de enige om. Mens jeg står der kjører to av dem ned bakken mens en filmer. Strålende forhold for filming i dag.

Jeg går videre mot Høgfjell med sola midt i mot. Kjenner at den varmer litt. Stopper, snur meg, ser utover og skjønner hvorfor Kjølfjell heter nettopp det. Ser ut som en båt som ligger med kjølen opp.

Nå begynner det å bli stigning igjen når jeg skal opp mot krysset hvor løypa deler seg og den ene går til Høgfjell. Vel oppe blir jeg skuffet over at løypeskiltet har veltet, det eneste som synes er et kart.

Fristende fine løyper her, samme hvilken retning du velger.

Jeg ser målet mitt nå og går videre. Kara jeg møtte tidligere sa de hadde laget ei grop på toppen og som ga litt ly. Den jeg fant kunne ikke ha gitt mye ly, det fristet ikke å spise nista der. Går litt videre og ser utover mot Sokna, Strømsoddbygda og den retning. Tenker på de gangene jeg har vært med på elgjakt i de områdene, og har sett opp til Høgfjell fra den siden. Det er ikke så lange mellom Strømsoddbygda og Ådalen. I hvert fall når jeg står her og ser utover.

Utsikten fra Høgfjellet på en dag som dette er fantastisk. Ser ned mot ei hytta som ligger ved et vann og husker jeg har et bilde med samme motiv fra en høsttur.

Det er kaldt på toppen, jeg må finne et lunere sted for å spise nista. På vei ned igjen til krysset møter jeg noen på vei opp.

Ved krysset velger jeg den andre løypa for jeg ser en stor stein som gir ly. Det har blåst rundt steinen, og jeg må ned nesten en meter for å finne en ståplass. Er godt på vei med nista da det plutselig dukker opp en fuglehund. Den stopper opp, ser på meg og løper tilbake til "sjefen". Han kommer snart i god stil og begge forsvinner bortover.

Det er sol og noe skygge når jeg kjører nedover, og jeg ser tydelig at det har vært vind rundt Høgfjell.

Har bestemt meg for å bli til solnedgang. Nedturen fra Høgfjell går litt for fort, det er enda et par timer til solnedgang. Jeg er kald etter mange stopp, så jeg går videre mot Gyranfisen. Har ikke tenkt meg så langt, men må ha noen motbakker så jeg får opp varmen. Snart blir det stopp igjen. Det er så mange fine trær med mye snø og harespor i alle retninger.

Plutselig ser jeg en fargerik katevinge over en bakkekant. Den svever oppover mot Høgfjell i stor fart.

Mens jeg går ut av skiløypa for å fotografere, kommer det flere skiløpere. Det er fint å se dem i løypene som svinger seg fram mellom trolske trær.

Tida har gått og det nærmer seg solnedgang. Jeg har funnet noen trær med masse snø rundt. Det har blåst, så det er mindre snø helt inntil trærne. Snøen er løs og dyp, må være forsiktig så jeg ikke faller. Da kan jeg få problemer med å komme meg opp igjen.

Jeg finner mye snøkunst

Det er nok av spor i snøen

Snart er sola borte bak fjellet og jeg begynner på turen ned igjen til Ringerudsetra. Løypa er jevn og fin så det er bare å stå på. Men noen stopp må jeg ha for å få noen bilder av det fine lyset.

Etter en kald tur ned igjen er jeg tilbake til bilen, seks timer etter avgang og med samme temperaturen som da jeg startet kl. 10.30. Det frister med flere turer på vakre Vikerfjell.

Romjulstur

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 28 Dec 2022 14:44:30 GMT

Vintersolnedgang

Har vært kaldt og dårlig vær en periode, men endelig ble det ei gløppe så jeg får meg en tur ut i dag. Jeg har kledd godt på meg, har ingen planer om å fryse. Er ikke så mange gradene når jeg drar hjemmefra, men det blir store variasjoner på turen.

I dag har jeg bestemt for å ikke dra til Hole, det blir alt for mange bilder derfra. Men det er jo så fint der atte.....

Jeg skal kjøpe egg på Midtre Sørum, så turen går dit først. Tåka ligger delvis over Steinsletta og området rundt.

Hvor skal jeg kjøre nå? Jo, jeg kjører til Ask, men ser ikke noen spennende motiver. Kunne jo tatt en tur ned til Sørgefoss og Sogna, men gidder ikke bakse meg fram i snøen. Kjører derfor videre mot Sandaker og Heierenstranda. Svinger bortom gamle Elvenga camping, ser trærne som henger rimtunge over elva, men frister ikke nok til å ta noen bilder. Fortsetter videre gamleveien mellom Heggen og Veme kirke. Og kirka ser iskald ut, skal nok fyre godt før det blir gudstjeneste der. Ute viser gradestokken minus 12.

På returen svinger jeg nedom fossen ved Veme, men heller ikke her frister det å gå ut i kulda. Nei, må komme meg ned til varmere strøk igjen. Svinger av omkjøringsveien i Styggdalen, det blir nok en tur til Røssholmstranda, der er det alltid motiver å finne.

Ved Røssholmstranda er det bare en enslig kuldegrad, men i tillegg blåser det skikkelig surt fra fjorden. Jeg går delvis på isen og land mot Ask. Isen er nok tjukk, men det har vært noe overvann før, nå ser det ut for at isen holder meg unna det.

Mange rare mønstre i isen etter folk har gått i sørpa da det det var overvann.

Jeg blir kald på finga av å holde i kamera selv om jeg har vanter. Det er vind som gjør det ekstra surt. Men det nærmer seg solnedgang og motivene kommer fram så jeg holder ut.

Sola er snart borte, men turen er ikke slutt enda. Jeg skynder meg bort til Busundsbrua for å få med solnedgangen i Storelva også. Er godt skodd så jeg går ut i snøen og over gjerdet for å komme ned til elva. Sola går ned på den ene siden, mens en liten måne våger seg opp på den andre siden.

Nei, jeg må videre, har tenkt meg en stopp ved Norderhov kirke og museet. Men må ha et bilde av Sandsetra gård først.

Ved museet skinner solnedgangen i vinduene og et juletre borte hos´n Rolf forsterker stemningen. Kirka er også i "julestemning".

Vil du se flere av bildene mine er du velkommen på Kleivstua søndag 22. januar kl. 15.30. Blir det fint vær, kan du gjerne gå en skitur først, før du spanderer på deg Kleivstuas gode suppe, pølser eller annet spisende. I restauranten skal jeg i løpet av en time vise et utvalg av bildene mine og fortelle litt om dem. Kleivstua spanderer kaffe under visningen. Vi sees!

Bildevisning Kleivstua

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 11 Dec 2022 09:10:49 GMT

Velkommen til bildevisning

New Paragraph

Vintersolnedgang og litt til

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Fri, 09 Dec 2022 17:56:38 GMT

Vi nærmer oss årets mørkeste døgn

Jeg kjører en bekjent hjem til Åsa da jeg ser at en spennende solnedgang nærmer seg i Holebygda. På returen kjører jeg Vollgata mot Steinsletta. På Loregårdene skinner sola i vinduene så det ser ut som det er lys i alle rom. Det er det nok ikke disse strømdyre tider.

Kjører videre og tar av ved Sonerud på Steinsletta og kjører mot Mo gård. Den ligger så fint til der nå, som i en siluett.

Bak meg kommer månen opp og den skinner over Bjørnstad gård.

Jeg fortsetter og er snart ved åkeren der Elstøen la rester etter grønnsaker i fjor. Et stort antall elger og rådyr var der og spiste. Klokka er fem, og det er temmelig mørkt, men jeg skimter noen skygger ute på åkeren. Setter på telelinsa og øker ISO-en på kamera. Jammen får jeg brukbare bilder ev elgene, ser opptil seks av dem, og den ene har horn.

På turen videre kjører jeg mot Libakke og tar en sving bortom Moskummen. Der kan jeg se Frøyhov gård i siluett. Oppe i låven sitter nok nissen og skuer utover bygda.

Ved Libakke svinger jeg mot Stadum og kjører forbi flere siluetter i solnedgang.

Der veien møter Røyseveien er det en flott solnedgang i veien opp til åsen. Og gravhaugen ligger der i et fint kveldslys.

Sauer med fjordutsikt

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 08 Nov 2022 11:02:27 GMT

I sauens hage

På veien fra Svendsrud mot Bønsnes har jeg ofte kjørt forbi, og stoppet, ved gården til Gjermundbo. Her er det ofte sauer, om våren er det nyfødte lam, om høsten går flere av dem og venter på en trist skjebne. Enga sauene koser seg i ligger så fint til med duvende terreng og fjordutsikt. Har tenkt mange ganger at jeg skulle vært innenfor gjerdet, men det er ikke så lurt når sauen er hjemme. Forleden dag var sjansen der. Ingen sauer ute, og jeg kunne krabbe over grinda. Hvis du har tenkt deg samme turen, anbefaler jeg langstøvler på beina. Slik er det her i den grønne årstida.

Men når jeg er her i dag er det ikke mye grønt. Masse løv har lagt seg på bakken, grasset er gult og brunt. Jeg skritter over grinda og begir meg ut i sauens hage. En bekk renner friskt gjennom terrenget, har kommet mye regn de siste dagene.

Jeg går utover i enga, nærmere fjorden. Det ligger rester etter noen trær i skråningen, og det er glatt å gå. Sklir både på sauemøkk og blader. Sauene må stortrives i dette beiteområdet.

På en stubbe er det et rart mønster, et annet sted er det mange sopp rundt en stubbe.

Jeg går tilbake til grinda og krabber over den. Tenker å kjøre om Bønsnes på turen videre. Som vanlig blir det en stopp ved salatåkeren til Elstøen. Har tydeligvis kommer mye regn i åkrene.

Når jeg nærmer meg Leinetajet kan jeg se skydekket letter litt over Tyrifjorden.

Epletrær, bjørketrær og annet

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 07 Nov 2022 15:24:59 GMT

Et glimt av sol ga meg håp

Det er søndag formiddag og jeg har satt meg for å lese dagens avis, for ute er det overskyet og grått. Men - hva er det jeg ser ute? Sola skinner. Jeg rasker med meg kamerasekken og får på noe klær, nå meg ut. Innen jeg har kommet til sykehuset, er det igjen overskyet, men når jeg først er i gang kan jeg ta meg en tur.

På Ringvold stråler alle trærne med sine gule blader mot meg. Enten det er sol eller overskyet, bladene lyser opp. Skikkelig klinete i den store eplehagen, må på med gummistøvler og sklir meg rundt i terrenget.

Synes det er fint i eplehagen året rundt. Enten det er vår og det blomstrer, det er sommer og epler og annen frukt kommer, høsten med alle dens vakre farger, eller vinteren hvor trærne står der og spriker i all sin nakenhet.

På min søken etter flere naturopplevelser i dag fortsetter jeg mot Åsa. Like etter Vaker er det en plantet bjørkeskog som strekker seg langs åkeren og videre innover mot Gullerudmarka. Jeg finner en parkeringsplass og tar fram gummistøvlene igjen. Her er det glatt av alle bladene, og det er klinete etter alt regnet den siste tida. Mange spennende motiver med alle bjørkestammene.

I dette området har jeg aldri vært før. Jeg går gjennom bjørkeskogen og skimter husene som ligger i Vakermoveien. Ser tegn som tyder på at det går kyr her og beiter om sommeren.

Bytter til makrolinsa og kommer litt nærmere motivene.

New Paragraph

Høstens vakreste eventyr

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 29 Oct 2022 16:08:41 GMT

- Møt i gapahuken klokka åtte!

Det er oktober og tid for elgjakt i Strømsoddbygda - og andre steder. Noen dager i forveien har Steinar Hagen i Rognlihøgda Jaktlag ringt meg og spurt om jeg vil være med på jakt. Og det vil jeg selvsagt. For meg betyr det en dag ute i flott natur i strålende vær. Jeg får også oppleve det gode samholdet mellom både jegere og hunder som jakter på elgen.

Må tidlig opp

Avtalen er at jeg skal møte klokka åtte i gapahuken ved Øvre Kollsjø i Strømsoddbygda. Jeg våkner vanligvis tidlig om morgenen, men det blir liksom litt pes når jeg må våkne tidlig for å være på plass til avtalt tid. Tåka ligger ganske tjukk i Hønefoss og oppover Soknedalen. Den letter mer og mer når jeg kommer opp i Strømsoddbygda, og når jeg svinger av fra hovedveien blir tåka enda tynnere. Når jeg har kjørt forbi Luserud, går lyset opp for meg. Det er en knallfin soloppgang, men det er ingen steder å stoppe for å ta bilder av den, det er så mye trær her. Jeg kjører på litt ekstra, kanskje den fortsatt er der når jeg kommer til gapahuken? Jeg rakk det nesten.

Elgbikkjene sitter i bilene og bjeffer meg velkommen. Kara sitter i gapahuken, det er fyr i vedovnen og de koser seg med en kaffekopp og litt ljuging. De har "varetelling" over hva de har skutt av kvoten og hvor mange dyr de har igjen. Planen i dag er å få en kalv og ei ku.

Arbeidsfordeling

Jaktlaget er enige med flere andre jaktlag i området om at de i hovedsak ikke skal ta ut produksjonsdyr, altså okser og kuer. Området alle jaktlagene disponerer er omtrent på 150 000 mål. Men noen kuer kan jaktes på. Hero, bikkja til Olaf Elling er et par år og det ideelle hadde vært om han hadde fått stålos på ei ku, og at Olaf Elling kunne skutt elgen foran bikkja. Det er en del av opplæringen til å bli ei god elgbikkje.

Jaktlaget legger opp taktikken for dagen. Steinar tenner ei fyrstikk for å sjekke vindretningen og kara diskuterer hvor de skal gå. De fordeler seg utover i terrenget, noen skal gå med bikkje, noen skal sitte på post. Jeg vil være med noen som går med bikkje, det er for kjedelig å sitte på post. Så i dag blir jeg med Steinar og elgbikkja hans, Varg.

Huskebudalen

Steinar gjør klar halsbånd og peileutstyret til Varg, og sjekker at jaktradioen virker. Varg er rastløs bak i bilen, han skjønner hva som skal skje i dag. Vi kjører oppover mot Huskebudalen og veien innover mot Partisanersteinen. Jeg har syklet fra Øvre Kolltjern og nesten til Partisanersteinen, det er en fin tur på ca 4,5 km og kan anbefales.

Husker jeg har vært med på jakt her før, blant annet da Ståle skøyt en elg like ved her.

Vi parkerer og Steinar finner sekk og gevær, jeg finner sekk og fotoapparat. Det er litt rim på bakken og det har krava litt på vannet på myrene. Steinar låser bilen og legger nøklene på et passende sted. -Her finner du nøkla om jeg dauar oppi her, sier Steinar med et smil.

Varg må gå i band et stykke før han slippes løs. Vi får være vitne til elgbikkjas morgenstell, det er morsomt å se på. Mange stopp med tissing og driting (ja, bikkjer driter), han rister seg, ruller seg rundt i gresset, og etter hvert er han klar for innsats.

Tidlig los

Vi har ikke gått langt før Steinar ser på peileren at ungbikkja til Olaf Elling har los. Vi stopper opp for å se hva som skjer videre, jeg benytter sjansen til å ta noen bilder.

Vi går opp mot Tovanna og Partisanersteinen for å få bedre radiokontakt. Her er det så flott, stille og rolig, ikke vind og rim i gresset. Det blir noen bilder her.

Varg snuser rundt etter elg, han stopper av og til med nesa "rett i sky", men finner ikke noe interessant. Hero er fortsatt på sporet etter sin elg, men vi velger å gå videre. Vi skal komme oss høyere opp i terrenget på den andre siden av veien vi gikk.

Jeg har vært med her en gang før, og da husker jeg det var gulmaling på noen trær. Steinar visste ikke da hvem som hadde merket trærne og hvorfor. Men han tror han vet svaret nå. Han mener det er noen på hyttefeltet Bjørntjernlia på Vikerfjell som har merket stien mot Partisanersteinen. Den stien er godt merket....

Vi kommer oss videre oppover gjennom lyngen. Det er fortsatt masse blåbær og tyttebær, men det er ikke fristende å spise de nå etter noen kalde netter. Steinar stopper opp og sjekker peileren for å se hvor Varg er, og snakker med de andre på radioen. Jeg jakter etter motiver. Vi går nå langs Høgfjell, som tross alt ligger et godt stykke unna oss.

-Vi tar oss en kaffekopp her i sola, sier Steinar. Jeg drikker ikke kaffe, så jeg slipper å bære på den. Men vann har jeg med og får i meg noen slurker. Det var tidlig frokost i dag, og jeg kjenner at jeg begynner å bli sulten. Steinar har ingen planer om ei brødskive enda, for vi fortsetter videre. Snart ser vi resultatet av ei kald natt, et tjern hvor det har frysi til is noen steder. Vi må heldigvis ha en stopp her for Steinar må sjekke igjen hvor Varg er. Jeg benytter anledningen til å få mitt "jaktutbytte".

Varg er over alle hauger, Hero har gitt opp forsøket på å finne elgen, og vi fortsetter videre i retning Urdevassfjell. Kommer forbi ei ungfuru som har fått gjennomgå etter en elg som har kjekka seg litt.

Vi kommer oss nedover igjen. Det ligger litt tåke her og det er flott høststemning, både for en jeger og en fotograf.

Vi går forbi et nytt tjern hvor nattisen fortsatt ligger.

Vi hører at vi nærmer oss ei elv som går ganske friskt. -Vi går lenger opp, der er det lettere å krysse den, sier Steinar. Og for et syn som snart møter oss. Det er ikke så store elva, men for en utsikt! Her ligger "halve Norge" foran oss, noe i tåke, noe i sol.

I det fine været kan vi se helt til Gaustatoppen.

Vi ser også fint mot Urdevassfjell, Bukollen, Nautskardfjellet og Sørbøfjellet.

Når jeg er med på jakt er det ikke alltid det passer å spise når man er sulten. Ofte må noen brødskiver spises når det passer inn i jakta. Og vi er der nå, det passer ikke med mat nå, og Steinar er kanskje ikke sulten enda. Jeg må finne fram nødrasjonen, ei pakke peanøtter og en sjokolade. Det hjelper på den verste sulten, og jeg får mer energi. Vi skal videre. Men først må jeg snu meg og få det siste blikket utover her.

Det er kliss vått i terrenget etter ei natt med rimfrost. Det er høyt gress i myrene, og det er vanskelig å se de små gropene med vann når vi går. Plutselig tråkker jeg ut i et hull og hører den ekle, surklende lyden. Klarer å trekke opp igjen foten så raskt at ikke gjørma går over støvelskaftet. Særlig når vi går med sola i øya er det vanskelig å se disse hullene som ikke er så store som vist her.

På vår vandring videre kommer vi til et nytt tjern. Nå er vi i området rundt Moltetjern.

Vi kommer til en åpning i skauen og har en flott utsikt over området. Fjellet har et fint lag med mose over seg, her må vi passe på så vi ikke kommer for langt ut, da er det fort gjort å skli utfor.

Gammel jaktmetode

-En dag vi jakta var det ei bikkje som fikk los og vi fulgte med den på peileren, sier Steinar. -Så stoppet det vi opp både for elgen og bikkja, og vi skjønte ikke helt hva som hadde skjedd. Derfor gikk vi for å sjekke. Overraskelsen var stor da vi så hva som hadde skjedd. Bikkja hadde jaget elgene og de hadde rett og slett løpt utfor en høy skrent, akkurat som her vi står nå. Bikkja stoppet, men ei ku og en kalv forsvant utfor, og begge døde momentant med brukket nakke. Nesten slik som de jakta dyr i riktig gamledager, sier Steinar. En dramatisk måte å død på for ku og kalv, uten at en jeger hadde løsnet et skudd.

Vi kommer oss ned på en mindre dramatisk måte. Det er ulendt terreng her med tett bjørkeskog. Sola varmer og jammen har ikke hjortelusflua våknet til live igjen. Heldigvis er det ikke så mange, men Steinar sier at det var helt forferdelig i begynnelsen av elgjakta i år.

Nærmer oss veien til Huskebudalen der vi har parkert bilen. Nede på veien ser vi spor etter hund, og snart ser vi sporene etter elgen Hero var etter der den har krysset veien.

Det er godt å få av seg sekken når vi kommer til bilen. Men vi mangler Varg, han har gitt opp å følge elgen og er i nærheten av Luserud. Der er også Elling, så han får fanget inn Varg og tar han med tilbake til gapahuken. For oss skal det endelig bli noen brødskiver, magen skriker etter mat. Varg får noen brødskiver med leverpostei på. Steinar har med seg pølser og legger litt smør i panna og putter den inn i vedovnen. Ligger ikke lenge før det freser i smøret og han slenger oppi tre pølser. Inn i vedovnen med panna igjen og veldig snart er pølsene klare. Vi gjør enkelt her i skauen. De andre kara er ferdige med maten sin allerede, så de sitter her og ljuger litt og forteller historier. Elling kommer med en kjeve han har funnet. Hvilket dyr er det? Det diskuteres før konklusjonen er at det er fra et rådyr.

Kai Olaf

Mens vi sitter her forteller de om en morsom, men litt tragisk opplevelse nå i jakta. På gården til Elling har han oppdrett av hjort og salg av kjøtt. Kara har jakta litt hjort også, og i nærheten av gården så de en bukk som de skjøyt. Da de kom bort til bukken oppdaget de at den var merket, og det var avlsbukken til Elling de hadde skutt. Det viste seg at den hadde rømt, og mest sannsynlig ville det vært umulig å få tak i den igjen. Det var brunsttid, så Elling måtte avsted for å skaffe seg en ny bukk. Den fikk navnet Kai Olaf etter de to som skjøyt bukken. Det har de hatt mye moro av siden.

Ved parkeringen ved Øvre Kolltjern treffer vi på Frode og Per, de skal på fuglejakt. De har med seg ei par år gammel bikkje, det kan se ut som den har ADHD. Full fart fram og tilbake, opp i skråninger, ned igjen, hopp og sprett. Neida, det er nok ikke ADHD, den er bare i hundre og gleder seg til å komme på jakt.

Nista er spist opp og kara finner ut at det er for sent på dagen til å begynne en ny jaktrunde. De pakker sammen og er enige om å møtes på Holleia neste dag.

Kollsjøen og elva

Men jeg er ikke ferdig for dagen enda, jeg skal rusle bort til Øvre Kollsjø for å ta noen bilder der. Vannet ligger blikk stille, det er bare å forsyne seg med motiver.

Jeg går langs vannet et stykke før jeg går opp mot veien. Det er mye fin mose, den lyser mot meg og ser så bløt og god ut.

Når jeg kommer opp på veien kommer bikkja som for litt siden var i hundre. Nå har den løpt av seg det verste og er skeptisk når den møter meg. Tør ikke kommer bort til meg, det er skummelt med fremmede. Frode og Per kommer like bak. Det har ikke blitt noen fangst på dem heller så nå skal de hjem å bytte bikkje. Må ha med ei med mer rutine.

Gjør meg ferdig ved Kollsjøen og kjører nedover til jeg kommer til Svarttjern. Det er mye vann i bekken, men går greit å krysse den. Kan se hjortelusfluene surre rundt i lufta, det blir ikke så lange stoppen her gitt.

Lenger ned i elva kommer Kollsjøelva. I dag går den ganske frisk, det legger seg skum i kriker og kroker. Tåka kommer sigende nedenfra, jeg skynder meg bort før det blir for mye av den.

I Kollsjøelva finner jeg alltid motiver. Jeg må være veldig forsiktig for det er ofte glatte steiner, og det er fort gjort å gli ut i elva. Det kan gå riktig ille.

Nå er dagens elgjakt over for meg også, men jeg håper det kan bli en tur til senere i høst. Siste stopp blir ved brua over Sogna.

Her kan du lese om da jeg var med på jakt i 2021: https://www.fotoper.no/blir-det-elg-denne-gangen

https://www.fotoper.no/elgjakt-hstens-hydepunkt

Tåke og rim på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 22 Oct 2022 20:40:19 GMT

Tåke, rim og solgløtt

Nå nærmer det seg absolutt høst og løvfall. Jeg må opp på hytta for rydde opp etter utbedringer av ovnsrør og ovner, da passer det med ei overnatting. Kommer litt sent opp onsdag, og tåka blir tettere oppover Dronningveien fra Sundvollen. Sjelden jeg kjører så sakte her, men ser bare noen meter foran meg. Når jeg nærmer meg ferista ser jeg en tendens til lysning i tåka, og håper det er bedre innpå skauen. Ved bommen ved Kleivstua kan jeg så vidt ane hvor sola er.

På veien videre mot Sørsetra kommer det flere striper av sol når jeg nærmer meg Nordsetertjernet.

Ved parkeringsplassen er det en trolsk stemning når jeg ser dampen stiger opp fra Sørseterveien.

Lesser på meg fotosekk og annet som må til for ei overnatting, og begynner på den bratte bakken opp fra veien. Noen høydemeter lenger opp er det sol og strålende vær. Jeg går bort med alt pikk-pakket til hytta og låser inn det før jeg bare må ut på "fototur" i nærområdet. Det er mye vann i bekken, og jeg følger den ned i søkket mot stien til Kleivstua. Etter hogsten i fjor har det blitt mer fotolys nede her, men det er likevel tett. Bytter til makrolinsa og krabber nærmere motivene.

Har tatt med krystallkula på turen, nå finner jeg den fram. Men når jeg bruker den er det nesten umulig å unngå at det blir selvportrett samtidig.

Kommer meg vekk fra bekken og suset fra den, blir litt sliten i øra. Kjenner det begynner å bli kaldere når sola går lenger ned på himmelen. Vurderer om jeg skal gå en tur opp til Nordsetra, men det blir ikke noe av. Jeg har ikke fyrt opp i ovnene enda, det er viktigere nå så jeg får varmen i hytta. Finner fram opptenningsved og starter med kjøkkenovnen. Snart brenner det godt i den, jeg har lukket igjen døra til stua. Det blir fort varmt så jeg åpner døra og får litt varme i stua også. Stueovnen er klar for opptenning, så det er bare å putte bort i ei fyrstikk så brenner det. Og etter hvert som varmen brer seg utover, blir jeg sulten og finner fram dagens enkle middag.

Blir tidlig mørkt nå, og varmen fra ovnene gjør meg trøtt. Dubber nok av litt før jeg finner det greit å krabbe til køys for kvelden.

Neste morgen våkner jeg ikke overraskende til tett tåke. Blir ingen fototur før frokost i dag. Jeg tenner opp i kjøkkenovnen så jeg får litt varmt tevann, og tar meg god tid med frokosten. Dette bildet er fra kl. 07.30.

En halv time senere har det blitt lysere og tåka er lettere.

Frokosten er inntatt og jeg er klar for en runde med kamera. Ikke nødvendig å gå langt i dag, motivene står rimete og venter nesten utenfor døra. Det har vært noen kalde netter på skauen så jeg regner med at hjortelusflua har frysi i hjel.

Mens jeg spiser frokost kommer det plutselig en fugl flaksende og setter seg på taket, det er ei nøtteskrike. Jeg vet at det ikke er noe vits i å prøve å hente kamera for å ta et bilde, den kommer til å stikke av lenge før jeg kommer så langt. Så derfor sitter jeg bare å ser på den vakre fuglen. Når den flyr, prøver jeg å se hvor den lander. Det blir i et tre nede ved bekken, der kan jeg få et bilde av den med telelinsa.

Skalken på brød jeg har med skjærer jeg opp og legger ut så fugler eller dyr kan spise den. Jeg må ut for å ta bildet av nøtteskrika, og akkurat når jeg når åpner døra flakser det en fugl unna fra brødskalken, ei nøtteskrike. Dumme meg som ikke sjekket dette før jeg gikk ut, da kunne jeg fått et flott bilde av nøtteskrika gjennom vindu.

Et bilde før jeg tar siste turen ned til bilen. Tåka henger fortsatt over skauen og sola kommer ikke gjennom.

Det har tydeligvis vært kaldt i natt for det er is på søledammene.

Endelig er siste turen ned gjort og jeg kan kjøre hjemover. Men ved Nordsetertjernet er det tåke, så det blir en stopp for et par bilder. Når jeg kommer til bommen ved Kleivstua, er tåka enda tettere enn da jeg kom i går.

Før høstregnet kommer

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 16 Oct 2022 14:13:45 GMT

Høst på Røyse og Froksøya

Våkner til mørke skyer som ligger over Røyse, men det er også ei glippe med et lys som tyder på at det kan bli litt sol. Sjekker yr.no og ser det skal begynne å regne kl 11. Pleier å stemme bra varselet fra yr så det er bare å få i seg frokosten og komme av sted. Sola kommer glimtvis gjennom noen steder, og jeg peiler ut retningen mot Røyse - som vanlig.

Når jeg kommer til Gihletoppen stopper jeg og sjekker forholdene. Skal jeg ta mot Mo gård eller skal jeg fortsette på Steinsletta? Det ble Mo gård, og der ble første stopp.

Og når jeg kommer dit ser jeg alle salatåkrene til Elstøen, de ligger der så grønne i klina, med høstfarger rundt.

Fortsetter videre mot Hole kirke, ikke noe særlig med høstfarger ved den så jeg kjører videre mot Moskummen og Svendsrud. Tenker meg ned til Sælabånn, men ser det har kommet opp skilt om at det er privat vei og kjøring forbudt. Jeg tar sjangsen på å kjøre ned, får håpe på tilgivelse om noen stopper meg. Skal jo bare ta noen bilder....

Etter det ulovlige besøket i Sælabånn svinger jeg mot Bønsnes. Skal jeg ta snarveien opp til Hundstad eller skal jeg kjøre rundt? Jeg kjører videre, men stopper i veikanten oppi bakken mot Tajet. Det er mye vann i åkeren nå.

Når jeg kommer til Tajet svinger jeg til høyre og kjører mot Hundstad, ikke så ofte jeg kjører denne veien. Ved Moskummen velger jeg veien mot Røyse skole og ved Libakke svinger jeg mot Onsakervika. Ser noen trær i horisonten som jeg vil ha bilde av.

Turen går nå videre til Helgelandsmoen og "parkeringsplassen" til Dronning Tyra når hun ligger der. Høstfint mot Averøya.

Når kjører mot Norderhov svinger jeg av til Froksmoen og naturreservatet Juveren. Det er en del svaner i Juveren, men jeg parkerer og går videre inn på øya. Svanebilder har jeg nok av.

Ligger ei hytte her og det er idyllisk innerst i Juveren, Veslejuveren som jeg kaller det.

Går videre innover på øya, og kommer til ei hytta som tydeligvis ikke har blitt brukt på mange år. Et vindu er ødelagt og ei finerplate tetter det. Ei solid maurtue vokser opp langs den ene veggen, og det gror igjen rundt hytta. Det eneste som ser nytt ut er taket, og det er viktig for å unngå at det også kommer vann inn i hytta.

Det er egentlig idyllisk her nede, med fin utsikt mot Norderhov kirke og over til Skinnlåven.

Det ligger ei ganske stor hytte her også, den er nok ikke i særlig bruk heller. Ser at forfallet kommer mer og mer. Trist å se at disse hyttene som ligger på denne idylliske plassen ikke brukes, men bare forfaller.

Og så - litt lenger inn i skauen her - der ligger virkelig den mest forfalne hytta. Det er nesten en bragd at den fortsatt står. Hakkespetten har også gjort forsøk på gjennomhulle den ene veggen. Utedassen har fullstendig kolapset. Men inne i hytta er den store overraskelsen, et bilde av Norderhov kirke malt rett på veggen, bak ovnsrøret. Jeg lurer veldig på hvem som har malt det bildet. Send meg gjerne en mail om du vet det.

Jeg synes jeg kjenner noen regndrypp i håret og kikker på klokka. Joda, det er nå det skal begynne å regne i følge yr. Det er på tide å komme seg tilbake til bilen.

Foran meg går det et par hånd i hånd, riktig så idyllisk er det Når jeg kommer bort til bilen, kikker jeg ned mot svanene som ligger i Juveren. Da ser jeg noen som står der og kaster ut brødmat til svanene. Og jeg tenker - er det nødvendig her som svanene lever midt i et naturlig matfat?

Høst i Hønefoss

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 02 Oct 2022 15:25:34 GMT

Vikerfjell for noen dager siden, Hønefoss i dag

Det har regnet godt i natt, men på formiddagen gir regnet seg. Jeg tenker at i dag skal jeg bare gå en tur i Hønefoss, så får jeg se hva som byr seg av høstmotiver. Allerede "rett utenfor døra", ved elva finner jeg de første motivene. Follum fabrikker som jeg fortsatte kaller det, speiler seg i den rolige elva, omkranset av bjørketrær.

Snur jeg meg mot Hønefoss er det jernbanebrua og Hengsle som fanger interessen.

Hører fra høytaleranlegget på jernbanestasjon at toget til Bergen snart kommer. Jeg skynder meg opp dit, alltid litt å se på når toget kommer. Folk som stresser med å finne riktig vogn, noen som tar lykkelige avskjeder og noen som tar tårevåte. Eller noen som er ute og tar ei røykepause når toget står parkert, som i dag. Går bort på jernbanebrua, fin utsikt mot sentrum herfra. Nå ser jeg godt den nye fargen på hovedhuset på jernbanestasjonen, sammenlignet med den gamle fargen som er på sidebygningen. Hvilken synes du er finest?

Det er ikke alle som har eget lokomotiv stående utenfor leiligheten.

Rusler snart nedover til sentrum. På fortauet møter jeg en kar som ser litt "løin" ut. Legger merke til at han ikke har sokker på seg i sine skeivgåtte sko. Når han har gått forbi meg tar jeg et bilde. Etterpå ser jeg teksten på jakka hans, den passer så fint der han går med to bæreposer i henda.

Går ned Stabells gate og kommer til gårdene som Tronrud renoverer. Den grønne gården er det skikkelig med gjennomtrekk i, men dette blir helt sikkert bra når renoveringen er ferdig. Her er det bare å glede seg.

På veggen til Skøien-gården er det en slitt reklame som minner om tidligere tider.

Jeg fortsetter i Flattumsgate og kommer til Norderhovsgate. Sjelden å se det så rolig utenfor Kuben.

Stopper ved Kong Rings gate, det er så fargerikt i enden av den nå.

Går gjennom hageanlegget ved Fengselet og ser at jammen er veggen på den gamle fyllearresten ganske ujavn.

Vet du at Ringerikes Blad har flyttet til nye lokaler i DNB-bygget.?Diskret markert med navnet på et skilt ved inngangen og reklame på hjørnevinduer høyt der oppe. Vil sikkert ikke ha så mange på besøk.

Villa´n blir litt pynta der den ligger mellom høstbladene.

I skateparken er det bare noen få i aktivitet. Men det er nok ikke lenge før det er full fart der i dag også.

Jeg fortsetter videre mot Hønefoss kirke, synes den er veldig fin med spennende arkitektur. I dag innrammet i høstfarger.

Jeg går ned på den fine stien elvelangs, og ser de fine trærne rundt Riddergården.

Snart er jeg over brua og borte ved Oppgangssaga. Fossen er tørrlagt i disse tider, men det er fortsatt vann i Oppgangssaga. Ja, den har fått rosa lys på seg nå i oktober.

Treffer noen kjentfolk og slår av en prat før jeg begir meg på hjemveien. Kommer forbi restauranten Poco, som en gang i tiden var i drift her. Ser også det gamle byvåpenet murt inn i veggen her. Blir det tatt vare på tro?

Ringerikspiken har "deltatt" på noe og fått en medalje hengende rundt halsen.

Jeg fortsetter hjemover. Det blir spennende å komme ut på den nye demningen når den blir ferdig. Ser over til de flotte trærne rundt den gamle Handelsskolen. Når blir det bygging dere tro? Det er fortsatt flott ved Molvald og opp mot Follum. Skråningen foran hos naboen er fargerik ut mot veien.

Høstfarger på Vikerfjell

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Fri, 30 Sep 2022 19:03:49 GMT

Fjellet er som en fargepalett

Jeg har ikke vært på Vikerfjell siden i februar, da var andre farger enn det høsten kan by på. Når jeg skriver Vikerfjell så er det kanskje ikke riktig. Jeg har Vikerfjell som en hovedbetegnelse når jeg forteller om hvor jeg har vært. Enten det er på Høgfjell, området ved Tosseviksetra eller ved Skarderudsetra. Dagens tur går til området ved Skarderudsetra.

Blant de fine steder jeg kjører forbi i høstfargene er Viker gård. Det fargesprakende tuntreet er så flott der det står.

Veien videre opp mot Brøttet er en glede å kjøre, med utsikten mot Skarderudkollen som kneiser bekledd med flerfargede løvtrær og sin helårlige grønnfarge. Jeg "bikker over" toppen og ser Bosoa med den fargerike myra og fjellet bak.

Jeg snur meg og hører fossebruset fra Bosoa som kaster seg vilt utfor, det har kommet mye vann etter det siste regnværet. Det er så mye vann at jeg kommer meg ikke ut på øya i fossen, så jeg går lenger ned for å komme nærmere fossen derfra. Her er det bare å forsyne seg av fotomotiver og synsinntrykk.

Blir sliten i øra av fossebrusen, det er nok av fin natur oppe ved myra og elva også. Finner fram sekken og mer fotoutstyr, skjønner at det blir rundtur før jeg er tilbake til bilen. Jaktstøvla er nypussa, jeg er klar for å vasse i vann og våte, tunge myrer.

Da jeg reiste hjemmefra, så det ut som det skulle bli sol, men det skyer over og blir ganske grått. For så vidt fint fotolys, men det kunne vært fint med litt sol også på de flotte fargene som er nå. Men som vanlig, været får jeg ikke gjort noe med.

Går over myrene her og følger skiltet "Fjellet" et stykke før jeg snur og tar en omvei tilbake til Brøttet. Jeg kjører videre mot Skarderudsetra og opp til det nye hyttefeltet Killingtjern Panorama. Utsikten er flott, og jeg ser det er store tomter her. Ved en av hyttene ser jeg Thomas Nystrand, han er på overlevering av ny, flott hytte. Svinger bortom hytta til Rune Skogmo for å se om han kanskje er der, men det er han ikke. Ser ut som han har noen prosjekter på gang, klarer vel ikke å sitte rolig den karen. Selv om det ikke er sol, er mange trær og gresset nesten selvlysende med sine høstfarger.

Klokka har kommet langt nok til at jeg finner fram nistepakka, det smaker godt med noen brødskiver. Godt å ha med seg litt te også, den varmer. Men det er ikke så kaldt, og nesten vindstille. Jeg har kledd meg for godt, med stillongs under og diverse over må jeg ta en liten omkledning. er ikke noe godt å bli for varm heller. En plakat viser at elgjakt pågår og vi blir bedt om å holde oss til stier og veier. Jeg får respektere det, men tar en tur ned til Killingtjern og følger elva videre et stykke.

Mye gress ligger flatt langs elva, det har nok vært en liten flom etter all nedbøren som har kommet. Som nevnt er det elgjakt for tiden, og jeg ser mange spor etter elg som har gått langs elva, og krysset den.

Det må være fint å ha hytte i området her, enten det er sommer eller vinter. Stien er belagt med flis/trespon og over bløte partier er det lagt lemmer å gå på. Om vinteren er det flotte, preparerte løyper her.

Nede ved brua over bekken tar jeg en avstikker utenfor stien. Finner noen blåbær, men den sesongen er nok slutt. Har kanskje vært ei kuldenatt og da "dør" både blåbær og heldigvis hjortelusflua.

Rusler tilbake til bilen og kjører bort til den store parkeringsplassen. Har tenkt meg over på den andre siden av Killingtjern, langs bekken inn til tjernet. Jo, det må ha vært flom for her ligger også gresset "strøkent". Ja, det gresset ser ut som langt hår som har blitt greid av en stor kam.

Killingtjern ligger så blikkstille, blått med sin fargekrans rundt.

Går forbi den ene hytta som ligger ved tjernet og kommer til ei gammel løe. Et stort tre har veltet over utedoen og stengt døra, er vel ingen som er fristet til å bruke den uansett.

Det begynner å nærme seg tid for hjemreise, må være hjemme litt tidlig i dag. Blir jo ingen solnedgang, så jeg må ikke vente på den. Etter noen stopp langs veien bort til Bosoa og ved Bosoa, får jeg endelig somlet meg hjemover. Kanskje jeg rekker en tur til på Vikerfjell før høstfargene blir borte.

Høstfarger i sol og tåke

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 26 Sep 2022 09:12:21 GMT

Høsten er her

Tåka ligger tjukk utenfor vinduet når jeg står opp søndag morgen. Hvor langt opp i høyden må jeg for å komme over tåka i dag? Etter frokost er jeg klar for å finne ut det. Tenker at Ringkollen må være høyt nok, men i veien opp mot bommen blir tåka bare tjukkere og tjukkere, så jeg snur ved bommen. Kjører ned igjen og i retning Åsbygda. Der nærmer det seg at sola skinner gjennom, og jeg skjønner det må være sol på Ringkollen. Så da snur jeg da, og turen går mot Ringkollen igjen. Langs veien er det flust av flotte høstfarger.

Jeg kjører til Øyangen. Der henger det fortsatt litt tåke over vannet, og jeg skynder meg ut før den blir borte, forandringer skjer kjapt sånn på morran. Det er flott her nå. Treffer ei dame som er i gang med å pumpe opp kajakken, hun skal ut på en padletur i det fine høstværet.

Mens jeg går rundt her ved Jonsetangen kommer jeg over tuer med store, flotte blåbær. Og jeg spiser så lenge jeg gidder. Snart er jeg lei både blåbær og Øyangen. På vei hit fikk jeg et glimt av Kolltjern, der så det også fint ut. Jeg stopper på vei tilbake og går bort dit, her er det bare idyllisk og vakkert. I den ene ende av tjernet ligger ei hytte som er under restaurering, i den andre enden ligger ei praktfull hytte som bærer preg av godt vedlikehold. Det er blikk stille på vannet. Plutselig kommer en fugl flyvende og bryter stillheten med sine skrik..

Har ikke med niste i dag, skulle jo ikke bli borte så lenge. Kjører bortom Ringkollstua først for å se på utsikten. Derfra ser jeg at tåka fortsatt ligger nede i bygda, har nesten ikke lyst på å komme ned i den igjen. En hane spankulerer rundt her og koser seg.

Etter et litt mat må jeg ut i det fine høstværet igjen. Men hvor jeg skal kjøre nå? Jeg dras i retning Røyse, men ved Hønen ser jeg de fine fargene i Ringåsen. Parkerer og går ned i eplehagen, her henger det store, røde fristelser på trærne. Om litt blir det enda mer høstfarger her når lauvtrærne kommer litt lenger i sin prosess.

Etter en runde i eplehagen tenker jeg det må være fint i Gullerudmarka, og kjører til Vaker. Veien oppover mot Gullerudmarka er som rammet inn i flotte høstfarger. Noen åkre pløyes, et sted går det sauer ute og beiter på en åker. Når jeg parkerer møter jeg et par som har vært på sopptur, men de hadde ikke så mye i kurven. Jeg finner også sopp her, men jeg er helt sikker på at jeg ikke vil spise dem. Jeg skvetter av den ene, den ligner nesten på en orm som ligger kveilet sammen.

Jeg går mot Grunntjern først, det er så vakkert og idyllisk her i høstsola. Men jeg kjenner allerede nå at det kommer bli en tur med besøk av hjortelusflua i håret.

Vanligvis går jeg rundt Grunntjern, men i dag velger jeg stien mot Ultvedttjern naturreservat.

Jeg følger stien til venstre et stykke, men så går jeg over et gjerde og følger stien oppover på åsen. Får utsikt mot Grunntjern på venstre side og glimter en lysning på høyre side. Etter litt finner jeg en sti i retning Ultvedttjern og følger den tilbake til jeg kommer på den vanlige stien mot tjernet. Artig å gå litt sånn utenom "standarden". Ved grinda jeg må passere er det et oppslag om naturreservatet, festet med naturens midler (kvae).

Litt bortenfor går stien ned til tjernet. Jeg har bare på meg sko, men det er greit å gå på myra her uten å bli våt. Mange fine strå her, jeg tar sjansen på å knekke ned to for å få denne utsikten til tjernet.

På stien ut fra tjernet skjønner jeg at dette området er fredet.

Etter en rask tur er jeg snart tilbake ved bilen. Men det blir noen stopp nedover, det er så fin utsikt også her oppe.

Det har blitt ettermiddag, og værmeldingen til yr stemmer, det blir overskyet. Det er tid for å dra hjem, laste inn bilder og se hva jeg har funnet av motiver i dag. Håper du har hatt en fin høsttur også?

Bli med til Freia sjokoladefabrikk

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 21 Sep 2022 10:41:12 GMT

En søt opplevelse på Rodeløkka

Jeg kjente lukta av sjokolade med en gang jeg kom ut av bussen.

Kunstforeningen ved Kartverket arrangerte nylig tur for medlemmene til Freia sjokoladefabrikk for å se Freiasalen og Freiaparken. Men i et besøk til Freia inngår også en runde i Freialand. Vi ble møtt av to hyggelige og flinke guider. De lot oss først få fritt leide til godtebutikken, utvalget var stort og prisene et godt stykke under vanlig butikkpris. Mang en bærepose ble fylt opp med store doser sjokolade. Vi ble delt i to grupper, den jeg var på fikk informasjon om fabrikken før vi startet med å lage vår egen sjokolade. Forma ble merket med navn og vi tappet riktig mengde sjokolade fra ei kran, og "banket" luft ut av den før den ble satt til kjøling. Den neste oppgaven satte større krav til kreativitet enn å støpe ei plate sjokolade. Vi skulle tegne emballasjen til vår egen sjokolade. Med fargestifter og blyanter til ble det en utforming av det enkle slaget for meg.

Mer informasjon om Freia ventet på oss i neste rom vi kom til. Der var tidslinja for fabrikken, med starten i 1889. I 1898 gjorde Throne Holst bedriften om til A/S, og det er dette året som regnes som starten på Freias historie. I 1906 ble Freias Melkesjokolade lansert, og siden har det kommet mange merkevarer som vi kjenner igjen. Du kan lese mer om Freia her: https://www.freia.no/historien-om-freia

Vi fikk se en film om Freia og Freiastorken og gikk så videre inn i en tidsmaskin og fikk med oss resten av historien.

Sjokoladeutsalg. I 1899 åpnet Freia et sjokoladeutsalg på Karl Johan. I 1913 flyttet de til lokaler i nye Grand hotel. Ole Sverre, arkitekten bak hotellet, designet også det elegante interiøret i sjokoladeutsalget. Det ga utsalget en aura av europeisk eksklusivitet, og borgerskapet strømmet til for å bli sett, smake og kjøpe. Det ble sosialt akseptert å spise norsk sjokolade. Senere byttet utsalget plass med Grand parfymeri i 1960 og fikk nytt interiør. Mange år etter ble utsalget stengt for å gjennomgå en omfattende oppussing, og gjenåpnet i 2010. De gamle lokalene er gjenskapt hos Freia, og vi så hvordan kjente sjokolademerker har forandret innpakning gjennom årene. Og vi så sjokolader som dessverre ikke er i utvalget lenger, men vi så støpeformene til en av dem. Selvsagt ble vi bydd på mer sjokolade da vi kom til museumsutsalget. Mer info finner du her: https://www.freia.no/historien-om-freiabutikken

Kinoreklame. Det er sjelden jeg går på kino nå, men alle husker vel en kinoreklame fra Freia. I kinoen i Freialand fikk vi gjenoppleve noen av høydepunktene. Og jammen dukket ikke "sjokoladegutten" Jan Roar Karlsen også opp med mer sjokolade, nå var det Japp som ble delt ut.

Freiaparken. Solen skinte ute og det var tid for en runde i den vakre parken, som sto ferdig til 25-års jubileet i 1923. Både kong Haakon og dronning Maud var til stede. Fra infosiden til Freia henter jeg dette: Johan Throne Holst skapte Freiaparken for å skape trivsel på sjokoladefabrikken på Rodeløkka. Selv om parken har hatt mange høytstående gjester, har Freiaparken først og fremst alltid vært til for de ansatte. Throne Holst var tidlig ute med sin teori om at ansatte som føler seg verdsatt gjør en bedre jobb. I snart 100 år har Freia-ansatte kunnet nyte pausene sine ute i den frodige hagen, et lite pusterom i en hektisk fabrikkhverdag.

Freiaparken er tegnet av arkitekt Ole Sverre, og er sterkt inspirert av engelske landskapsparker. For å skape harmoni mellom fabrikkbygningene, bygget han en paviljong som var formet som et gresk tempel. Det har med årene kommet til mange nye skulpturer i parken. Oslos første Gustav Vigeland-fontene ”Pikene på bjørnen” er plassert midt i parken. Det store treet ble plantet av kongeparet i 1923.

Freiaparken er kun åpen for publikum ved spesielle anledninger.

Munch. Men det er ikke bare ute det er kunst på Freia. Den store Freiasalen, som er spisesal for de ansatte, har 12 bilder malt av Edvard Munch hengende på veggene. Salen ble bygd i 1934 og har plass til 700 personer. I begynnelsen av 20-årene var Freia en svært fremgangsrik og moderne bedrift. Johan Throne Holst besluttet å introdusere kunst i fabrikken for å skape enda bedre trivsel blant sine ansatte. Salen var større enn Universitets Aula og ga Munch maleriene en «verdig ramme». Her ble det holdt foredrag og konserter, og Freiasalen fikk kallenavnet «Østkantens Aula». Så mange som 10.000 besøkende var innom i løpet av de tre første ukene etter at Freiasalen sto ferdig. Årlig arrangeres det konserter her med bl.a. Oslo-Filharmonien. Salen ble fredet av Riksantikvaren i 2015. Guiden sa at det foran bildene er montert refleksfrie glass som veier mange hundre kilo. I taket er det montert spotlighter som hindrer refleks i glasset. Når vedlikehold eller annet arbeid skal utføres på maleriene, foregår det om natten med sikkerhetsvakter til stede, og kun noen få personer vet når det skal skje. Ingen vet sikkert hva bildene er forsikret for, men guiden antydet kanskje opp mot en milliard. Ikke la deg friste til et tyveriforsøk, maleriene er døgnovervåket og har selvsagt montert alarm.

Mer interessant info finner du her: https://www.freia.no/munch-maler-for-freia

Vårt besøk på Freia var over, men vi skulle ikke hjem enda. I Schleppegrells gate 30 B var det bestilt mat til oss hos Lio´s Bistro. Vi fylte opp hele lokalet, fordelt på bord i grupper for tapas, cæsarsalat eller lasagne. Bordene var små, her satt vi i ordets rette forstand ansikt mot ansikt. Jeg delte et lite bord med tre andre som spiste tapas. Tallerknene var små, men det var ikke plass til større skulle vi ha plass til maten, som alle var fornøyd med. Ja, jeg hørte noen som sa de ville komme igjen her og spise ved en senere anledning. Bussen fra Askeladden kom til avtalt tid og sted og vi dro hjem, mette på sjokolade, kunstinntrykk og god mat.

Gikk hjem. Ved ankomst Kartverket kikket jeg på appen til Brakar og så at Bybussen skulle kjøre fra Hvervenmoen ti minutter senere. Den ville jeg være med og stilte meg opp og ventet. Jeg ventet og ventet, men ingen buss kom. Så litt mer på appen og fant ut at bussen kanskje ikke gikk bortom Hvervenmoen på denne tiden, så jeg gikk bort til stoppestedet v/E 16. Heller ikke der kom det noen buss til tida som sto på tabellen. Da begynte jeg å gå, nede i bakken møtte jeg bussen på vei opp. Da var jeg så godt i gang at jeg gikk hjem, og det ble en fin luftetur på tre kvarter.

På ukjente stier på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 18 Sep 2022 10:39:51 GMT

Mattisplassen 3,4 km

Når jeg kommer opp på onsdag er det sol, nesten vindstille og høstfargene sprer seg utover. Da synes jeg det er perfekt for en dronetur i området ved hytta. Fra 100 meter høyde er utsikten bra, og jeg ser hvor mye skau det er i denne delen av Nordmarka. Riktignok er det høgd ut en del felter, men det er mye skau igjen enda. Og det er jo plantet nytt, så det går ikke så mange år før det gror opp igjen nye trær. Her er en 360 graders rundtur med start fra hytta.

Har ikke en bestemt plan om hva jeg skal gjøre når jeg kommer på hytta, men sjekker om det fortsatt er aktivitet i vepsebolet jeg så under uthuset sist. Det synes som de har roet ned for høsten, jeg hverken ser eller hører en veps. Men når jeg ser vinduskarmen på stuevinduet, husker jeg hva jeg har glemt å ta med. Hvitmaling for å utbedre skaden etter hesten som har gnagd på den nymalte vinduskarmen. En hest har gnagd på akkurat samme sted en gang før.

Jeg har noe søppel jeg skal bære ned til bilen, og tar selvsagt med kamera også. Det er fortsatt vindstille, og da kan det være flott ved Nordsetertjernet. Det er fargerike vanliljeblader langs kantene, blomstene er borte. Men motivene er der.

På vei tilbake til hytta og rundt den er det fine høstfarger, det er fortsatt mye blåbær å finne, og tyttebæra er røde og klar til plukking.

Rett som det er kommer det ei regnskur. Jeg hadde tenkt meg en tur opp til Nordsetra, men tar ikke sjansen på at det blir regnvær. Så da blir det innetid, med lesing og en enkel middag. Og en boks øl. Det er fem-seks grader ute på kvelden, jeg fyrer i kjøkkenovnen og varmen brer godt om seg. Kjenner jeg blir søvnig, og våkner av at det er stille i ovnen, den siste kubben har brent ut mens jeg har dubbet av. Egentlig er det sent nok til å legge seg, må bare ut en siste tur først. Og hva er det som møter meg der? Jo, akkurat det samme som sist jeg overnattet her - måneskinn. Ikke fra en fullmåne, men den gir da et lys. Har ikke tenkt på å ta med stativ, det må jeg huske neste gang. Men det går greit å støtte kamera på et rekkverk også.

Når jeg våkner neste morgen skjønner jeg at det er bare å komme seg ut av senga, nå vil det bli et fint morgenlys. Oppe ved hytta er det klart, nede ved Nordsetertjernet er det tåke. I Sørseterveien er det ferske spor etter elgku og kalv.

Jeg blir ikke lei av vannliljeblader, de finnes i mange farger og former.

Det har ikke blitt noen frokost enda, nå er det på tide å få i seg den. Flytrafikken mot Gardermoen er stor morrakvisten. Klarer nesten å få bilde av et fly akkurat da det passerer månen, er litt for seint ute. Sola begynner å varme nå og det ser ut som det koker av bakken.

Mens jeg spiser frokosten tenker jeg på hvor jeg skal gå i dag. Synes jeg begynner å bli godt kjent i området rundt hytta. Det kan være interessant å gå litt på ukjente stier. Men hvor skal jeg gå? Jeg tar fram kartet og orienterer meg der. Jo, det blir fra Bruløkka til Mattisplassen. Jeg kjører bil til Bruløkka, det er for ulendt terreng å komme seg dit til fots fra hytta når jeg skal gå såpass langt etterpå. Bruløkka ligger langs Den Bergenske Kongevei, mellom Bureheim og Frøshaugsetra. Langs denne veien har Statens Vegvesen satt opp informasjonsskilt som forteller om de forskjellige stedene. På skiltet her står det: Bruløkka har navnet sitt fra brua som lå i nede i bakken, brua skal ha vært nevnt allerede i 1745. Bruløkka har vært både seter og fast boplass. I 1820 bodde fattige Kristoffer, med tilnavnet Broherren, her. Det sies at han livnærte seg med vedhogst. Siden var det småbruk her, ett på øversida og ett på nedsida av veien. Den siste familien som bodde fast på Bruløkka var Pauline og Martin Brua og deres 13 barn. De bodde her til 1964. De 13 barna som vokste opp her gikk på skole på i Sundvollen og på Vik, og det betydde to-tre timers gange hver vei. I dag er Bruløkka feriested.

Mattisplassen 3,4 km står det på skiltet. Det er en uvant lyd under beina når jeg går. I flere måneder har det vært en hard, knasende lyd fordi det har vært så tørt. Nå er det en bløt lyd, det er vått og det er vann i stien flere steder. Men jeg er gått skodd og plasker ut i, det er en god lyd å høre. Langs stien er det et sted hvor det ser ut som det ligger en haug med orm, men det er bare greiner. Litt lenger bort ser jeg noe grass som ligner på en stor bustebart. Og så en liten advarsel: Nå er steiner og berg glatte igjen, så pass på når du går i skogen nå så du ikke sklir.

Som vanlig blir det mange stopp når jeg er på tur, det er så mange fine motiver. Blant disse er det mange svære, tørre trær.

Etter hvert nærmer jeg meg Øskjevallsetra, omtrent halvveis til Mattisplassen ser jeg på kartet. Jeg har ikke med et stort kart, men bruker appen HVOR. Der har jeg kart enten det er god eller dårlig nettkontakt på telefon.

På Øskjevallsetra er det rester etter gammel bebyggelse, på gamle bilder ser vi at det var sju bygninger her. Det har ikke vært fast bosetting her, men setra var en av de største på Krokskogen og var i bruk fram til 1955. Noen av husene her forfaller dessverre, mens andre er tatt mer vare på. Det ligger også en del hytter på vollen.

Ved en av hyttene finner jeg mengder med store, fine blåbær og tyttebær. Jeg begynner å spise blåbær, men tenker at jeg får heller spise mer når jeg går forbi på turen hjem. Tyttebær skal jeg ikke plukke, de har jeg nok av på glass hjemme.

Nei, jeg må videre. Ser nå at jeg er på vei ned fra det høyeste punktet på turen. Jeg må passe meg så jeg ikke glir på glatte steiner, skulle jeg svime av her er det ingen som finner meg på flere dager tror jeg. Plutselig hører jeg det knaker og braker i greiner, jeg hører at det er noe tungt som beveger seg, og ser så vidt snurten av en elg som forsvinner i skogen. Ja, det er et typisk elgterreng rundt meg. Tett skog, men også åpne flater etter hogst. Trær har velta over stien, må velge å gå over, under og rundt for å komme fram flere steder.

Det er ikke alle steder det er godt nok blåmerket, så jeg må sjekke på appen av og til. Jeg kommer til en bekk og ser en tydelig sti som gå over den og videre, og jeg velger å følge den.

Hjortelusflua har plaget meg under hele turen så langt. Når jeg kommer ut på ei åpen flate her, har jeg på følelsen at det kommer store svermer og angriper meg. Jeg klør alle steder i håret, de setter seg på øyenbryn og på klær. Må stoppe og plukke dem ut av håret før jeg går videre. Skjønner snart at jeg har kommet på en sti som ikke er så mye i bruk, rett som det er blir den borte for meg, men jeg finner tilbake. Og det går nedover, så da regner jeg med å komme ned på veien uansett. Utsikten her er fin, jeg ser husene på Mattisplassen. Inne i skogen finner jeg fluesopp og noen andre kjempestore sopp.

Omsider kommer jeg ned på veien, som jeg i følge kartet skal følge ca en km langs Plassendammen. Her er det ganske idyllisk. Men ikke alt er idyll. Plutselig ser jeg en huggormunge ligger i veien. Det er noen rare blemmer på den og jeg skjønner ikke hva som var galt med en gang. Men så skjønner at den er overkjørt, antagelig av en syklist. Etter jeg har noen tatt noen bilder av den, lar jeg den slippe flere plager og avliver den.

Det er kjedelig å gå bilveier når jeg helst vil gå ute i terrenget. Heldigvis kommer jeg endelig til skiltet som viser stien tilbake til Bruløkka. Jeg går ikke de siste 800 metrene til Mattisplassen, har vært der en gang jeg syklet dit. Nå er det bare å løsne på klærne, her er det bratt oppover. Igjen så er det dårlig blåmerket videre, og jeg går langt før jeg ser noen merker. Kunne vært en oppgave for noen å merket bedre langs denne stien.

Etter mye oppoverbakke kommer jeg til ei flate og en bekk, og tenker at har jeg vært før. Joda, det var her jeg tok feil sti da jeg gikk til Mattisplassen. Når jeg står her og ser er det umulig å se noe merking, eller skilting, som viser at jeg skulle gått den stien ned som jeg har gått opp. Trøsten er at det ble en fin rundtur. Jeg fortsetter stigningen opp til Øskjevallsetra. Nå blir det en ny stopp der for å spise mer blåbær, og plukker med i en pose så vi har til dessert i kveld. Jeg ser på klokka når jeg er tilbake ved Bruløkka, det har gått fire timer siden jeg startet. Det blir dårlig snittfart pr kilometer, men målet mitt med turer er ikke å gå raskest mulig, men å se og oppleve mest mulig under veis. Jeg håper du også har hatt en fin tur.

Action på Eriksplassen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 17 Sep 2022 14:22:37 GMT

Høstens klubbløp på Eriksplassen

I følge kilder på stedet var det om lag 30 kjørere som var med på høstløpet, i fjor var det visstnok ca 45. Men det ble action for de som var med. Det ble kjøring to hjul i svinga og det ble kræsj. Her ser du noen bilder fra løpet, litt hulter til bulter.

Henrik Farmen viste frisk kjøring med sin crosscart.

Det var noen som tok livet helt med ro på billøpet.

Du kan se bilder fra vårløpet her: https://www.fotoper.no/bilcross-pa-eriksplassen

Høstlig luftetur på Ringerike

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 11 Sep 2022 20:29:10 GMT

Høsten nærmer seg

Da jeg startet dagens rundtur på Ringerike var det overskyet. Etter hvert kom sola snikende og det ble en fin avslutning på turen.

Jeg startet i Stabells gate hvor Tronrud nå er i gang med å rehabilitere disse to gårdene. Det har i lengre tid hengt oppe tegninger som viser hvordan det skal bli. Jeg er helt sikker på at dette blir bra og en forskjønnelse for gata og byen.

Det var vindstille på morgenen i dag og da var det fint å lufte drona litt. Viktig å dokumentere også hvor lite vann det er i elva.

Neste mål på turen var Hensfossen. Men på veien dit passerte jeg Almemoen, og så ble det et bilde over det området også. Nå fikk jeg se hvor stort dette boligfeltet er.

I Hensfossen er det heller ikke vann for tiden. Det gjorde at jeg fikk noen unike bilder i fossen, hvor vannet vanligvis fosser nedover. Jeg ser også at det er jettegryter der.

Hvor skal jeg dra nå? Når jeg skal bruke drona drar jeg ofte ut tidlig på søndager, da er vanligvis ingen som er på jobb og det er lite trafikk, så jeg får jobbe uten å ta hensyn til andre. Og det var slik jeg tenkte da jeg dro videre til Vestsiden pukkverk.

Ved Sørum i Heradsbygda var det et fint mønster i åkeren etter treskingen.

Dagens tur gikk videre mot Ask. Jeg kikket opp på Ask gods og tenkte på bildene jeg tok for litt siden av det vakre godset. Du kan lese en sak om Ask gods og se bildene i årets utgave av Heftet Ringerike, som blir presentert på Ringerikes Museum søndag 30. oktober kl. 13.00. Artikkelen er skrevet av Anne Heid Lundstad. Fra 5. november og hver lørdag t.o.m. 17. desember har jeg oppe i lokalene i Storgaten 7, der kan du få kjøpt Heftet Ringerike.

Jeg stoppet ved Breien gård, som ligger så fint til oppe ved skogkanten.

Litt sør for Breien ligger det er par gårder. På den ene er det gammelt hus som er veldig fotogent. Og en låve.

Nå var det ikke mer strøm igjen på batteriene så da får jeg ikke brukt drona mer. Tilbake i Hønefoss ble det noen bilder av jernbanebrua og elva ved Molvald. Det går nok ikke så mange dagene før det er enda mer fargerikt her, og jeg er tilbake.

Det blir høst på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Fri, 09 Sep 2022 19:40:23 GMT

September er høstmåned

Det er høst på Krokskogen og jeg nyter skogens stillhet.

Når jeg kommer opp litt ut på dagen onsdag, ser jeg noen trær som bærer preg av høst. Gress og bregner har fått en gyllen farge, og sola varmer ikke så godt som den har gjort. I dag har jeg så mye å bære med meg at jeg må gå to turer. Det er bare seks-sju minutter å gå fra bilveien til hytta, men det er oppover hele veien. Og etter andre turen har jeg fått opp varmen.

Vel oppe på hytta, etter jeg har satt på plass alt jeg hadde med meg, setter jeg meg på benken og nyter sola. Nå er jeg glad for at det meste av trærne rundt hytta ble høgd ned i fjor. Har tre fine uteplasser og flytter rundt etter hvor sola er. Sitter og ser på at "rampen" igjen har revet av tildekkingen jeg har på veden ute. Jeg ser også på himmelen at det kan bli en fin solnedgang i kveld, og har planer om å gå en tur på Nordsetra. Der er det god utsikt utover "riket". Men først må jeg ha mat. Pleier å ha med et par lunsjkaker, men i dag er det mer eksklusivt - kyllinglår og kyllingvinger. Enkel og grei mat.

Oppe på Nordsetra treffer jeg på sauefamilien som har vært innom meg flere ganger i sommer. Mora kommer mot meg, hun vil gjerne hilse på. Jeg er litt skeptisk, men vi får kontakt og familien hennes er fornøyd. Her er to av familiemedlemmene.

Sitter på ei steinhelle og ser på utsikten. Oppe ved hytta til´n Anders Fekjær er det en fin sitteplass med benk og bord, men det er ikke sol der så da holder jeg meg nede ved setra. Gyrihaugen ser annerledes ut herfra enn fra bygda.

Jeg er på utkikk etter tyttebær og i ei skråning her er det ganske så rødt. Det tar ikke så lang tid å fylle opp en plastpose, og enda er det mer igjen. Kanskje det blir et nytt besøk i morra. Går forsiktig, her er et område hvor jeg har sett på elg og rådyr. Prøver alltid å bråke minst mulig når jeg er ute i skogen, da er sjansen større for å kunne se dyr og fugler. Apropos fugler. Ofte flakser det opp en fugl fra bakken eller et tre nær meg når jeg går, og jeg skvetter like mye hver gang.

Sola blir borte, det blir kaldere og jeg rusler ned igjen til hytta. Fine farger i bregnene ved hytta i solnedgangen.

Det er et "orkester" med kubjeller som møter meg når jeg kommer ned til hytta. Hele flokken på 25 kyr beiter i området. De prøver å finne vann i bekken, men der er det nok bare noen liter igjen før det er tomt. Bekken ser ut som slagmark etter at kuene har tråkket rundt der i sommer. Fordi det har vært lite vann der i lengre perioden, gror den snart igjen også. Mens jeg står og ser på kyra som beiter og koser seg, kommer den største av dem alle opp foran hytta. Og drar i tildekningen på veden. Nå har jeg tatt "rampen" på fersk gjerning og tramper i bakken så han ikke fortsetter med det. Han står der og ser på meg, jeg står trygt inne på verandaen for her er det et dyr på mange hundre kilo som står foran meg. Jeg strekker ut handa og ei diger tunge strekker seg ut for en sleik.

Jeg hører bjellene fra kyra resten av kvelden. Som vanlig blir jeg tidlig trøtt når jeg er på hytta og tenker på å legge meg. Må bare ut en siste tur for kvelden. Og der - rett mot meg stråler månen. Det vil si, det er er sløret måne, men den skaper en god kveldsstemning. Har ikke med stativ, men går ned på kne og legger kamera på kanten på verandaen. Og resultatet blir bra nok.

Kyra har nok roet seg ned, jeg hører ikke noe bjellelyd, og snart sover jeg.

Sover helt til halv seks neste morgen. Usikker på når sola skal stå opp og sjekker det på yr.no. Kikker ut av vinduet på hemsen og skjønner at det blir ikke noe knall soloppgang i dag. Men opp må jeg og ut for å kjenne på været og sjekke forholdene. Det er jo alltid litt fint lys på morran, synes jeg. Kyra er rundt her fortsatt, noen står og beiter, andre har ikke stått opp enda og koser seg på bakken. Jeg koser meg meg morgenlyset.

Finner fram primusen og koker opp tevann, det er tid for frokost. Ute blåser det og sola har blitt borte. Det frister ikke å gå ut enda. Inne er det småkaldt, så jeg tenner på i den gamle koieovnen på kjøkkenet. Snart er det full fyr og det begynner å varme. Da smaker det godt med frokost.

Har en røykvarsler som skal monteres på hemsen, og et brannslukningsapparat skal settes opp der. Feieren har vært på besøk og kommet med noen anbefalinger. Setter meg i sofaen etterpå og bare nyter utsikten og lyden av stillhet. Det er absolutt ingen lyder her. Kan man ha det bedre? Apropos lyd. Det er en ting jeg ikke skjønner. Av og til møter jeg noen som går tur på skauen med ørepropper, de hører tydeligvis på noe som skaper "kunstig" lyd. Når jeg er ute i naturen hører jeg bare på naturens lyder. Og hører jeg ingen lyd er ikke det noe problem heller. Det er godt med bare stillhet. Lyden til daglig er mer støy enn god lyd.

Nei, jeg må se etter mer tyttebær. Spiser noen brødskiver først, dumt å gå på tur og snart bli sulten. Går opp til Nordsetra igjen og fortsetter der jeg var forrige kvelden. Reiser meg opp og ser meg rundt, der er det bær, og der er det bær. Snart har jeg kommet et godt stykke videre, røde bær er det over alt. Finner også blåbær, plukker i en pose så det er nok til dessert i kveld. Blant lyngen finner jeg tørre røtter og greiner, det er bare å slippe løs fantasien og se diverse skapninger. En og annen sopp dukker også opp.

Jeg nærmest stuper ned en bakke i det tett bevokste terrenget. Har pakket ned posene med tyttebær og blåbær i sekken, nå har jeg nok med å komme fram i "jungelen" med sekk og kamera. Inne i skauen her merker jeg et annet høsttegn, den jævla hjortelusflua har kommet. Føler jeg klør alle steder, særlig kjenner jeg det kryper noe rundt i håret. Prøver å få tak i den, det er nesten umulig, men endelig lykkes jeg. Denne lille tassen er og nesten umulig å avlive ved å klemme mellom to fingre, må klemme den mot noe hardt. Trives også med gå i slik tett skau, må krype over og under trær. Lurer litt på hvor jeg egentlig er, men har en følelse av at jeg nærmer meg stien igjen. Og jammen ser jeg den, akkurat der jeg regnet med den skulle være.

Nede ved hytta blir jeg stående og nyte utsikten. Så ser jeg hele flokken med kyr i området der Per Vollestad hadde hytte. En mann går og lokker på kyra og de kommer på rekkeog rad og følger han ned til Sørseterveien. Hører de blir borte i retning Sørsetra. Jeg tenker de nå samler kyra på Sørsetra for å kjøre dem ned til bygda. Det nærmer seg elgjakt og da er det best å få ned kyra først.

Begynner å kløyve opp litt opptenningsved så jeg har klart til neste besøk. Hører en rar lyd utenfor vedskjulet og stopper opp og lytter. Hva er dette? Så blir den borte, men kommer igjen når jeg høgger mer. Går ut og ser en sverm med veps nederst på veggen på vedskjulet. Har høgd nok ved, så jeg ser ingen grunn til å utfordre den svermen. Trøster meg med at det blir kaldere snart og da blir det rolig for vepsen. Har allerede planlagt ny tur neste tur hvis været er ok. Følg med her så får du være med på skauen igjen snart.

Det blide Sørland

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 04 Sep 2022 11:02:05 GMT

Sensommertur til Mandal

Jeg er med i redaksjonen i Heftet Ringerike og vi har nylig vært på studietur til Mandal. Vi bodde på Mandal hotell, som du ser til høyre på bildet. Vi reiste fra Hønefoss ved 9-tiden og med noen stopp underveis var vi framme ved 15.tida. Mandal hotell er et hyggelig hotell nær sentrum. Rommene er riktig nok ikke så store, og det var dårlig med garderobeskap. Området rundt bærer preg av å være et tidligere industriområde som nå forvandles til boligområde og annen ny aktivitet. Den nye bebyggelsen langs Mandalselva, som renner forbi hotellet, har høyde innenfor rimelig grense. Med ei flott båthavn også blir det rent idyllisk.

Da vi ankom Mandal ble vi ønsket velkommen av Anne og Ragnvald Lien fra Hønefoss. De har sommerhus litt utenfor Mandal og er lommekjente i området. Derfor skulle de guide oss rundt i byen den første dagen, og være med på opplegget videre i Mandal. Noe vi snart oppdaget var at i Mandal har kommunen satt ut mange flotte blomsterdekorasjoner. Og her får de stå i fred for hærverk. Jeg spurte noen om dette og de sa at folk respekterer pyntingen og er stolte av at byen blir så fin og trivelig. Mange private har også pyntet med blomster utenfor husene sine. Etter en orientering på kartet var vi klare for tur. Rett ved hotellet er det en kunstinstallasjon, og også en skatebane (i bakgrunnen), som ikke kan sammenlignes med den fine i Hønefoss.

I Mandal er det mange gamle bygninger. Her som ellers er noen dårlig vedlikeholdt, men de fleste er godt tatt vare på. Og det bygges mye nytt. Hva med leilighet ved elva og båten i "garasjen" utenfor? Kan vi tenke oss at det kan bli slik langs Storelva? Heldigvis var det ikke så mange "funkis-kasser" å se. Kanskje det settes krav til ny bebyggelsen slik at den tilpasses mer den gamle? Vest Agder museum holder til i et gammelt, ærverdig hus som er offentlig eid. Fronten på huset er fin, men baksiden er "medaljens bakside". Nå tar imidlertid den offentlige eieren grep, og oppussingen er i gang.

Ikke alle som har egen plakat om sykkel til salgs.... (det var mange hus til salgs i Mandal)

Vi fant ut at vi ville komme oss opp til Uranienborg, et utsiktspunkt over byen. På veien dit passerte vi et gammelt hus med et trivelig eldre ektepar som jobbet i hagen. De var blide og hyggelig og slo gjerne av en prat. Hagen var full av nydelige blomster som mannen ordnet med, mens kona plukket svartsurbær. Vi smakte på den og den var ganske sur. Men bærene inneholder store mengder antioksidanter og er derfor ei nyttig bær.

Like ved ekteparets gamle, fine hus var det bygget et i nyere stil. Det skilte seg ut blant de andre husene rundt. Spennende arkitektur og på ei tomt med flott utsikt over Mandal.

Etter noen høydemetere til var vi på Uranienborg, og kunne nyte utsikten ut over byen. Her oppe er det et kikkerthus. Det første ble bygd i 1863, I perioden 2003 til 2005 var det en dugnadsgjeng som bygde opp igjen et nytt, det som står der i dag. I bakgrunnen på det nederste bildet er det en lang, grå bygning. Det er reperbahn hvor det før ble produsert lange trosser til skipene.

På stien ned til byen så vi rester etter festningsverk som tyskerne hadde under krigen. Etter noen bratte trapper var vi snart nede og nye flotte hus med vakre blomster åpenbarte seg. Og på et hus fant jeg denne gradestokken.

I Mandal er det en antikvitetsforretning som hovedsaklig selger bøker. Visstnok en av de best besøkte butikkene i Mandal i følge Ragnvald. Her var det mange kvadratmeter bøker å velge blant.

Vi kjente at det var på tide å finne seg et sted å spise. Vi sveipet innom flere steder, men endte opp med å spise middag på hotellet denne kvelden. Og maten smakte utmerket. Enten vi spiste entrecote, fiskesuppe eller burger. Frokosten var det heller ingen grunn til å klage på.

Etter en god natts søvn og mettende frokost var vi klare for torsdagens program. Et stykke utenfor Mandal er det en runestien som heter Hogganviksteinen . Vi hadde avtale med grunneier og møtte han på morgenen. Det var interessant å høre hans fortelling om hvordan steinen ble funnet. Steinen er en runestein som inneholder Nordens nest lengste inskripsjon med sine 61 runer, og ble oppdaget i 2009 da bonden skulle grave ut til en ny vei. Han merket at han traff noe hardt og sjekket nærmere hva det var. Han stusset over formen på steinen og da han snudde den rundt oppdaget han noen tegn i den. Etter å ha fjernet jord og støv, så han at det var runeskrift. Han kontaktet rette myndigheter og de kom for å undersøke steinen og området rundt. De ønsket å få med seg steinen til Oslo, men det nektet bonden. Så nå står den på gården der den ble funnet. Det som også er unikt er at fundamentet til steinen ble funnet, og ved utgravinger er det funnet menneskerester. Området er fredet. Steinen er av bergarten øyegneis og er 145 cm høy, 152 cm bred og 23-25 cm tykk. Vekta er ca 500-800 kg. Bonden fortalte at han får besøk av interesserte fra hele verden. En plakett viser hva teksten på steinen betyr.

Vår ferd gikk videre til Sjølingstad Uldvarefabrik. På vei dit kom vi forbi denne postkassa, som er akkurat lik husene som ligger her. Legg også merke til det spesielle treet. Mølla er en miniatyr av Møllebakken Mølle i Mandal. Den ble bygd i 1803. I første halvdel av 1840-årene ble det malt årlig ca 2000 tønner kornvarer på Møllebakken. i 1865 ble mølla revet.

Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894 og var i ordinær drift i 90 år. Omkring fabrikken vokste det raskt opp et lite tettsted med arbeiderboliger, skole, butikk og poståpneri. I dag er fabrikken en levende museumsfabrikk med produksjon av garn og ullstoffer på gamle maskiner. Ullvarene selges i museumsbutikken. Fabrikken ble fredet av Riksantikvaren i 2019. Den var dessverre ikke åpen da vi var der.

Neste avtale på dagens program var med kirketjeneren i Mandal kirke. På kirkegården her kunne vi tydelig se forskjellen på gravstøttene til fattig og rik. Dette gjaldt gamle gravsteder, forskjellen er ikke den samme nå. De rike hadde store og høye gravstøtter, og de lå nærmere inngangen til kirka. De fattige hadde mindre og lavere gravstøtter, lenger unna inngangen.

Kirken er i følge Wikipedia Norges største trekirke med 1800 sitteplasser. Den gamle kirken brant ned i bybrannen i 1810. Da det skulle bygges ny var det noen som ønsket ei steinkirke med plass til 8000 personer, men det ble altså dagens kirke isteden. Mandal kirke er bygget i empire, som legger vekt på renhet og enkelhet med forbilde i gammel gresk og romersk arkitektur. Kirken er det første store monumentalbygg som ble reist etter unionsoppløsningen med Danmark. Dimensjonene på treverket er usedvanlig store og arbeidet spesielt godt utført. Det er få utsmykninger i kirkerommet. Prekestolen har en spesiell plassering, over alteret. Det var for at presten skulle bli sett og høres av alle. Det er flere store vedovner i kirka, de er ikke i bruk nå. På søylene ved siden av alteret ser det ut som det er utskjæringer eller rosetter i gips, men det er dekorasjoner som er malt rett på veggen. Ved benkeradene var det knagger til å henge hatter på. I 2014 fant man ut at kirken hadde omfattende angrep av hussopp og råte i bærende konstruksjoner. Restaureringen begynte i 2015, men grunnet manglende midler er den enda ikke ferdig. I Mandal som andre steder er det mindre besøk i kirka enn før, men julaften var det to "forestillinger" med 1200 på hver, kunne kirketjeneren fortelle.

Det var mye igjen av dagen enda og vi hadde derfor tid til å kjøre til Sjøsanden og Risøbank. Risøbank ble bygd i 1901 for Lord Edvard Salvesen fra Edinburgh, og hans familie. Hovedhuset, gartnerboligen, uthusene og drivhusene er holdt i engelsk stil. Lord Salvesens foreldre kom fra Mandal før de slo seg ned i Leith i Skottland. Her etablerte hans far firmaet Christian Salvesen & Co., som ble et mektig skipsrederi og et velkjent firma innen trelast og hvalfangst. Staten har eid eiendommen siden 1969. Nede ved sjøen finnes Kanelstranda, ei strand med en spesiell farge på stranda.

Etter en lunsj hos Edgars Bakeri var vi klar for omvisning på Mandal museum. Her ble vi tatt vel i mot av avdelingsleder Birgitte Sørensen. Hun var svært kunnskapsrik og dyktig til å formidle. Museet holder til i Andorsengården, byens mest prominente kjøpmannsgård oppført 1801-1805. Her er det kunstmuseum med maleriutstilling og en lokalhistorisk utstilling. I 1953 ble gården gitt til kommunen for å brukes som bibliotek og museum. Utstilling viste kunst av byens egne kunstnere som Emmanuel og Gustav Vigeland, Adolf Tidemand, Olaf Isaachsen og Amaldus Nielsen. Vi kunne kjenne igjen flere kjente kunstverk.

I 1. etasje var det en utstilling som viste Mandals historie og næringsutvikling. Utstillingen er bygd opp av gjenbruksmaterialer som de hadde fått og kjøpt.

Vi var som nevnt på studietur, og vi hadde mer å lære. Ragnvald tok oss nå med videre til Farestad som er ei grend og et tettsted på Skjernøy i Lindesnes kommune. Grenda ligger ved Rossnesbrua. Stedet fikk tettstedstatus av SSB i 2018, Det er per 1. januar 2021 anslått at det bor 220 i bebyggelsen. Farestad er dermed det sørligste tettstedet i Norge. Vi besøkte idylliske Ytre Farestad, et sted med mange gamle hus med mange flotte blomster utenfor.

På vei tilbake kjørte vi over Rossnesbru og hadde denne utsikten.

Annes forfedre er fra et lite sted utenfor Mandal og der har hun arvet en idyllisk eiendom. Noen svære ask- og edelgrantrær sto i innkjøringen. Anne og Ragnvald inviterte oss dit på Mandalskringle, og vi sa ikke nei. Og kringla smakte utmerket.

Dagens utflukter tok etter hvert slutt og vi kom oss tilbake til hotellet. Der ble det nok en gang en deilig middag på alle.

Værmeldingen for fredag var ikke den beste, men vi var godt kledd for dårlig vær, så det var bare å komme seg av sted etter frokost. Det var et omfattende program vi hadde for dagen, og turen gikk først fra Mandal til Lyngdal, Farsund og Vanse. Vanse er det "amerikanske Lista". Her finner vi "Brooklyn Squire", den eneste godkjente amerikanske gateadressen i Norge. I supermarkedet Trunken et det et enormt utvalg av amerikanske varer. Pynteting, kjoler, hatter, skjorter, godteri osv.

På hjemmesiden til Trunken står dette:

Trunken åpnet sine dører på Thanksgiving 25. november 2004. Deres ønske var å starte noe annerledes, noe folk kunne føle tilhørighet til. Bedriften ønsket et navn som kunne bety noe spesielt. Trunken var en kjær ting som minnet om reisen og tingene som kom med tilbake i den. Vareutvalget vårt skal derfor gjenspeile dette, med både ting, følelser, smak og lukt.

Det er viktig for oss at Trunken ikke bare skal være en butikk. Men også et sted hvor mennesker bringes sammen, kan dele minner og gode stunder. Derfor finner du også en del ting i butikken som ikke er til salgs. Som er minner om ulike ting.

Trunken er en gjennomført amerikanskinspirert butikk beliggende på Brooklyn Square i Vanse. Når man åpner døren til butikken er det som å komme til USA. Her finner du amerikanske møbler, matvarer, godteri, te, lys, tøy og interiør bare for å nevne noe.

I 2. etg. er det et museum som er bygget opp som et amerikansk hjem.

Da vi var på besøk i Trunken bøttet regnet ned, og etter en hyggelig prat og omvisning med eierne var det tid for litt å spise. Rett over gata ligger Larsens Bakery, en amerikansk inspirert café med et utvalg av amerikanske bakevarer, men også danske og norske. Mellom to regnskurer kom vi også tørre over gata til denne hjemmekoselige caféen.

Etter hvert lettet været og vi kjørte videre mot neste mål - Lista fyr. Det var oppholdsvær da vi kom dit, men det var tåke og noe begrenset utsikt. Lista fyr er Norges eldste. Opprinnelig var det tre fyrtårn, dagens fyr ble bygd i 1853. Lista våtmarkssystem er Sørlandets eneste våtmarksområde og en del av det fredede Ramsarområdet. Området har Norges største mangfold av fugler, 341 arter er registrert her. Ved ankomst fikk vi "tildelt" en guide som skulle fortelle oss om geologien, naturen og fyret. Vi hadde med vår egen geolog, Kristoffer, og han ga oss senere en mye bedre informasjon om geologien enn guiden. Opp i fyret kom vi oss, det var mange trappetrinn å gå og i den siste trappa var det så trangt at jeg nesten måtte ta av meg fotosekken. Utsikten var dessverre ikke så god fordi det var overskyet. Men vi kunne se rullesteinsstrender, rester av Listamorenen (Norges eldste som ble dannet for 13.500 år siden) og vi så hvor tyskerne hadde bunkere under 2. verdenskrig. Vi så også lamaer som beitet her.

På forhånd hadde vi avtalt med ornitolog Jonas Langbråten at han skulle fortelle oss om fuglelivet ved Lista. Han tok oss med til sjøfuglbua, her kunne vi sitte å se på fuglene med kikkerten hans. Bua ligger langt fra havet, men han kunne fortelle om værharde dager hvor sjøen slo helt inn i bua. En del av fuglene som finnes her er utstilt i et eget rom. Det er muligheter for overnatting på fyret. Kanskje en fin kombinasjon med overnatting og fugletitting.

Samtidskunst var plassert rundt fyret

Vi spiste deilig fiskesuppe i kafeen ved fyret og Kristoffer ga oss bedre info om geologien enn guiden.

Fordi været var såpass dårlig, var det ingen grunn til å bruke mer tid på Lista. Ferden gikk derfor videre gjennom skog og opp og ned til Spangereid. I Wikipedia kan jeg lese at: Spangereid har vært bebodd i de aller eldste tider og stedet har vært et solid maktsentrum. Bygda er i dag overstrødd av fortidsminner fra jernalderen, blant disse er en militærforlegning og en kanal. Kanalen er gjenoppbygd, slik at båttrafikken kan gå gjennom, slik som i vikingtiden. Dette for å slippe å gå rundt Lindesnes fyr. Det finnes også rester av flere store båtnaust og en rekke gravhauger for konger og stormenn fra vikingtiden. I Spangeried er det et stort hotell, turisthytter og en flott campingplass og båthavn. Her ligger også den kjente restauranten Under. For å kunne spise her, må man bestille bord over et år i forveien. Ingen får heller komme inn bare for å se på huset og restauranten.

Det begynte å lakke mot kveld og våre mager skreik etter mat. Hotellrestauranten ble redningen igjen.

Som vanlig våknet jeg tidlig lørdag morgen og rakk en tur rundt i byen før frokost. En hel gjeng med folk jobbet rundt i gatene med å sette opp sperringer og skilt viste at det skulle være et løp i byen senere på dagen. Kanskje det var en lokal variant av Ringeriksmaraton? På dette bildet ser du Uranienborg i bakgrunnen, høyden hvor det er best utsikt ut over Mandal, og som vi besteg første dagen. Byen er flott pyntet med blomsterdekorasjoner, som får være i fred for rampestreker.

Frokosten smakte ekstra godt etter denne morgenturen. Lørdag var også dagen for hjemreise. Vi ønsket å kjøre en annen vei hjem enn vi gjorde nedover, så da var vi klar for en tur videre gjennom Agder og Telemark. Det ble litt klabb og babb og noen returer før vi fant rett vei og første stopp ble Evje. Her er det en utrolig mineralparken som går over et stort område. Dette er en familiepark hvor det er laget til flott sand badestrand med liggestoler og grillplass, zipline, klatrepark og annen aktivitet. Og ikke minst, det er et stort uteområde hvor diverse steiner og bergarter er utstilt, og det er benker og bord hvor man kan spise mat. Arealet inne er utformet som en gruve og det er mange "gruveganger" som er fylt opp med montere med steiner og mineraler. Ved inngangen er det mulig å få kjøpt mineraler og det er en kafé.

Neste stopp ble bakeriet på Åmli. Været var strålende, vi målte 25 grader i skyggen. Køen var lang, men bakevarene var verdt ventetida. Åmli har bever i kommunevåpenet sitt. Rundt 1900-tallet var den globale populasjonen bare ca 1200 bevere, og den holdt på å bli utryddet. Blant individene var 60-100 i Nidelva og Tovdalselva. Bestanden tok seg opp og rundt 1918 var det 7000 bevere i Norge, I dag er det ca 70 000 bevere i Norge og om lag 130 000 i Sverige (alle med opphav fra Sørlandet). Totalt i verden er nå over 1 million individer. Det er et eget bevermuseum i Åmli, idyllisk beliggende ved elva. Åmli er ei skogsbygd og er vertskommune for Norges og Skandinavias mest moderne sagbruk.

Vi kjørte langs Nisser og her var det mye flott landskap med bratte fjell og vann. Her fra Steane.

Deler av veien var skikkelig bratt nedover for oss, tror det sto 11% på et skilt. Men vi så flere syklister på tråkk oppover, uten elsykkel, og det var nok god trim. Flere steder langs veien var slike figurer som her plassert.

Det var fortsatt veldig varmt så det var kjøligere i bilen enn ute. Kristoffer sto på og vi passerte Vrådal, Kviteseid, Brunkeberg, Seljord og etter hvert Notodden og Kongsberg før vi var hjemme i Hønefoss i kveldingen etter en flott turopplevelse.

Edderkoppens nett

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 17 Aug 2022 20:42:36 GMT

Det er til å bli imponert over

Det har regnet kraftig, og vært mye lyn og bulder og brak. Derfor måtte jeg en tur på hytta for å sjekke alt var i orden. Og det var det. Tåka hadde ikke lettet enda her oppe, men det ga en fin stemning. "Strååkeren" ved hytta er også fin å se på.

Etter beisingen av hytta, ble alle vinduene stygge på yttersiden og trengte pussing. Jeg var på vei til kjøkkenvindu da jeg plutselig så denne edderkoppen jobbe med nettet sitt. Fram med makrolinsa, her skulle jeg ha bilder. Men det var litt problematisk fordi det blåste og nettet til edderkoppen svingte kraftig. Måtte bare ta en sjans og knipse i vei, og håpe at noen bildene var i fokus. Jeg kom så vidt bort i nettet, og edderkoppens forsvant i full fart inn i en sprekk i veggen.

Jeg pusset kjøkkenvindu og fortsatte på det ene stuevinduet mens jeg ventet på at edderkoppen skulle komme tilbake. Og snart var den der igjen, ivrig med å spinne seg nytt og større nett. Noen synes edderkoppen er ekle insekter, men mange av dem er flotte å se på, og det er interessant å se hvordan de jobber med nettet sitt. Etter hva jeg har lest meg til er dette en korsedderkopp.

Dette kan jeg lese i Wikipedia: Denne arten er vanlig i hager og nær hus, men kan finnes i mange andre miljøer også, bare det finnes vegetasjon som den kan feste nettet sitt til. Korsedderkopper lager lyd når de føler seg truet. Da dette vanligvis er et passivt dyr, er det vanskelig å provosere den til å bite. Hvis den biter, er bittet bare litt ubehagelig og helt harmløst for mennesker.

Nettet spinnes av de større hunnene som vanligvis henger på nettet med hodet ned, mens de venter på at et bytte skal sette seg fast. Byttet blir da hurtig fanget og pakket i silkespinn før det etes. Korsedderkopper eter nettet sitt hver natt sammen med mange av de små insektene som blir fanget i det. Dette kan de gjøre på få minutter. Neste morgen spinner de et nytt nett.

Den mye mindre hannen tilnærmer seg hunnen forsiktig for å parre seg. Hvis han ikke er forsiktig nok, kan han bli spist av henne.

Det ble etter hvert nok bilder av edderkoppen. Rundt meg bugnet det med villbringebær. De er små og det tar tid å plukke en neve. Sjekker alltid særlig villbringebær nøye og kaster de som har noe "gruff" på seg. Tar med kamera og ei vannflaske, samt posen jeg har med bær og går mot Nordsetra. Her er det mer bringebær, men de fleste bærene er veldig små. Finner noen blåbær og putter i posen også, det blir villbær til dessert i dag. Tyttebæra begynner å rødme, er nok snart klar for plukking.

Hønefossrevyen 2002

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 10 Aug 2022 19:59:14 GMT

Den gang revyen var i teltet

Stemningen var alltid høy da revyen var i teltet.

Garnisonsdagene 2002

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 10 Aug 2022 19:16:57 GMT

Forsvaret viste seg fram

I dagene 30. mai til 1. juni viste Forsvaret fram noe av utstyret de hadde til disposisjon. Ja, det var den gangen alle moene her var inntatt av Forsvaret. I Storgaten marsjerte og spilte Garnisonsmusikken (?)

Storgaten var beleiret.

Det var dramatikk og spenning da soldatene kom opp elva i båter og beleiret Samfunnshuset. Langs elvebredden var det fullt av tilskuere.

Gjeddefestivalen 2002

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 10 Aug 2022 19:02:19 GMT

Stor deltakelse på Gjeddefestivalen i 2002 også

Det var noen store gjedder denne dagen.

Nordiske dager Riddergården 2002

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 10 Aug 2022 18:08:27 GMT

I 2002 var Hønefoss 150 år

Roar Øyan spilte trekkspill og dansen gikk i Riddergården

Dansere fra hele Norden var samlet og det var mye publikum i det fine maiværet.

Ringerike Mannskor var også med på Nordiske dager.

Gamle bilder: 17. mai 2002

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 10 Aug 2022 16:09:22 GMT

Glimt fra 17. mai 2002

2 Brødre 2002, før det ble overbygg. Skøien Magasin og Olaf Gandrud var naboer.

En stram Ranmod Ødegaard ledet an i 17. mai toget forbi Hotel Ringerike

Kari Maartmann-Moe

Austjord musikkorps

Notodden Bluesfestival

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 07 Aug 2022 12:31:07 GMT

Endelig bluesfestival igjen

Det er tre år siden jeg var på Notodden Bluesfestival sist. Så da ble det en lørdagstur i finværet i år. Bluesfestivalen er en av de største i Europa, med sin spede start i 1988.

Jeg kjenner veien til Notodden godt, men jeg bruker ofte GPS-en når jeg kjører lengre strekninger. Da får jeg bl. a. vite når jeg skal være framme. Pleier alltid å reise litt tidlig, da er det enklest å finne parkeringsplass i Notodden. I følge GPS-en skulle jeg være fremme kl. 11.03, og slik ble det. Heldigvis er det mange gratis p-plasser i Notodden, og det var ledig på min faste plass ganske sentralt. Mens jeg satt i bilen og ordnet med kamera, kom det en og parkerte ved siden av meg. Ut kom en stressa kar som så litt sluskete kledd ut, han rasket med seg et par gitarer og forsvant i full fart. Senere på dagen var jeg på en konsert, og da så jeg hvem det var; Vidar Busk.

Jeg er på bluesfestivalen for å høre musikk jeg liker, enten den spilles ute eller i konsertlokaler. Som regel er det noen gratiskonserter, eller det er konserter jeg hører bra nok uten å betale for inngang. Men jeg er der også for å se på folk. Her er det mange spesielle typer. Etter hvert som det blir kveld, blir mange litt for "spesielle", og stemningen passer best for de som har skjenket seg godt. Da reiser jeg hjem.

Det var litt tidlig for konserter enda, så jeg ruslet gjennom "bluesgata" og ned til biblioteket ved Heddalsvannet. Underveis gjorde jeg noen observasjoner.

Har nok ikke vært særlig interesse for leiligheter her. Høsten 2019 har blitt høsten 2020, 2021, 2022 osv.

Det luktet lang vei av noe "eksotisk" fra denne boden, som jeg tror også har vært på Søndre torg i Hønefoss.

Hønefoss kan skryte av bedre skatemuligheter enn Notodden. Nye leiligheter bygges sentralt nær brygga.

For noen år siden var det telt overalt for de som campet, nå er det bobiler og campingvogner. Noen kom også i båt, og noen tok morgendukkerten fra brygga. Flott pyntet med blomster (som ikke var ødelagt herpet). MS Telemarken kommer og er klar for første tur med Bluescruise.

En studie i hår

En av konsertene jeg alltid har fått med meg er konserten til unge talenter som har vært på seminar. I de siste årene har den fått nytt navn, Little Steven Blues School. Navnet sier hvem som er sjef for den. Artig å høre på alle talentene som får vist seg fram, og mange stolte foreldre og besteforeldre som hører på. Husker en gang en gutt, var kanskje 13-14 år, han spilte gitar utrolig bra, var veldig kuul og fikk stormende applaus. Etterpå pakket han sammen gitaren og ruslet bortover gata, hånd i hånd med bestemoren. I det fine været ble det etter hvert fullt av publikum i Amfiet.

Talentene samlet til fellesnummer. Amfiet ligger fint til nede ved Heddalsvannet. Mange rare/artige antrekk på publikum. Midt på på det siste bildet sitter det en kar med rød hatt i bar overkropp. Han var på toalettet samtidig med meg. før han gikk ut kneppet han opp jakka, fuktet to papirer og vasket seg under armene. Det var nok morgenstellet for han.

The Boots Band spilte fengende låter på barnas bluesfestival

Vidar Busk, Marius Lien, Billy T. og Alex Pettersen holdt konsert i Amfiet.

På denne konserten ble det trangt om saligheta i Amfiet, og ølkøen voks. Noen fant det likevel greit å ta en svingom.

I Notodden er det stopp på denne toglinja, og den betjente skranken i stasjonsbygget er byttet ut med en automat. Men Stasjonen Café har inntatt lokalet, og der kjøpte jeg god fiskesuppe.

I området her ligger det mange bygninger som minner om Notoddens storhetstid med Norsk Hydro og Tinfos Jernverk som store bedrifter. I 1987 ble Tinfos Jernverk nedlagt etter 77 års drift, Norsk Hydro hadde allerede i et par tiår rasjonalisert og flyttet arbeidsplasser. De siste årene har det derimot blitt etablert en del nye industribedrifter og da særlig innenfor høyteknologi, offshore og forsvarsindustri. Notoddens unike industrihistorie har også begynt å få mer oppmerksomhet, spesielt når det gjelder turisme og vern av kulturminner. I 2009 ble Notodden oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste. De senere år har det skjedd en utvikling i retning av flere industribedrifter på Notodden, spesielt innenfor teknologi og offshore. (Wikipedia).

De unge talentene hadde sin konsert på formiddagen. Senere på dagen var det jam hvor som oftest de voksne står frem og viser sine talenter. Noen er drevne og har holdt på i mange år. Noen har lyst til å prøve seg foran et publikum, uansett får alle får stormende applaus av et lydhørt publikum etter et par nummere.

Da jeg var på jam-en i 2019 kom jeg i prat med denne karen, som viste seg å være en flymekaniker. Han var ikke helt edru, men kom på scenen med munnspill og viste stor spilleglede. Da jeg sto på jam-en i år, så jeg plutselig samme karen igjen, med munnspillet i jakkelomma. Jeg fikk ikke med meg hele jam-en, men jeg så han skrev seg på lista over de som skulle opptre. Like blid i år som i 2019, og ikke helt edru i år heller. Men det er vel sånn det er på festival?

Stemningen er høy og det er trangt om plassen på jam-en. Når det ikke er plass på gulvet, er det noen som danser på bordene.

Blues Brothers i byen? Mat må´n ha. Noen prøver seg på en dans, men bandet hadde bare lydprøve så det ble en kort dans. Folk i farta. Hår, skjegg og røyk. Mange spesielle antrekk og personer. En kar var ganske sliten og varm, men bar med seg jakka og magen. Buksa hang sånn passe på. Og en kar hadde med seg kaninen på luftetur. Mye å se i Notodden.

Fine blomsterdekorasjoner. Hovigs Hangar er hovedscenen hvor de største artistene opptrer. Med plass til 6500 under tak, de fleste ståplasser, blir det høy stemning i hangaren. En smugtitt inn på konserten på Missisippi. Mange spesielle bygninger i Notodden.

Vakker solnedgang langs hjemveien.

Når jeg var hjemme? Jeg planla ikke noe tidspunkt for returen. Da jeg kom til bilen gjorde jeg meg klar for kjøringen og satte på GPS-en. Beregnet retur Hønefoss kl. 23.03 sto det. Altså akkurat 12 timer etter jeg ankom Notodden. Så nå gleder jeg meg til neste bluesfestival. Jeg så forøvrig bare to jeg kjente fra Hønefoss på bluesfestivalen.

En søndagstur høyt og lavt

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 01 Aug 2022 20:24:33 GMT

Det er fint vær for en flytur

Det er søndag og rolige vindforhold og lett overskyet, altså fint vær for en droneutflukt. Lenge siden jeg har vært ved Sollihøgda for å se hva som skjer med nye E 16 der. Men på vei dit kommer jeg på at jeg skal innom den nye minnesmerket ved Utøya. Når jeg kommer dit er det bare et par biler der. Snart kommer det biler både med norske og utenlandske skilter. Jeg går rundt og får mine inntrykk fra minnestedet.

Jeg fortsetter veien langs Neslandet, lenge siden jeg har kjørt her. Kjører rundt om Skaret og stopper på veien opp mot E 16, passer fint å ta noen bilder her av det imponerende veianlegget.

Det er mye biltrafikk selv om det er tidlig formiddag. Jeg stopper på steder hvor jeg kan skjule meg litt for trafikken, slik at færrest mulig ser meg når jeg kjører drona, og tar oppmerksomheten vekk fra kjøringen deres. Neste stopp blir rett etter Sollihøgda.

Nede ved Brenna blir det en ny stopp. Her er det alltid dårlig kontakt med drona, så jeg flyr ikke så mye.

Jeg avslutter ved den siste rundkjøringa før jeg kommer til tunellen.

Dagens flytur er over og jeg kjører mot Hønefoss. Tenker på at det er lenge siden jeg har vært oppe ved HiBu, det heter vel UNS nå. Ser litt annerledes ut her enn da jeg gikk på realskolen her på slutten av 60-tallet. Hybler til studentene nesten vegg i vegg med skolebygget, og flotte stier fra skolen og opp i Tanbergmarka. De kan se ned på badeplassen på andre sida av Storelva, på Schjongstangen.

Ved det gamle meieriet kommer jeg plutselig på at det kanskje er noen biler samlet på Norsk Samferdselshistorisk Senter i dag også. Og jammen er det treff for de med Chevrolet Corvette. Og her er det mye gromt å se og høre. Det kommer to kjekkaser brølende gjennom undergangen i en gul Corvette. De ruser motoren ved innsjekkingen og skal nok vise at de kjører noe gromt. Rett bak kommer det et voksent par i en sikkert like grom Corvette. Men det bråker ikke så fælt, og de kjører stille og rolig inn og parkerer på anvist plass.

Hva med en helblå Corvette? Nei....

I følge en plakat i bilen er dette siste modell med midtstilt motor. Ikke mye plass til å sku der. Og interiøret er forseggjort. Nok av knotter å velge i, legg merke til raden i midtkonsollen opp mot dashbordet.

Et vakkert eksemplar av en bil fra tidlig 50-tallet

Gromme motorer og fine detaljer.

Og hvor skal vi dra?

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 30 Jul 2022 11:40:14 GMT

Hytta er nybeiset og må inspiseres

Når jeg har hytte på Krokskogen er det naturlig å dra dit. Det var behov for beising av hytta, det er ikke jobb for meg. Men Einar Ruud har gjort jobben på en utmerket måte. Jeg får holde meg til vedhogst, det passer bedre tross alt for vonde skuldre og nakke. Og ved ble det nok av. Samlet inn det jeg fant av brukbare rester etter hogsten, og kappet, kløyva og pakka til sammen 13 sekker ved. Det skulle holde ei stønn.

Som nevnt ble det vedhogst denne gangen også. Det var djevelsk varmt å holde på med ved i solsteiken, men det er litt godt også å få slite og svette. Må bare passe på å drikke mye vann, og det gjorde jeg. Etter noen timer i varmen hadde jeg fått nok. Det var på tide med litt mat. Stort enklere kunne jeg ikke gjort det, en pose med grilla kyllingvinger og to grillspyd som jeg gnagde i meg. Med en øl til drikke, og mett ble jeg. Det ble tid til litt nærfotografering rundt hytta også. Har du en forklaring på hva det er som er på undersiden av disse bregnene? Noen bringebær var modne også, små er de, men smaker godt.

Etter en god natts søvn på hemsen kikket jeg ut av vinduet. Klokka var halv seks, sola skinte og jeg var klar for en liten tur før frokost. Nordsetertjernet fristet. Da jeg kom dit listet jeg meg så forsiktig som mulig fram, har sett både elg og rådyr der på morran. I dag var det en stor fugl som lettet. Har tatt bilde av skarv der før, kanskje det var det i dag også? Eller hegre?

Ja, ja, fuglen var fløyet og jeg gikk ut på myra ved tjernet. Tåka kom drivende og la seg over tjernet mens sola krøyp nærmere. Her var det en trolsk morrastemning.

Jeg gikk videre mot Kleivstua før jeg tok til høyre i enden av tjernet. Jeg ville gå rundt det. Her var det høyt grass, og det var vått etter natta. Jeg måtte gjennom dette og da ble jeg våt til langt oppe på låret, men det var det verdt. Nå var det enda finere ved tjernet enn da jeg var innom tidligere.

På vei tilbake til hytta fant jeg markjordbær, rett ved siden av var det moden blåbær. Det smakte godt med en bærblanding før frokost.

Da jeg kom på hytta torsdag formiddag hørte jeg bjeller fra krøttere i retning Sørsetra. Nå hadde de kommet mye nærmere, og snart kom det kuer, okser og kalver gående cirka 25 på rad og rekke opp fra bilveien til stien mellom Kleivstua og Sørsetra.

Jeg regnet med at de fortsatte stien mot Kleivstua, men plutselig kom hele bølingen opp gjennom skauen. Ved bekken stoppet de, og drakk vel opp det som var igjen av vann der (ikke noe tilsig når det er så tørt). Det var kyr overalt, noen ganske nære kjøkkenvindu.

De beita seg gjennom og dro mot Nordsetra, hvor jeg hørte dem i lang tid etterpå. Jeg hadde mer ved som måtte kløyves og pakkes. Det var like varmt i dag, så det ble mer svetting. Men så var jeg fornøyd med resultatet da. Fra stort til lite, denne billa var i en gammel hoggestabbe.

Du må tidlig opp om morran

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 25 Jul 2022 10:30:31 GMT

Sol i bygda, tåke på Krokskogen

Skal en tur på skauen for å sjekke hvordan hytta har blitt etter en runde med beising. Tenkte å dra etter frokost, men våkner litt over fem. Drøyer litt før jeg står opp, men det blir vondter her og der av å ligge så jeg står opp. Er ikke sulten enda, smører heller med meg tre skiver og kommer meg av sted. Sola skinner i bygda, men jeg ser at tåka henger over Krokskogen. Jeg begynner å gå fra Kleivstua litt over sju, og går stien innover til hytta.

Det er ikke så ofte jeg går denne stien nå, men jeg har gått den mange ganger før, både på ski og til fots. Husker tilbake til det var utenlandske gjester på Kleivstua på vinteren (på 60-tallet). Da gikk de ofte på ski innover til Sørsetra. Den gangen var det mer skau rundt løypa enn det er nå, og mer uoversiktlig. Hvis vi var flere når vi gikk på ski oppover bakkene her, hadde vi en som gikk foran og holdt utkikk og varslet når noen kommer nedover. Vi kunne se på lang avstand at det ikke var nordmenn født med ski på beina som kom skjenende nedover bakkene. Utkikksposten ropte da ut: Danskene kommer! Da var det bare å hive seg ut av løypa så fort som mulig for å unngå kræsj.

I dag er det heldigvis ikke vinter, men tåke som møter meg på stien innover. Det duskregner litt av den, og vått gress og strå gjør at buksebeina snart også er våte.

Snart er jeg framme ved hytta, det synes at den er nybeiset og at vinduer og vindskier er nymalte.

Nå kjenner jeg det er greit å få fram nistepakka, det smaker bedre med tre skiver nå enn hjemme. Jeg har en haug med rester etter hogsten liggende klar for kapping, kløyving og pakking før det blir ved. Skal jeg gå i gang med det? Nei, det er søndag morgen og klokka er snart åtte. Det er vel greit å la motorsaga ligge da. Det frister mer med en tur i området, må se etter både multer og blåbær. Turen går i retning Nordsetra, må opp hit og få litt utsyn over Krokskogen selv om det er tåkete. Det står en traktorhenger her med fine, slitte farger på.

Jeg har gått denne turen mange ganger, men det er alltid noe nytt å se. Avhengig av årstiden er variasjonen i fargene store. Skogen her har ikke hatt besøk av noen med motorsag på mange år, mulig den er vernet som urskog for alt jeg vet. Det ligger store velta trær rundt omkring, og jeg må klatre både over og under noen for å komme fram. Men det er grønt og frodig her med flotte bregner og andre grønne vekster. Ingen gaupe å se i hula i dag. Kommer aldri å oppleve det heller, men har en følelse av at dette er stedet den holder til. Men jeg vet ikke om det er gaupe her.

Vel oppe den bratte kneika med stien som er skjult av bregner, møter det meg noen vakre blomster. Blekmarihand etter mine kunnskaper, andre mener det er flekkmarihand. Uansett, flotte er de. Myra her er også fin. Det er ferske spor etter elg og det er bra med multer. Finner ei grein på et tre og henger fra meg sekk og kamera, her må det plukkes.

Det er myr og bløtt her, men jeg går alltid rundt så stille jeg kan. Det kan jo plutselig komme en elg, det har skjedd et par ganger før og er en flott opplevelse. Ikke lett å få fanget på kamera for bare en liten bevegelse kan være nok til å skremme elgen.

Etter hvert rusler jeg videre og nye eksemplarer av blekmarihand dukker opp. På neste myr er det mye multe, så jeg må fram med boksen igjen. Snart er den full, det ble to små glass syltetøy da jeg kom hjem. Det er mye blåbær her også, men jeg har ikke bærplukker, så da lar jeg bærene stå til neste gang jeg skal hit.

Jeg finner snart ut at det er makroobjektivet som passer best å bruke i dag. Det er så mye smått og nært som må foreviges. Ikke visste jeg at det finnes albinoer blant tyttebæra.

Det er mange edderkoppnett å se så tidlig på morran. I ett av dem er det et insekt som kjemper for livet. Det har satt seg fast og edderkoppen er i gang med å dra til seg byttet. Interessant å følge med på. En annen type edderkopp kommer også.

Her er noen andre inntrykk fra turen - du får nyte dem.

To trær av ulik avstamning tar seg av hverandre.

Tåka letter etter hvert og sola kommer fram. Det begynner å bli varmt og det er på tide å komme seg hjemover. Jeg beholder genseren på fordi jeg skal gjennom noe tett skau og da er genseren beskyttende. Men jammen var det varmt da jeg var tilbake til Nordsetra. Tåka har lettet og utsikten fra hytta er fin nå. Det er litt fint på hogstfeltet på stien mot Kleivstua også.

Røyse rundt en sommerkveld

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 20 Jul 2022 15:30:03 GMT

Åkrene gulner, det er sommer

Kvelden er varm selv om sola ikke kommer helt gjennom skylaget. Jeg tar meg en biltur, og som så ofte ellers styrer bilen seg mot Hole og Røyse. Kjører i sakte fart bortover Selteveien, både kornåkrene og salatåkrene står fine her på begge sider av veien.

Noen åkre er grønne enda, andre gulner og de vaier i vinden. Ved Fegata blir det en stopp for å fotografere åkeren.

Ved Svendsrud vurderer jeg å kjøre ned til Sælabånn, men åkrene rundt frister mer. Så jeg nøyer meg med utsikten ned mot Sælabånn.

I sakte fart går turen videre mot Bønsnes. Jeg ser at fjorden går hvit for det blåser kraftig fra Lierstranda, så derfor kjører jeg ned til badeplassen. Her slår bølgene mot steinene så vannspruter står.

Jeg er opptatt med mitt, men plutselig oppdager en person som svømmer fra brygga utover i fjorden. Bølgene er høye og hun blir borte, kommer til syne for så bli borte igjen. Jeg regner med hun har kontroll på dette, med min vannskrekk er ikke jeg rette person til å være redningsmann. Snart kommer hun på landet og forteller at hun er på joggetur, men måtte ned til fjorden og kjøle seg ned. Og da er det så deilig med de store bølgene, mener hun. Javel.

Hun får på seg joggeskoene og fortsetter på sin løpetur, mens jeg rusler rundt litt for å finne flere motiver. Det blåser kraftig og det blir litt surt, så jeg drar videre på min kjøretur. Ved Elstøen spruter vanningsanlegget friskt vann utover grønnsakene - og på veien forbi. Jammen kommer trimmeren akkurat når vannet treffer veien, da blir det en dusj etter badet i fjorden.

Min ferd går videre og like før Onsakervika må jeg stoppe og ta fram kamera. Åkeren er så fin her i kveldslyset.

Nede ved Helgeland gård blir neste stopp. Her er det både kornåkre og potetåker som frister en fotograf.

Svinger innom Helgelandsmoen til slutt, prøver å få med en solnedgang nede ved brygga til Dronning Tyra. Det ble med forsøket. De som bor i kaserna like ved hadde det varmt og luftet.

Hønefossrevyen 2022

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 16 Jul 2022 07:57:34 GMT

Full åpning

Årets Hønefossrevy har siste spilledag i dag lørdag 16. juli.

Welcome to the party

Klapp prat

Oligark-balletten

Hva sa du, Siri?

Gikk en tur på stien

Ting vi ikke fikk gjort

Hopp i det

Et danseliv

Fotballstjernekamp

Karpe diett

Overgangsalderen

Spelemannslaget

Grenseløs allsang

Nå er det full åpning

Og med det er årets Hønefossrevy avsluttet

Rundtur på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 22 Jun 2022 18:20:02 GMT

Fra dype daler til utsikt over Ringerike og Hole

Når jeg går turer på Krokskogen liker jeg best å gå utenom stiene. Det er både spennende og utfordrende å gå sånn skauleis. For noen dager siden var min gode venn Dag Fekjær Johansen med på ei overnatting på hytta og vandring skauleis. Han er ikke særlig kjent i området, men det hjalp kanskje litt i løpet av turene våres.

Vi sleit og bar med oss vann, klær, mat og fotoutstyr den korte turen opp til hytta. Da vi var på plass med alt var det passe tid for noen brødskiver, mens vi planla hvor vi skulle gå etterpå. Nordsetra ble første stopp. Der blomstret det i mange farger og var en fryd for øyet, og dermed kamera.

Etter å ha krabbet rundt og flatet ut for å få de beste bildene, kom vi oss videre mot Geitstigen. Her er det et ulendt terreng, men nå som det er såpass tørt er det bedre å gå der. Enten det er vått eller tørt, ligger det nedblåste trær på kryss og tvers som hindere. Både Dag og jeg bruker solide støvler med høyt skaft (jaktstøvler), de er stødige og beskytter godt om det skulle komme en huggorm. Vi klatrer opp i ei kløft og gikk tilbake i retning Nordsetra for å få utsikten utover. Vanskelig å orientere seg her i denne tette skauen, men vi fant fram til rett sted. Gyrihaugen langt der bak til høyre ser annerledes ut herfra enn fra f.eks. Steinsletta.

Nå fortsatte vi videre langs kanten mens vi også kom oss oppover mot platået ved Geitstigen. På vår vei fant vi både godt vedlikeholdte hytter og hytter som nesten sto for fall. Vi tenkte at uansett må det ha vært mye jobb å frakte materialer opp hit.

Da har det vært enklere for fuglen som har hatt reir her.

Etter å ha snirklet oss gjennom tett skog med mange trefall, kom vi opp til ei myr. Tre hytter ligger her og det er ganske idyllisk. Utsikten fra den ene hytta er særlig bra, herfra ser vi langt ut i Oslofjorden. Ja, danskebåten passerte i fjorden da vi sto og så utover. Sist jeg var her oppe holdt jeg på å trå i et fuglereir som lå på bakken med seks-sju egg i. På myra vi gikk på videre var det tett i tett med myrull, og en og annen multeblomst. Det var flust av ferske spor etter elg her også, noen små og noen store, så det var antagelig ei ku med en kalv. Men vi hørte ingen og vi så ingen.

Været på turen vår var strålende sol (dårlig fotovær), så det ble varmt å gå. Men når vi går sånn skauleis har vi alltid på lang bukse og noe langermet for å beskytte oss både mot kvister og udyr. Det er heldigvis ikke så mye hjortelus enda, den blir mer merkbar mot høsten. Vi nærmet oss hytta igjen og sultne var vi. Som vanlig ble det et måltid av den enkle sorten; varme lunsjkaker på brødskiver.

Det var bare et par dager igjen til sola snur, og vi tenkte at det måtte vi benytte oss av. Skal vi gå til Kongens utsikt og få med oss solnedgangen derfra? Nei, det endte med at vi kjørte til Dronningveien og satte oss på rampa ved Kronprinsens utsikt. Vi var litt tidlig ute for solnedgangen, og fant oss derfor en lun plass i den friske vinden mens vi ventet. Nede på E16 var det lange køer kunne vi se, det var asfaltering som var årsaken. Mens vi satt og ventet kom det folk fra flere nasjonaliteter for å se på utsikten. En våget seg utpå rampa med slippers på beina, men han skjønte fort at det ikke var særlig lurt. Det kunne endt med et brutalt krasj i Dronningveien.

De små skyene i solnedgangen minnet meg om små øyer i et hav mens sola går ned.

Da sola hadde gått ned var det fortsatt en sur vind så vi kjørte tilbake til hytta. Her ble vi sittende å mimre og prate til langt på natt.

Skulle vi stått opp til soloppgang, kunne vi like gjerne vært oppe resten av natta. I følge yr.no sto sola opp kl. 03.47, det gjorde altså ikke vi. Men vi kom oss etter hvert opp til en god frokost, og var klar for ny tur kl. 09.30. Første målet var Kneikaseter. Idyllisk beliggende, men ganske så sliten. Under veis kom vi over en stakkar som hadde fått en dårlig start på livet, men slik er det dessverre i dyreverdenen.

Det er idyllisk blomstrende på setervollen og på stien bort til ei nabohytta. Snart lå vi side om side på bakken ivrig fotograferende, det var mange fine motiver her.

Nå skulle vi videre mot Bureheim og vi benyttet oss av appen Hvor?, som Kartverket har utviklet, for å finne stien vi skulle gå. Men her var det mange stier, ingen særlig tydelig, så vi "følte" oss litt fram. Trærne sto tett, og vi kom oss ned i et dalsøkk. Her var det et traktorspor som vi regnet førte oss til et mer "sentralt" sted, og snart var vi nede på en mer markert sti. Her voks det tett med bregner i grønne friske farger og det var blomster i mange farger.

Stien førte oss ut av den tette skauen og da så vi at vi var på bilveien til Sørsetra. Litt bortover veien retning Kleivstua fant vi dette skiltet.

Stien oppover mot Bureheim så nesten ut som den var i en jungel. Stien er både blå- og rødmerket, og trærne som lå mellom steinene var lagt der for å gjøre skiløypa flatere. Flere trær hadde lagt seg over stien.

Etter en snau kilometer, men mange høydemetere var vi gode og varme i trøya da vi kom til Bureheim. Fra yngre dager husker jeg Burehiem og Signe Bure (1902-1994) som drev stedet. Fra Gudmund Bakkes bygdebok om Hole, bind V side 884, tillater jeg meg å hente litt info om Signe. " Hun begynte i hotellære i Oslo, og når hun var hjemme om somrene lå hun som budeie på Vakersetra på Krokskogen. I 1950 bygde Signe Bure ei stor hytte på tomta ved kongeveien. Den ble laftet opp på Kleiva, hvor det var sagbruk. De militære på Helgelandsmoen hjalp henne med å frakte tømmeret. Samme år åpnet hun for servering og overnatting på Bureheim. Med 16 senger fordelt på fire soverom i 2. etasje, stor spisesal/kafé med plass til 30 gjester og vedfyrt badstu med to dusjer i kjelleren, ble Bureheim snart et populært utfartssted for byfolk og andre i helger og ferier. Signe bodde alene på Bureheim hele året. Hun hadde ikke TV, bare radio. Hun fikk telefon i 1953, men strøm var det verre med. I 1987 fikk hun økonomisk støtte av Hole kommune og NVE til å installere et solcelleanlegg med 12 paneler og seks batterier.

På 60-tallet bygde hun et nytt hus, "Palasset", som hun leide ut til Oslo-folk. I begynnelse av 70-årene begynte hun å trappe ned, og i 1980 var det helt slutt."

Jeg husker at Signe alltid var brun i ansiktet, brukte alltid rød topplue og tørkle, noe som ble hennes varemerke. Videre i boka til Gudmund Bakke (som igjen har sitert Sverre Grimstad i Heftet Ringerike 1992)står det om Signe Bure: " Forsyninger av mat og utstyr var et problem. Det var litt av et syn å se Signe på vei opp Krokkleiva etter å ha handlet i bygda. I svær ulveskinnspels, med bredt bilde rundt livet, hvor det hang masse pakker. Dro på en slede med pargass, mens hun leste "Tørrfisken" (Ringerikes Blad). I rød topplue selvsagt. I 1957 tok hun førerkort og kjøpte en Willys jeep for 12 000 kroner. Den var overbygget med ei kasse foran, slik at den ikke skulle velte i den bratte Kleiva. "Gullfuglen" kalte hun jeepen, som på den tiden var "den eneste mannen i hennes liv".

Ved ei hytte før Bureheim så vi ei hytte opp i et tre, og tenkte at det var hytta til noen unger. Men så så vi en wire som endte opp i et tre lenger bort, altså var det en privat zipline inne i skauen. Vi prøvde den ikke.

Ved Bureheim så vi tre-fire sauehoder som lå i grasset, men da vi nærmet oss nærmest spratt det opp sauer alle steder. Og de var ikke redde, neida de kom bort til oss og lurte nok på om vi ikke hadde litt snadder til dem. Dag tok nærbilde av den ene sauen. Ja, det var nesten som den sa " ta bilde av meg´a". Det var tydelig at lammene fortsatt er lam for plutselig "høgg" de seg på mora og ammet.

Da vi kom på Den gamle kongeveien som går videre til Lommedalen, vurderte vi å gå til venstre mot Kleivstua. Men på et skilt sto det Torgsetra 2 km, der hadde ingen av oss vært før. Så da gikk vi i den retningen. Vi hadde ikke tenkt å ha så lang tur så vi hadde ikke med niste, men Dag hadde med ei pakke Vestlandslefser. Og de smakte godt. Herfra var det utsikt mot hytta, jeg har aldri sett den slik før (den med grønt tak delvis bak noen trær), men etter det ble høgd der i fjor er det mulig nå.

Det var fint å gå videre mot Torgsetra selv om det var ganske bratt. Huset på Torgsetra ser heller ikke ut som det er i særlig mye bruk. Nær huset står det et kjempestort løvtre som sikkert er mer enn 100 år gammelt. Store greiner var knekt og det var delvis råttent, men hadde likevel klart seg mot vær og vind. Verre var det med flere grantrær med rotvelt. Litt unna huset var det en gammaldass i det grønne. Litt skuffende at det ikke var bilder av kongefamilien på veggene.

På stien tilbake til gamle kongevei passerte vi flere flotte hytter. Den ene så ganske ny ut, men dessverre var terrasse og uteområder godt besøkt av sauer som hadde "driti" alle steder.

Nå fulgte vi veien videre mot Kleivstua før vi tok lysløypa ned mot Nordsetertjernet, videre over skibrua og oppå til hytta. Der var det godt å strekke litt på beina etter en tur på 4 1/2 time i mye ulendt terreng. Sultne igjen, men med mange titalls bilder på kamera. Heldigvis hadde jeg kamera klart da den kom hakkespett på besøk.

Takk til Dag for to fine dager på hytta. Jeg håper du har blitt noe bedre kjent i "mitt rike" og at du lar deg friste av flere turer hit.

Ei aktiv kulturhelg

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 12 Jun 2022 21:53:17 GMT

Kulturrike Ringerike

Denne helga har det vært stor aktivitet på kultur-og idrettsfronten i Ringerike, Hole og Jevnaker. Jeg prøvde å få med meg alt, men kom litt over halvveis tror jeg.

For min del startet lørdagen med konsert med Hønefoss Blåseoktett i Fengselshaven. Vel blåst til oktetten.

Turen gikk videre til Storgaten. Her kom de som var med i Pride marsjerende med retning Søndre park, både tobente og firbente.

Når Søndre torg var tømt etter Pride, dukket Ringerike Janitsjar opp og holdt en velspilt konsert.

Det begynte å bli utrygt for regn, og jeg fant det fornuftig å ta en tur Galleri Klevjer på Helgelandsmoen, hvor det var sesongåpning.

I den koselige cafeen, som har interiøret fra den gamle Kullerud-cafeen (Narum), fikk jeg kjøpt både mat og drikke.

Gjesteutstiller hos Klevjer er i år Tine Hartz som jobber med digital blekkutskrift av høy kvalitet for reproduksjon av billedkunst. Tittel på bildet er Future Reina og prisen er 10.000 kroner.

Det er flere som har tilhold på Helgelandsmoen for å selge sin kunst. Blant disse er Jorun Engebretsen Hagen som strikker. Enten det er trekk til kofferter, stoler eller annet. Eller det siste nå, ski dekorert med strikkegjenstander.

Men jeg måtte videre. Prøvde å rekke den store korfestivalen på Jevnaker med 500 sangere samlet til fellesnummer på torget. Men den glapp, gitt. Det jeg fikk med meg var at det var mye folk i gatene, Storgata Blomster hadde godt utvalg i blomster, og folk koste seg på restauranter og cafeer. Og på Haugerstranda begynner badeparken å komme på plass.

Det ble en kjapp sving bortom glassverket også. Der var det tre ting som kom samtidig. Jeg, El Tempo Gigante og regnvær og vind. Jeg dro først. Hadde tenkt meg en tur på Knøttefestivalen også, men det ble ikke tid til det.

Kunne fått med litt av Knøttefestivalen søndag formiddag, men når jeg så alle bilene, tenkte jeg at her er det kø. Så da ble det Holedagen på Ringerikes Museum isteden. Ei folkedansgruppe var akkurat ferdig da jeg kom, så da ble det en runde inne på museet. Fant ut at det er noen år siden jeg var her sist, må nok bruke litt mer tid her en dag. Men jeg var da innom et par rom som har interiør og møblert fra Jørgen Moes hjem. Hit har også museet til Ringerike Trekkspillklubb flyttet. Hjemmefrontmuseet er også her og en flott samling med ikonbilder. Venneforeningen til museet sørget for gode vafler og ute var det Hole Musikkorps med sterkt redusert mannskap som serverte korpsmusikk. Ute var det også muligheter for ri en runde på Blakken. Det siste jeg fikk med meg var en liten konsert med trekkspill og komp.

Har du hørt om Mammuthuset?

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Thu, 09 Jun 2022 21:52:07 GMT

En flott dag på Hedmarken

I dag ble det en rundtur på Hedmarken i buss sammen med Seniorforeningen på Kartverket. Turen startet kl 09.00 fra Kartverket og første mål på turen var Mammuthuset. Det ligger om lag 15 mil fra Hønefoss, ved Ingeberg nær Hamar. Mammuthuset er et geologisk informasjonssenter med flott utsikt over bygdene. Ola Nashoug, som eier stedet, ga oss i løpet av en time et fyldig og interessant foredrag om Mjøsområdets geologiske historie når det gjelder berggrunn, istiden og mammutens liv og bortgang. Den første mammuten var en liten tass, etter hvert utviklet den seg til å bli veldig stor og veide mange tonn. Mammuten døde ut fordi den ikke klarte å overleve at temperaturen i dens leveområde steg fem grader på 100 år. Noe å tenke på for oss og utviklingen av klima nå.

Nashoug har en stor samling av steiner fra området, og han har en kopi av skorpionen som ble funnet ved Sundvollen. Kartet på bildet under viser de forskjellige bergartene og deres beliggenhet i området.

Kopi av skorpionen som ble funnet ved Sundvollen.

Neshoug har reist mye i verden, bl.a. til Island og Grønland. Han fortale om vulkanutbruddene på Island og asken var som små glassbiter. Bildet viser forstørret aske.

Det var tid for lunsj og vi hadde bestilt hjemmelaget fiskesuppe. Og det var skikkelig saker med masse fisk og reker og deilig brød ved siden av. Ønsker du å besøke Mammuthuset, må du gjøre en forhåndsavtale tid med eieren. Du kan se info her: http://www.mammuthus.info/index.htm

Men vår tur var ikke over. Nå var vi klar for forestillingen "en akevisitt" på Løiten Brenneri. En misvisende merking om omkjøring ga oss en ekstra tur opp til Myklagard og forsøk "bakveien" til Løiten, men der var det også stengt. Vi rakk likevel fram til rett tid. Presis til avtalt tid kom den en fillete kledde bonden Anders Bakken med ei trillebår og dundret på ei dør på bygget. Han skulle levere pottit til brenneri. Forestillingen var i gang.

Forestillingen fordeles på flere skuespillere, "vår" skuespiller var Gotmar Rustad. Han har spilt forestillingen over 3500 ganger, totalt er den spilt over 6500 ganger, og er Norges mest spilt teaterforestilling.

Her er han i rollen som brænderiarbeideren Anton Karlsen.

Mens Petter fikk i oppgave å lese noe fra ei liste og alles oppmerksomhet var samlet om det, forsvant skuespilleren ut. Men snart var han tilbake, nå som Dr. Elias Mikkelsen. En doktor som skrev ut resept på alkohol som medisin for de fleste sykdommer.

Det gjorde avholdsagitatoren Søren Sørensen både fortvilet og forbannet på både laboranten og doktoren.

Laboranten var en ordentlig rotekopp, som brukte reagensrør til produksjon av sprit og bl.a. klø seg i øret. Det var grisete på den arbeidsplassen.

Etter om lag halvannen time var forestillingen over og vi hadde hatt en fornøyelig opplevelse. Løiten Lys, en klokkeutstilling og litt annet finnes også i bygget. Info om forestillingen finner du her: https://www.lbr.no/en-akevisitt/beskrivelse.

Vi ruslet rundt litt før vi kom oss på plass i bussen, klar for neste etappe. Den gikk videre mot Moelv, Mjøsbrua, Gjøvik og stopp på Lygnaseter for middag. Der fikk vi egnet rom hvor vi ble servert deilig middag. Med Sverre Stokstad fra Askeladden som en trygg sjåfør var alle enige om at vi hadde hatt en flott tur rundt Mjøsa.

Høyt over nye E 16

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 06 Jun 2022 09:06:59 GMT

Nye E 16 over Sollihøgda

Det er stopp i arbeidet på nye E 16 over Sollihøgda i pinsen. Passer bra for meg for da kan jeg kjøre i høyden over veiarbeidet, og få oversikt. Ikke så lenge siden jeg kjørte forbi, men det skjer mye på kort tid her. Får fin oversikt når man kommer opp i høyden.

Enorme mengder masse har blitt flyttet i området ved Skaret der tunellen kommer ut.

Innslaget til tunellen syd for Sollihøgda og strekningen mellom Brenna og tunellen.

Syd for Brenna skal det også bli tunell.

Morratur med drone

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 05 Jun 2022 09:26:29 GMT

Morrasola

Ble en kjapp tur på morran i dag med drona. Grønt og fint på åkrene og nysatte potetåkre ved Busund

På Steinsletta er det grønt og frodig og tid for sprøyting. Den gule åkeren er litt flekkete i år.

Her skulle du ha vøri

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 04 Jun 2022 09:16:19 GMT

Unge musikktalenter

I en tid har det hengt en plakat i Fengselet og det har ligget på hjemmesiden deres, at Iver Cardas Trio skulle spille i Fengselet fredag. Vi var noen heldige som var der og hørte på. Men det var mange som gikk glipp av en meget velspilt jazzkonsert med unge talenter. Trioen består av Iver Cardas på gitar, Alf Høines på kontrabass og Martin Heggli Mellem på trommer. I tillegg, og ikke minst, hadde de med seg engelske Alexandra Ridout på trompet. Hun har turnert over hele Europa og mottatt en rekke priser. Kvartetten spiller jazz i den amerikanske tradisjonen, med et raffinert og stilistisk presist uttrykk. Musikken er fargerik og nyansert. Vi fikk høre både hardtsvingende og lekent spill fra musikerne. Noe særlig Alexandra med sin trompet bidro til.

På plakaten i Fengselet sto dette: Gitarist og komponist Iver Cardas mottok Sparebank1 Ringerike Hadeland sitt talentstipend i 2021. Han har seilt opp som et av de store jazztalentene i Norge, og vant nylig Jarek Smietana Jazz Guitar Competition i Krakow. Cardas studerer for tiden i New York, ved Manhattan School of Music, hvor han fordyper seg i den amerikanske jazztradisjonen.

Alf Høines på kontrabass

Martin Heggli Mellem trakterte trommene

Engelske Alexandra Ridout på trompet med fremragende konsert. Hun har velfortjent mottatt flere priser i Europa

Et døgn på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 31 May 2022 21:16:36 GMT

Høyt og lavt

Endelig er det tid for overnattingstur på hytta på Krokskogen. Ja, det er første turen etter hogsten rundt hytta, og jeg er litt spent på hvordan det blir. Uvant med at den ligger så åpent. Positivt med mer lys, men føler at alle ser hva jeg gjør på hytta. Men jeg ser ikke en sjel i løpet av den tida jeg er der, så det er vel ikke så gæli.

Jeg kommer opp på formiddagen, og snart må jeg finne på noe å gjøre. Det ligger masse rester igjen etter hogsten, grove deler av trær, så det er bare å gå løs med motorsaga og kappe opp. Det blir mange turer med full trillebår for å få veden opp til hytta der det blir kløyving og stabling. Rett som det er kommer det ei skur med kraftige vindkast og regn som plasker ned. Men det er greit med noen pauser i arbeidet også. Regn og vind lager en spennende himmel.

Og rett etter regnet er det mange fine motiver blant blomster og annet.

Når jeg er ferdig med veden, lurer jeg på om jeg skal gå en tur opp til Nordsetra. Men det er litt surt ute, det frister mer å å fyre opp i vedovnen på kjøkkenet. Det varmer godt, og jeg finner fram herremåltidet mitt; to lunsjkaker som varmes og legges på brødskiver. Enkelt og greit. Det er dårlige batterier på radioen, den kutter stadig ut. Jeg finner fram Heftet Ringerike fra 2021 og gleder meg over det til jeg sovner. Sittende ved kjøkkenbordet. Altså er det på tide å krabbe til sengs oppe på hemsen. Og jeg sovner tvert.

Utrolig nok har jeg sovet i ett strekk i hele natt, så da er det greit å våkne halv seks. Men jeg drøyer litt, det er så stille og rolig her at det bare må nytes. Eneste jeg hører er et yrende fugleliv. Gnir litt vann i ansiktet og får på meg klær og støvler, må ut en tur før frokost. Går nedover til Nordsetertjernet, der vaker småfisken og det blir fine ringer i vannet. Ei and (tror jeg) ligger der, stikker snart av sted, men kommer inn for landing igjen.

Jeg fortsetter langs Sørseterveien mot Kleivstua. Plutselig hører jeg et brøl oppe i skauen på den andre sida av Nordsetertjernet. Jeg syntes jeg hørte bjeller forrige kvelden, og tenker det er en sau som brøler. Men får ikke lyden til å stemme helt, den er kraftig og kan nesten minne om bjeffing. Jeg går over bekken som renner ut av tjernet og oppover i skråningen. Må stoppe opp og ta bilder av alle edderkoppnettene som kommer fram i morrasola. Og dråpene på bladene, blomster, nye skudd på trær og lilla "kongler". Her er det bare å forsyne seg. Jeg ser med bekymring på blåbærlyngen, den er helt brunsvidd mange steder. Heldigvis er det også bær å se, men det blir nok redusert avling i år. Brølingen er der fortsatt og jeg går videre for å se om jeg kan se hvilket dyr som lager brølet. Jeg rekker akkurat å se rådyrbukken før den snur seg rundt og blir borte i skogen. Blir irritert på meg selv som ikke tenkte at det kunne vært rådyr og ikke en sau som brølte. Så lærte jeg litt om dyrelivet i dag også.

Ble frokost litt senere enn vanlig dag, men det var vel verdt det. Nå har jeg fått mer arbeidslyst og trår til igjen med veden. Noen trær står igjen i ei klynge, men ett av dem har blåst ned, rotvelt. Jeg fyrer opp motorsaga og snart er treet kappet opp, kløyvinga får jeg ta neste gang jeg er på hytta. Det nærmer seg tid for hjemreise, men først tar jeg litt service på motorsaga. Filer kjeden, strammer litt og fyll op med olje og bensin, så er den klar til bruk igjen. Og det er ikke sikkert den får hvile så lenge.

Bygårder i Hønefoss

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 29 May 2022 20:57:56 GMT

Bygårder fra lufta og bakken

Ble en dronetur kombinert med en rusletur i Hønefoss i dag. Jeg synes det er viktig å dokumentere hus og gårder som skal rives og det er interessant å følge byggingen av nye fram til de er ferdige.

I følge det som nylig ble skrevet i RingBlad skal disse husene rives (ikke Fontenehuset) og det skal bygges leiligheter og forretningslokaler.

Så tar vi en luftetur

Det skal bygges leiligheter oppå det gamle Telebygget i Telegrafallén

Norderhovsgata og Kuben

Brukerne av Fontenehuset skal flytte. Hva skjer med huset etterpå?

Vårgult og grønt

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Thu, 26 May 2022 19:50:17 GMT

Det er vår og det blomstrer

Løvetann og oljevekster bidrar til et gult og vakkert naturbilde. Jeg har kjørt en av mine faste turer; Hønen-Vaker-Vollgata-Steinsletta-Jørgen Moes vei-og litt rundt på Røyse. Og så ble det sving bortom Styggdalen og Åsa.

Takk til Vegvesenet som lar humler, bier og andre insekter kose med alle den fine løvetanna ved Styggdalen. Men det er fint om dere klipper den når avblomstringen begynner.

I eplehagen på Ringvold blomstrer både løvetann og epleblomster.

På vei til Mørkgonga forleden fant jeg denne perlen i Åsa.

Kjørte Vollgata mot Steinsletta og der ble det stopp for dette motivet.

Fra Steinsletta videre på Jørgen Moes vei var det flere åkre med oljevekster. Og det lukter.

Denne gangen kjørte jeg ikke veien om Bønsnes, men den øvre veien forbi Leine til Hunstad. Utsikten mot Elstøen, Bønsnes kirke og Tyrifjorden er bra her.

Jeg kjørte også Gomnesveien

Og jammen kjørte jeg mot Moeskummen også.

Skynd deg en tur du også for å nyte de fine fargene og kjenne lukta av blomtringen.

Mørkgonga

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 22 May 2022 21:46:36 GMT

Spektakulær morratur

Alt ligger til rette for en morratur til Mørkgonga i dag. Det er sol, men også litt tåke etter gårsdagens regnvær. Og det er passe varmt.

Det er bare fire biler på parkeringen når jeg kommer dit ved 10-tida. Får på meg jaktstøvla og er klar for en svett tur. Ei oppslagstavle viser hva jeg kan vente meg, og det advares mot steinsprang. Jeg tar det med ro, stopper for å ta noen bilder, før jeg går rolig videre. Gjelder å ikke ta det for hardt, bedre å få i gang kroppen litt rolig. Har gått turen flere ganger så jeg vet hva som venter meg med brattere terreng lenger opp. Stopper og nyter utsikten, som har blitt bedre etter det ble hogd her for noen år siden.

Når jeg står her og ser meg rundt ser jeg også et knippe blomster. Jeg ser også en del blåbær, men det spørs om det blir noe moden bær når det har vært så tørt.

Begynner å få opp varmen nå. Etter en halv time har jeg kommet til krysset der jeg tar til venstre mot Mørkgonga. Går jeg rett fram kommer jeg til Migarskardet. Her er det varselskilt om steinsprang og det begynner ganske snart å bli brattere. Jeg ser en sti mot en stor stein og følger den. Her ligger en kjempestein, med må ha vært et voldsomt bråk da den kom dundrende ned fjellsida. Får håpe det ikke blir slike steinsprang i dag.

Pusten går litt tyngre nå og svetten renner fra panna. Har problemer med at det dugger på brilleglassene, det gjør at jeg ser sånn halvveis bare. Og det gjør at jeg passe ekstra godt på hvor jeg trår fordi jeg ser ikke så bra. Det begynner å bli så bratt at jeg må legge meg godt frampå, så jeg ikke tipper bakover. Flere trær ligger på tvers her, og jeg må krype under eller gå over. Heldigvis har jeg ingen foran så det raser ikke noen steiner mot meg. Jeg begynner å nærme meg fjellveggen, kan se den foran meg nå og hører noen som er inne i skardet. Det er noen år siden jeg var her sist, men jeg ser at det er mange som har gått her siden den gang. Det er slitasje på bl.a. røttene.

Det har regnet en del de siste dagene, det merkes her i skardet. Det renner litt vann og steinene er glatte. Det er bra det er en wire her for å holde seg fast i og dra seg opp med. Må stoppe av og til for å ta bilder, men nå gjelder det å ikke miste balansen. Det kan bli dramatisk.

Etter hvert kommer jeg meg opp. Som avslutning må jeg krype under et tre som ligger på tvers. Så er det denne fantastiske utsikten som åpenbarer seg. Det kommer noen etter meg så jeg tar jeg noen bilder når de er nede i skardet. Bakerst kommer en med ei ganske stor, hvit bikkje.

Selvsagt må jeg ut på kanten for å nyte den fantastiske utsikten over Hole og Ringerike. Jeg ser på juvet og tenker på at noen gikk på line over her for noen år siden. Jeg holder meg langt unna kanten.

Etter hvert er jeg mett på utsikten og må komme meg videre. Jeg vurderer å gå opp til Gyrihaugen, men velger å ta den turen en annen gang. Men Migartjernet må jeg bortom.

Nei, må komme meg videre, jeg følger rødmerka løype og ender opp ved Skardtjernet. Det er fin utsikt her også, men det gror igjen litt for mye til at den er helt super.

Etter jeg har kommet gjennom #kysseporten er det bare å "gasse på" for å komme seg ned til bilen. Under veis møter jeg mange på vei opp mot Mørkgonga. Det var greit å være tidlig ute, hele turen er unnagjort på tre timer, med mange innlagte fotostopp.

Ringerike Grand Prix

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 09 May 2022 19:34:32 GMT

Arrangert for 45. gang

Riperbakken er fryktet.

Det var noen som prøvde å stikke tidlig fra feltet, men de ble innhentet.

Det var bra med publikum da feltet passerte før de skulle begynne på den fryktede Riperbakken.

Det skjer ofte noe dramatisk i Riperbakken. Her var det en stakkar som veltet, men kom seg etter hvert i gang igjen med litt hjelp. Andre måtte gå av sykkelen og trille opp.

Endelig i mål!

- Så kommer´n Birger med dette glassfatet. Jeg ville vinne jeg!

Ja vel, jeg får ta i mot både fat og blomster da.

Fra venstre: Lasse Martinsen, Andreas Stokbo, vinneren Sebastian Løland, Ludvik Holstad og Birger Hungerholdt.

Bilcross på Eriksplassen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 07 May 2022 21:48:10 GMT

Friske fraspark i Ådal´n

Så ble det vår i Ådal´n igjen. Vårløpet på Eriksplassen kunne arrangeres igjen etter 2 år med pandemi. Noe publikum også tydelig satte pris på, der de satt langs banen i den litt sure vinden. Mange lokale kjørere var med og det ble mange hard tak i løypa. Selv om det har vært tørt lenge var ikke støv så stort problem, det ble også vannet godt i pausene.

Volvo og VW er blant bilmerkene som er populære i bilcross. Denne Volvoen var ganske rundbanka.

VW-er er er det også flust av i bilcross

OOps! Der gikk døra opp gitt.

Det ble helt stopp for "halvfart" og parkering rett i depot.

Weggersen gjorde et godt forsøk på å røyklegge banen så det ble vanskelig for konkurrentene å finne fram.

Det ble trangt om plassen for mange. Noen ga seg pokker ikke før det ble en bulk hos konkurrenten. Og noen stengte effektiv for de andre.

Noen kom litt på halv snei, men landet pent.

Og noen brukte de fargene de hadde da de malte bilen

Hvem har den raskeste Volvo-en?

To generasjoner VW

Nå kommer jeg og tar deg!

-Hvor har jeg nummeret til Viking?

Det var en gang en Opel....

Midtfjords på Røssholmstranda

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Fri, 29 Apr 2022 20:13:18 GMT

Lav vannstand i Tyrifjorden

Jeg var en tur på Røssholmstranda i påsken og så hvor lav vannstand er i Tyrifjorden. Et besøk i dag viser at det fortsatt er ekstremt lite vann, det gir muligheter for å gå tur på steder jeg vanligvis ikke kommer fram. Som regel går jeg mot Onsakervika, men i dag valgte jeg mot Ask og utløpet av Sogna. Det er rart å se båtbøyer som ligger langt oppe på land nå. Sanda har tørket og ser ut som et uttørket elveleie under sydligere himmelstrøk enn Tyrifjorden. Det er mange fotspor i sanda, både etter mennesker og hunder.

Jeg velger gå inn i skauen ved stranda ved Karlsrudtangen. Har aldri vært her før og blir ganske overrasket når jeg ser hvor annerledes naturen er her enn ved strandkanten. Mange trær ligger i kryss på bakken og mange er på halv snei før de velter. Her dukker Sogna opp og langs elvekanten er det mange trær som henger ut over elva. Et andepar skvetter opp og flyr oppover elva, fugler kvitrer og flyr fra tre til tre. Et sted ligger det fortsatt is langs elvekanten. Jeg følger stien langs elva og gleder meg over hvor uberørt naturen er her.

Nå har jeg kommet gjennom skauen og nærmer meg Sogna mer og utløpet ved Karlsrudtangen. Det er en unik mulighet å gå her når det er så lite vann - og før myggen kommer. Jeg må tilbake til denne skauen igjen senere.

Når jeg snur meg og ser tilbake den veien jeg kom, ser jeg Ask gods kapellet.

Men jeg må komme meg videre. Det er fint her langs elva. Jeg er heldig med lyset og er fornøyd med bildene. Snart kommer jeg til det som vanligvis er ei øy med vann rundt, nå kan jeg gå ut på den uten å bli våt på beina. Og jeg kan fortsette videre utover langt ut i fjorden. Motiver er det nok av her.

Jeg rusler rundt ute her ganske lenge, så nå er det på tide å begynne på turen tilbake til bilen. Noen steder er det litt bløtt, men stort sett er det tørt. Jeg ser spor etter både sykler og barnevogner, det er mange som bruker muligheten til en litt annerledes tur ved Røssholmstranda nå.

Mystikk og natur på Froksøya

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 16 Apr 2022 07:56:53 GMT

Spennende opplevelser i fin natur

Froksøya - et lite kjent sted for mange. Du finner den i Juveren naturreservat. For å komme dit kan du ta av til venstre mot Froksmoen rett etter brua ved Juveren, opp en bakke. Det er begrenset med parkeringsplass innover veien, som er privat.

Fra min barndom ved Snadden ved Helgelandsmoen husker jeg Froksøya, eller øya som jeg sier, som et litt spennende sted. Naboen vår var i slekt med de som bodde på øya på den tiden. Når de som bodde der skulle med buss til Hønefoss, gikk de over isen eller rodde over og gikk opp til Hønen. Jeg har alltid tenkt at øya er privat og at jeg ikke skal "snike" rundt der.

Naturreservat

Men for 2-3 år siden var jeg på øya for første gang og det var en interessant opplevelse. Det er jo et yrende fugleliv i Juveren, som er et naturreservat. Den er en kroksjø som har forbindelse med Storelva gjennom en smal kanal. I disse dager er det svært lite vann og bunnen synes godt flere steder. Hele området er av stor betydning for trekkfuglene vår og høst. Det er en rekke fugler som hekker og det er en rik flora i området. Til sammen 40 fuglearter er påvist. I tillegg har det opp gjennom blitt tatt mange store gjedder her, abbor får du også.

I min ungdom var Juveren et populært sted å bade. Det kunne være litt skummelt å bevege seg mot kanalen til elva. Flere opplevde å se og kjenne store gjedder strøk seg inntil beina. Og gjeddene hadde skarpe tenner så...... Om vinteren var Juveren en populær plass å kjøre bil. Fikk god fart på langsida der. Husker også at det årlig ble arrangert travløp der.

På dagens tur skal jeg først innerst på øya for å ta et bilde av at et område vil kalte Grytehanken da jeg gikk på Kirkeskolen. Jeg skal skrive om oppveksten min ved Snadden i årets utgave av Heftet Ringerike og trenger et bilde fra området. Gryta var stedet vi hadde både hoppbakke og slalåmbakke om vinteren. Og det var der vi hadde kroppsøvingstimer med lærer Lars Halden. Den gangen syntes vi bakkene var store, men når jeg ser dem i dag er det ikke så store kneikene. Mange av elevene på skolen la grunnlaget her for en aktiv idrettskarriere både sommer og vinter. Nå er det vanskelig å se hvor Gryta var fordi det er så mange trær der.

Mystikk

Ytterst på øya ligger det to hytter. Den ene er helt forfalt, godt invadert av maur. Den andre hytta ser ut som den brukes noe, men også den begynner å bli sliten. Synd at hytta står ubrukt for området her er jo veldig fint. Særlig vår og høst, men kanskje ikke så mye når det er myggperiode.

Den turen jeg er på i dag er best å ta tidlig på våren, før det blir blader på trærne. Da blir det nesten umulig å komme fram her fordi skogen er så tett.

Inne blant store trær skimter jeg også ei lita rød hytte. Det er vanskelig å komme fram dit fordi det er så mange små trær rundt. Det er vel flaks at hytta står der, den råtner på rot. Utedoen har det gått dritt med. Jeg går inn i hytta og det første jeg ser er et maleri på murveggen bak ovnsrøret. Jeg vet ikke hvem som har malt det, men noen sier det er Anna Wergeland som bodde på Berger i Norderhov. Det er også en morsom tegning der. Soverommet er ikke så morsomt....Hadde vært interessant å fått mer kunnskap om denne hytta og særlig maleriet og tegningen.

Jeg går videre og passerer en bolig som ligger utpå tuppen her, inn mot det vi kalte Veslejuveren. Jeg har tenkt å gå langs vannet tilbake til der jeg startet. Det er skikkelig "urskog" her, trær har veltet og ligger på kryss og tvers, det er nesten umulig å komme fram. Da kan du tenke deg hvordan det blir når bladene kommer på trærne og alt småkrattet i tillegg. Mellom trærne er det stor aktivitet med småfugler, oppe i et tre ser jeg en hakkespett, det samme i flere andre trær. Og tenk deg hvordan det er når myggen har invadert område. Ypperlig for fuglene, men et helvete for menneskene.

Isen ligger fortsatt i Veslejuveren så det er ingen fugler på isen her eller den vesle åpningen som har blitt mellom isen og land . Det ligger ei hytte her på denne sida av Juveren, heller ikke den ser ut til å være særlig mye brukt. En båt ligger ved vannkanten, men jeg tror ikke den er klar til bruk enda. Når jeg kommer tilbake til bilen kommer det en med en stor kikkert på stativ, han er rundt i området og ser etter fugler. Har vært ved Synneren og nå altså her. Han forteller meg om forskjellige arter som er i Juveren og som ventes utover. -Fiskeørn er observert i Synneren, men ikke her enda, sier han. Det ligger en stor mengde med svaner her. Noen er i gang med full rengjøring av fjærstasen og det synes på isen. Noen har blitt kjærester, mens andre sliter med å holde konkurrenter unna. Ei gås har vært for nærgående i svanenes område og blir kjapt jaget opp på isen. En flokk med ender kommer inn for landing. Det låter i svaner, gjesser, ender, måker, kråker, småfugl og jeg ser hegre. Den har tatt plass rett ved siden av et svanepar som ligger på reiret. Fuglekikkeren sier det er ingen fare for at hegra skal gjøre ugang hos svanene, de "banker" hegra.

Plutselig hører jeg mye bråk blant svanene og ei kom flyvende i retning mot meg. Opp med kamera og jeg får bilder av den vakre svana i farta. Og så ser jeg en stor fugl som sirkler rundt høyere opp enn de andre. Det er fiskeørna som har kommet! Den stopper opp i lufta, flakser kraftig med vingene, klørna er ute og den er klar til stup. Men ombestemmer seg og svever videre bortover i Juveren.

Som nevnt har ikke isen gått i Veslejuveren enda, men det er flere steder det ligger is, særlig der det er mye skygge. Isen er ganske tjukk, men helt sikkert ikke trygg å gå på. Jeg holder meg helt inne ved land, finner nok å ta bilder av her.

Ved å komme enda nærmere motivene (makro) er det mange fine detaljer å se. Når det blir litt grønnere og enda mer vår blir det vel en tur hit igjen, tenker jeg. Hvis du har tenkt deg hit, så husk at du er her på fuglenes premisser og ta hensyn til dem.

Vår på Rytteragertangen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 12 Apr 2022 20:03:45 GMT

Fuglene kvitrer og blåveisen blomstrer

Lenge siden jeg har vært på Rytteragertangen, så det blir en tur i dag. I alleèn ned mot gården ligger dette huset. Uansett årstid er dette et flott motiv. Og så er det bare å glede seg til det blir løv på trærne i den fine alleèn.

Merker at jeg har tatt på litt for lite klær. Må holde meg mest på solsida når jeg utover, men stikker nedom fjorden også. Det er lite vann og steiner, fjell og annet som vanligvis er under vann, viser seg nå. Fargen på fjellet er ganske grått og kjedelig. Noen av de store steinene ser ut som de bare er kastet utover som i et månelandskap.

Oppe i trærne er det stor aktivitet, det er mange forskjellige fuglearter i farta. Noen er kanskje i gang med parringen, andre er allerede i gang med å bygge reir. Stadig hører jeg lyder fra trekkfugl på vei nordover. En stor flokk med gjess kommer til syne. Jeg tenker de er på vei til Røssholmstranda, men så gjør de en stor sving og peiler seg inn mot fjorden mellom Røyse-landet og Rytterager. Landingsplassen er klar, den blir i fjorden nedenfor Nøstret. Oppe i et tre sitter et kråkepar med reirmateriell i nebbet. De venter vel på at jeg skal flytte meg så de kan fly til reiret sitt uten at jeg ser hvor det er. I et annet tre sitter en svartspett og hakker løs. Så stopper den opp, pusser litt på fjærene og bruser med vingene før den hakker videre.

Jeg går videre utover på stien, til der det er trær med godt synlige røtter like ved vannet. Her også kommer det fram fjell og steiner som vanligvis er under vann. Det er spor i den gjørmete bunnen etter fugler som har gått rundt her. Og det er spor etter mennesker som har risset i fjellet og etter det jeg tror er en fossil.

Et båthus har sett sine beste dager, men det ser ut for at det gjør sin nytte for inne i det ligger en båt. Om et par måneder kan det være et yrende badeliv på stranda.

Det er mange tresorter på Rytteragertangen. Noen er skikkelig store, mange er råtne og står for fall, mange har allerede falt mens nye kommer opp. På noen av dem er det sopp og utvekster som gjør at jeg ser både "øyer og ansikter".

En haug med rør ligger klar til bruk når det skal vannes på åkrene.

Et hus har fortsatt høstens "parykk" på.

Det er bare en tur på to-tre timer for meg i dag så jeg begynner på returen. Ute på en åker ser jeg to rådyr som beiter. Blåveisen spretter opp og det er knopper på kvistene på trær. Det våres i Hole.

Vårtur til Oslo

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 03 Apr 2022 21:32:11 GMT

Ei fotomesse i Oslo var grunn nok til en bytur

Etter pandemistenging i 2021 kunne foto.no i Bjørvika arrangere sin årlige fotomesse igjen. Ofte mange bra foredrag og tilbud på utstyr på denne messa.

Dagen startet med at jeg tok 10-bussen til Oslo. Hoppet av ved Aker brygge og ruslet en runde der. På Fineart er Odd Nerdrums nyeste malerier utstilt. Det var så mørkt der bildene hang at jeg var usikker på om utstillingslokalene var åpne enda. Ble nesten deprimert av alt det mørke og triste som hang her. Da synes jeg maleriene til Thomas Klevjer er bedre.

Rett utenfor Fineart ble jeg møtt av denne fargekontrasten

Måtte bortom Astrup Fearnley-museet også, men var ikke inne der. På brygga var det noen svære måker som kom med et skjell i nebbet. I et forsøk på å få åpnet skjellet, slapp måka det fra flere meters høyde ned på brygga. Etter flere forsøk klarte den å åpne det og spise innholdet. Det var ikke dagens første måltidet for det lå flere tomme skjell på brygga.

Neste stopp for meg ble Oslo rådhuset. Traff på ei gruppe som gikk rundt med en som guidet på engelsk. Jeg hang meg på gjennom et par rom, men ble så lei av å høre guiden sa "eeeeh" omtrent før hver setning han begynte.

Det begynte å nærme seg lunsj kjente jeg og jeg måtte finne et sted for et måltid. Gikk opp til Stortingsgaten og der den svinger like ved Stortinget ligger restauranten La Fable. De kunne blant annet by på en god Cæsarsalat - og selvsagt et glass hvitvin.

Nå var jeg jo nær Karl Johan så jeg kom meg dit og nedover mot Sentralbanestasjon. Var en tur innom den gamle Østbanestasjonen, hvor togene er byttet ut med restauranter. Et godt bytte. Hadde bestemt meg for at jeg skulle innom Deichmanske bibliotek, og slik ble det. Her var det liv og røre i flere etasjer i et spennende bygg.

På den andre siden av gata ligger Operaen, og selvsagt måtte jeg dit også. Alltid like fint å gå på taket, med fin utsikt utover og mange spennende linjer og vinkler på selve bygget. Men det gjelder å følge med på hvor man går, plutselig er det et trinn ned eller opp og da er det lett å tryne.

Når jeg først er på disse kanter av byen må jeg jo besøke det nye Munchmuseet. Vet ikke hvordan jeg skal betegne bygningen; stygg, rar, spennende, pen, nytenkende og skakk. Ja, den er alt sammen.

Jeg må også inn for å se bygningen innenfra og for å se utstillingene. Det er mange garderobeskap i foajeen, det er lurt å legge fra seg klær og annet der. Husk nummer på skapet du bruker, ellers kan det bli stressende når du kommer tilbake og ikke har nummeret. Tipset er å ta bilde av skapnummeret. Bygget er på 12 etasjer, i den øverste er det restaurant med vid utsikt. Bygningen heller utover i de øverste etasjene og det er litt ekkelt når du står helt inntil vinduene der og ser ned. Anbefaler å ta rulletrappene, det er mer spennende enn å ta heisen og du kan nyte utsikten underveis. Operaen ser nesten liten ut oppe herfra. Og du kan se de spesielle bygningene her med leiligheter. Håper vi ikke får slike i Hønefoss.

Det bygges videre fra Munch Brygge mot Middelalderparken. Spennende å se hvordan det er her om noen år.

Nå har jeg surret rundt så lenge at det er på tide å komme dit jeg egentlig skulle i dag - på fotomesse. Der er det folksomt og sikkert mange gode tilbud, men det er ikke noe som frister meg denne gangen. Så da var de penga spart. Tenker heller på om jeg skal bruke litt penger på et glass vin i Bibliotekbaren på Bristol, men finner ikke noen ledig plass. Krysser gata og koser meg med et glass på "Eilifs landhandel", tror jeg det heter. Det er et lyskryss rett utenfor og det kommer hele tiden noen på sparkesykkel. Sikkert 75% av dem kjører på rødt, ikke rart det skjer uhell med de på sparkesykkel. De fleste kjører i gata, men noen kommer i stor fart på fortauene også.

Jeg begynner å bli sulten igjen og går rundt for å finne et sted jeg ønsker å spise middag. Kommer forbi et fint portrom og et finner et "bilde" i et vindu på et gammelt bygg når nabobygget speiler seg i vindu. Ender til slutt opp på Cafè Skansen, nær Akershus festning. Hyggelig lokale og servitører, god mat og godt drikke. På bussen hjem gledet jeg meg over at jeg hadde hatt en fin dag i Oslo.

Lørdagsjazz med Hønefoss Storband

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 12 Mar 2022 17:14:44 GMT

Jazzmusikk med vårlig tema

Lørdagsjazz med Hønefoss Storband i Fengselet har stått på savnetlista lenge, men lørdag ble de endelig "funnet igjen". Konserten har vært et savn for flere enn meg, det var ingen ledige plasser og publikum koste seg med godlyder. Den alltid morsomme og kunnskapsrike konferansieren og trombonisten Eli Kihle Hansen knyttet som vanlig det hele flott sammen. Blant stykkene som ble spilt var Jahn Teigens "En dags pause". -I et nydelig arrangement av vår spillende dirigent Fredrik Øie Jensen, sa Eli. -Å ja, vi får vente til vi har spilt ferdig, sa Fredrik med et smil.

Det var en passende årstid som var tema for konserten - våren. Og vi fikk servert våren både med regn, sol og sevja som stiger. Godt å kunne være på konsert igjen.

Neste mulighet for å høre storbandet er lørdag 18. juni kl. 14.00 i Fengselet.

Konsert med Jarle Bernhoft

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 12 Mar 2022 09:40:01 GMT

Knallkonsert!

Det begynner å røre seg med kulturarrangementer igjen. Da smakte det godt med en knallkonsert med Jarle Bernhoft og hans dyktige band i en nær fullsatt storsal i kulturhuset lørdag. Her slapp vi å vente på blaserte artister, like over klokka åtte kom Jarle ruslende inn på scenen alene med sin gitar. Vi fikk et vakkert og stemningsfullt åpningsnummer, før resten av bandet kom inn. Så fulgte den ene musikkperlen etter den andre. Publikum ble også varme i trøya, var med på notene og sang med. Jarle Bernhoft er en behagelig artist å være på konsert med. Han har humor og ro og det smitter over på publikum. Ja, det så ut for både publikum og musikere storkoste seg. Vi fikk også gjenhør med noen av sangene fra "Hver gang vi møtes". Jeg har dessverre ikke bilder av keyboardisten. Det var godt å endelig være "svett i øre" ig

Jarle

Bassisten

Trommisen

Det bygges i Hønefoss

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 07 Mar 2022 15:33:26 GMT

En luftetur over Sundgata og omegn

Sundgata Terrasse stiger til værs og frister kanskje de som ikke har kjøpt leilighet der enda. Utsikten blir bra, inntil det bygges på Ford-tomta.

Det bygges også nytt nederst i Kongens gate.

Her kommer vel den gamle prestegården til å bli revet. Hvem kaprer den tomta?

Fin søndag på Krokskogen og Steinsfjorden

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 07 Mar 2022 14:54:16 GMT

Det begynner å våres

Jeg leste føremeldingen og smøretipset på appen til Skiforeningen søndag morgen. Klister ble anbefalt. Da anbefalte jeg meg selv om å gå på beina inn til Sørsetra. Kan jeg ikke smøre med blått, grønt eller fiolett er det ikke skiføre for meg. Jeg begynte å gå ved 11-tiden fra Kleivstua, men måtte oppom hytta en tur for å se hvordan det sto til der. Snøen hang utenfor taket og det drøpp fra istappene, her var det påskestemning. Etter mange forsøk klarte jeg å få bilde av en dråpe i farta.

Det var godt å sitte her i solveggen, men jeg måtte komme meg videre. Fant noen fine mønstre i snøen.

På Sørsetra satt det folk alle steder ute, inne var det ingen. Men i køen var det noen, det var mange som ville ha en deilig skillingsbolle, vaffel eller annet de har for salg der. Og det går nok med noen liter kaffe i løpet av dagen. Ute hadde de fleste hundene sine i band, men noen "lausbikkjer" var det jo. Bør ikke alle være i band når det er så mye folk og andre bikkjer der?

Etter både litt mat og drikke begynte jeg på returen til Kleivstua. Jeg møtte noen få på veien, de fleste gikk nok på ski. Noen steder var det isete i veien, så det gjaldt å passe på å ikke gli på holka. Smelter om dagen og fryser om natta.

I Dronningveien var det stor aktivitet, mange hoppet med paraglider, noen med hangglider. Ja, var det kø på parkeringsplassen og det var kø for å hoppe. Det var visstnok gode forhold for å øve på avgang og landing. Noen landet på åkeren ved skolen, men mange landet også på isen ved Sundvollstranda.

Det var ikke alle som hadde like god kontroll over landingen. Jeg fikk en med hangglider som "angrep" meg bakfra. Jeg så ikke i retningen han kom og hørte heller ikke noe før han kom susende like over hodet på meg. Han hadde full fart mot brygga og prøvde å bremse alt han kunne. Han stoppet så vannspruten sto ved brygga, flaks at han ikke datt i råket til isbading.

Jeg prøvde å gå litt på isen, men den var veldig glatt, så jeg beveget meg forsiktig. Andre gikk på skøyter, mens noen gutter fjernet isen etter natta, før de skulle isbade. Huttetu....

Ved Sunnvollstranda bygges et vikingskip, Klåstadskipet, på dugnad. Mange timer er brukt og vi kan se det begynner å bli et flott skip, men mange timer gjenstår enda.

Fornebu

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 27 Feb 2022 15:03:20 GMT

Equinor

Noen år siden jeg var på Fornebu sist. Tok en kjapp tur i det fine været i dag. Ja, egentlig var det for mye sol til å ta bilder av den hvite bygningen til Equinor. Burde vært der tidligere på morran, men ikke alltid like lett å være ute før sola nå. Dagene blir lengre når sola står opp tidligere og legger seg seinere for hver dag. Men det er bare å glede seg over lengre dager. Artig bygning med mange rare vinkler, flater og vinduer. Ble et kort besøk ved sjøen også.

Blir nok en Oslo-tur senere på våren når jeg kan bruke sykkel. Er jo håpløst å parkere i Oslo nå uten at det koster skjorta. Derfor har jeg med sykkel og finner et sted litt utenfor sentrum. Kan anbefale en tur med sykkel (på bilen) tidlig en søndag morra. Jeg har flere ganger kjørt fra Hønefoss ved 06-tiden, da er det svært lite folk og biler i Oslo og du kommer raskt rundt med sykkel. Mange fine motiver å finne når du kan ha byen litt for deg sjøl.

Dronens flukt over nye E 16

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 27 Feb 2022 14:42:14 GMT

God framdrift i byggingen av ny E 16

Det er en stund siden jeg kjørt over Sollihøgda og sett fremdriften i byggingen av ny E 16. Er tidlig søndag så jeg regnet ikke med så mye trafikk, men der tok jeg feil gitt. Stor trafikk mot Oslo og mot Hønefoss, vinterferie som slutter og begynner. Men bare jeg finner et flekk å parkere bilen på så kommer jeg meg opp i høyden med drona. Artig å få en bedre oversikt over arbeidet.

Jubileumskonsert med Hønefoss Ungdomskorps

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 20 Feb 2022 16:19:03 GMT

Velspilt konsert med 90-åring

Grunnet pandemien har den tradisjonelle nyttårskonserten til HUK vært utsatt, men lørdag 19. februar kunne den endelig gjennomføres med publikum i en tilnærmet fullsatt sal. Konserten er også starten på markeringen av at korpset er 90 år i år. Og hvilken åpning på jubileumsåret det ble.

Korpset hadde noen ekstra musikere på utlån fra andre korps på konserten. I tillegg var Tor Ingar Jakobsen med. I følge programmet er han utdannet jazzpianist og komponist og er bosatt på Harestua. Han har bl.a skrevet en musikal, "The Time of Nick". Til konserten hadde han spesialskrevet arrangementer for Eli Kristin Hansveen og HUK.

Ja, nettopp Eli Kristin Hansveen var gjest på konserten. Hun er en allsidig operasanger og har vært fast solist ved Den Norske Opera siden 2007. Hun er også kjent for mange fra da hun deltok på Stjernekamp i 2013, hvor hun viste sin allsidighet som sanger. Senere startet hun sin egen operafestival på Hadeland hvor hun bor.

Til å dirigere det hele var som vanlig korpsets dirigent Espen Aslaksen på plass. Det har han vært siden 2014. En annen som var på plass var Eli Kihle Hanssen som konferansier. Hun er et oppkomme av fakta og anekdoter om stykkene som spilles. Det hun ikke vet, har hun hørt et sted. Fornøyelig å høre på.

Korpset åpnet med "El Camino Real", en sprudlende utfordring for alle musikantene, for her gikk det unna i svingene i drøye ti minutter. Den påfølgende "Belgisk fallskjermjeger marsj" gikk også unna i riktig marsjfart.

Nå var det på tide å introdusere Eli Kristin Hansveen. Og hun klinte til med "Vissi d´arte - Toscas bønn". Ingen tvil om at den dama kan sine saker.

HUK har også sine egne dyktige solister, som Dordi Skjevling på fløyte. Hun fremførte "Vals fra suite antique" til stor og fortjent applaus.

Eli Kristin var frampå igjen med "Ebben? Ne andro lontana (fra "La Wally"). HUK framførte så "Dimensions", et stykke de spilte under NM i 1994. De skal være med i NM igjen i år, hvor samme stykke skal fremføres.

Første avdeling ble avsluttet med "Clarinet candy", et nummer hvor klarinettistene også fikk briljere med flotte hatter.

Pausen benyttet publikum til endelig å kunne snakke med venner og kjente og kanskje kose seg med et glass med noe godt i.

Da alle var på plass igjen fikk vi høre "Curtain up" før de spilte "Cinema paradiso (love theme)"

Eli Kristin kom på scenen igjen for å urfremføre "Pity", et stykke Tor Ingar Jakobsen hadde skrevet og arrangert.

Nå begynte det å bli litt fart i sakene, da var det på tide med "Earth, Wind & Fire in consert". "Sometimes you win" ble vakkert sunget og urfremført av Eli Kristin. Musikerne fikk kjørt seg i storbandmusikk da "A tribute to the Count Basie Orchestra" ble spilt. Det var ikke vanskelig å kjenne at publikum "fikk fot" nå, helle benkeraden jeg satt på gynget. Dessverre var det klart for siste nummer i følge programmet, "Radetzky march". Espen Aslaksen fikk dobbelt jobb, dirigere korpset og publikum. Men som ventet gikk det også bra. Ja, det gikk så bra at det ble selvsagt ekstranummer, hvor også Eli Kristin sang med. Etter min mening hennes fineste nummer på konserten. En representant for et korps på Hadeland kom fram og takket for den flotte konserten. Hun oppfordret tidligere musikere til å finne fram instrumentene og bli med i korps igjen. Men hun ivret også for å få med unge musikere. -Korps er moro, sa hun. I HUKs rekker er det en ung musiker og han fikk overrakt blomster fra representanten.

En konsert lar seg ikke gjennomføre uten god lyd og lys, det ordnet Tormod Aune og Tritonos Gruppen med.

Etter konserten hørte jeg bare rosende ord, både om korps, gjestesolister og at det endelig ble arrangert konserter igjen. Vel blåst til alle som bidro til denne konserten.

Skarrud/Vikerfjell

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 20 Feb 2022 11:38:08 GMT

40 cm nysnø hjelper bra

På vei opp til Vikerfjell passerer jeg vintervakkert landskap ved Killingstrømmen. Og lenger opp ligger Viker gård i vintersola.

Det er litt over et år siden sist jeg var på Vikerfjell på vinteren. Da var det mye mer snø. Men de siste dagene har det kommet 40 cm her, det hjelper jo på de skiforholdene som har vært. Og mer snø skal det visstnok komme de nærmeste dagene.

Bildet øverst er fra like før gapahuken ved Guttormstjern. Bildet her under viser forholdene i januar 2021.

Jeg er ingen racer på langrennski og heller ingen smøreekspert. Så lenge jeg kan dra på litt blåvoks og eventuelt fylle på med lilla eller grønt, avhengig av temperatur er jeg fornøyd. Det viktigste er at skiene sitter godt i oppoverbakkene, men det er jo moro om det skulle gli godt utfor også. -Gi meg et par slalåmski, pleier jeg å si når det går på tverke med langrennskiene.

Dagens tur for meg blir med start ved Killingtjern, til Store Furua og tilbake. Ikke så lange strekningen, men med medbragt kamera veit jeg det blir mange stopp. Tida går, men det blir ikke så lange avstander.

Rett etter jeg hadde tatt et bilde mister jeg balansen og tar meg for med den ene staven. Men der var det ikke motstand å få så jeg faller sidelengs ned i ei grøft. Og der er det nok av snø. Får etter hvert av meg sekken, men med skiene er det verre. Med de på sitter jeg helt fast og får ikke flyttet meg. Omsider får jeg løsnet bindingene og kan begynne å snu meg rundt for å komme opp. Heldigvis er det ei lita furu nær der jeg ligger så jeg får tak i den. Vel opp igjen, er det bare å tømme snøen som har kommet alle steder på meg. Like etter jeg er på beina igjen, kommer det en kar gående på ski og vi blir stående å prate. Vi har felles kjente, Rune Skogmo, og han forteller at de er hyttenaboer. Vi skal samme vei og slår følge videre til vi kommer til gapahuken ved Guttormstjern. Der blir det både mat og drikke og en hyggelig prat. En av løypekjørerne kommer på snøscooteren og slår av en prat også. Han har 3,5 mil løyper å kjøre og det er litt lite snø flere steder, sier han. Snart er jeg tilbake alene og ser noen istapper det drypper vann fra. Etter mange mislykkede bilder har jeg flaks og får endelig et akkurat da vanndråpen slipper.

Snart er jeg klar for å komme meg videre til neste kryss ved Mosetra. Mot Store Furua er det noen artige mønstre i snøen etter det har blåst.

Nå går det straka veien mot Skarrudsetra igjen når jeg hører en during bak meg. Det er løypemaskinen som kommer, bra flaks for meg for nå får jeg nypreparerte løyper. Merker det er bedre gli her. Begynner på nedkjøringa til Skarrudsetra og snart er jeg nede. Ser noen spor jeg må ha bilder av. Setter fra meg sekken og staver og går bortover dit. Plutselig mister jeg balansen, tenker mest på kamera og klarer å holde det opp så det ikke kommer i snøen. Men så ligger jeg der igjen da, uten votter, med kamera i handa og ski på beina. Ny kamp for å komme seg opp. Jeg lykkes akkurat før det kommer en forbi og lurer på om jeg trenger hjelp. Føler meg litt dum der jeg står full av snø igjen.

Vel oppe igjen finner jeg mer å ta bilder av. Bløt snø i mange formasjoner.

-Hei, er det noen som roper fra skiløypa. Det er Liv Beate Hagen som er på sin første runde i treningsløypa. Hun og mannen Jan Gunnar Hagen har hytte litt lenger bort og jeg må benytte anledningen til å besøke dem. Liv fortsetter på treningsrunden (det ble flere runder). Jan Gunnar henter ved, fyrer opp og ordner, en av gutta skal være her i helga så da må jo hytta være varm når de kommer. Jeg får en omvisning før Jan Gunnar må fortsette arbeide sitt. Jeg går tilbake til bilen, legger fra meg den tunge sekken og skifter jakke. Nå skal jeg gå treningsrunden. Har med kamera så det blir noen stopp, men klarer hver runde på en halvtime. Etter to runder og ei mil er jeg fornøyd. Kjenner at dette er uvant aktivitet og jeg har jo gått noen kilometer før i dag også. Nå er det bare å grue seg til å være støl i morgen. Men jeg gleder meg til flere turer til Skarrudsetra om området rundt.

I løpet av uke 8 skal jeg legge boka mi "Opplevelser på Ringerike - del 2" til salgs på Skarrudsetra. Du kan se mer om den under "bøker". Om du ønsker å forhåndsbestille, så send en mail og jeg tar med når jeg kommer med de andre bøkene.

Nysnø

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 15 Feb 2022 21:33:52 GMT

Tandbergmoen

Det har kommet mange centimeter med nysnø i løpet av natta. Går ikke langt ut på morran før sola kommer fram og det er utrolig vakkert med all snøen på trærne. Jeg er opptatt med diverse i dag så jeg har ikke tid til en tur ut i naturen, det blir bare en liten biltur. Innom Norderhov kirke på formiddagen og avslutter dagen på Tandbergmoen. Ikke noe snø på trærne her, men det er vakkert likevel. Håper det blir en tur til Vikerfjell fredag.

Purkøya, Storøya og Steinsfjorden

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 08 Feb 2022 22:45:19 GMT

Det ble en svinaktig bra tur til Purkøya

Har ikke vært på tur på en stund nå, men i dag er det fint vær og det skal være mildt så jeg må ut. Hadde egentlig et ønske om å dra til Skarrudåsen på Vikerfjell, men det er varslet vindvær og da er ikke det rett sted. Derfor blir det en tur til Storøya.

Jeg kjører forbi klubbhuset og finner en parkeringsplass ved husene lenger oppe til venstre. Har ikke gått så langt før jeg kjenner at jeg har tatt på for mye klær, tar av et plagg og henger på sekken. Det er glatt å gå så jeg må være oppmerksom. Kommer meg ned til fjorden og går langs stranda før stien går inn i skauen.

Her er det kjørt opp skiløype og det er veldig glatt i den. Jeg fortsetter videre langs stranda, har tenkt å gå rundt Storøya. Når jeg kommer til sundet ved Purkøya og Storøya ser jeg at det er så lite vann at det går å komme seg tørrskodd over nå. Da jeg var her for et år siden lå det tjukk is rundt hele øya og i sundet her.

Jeg velger å gå til høyre først, der er det skygge og litt enklere å ta bilder. Ligger litt is her også.

Videre finner jeg mange fine steiner, noen små og runde, noe glatte, noe store og ruglete. Det er is på noen av steinene og alle med vann på er glatte. I en av steinene jeg finner ser jeg et "ansikt", det har sikkert formet seg i løpet av mange, mange år.

Nå kommer jeg ikke fram lenger langs strandkanten så jeg finner en åpning blant steinene og kommer meg opp i høyden. Her er det masse bresk og det er masse torner fra roser å rispe seg på eller sette seg fast i. Fjorden er så klar og fin, det ser fristende ut å bade - i hvert fall for den som er isbader. Noen furutrær klorer seg fast i fjellet.

Vinden tar seg opp og det begynner å bli surt, jeg får komme tilbake til bilen. Underveis finner jeg plakater som forteller om fossilforekomster i området, som selvsagt er et naturreservat. Jeg har ikke tenkt over at jeg kan finne fossiler her så jeg har heller ikke sett etter noen. Det får vente til neste gang jeg er på øya.

Som nevnt hadde jeg tenkt å gå rundt Storøya, men det har blitt så kraftig vind at jeg velger å gå tilbake samme vei som jeg kom. Det ligger store jordhauger flere steder på golfbanen, vet ikke hva de skal brukes til. Jeg går opp til den gamle eika som står ved banen, den skal visstnok være mer enn 1000 år gammel. Til tross for det kommer det nye skudd. Barken viser også at treet er gammelt.

Det ligger et gammelt hus fra 1838 ved banen. I det er det noen fine, gamle vinduer. Utenfor står det ei trillebår, både den og treet ved siden viser at den har stått der i mange år. Mens jeg står der snur jeg meg litt og ser en som jobber med å lagre ved.

Dagens utflukt avsluttes med en tur på isen fra Vik tur/retur Høyenhallstranda. Jeg prøver å gå der det er snø, utenom den er det veldig glatt. På returen ser jeg noen siv nær land. I vinden løsner deler av dem og fyker av sted.

I solnedgangen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 25 Jan 2022 13:42:32 GMT

Røssholmstranda

Ja, så ble det Røssholmstranda i solnedgangen igjen. Det vil si, jeg var ute i god tid så jeg fikk noen bilder før sola krabba nedover. Dessverre var det et lag med noe hvitt på isen, derfor var det nesten ikke noe klar is.

Jeg gikk først langs land mot utløpet av Sogna. Lyset var skrapt, men det ble noen bilder likevel.

På returen gikk jeg lenger ut på isen og der var det en stor samling isflak i forskjellige størrelser og formasjoner.

Det var litt for tidlig for solnedgangen enda så jeg gikk tilbake mot Røssholmstranda og videre mot Onsakervika. Det var ikke så glatt å gå på isen, det var fordelen med det hvite laget oppå den. Mange var ute på skøyter, det så moro ut.

Noen koste seg også med bål og pølser, det var mange som benyttet seg av det fine været.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt

Is

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 19 Jan 2022 21:31:31 GMT

Is og isbadere

Det har vært flere runder med kraftig vind, så jeg får ta en tur på hytta på Krokskogen og sjekke at alt er ok der. Været er bra i dag, lett overskyet, men kunne gjerne ønsket meg mer sol. Nede i bygda er det -4, ved Kleivstua er det +2. Jeg parkerer ved Sørseterveien og går opp til hytta, der er heldigvis alt i orden. Går ned til bekken og blir ganske overrasket. Sånn har jeg aldri sett før. Som regel er det mye snø her, men vi passer på å ha et hull oppe hvor vi kan få tak i vann. Men nå er det bare is overalt. Jeg hører vannet under isen, men det er ingen åpning nå.

Jeg rusler ned til skiløypa mot Sørsetra. Det er et skispor der, men det ser ikke fristende ut der det ligger fullt av granbar. Vurderer å gå til fots en tur til Sørsetra, men snur. Snart hører jeg en lyd som kommer mot meg. Er det noen som går på ski i disse løypene? Neida, det er en på snøscooter. Han har fått varsel om trefall over løypa flere steder og skal rydde opp så løypene er klare igjen når det (forhåpentligvis) kommer mer snø.

Sørseterveien er stedvis meget glatt, så jeg kjører sakte mot Kleivstua. Passerer det nye klubbhuset til I.L. Holeværingen, ser at de vil få et fint klubbhus der.

Nede i Dronningveien kommer jeg til bekken som renner der og stopper for noen bilder. ADVARSEL: Ikke gå på isen i bekken, den er veldig glatt. Mister du festet har du ikke sjangs og kommer til å rase utfor og kommer til å "slå deg i hjel". Jeg holdt meg på barbakke ved siden av bekken, det var tryggest. Mange spennende motiver i is, bare å slippe fantasien løs. Er det nøkken som ligger her og venter?

Etter en times tid i brusende lyd fra bekken har jeg fått nok og kjører videre. Blir det en tur på Røyse igjen eller skal jeg finne på noe annet? Jo, Åsatangen blir neste stopp nå. Der er det "en skog" av strå som er fine å ta bilde av. Er ikke mer enn et par minusgrader her, men det blir fort kaldt på finga og jeg må tilbake til bilen og varme dem opp.

Ved kalkverket svinger jeg inn på Vollgata og kjører videre til Selteveien. Og så er jeg i gang med en tur på Røyse igjen da. På åkeren har snø og is smeltet og lagd en innsjø som har frosset til.

Ved Svendsrud svinger jeg mot Bønsnes. Skal jeg kjøre ned til Sælabånn? Slår det raskt fra meg når jeg ser veien nedover dit, den er speilblank.

Ved Bønsnes kjører jeg ned mot brygga og parkerer der. Det nærmer seg solnedgang og sola skinner fint i isen her. Et isflak med mindre isbiter på ligger her og dupper, det ser nesten ut som en stor stein. Jeg går bortover stranda og oppdager snart at steinene er veldig glatte, selv om det ikke ser slik ut.

Mens jeg er opptatt med fotografering i litt småkaldt vær, er det noen som er opptatt av andre ting. Tre damer kommer gående ned til stranda med hver sin isoporplate og en bag. Det aner meg at de skal gjøre noe jeg aldri kommer til å gjøre - isbade. Snart er de klare i badedrakter og røde toppluer. Vil ikke si at de akkurat nyter det kalde vannet så lenge, de er kjapt oppe igjen. Jeg setter meg i bilen og fyrer godt, klar for å komme meg videre.

Kjører forbi Bønsnes kirke og opp mot Hundstad. På venstre side står det en åker med frossen grønnkål (?) i solnedgangen.

Når jeg kommer til Busund er det fin solnedgang mot sør og jeg svinger av mot Busundbrua. Men her finner jeg ut at Røssholmstranda blir neste stopp. Isen er knudrete her etter mildværet, så den er litt vond å gå på. Langt der ute på isen kan jeg se en som går på skøyter. Snart er sola borte og jeg er klar for hjemturen.

Vinterlyset

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Thu, 13 Jan 2022 21:48:32 GMT

En tur i Hole og til Drammen

Det er en varm ettermiddag til å være vinter og jeg kjører en runde for å finne fotomotiver. Og som nevnt før, det blir som regel en tur til Hole. På Steinsletta svinger jeg av på Selteveien, det er så spennende tåke bortover her. Fyrer i gang drona, har ikke brukt den på lang tid fordi det har vært kaldt. Blir et par bilder bare før jeg kjører videre på Selteveien.

I enden av Selteveien svinger jeg til venstre mot Vik og fortsetter til Storøya. Stopper ved enden av brua, Sola er fin her. Kanskje det blir en bra solnedgang? I mens går jeg ned til fjorden, det er noen små bølger som skvulper over steinene her.

Jeg er utålmodig, gidder ikke å stå her å vente på solnedgangen så jeg kjører hjemover. På Steinsletta ser jeg tåke og solnedgang mot Røyse og tar av ved Sonerud. Ved Mo gård blir det en stopp, her er det nok av motiver.

Jeg fortsetter mot Røyse, men der Fegata går ned må jeg ha en ny stopp. Etter en runde med vanlig kamera fyrer jeg opp drona og rekker noen bilder med den før det er tomt for batteri. Månen har kommet opp, den må jeg få noen bilder med også. Det blir et spesielt fint lys her med tåke og solnedgang.

I dag blir det en tur til Drammen i et møte og kamera er med. Etter møte skal jeg gjøre noen ærend i sentrum. UV-filteret på linsa har løsnet, jeg tenker jeg må kjøpe nytt og går inn til Japan Photo. Der får jeg god hjelp av en ansatt. Glasset har løsnet i filteret, han klarer å skru det sammen, filteret er like bra og jeg slipper å kjøpe nytt. God service.

Det er ingen urmaker i Hønefoss og jeg må ha hjelp med klokka mi. Derfor går jeg til en i Drammen. -Gi meg en halvtime så skal jeg fikse den, sier han. Jeg gikk meg en runde i byen, har ikke vært i Drammen på lang tid. Blant ting jeg så var at gamle Park hotel nå blir revet, nytt tinghus skal bygges. Har noen gode minner fra det hotellet fra ungdomstida. Urmakeren fikk mer enn en halvtime og han fiksa klokka. Gratis. Enda mer god service i Drammen. Jeg er klar for hjemtur.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Bli med på skitur til Vikerfjell

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Fri, 07 Jan 2022 13:33:01 GMT

Det er kaldt i bygda, men mildere i høyden

Minus 14 viser gradestokken i Hønefoss på morran. Men jeg har sjekket yr, det skal ikke være så kaldt på Tosseviksetra, og nesten vindstille. Nista smøres og te kokes, det er godt med litt varmt i vinterkulda. Skiutstyret er allerede på plass i bilen, jeg fyller en pose med votter, skjerf og annet jeg kan få bruk for. Plass nok i bilen så jeg tar ofte med et godt utvalg i ytterklær så jeg kan kle meg etter været dit jeg kommer. Klar for tidlig avreise, jeg vil få med meg litt soloppgang.

Oppover Ådalen følger jeg med på tempmåleren i bilen, tallet varierer mellom 12 og 16 grader. Når jeg nærmer meg Somdalen ser jeg sola har kommet på Somdalskollen, jeg tar av hovedveien og kjører mot den for ta et bilde av kollen.

Snart er jeg ved Ringmoen og svinger av mot Vikerfjell. Like før brua blir det en stopp igjen, Her er det mer morrasol på fjellene jeg skal mot, de speiler seg i Sperillen.

I dag har jeg valgt meg Tosseviksetra som utgangspunkt for en fjelltur. Veien oppover er bratt, men jeg stopper likevel for å ta noen bilder. Det er så kaldt at det er ikke noe problem å komme i gang igjen.

Ved Tosseviksetra er det minus 12 så jeg sitter i bilen og bytter til skisko. Jeg har satset på samme smøring som sist jeg brukte skiene, blått med litt grønt. Smøring av ski er ikke min sterke side. Pakker sekken med fotoutstyr og annet nødvendig og er klar. Men, kanskje jeg skal prøvegå skiene først? Og det er lurt, for de glipper så jeg må nok ha på litt "fersk" smøring. Og da blir det blått med litt grønt. Det viktigste for meg er at ikke skiene glipper og jeg må slite meg ut på å komme oppover. Nå er både jeg og skiene klare for dagens tur. Orienterer meg på skilttavlene, der er det mye nyttig informasjon og greit å finne fram på. Jeg bestemmer meg for å gå mot Ringerudsetra.

Underveis vurderer jeg om jeg skal fortsette i denne løypa. Skal jeg gå til Høgfjell eller skal jeg gå mot Vikerfjell? Har ikke vært så mye i den retningen. Når jeg kommer til Setertjernkrysset må jeg ta et valg, jeg velger meg noe urbant, Sinsenkrysset. På vei dit kan jeg skimte et fjell i retningen jeg skal.

Det er ikke alle løyper som er like bra preparert. Og i noen løyper er ikke det ikke kjørt spor. Det er generelt lite snø, bra det er spådd snø i morra. Ved Sinsenkrysset må jeg ta et nytt valg. Kikker på kartet som henger der og bestemmer meg for å gå til Kalkkrysset. Hensikten med turen min er å finne bra fotomotiver, ikke gå lengst mulig på ski. Når jeg skal på ski må jeg velge, gå på ski med eller uten kamera. Med kamera blir det mange stopp, uten kamera kan jeg gå mer sammenhengende og lengre strekninger.

Jeg ser et "kryss" ute i snøen, ser ut som et harespor og et revespor. De har neppe gått der på samme tid. Kikker meg litt rundt og ser et gammelt tre, forvridd og tørt. Men i en sprekk sitter det ei kongle, er nok en del av matlageret til en fugl.

Etter mange stopp kommer jeg omsider til Kalkkrysset, et nytt skilt og et valg som ikke er så vanskelig nå. Løypa videre mot Høgfjell er bare et spor etter noen få som har gått der, den andre løypa er delvis sporsatt og går mot Flåtjernkrysset. I Kalkkrysset er det også en flott gapahuk, men før jeg skal spise nista der tar jeg en runde utenom alle spor. Kommer ned til en åpen plass med flott utsikt mot Vikerfjell. Det er spor etter hare på kryss og tvers. Ei lita furu blir stor når jeg ser på skyggen av den.

Jeg ser noen fine formasjoner i snøen, perfekt som forgrunn for de flotte fjellene i bakgrunnen.

Sola skinner inn i gapahuken, det smaker godt med niste og en varm kopp te. Sitter der og koser meg når Paal Anders Strande kommer og stopper for en prat om løst og fast. Han skal videre mot Vikerfjell. Jeg er snart klar for å komme meg mot Flåtjernkrysset. Mot meg ser jeg nå tydelig Kjølfjell. Og ei gammal, tørr og vridd furu, de er det mange av her oppe.

Snart kommer Paal Anders tilbake. Jeg spør om det er ok løype fra Flåtjernkrysset og ned til Tosseviksetra. Den er oppkjørt får jeg vite. Legger i vei igjen, det begynner å nærme seg at sola blir borte bak fjellet. Jeg peiser på litt nå for jeg er usikker på hvor langt det er igjen. Men noen stopp blir det.

Framme ved krysset ser jeg at det er 3,5 km til Tosseviksetra, det meste er nedoverbakke. Det merkes i låra, lenge siden de har hatt sånne påkjenninger. Siste krysset jeg kommer til er Pruppelikrysset. Sola er på vei ned, bra jeg snart er framme.

Ved bilen måler jeg minus 14 nå, men det kjennes ikke så kaldt ut. Det er flott lys på skogen mot Ådalen og Begnadalen og utsikten herfra er jo formidabel.

Veien i Vestre Ådal er speilglatt så jeg kjører forsiktig. En tynn måne har kommet på himmelen og det er et spesielt, fint blått lys.

Når jeg kommer til Somdalen er det fine lyset der fortsatt og jeg svinger mot Somdalen. Tar bilder på samme sted som da jeg var her på vei oppover. Snur meg rundt og får med et bilde av månen også. Det er kaldt nå, minus 18, så det blir ikke mange bildene av hvert motiv.

Nedover Ådalen varierer temperaturen nå fra minus 12 til minus 18. Det er flott lys mot Vestre Ådal, jeg ser etter et sted å stoppe. Plutselig er det et skilt om parkering der og jeg svinger inn. Gjør en test inne i bilen før jeg går ut i kulda for å ta bildene. Det er utrolig fint lys over det myke åkerlandskapet.

Og når jeg kommer til Ve-krysset er det mer dramatisk lys over gårdene i Sørumsmarka.

Har vært en fin dag i vinterkulda. Det tar tid å få av seg alle klærne og hengt de opp. Etterpå smaker det utmerket med middag. Er ganske sigen etter mye frisk luft og fysisk aktivitet, det blir tidlig kveld for meg. Jeg ser fram til flere turer på Vikerfjell i vinter.

Du finner mer om bl.a. Vikerfjell i boka mi "Opplevelser på Ringerike - del 2". Ta kontakt hvis du ønsker kjøpe den (kr 349,-) eller noen av bildene i bloggene.

En rundtur i vinterkulda

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 05 Jan 2022 20:30:59 GMT

Gradestokken viser -9 i Hønefoss mens det er bare 2 på Ringkolltoppen

Joda, det er vintertemperatur langt ned på gradestokken her under tåketeppet i Hønefoss. Men tirsdag lettet det og sola slapp mere til.

Sitter og spiser frokost og ser ut av kjøkkenvinduet, på det blå spesielle morgenlyset som snart får et rødskjær i seg. Frokosten fortæres kjapt, jeg må komme meg ut. Denne dagen velger jeg meg Ringkollen. Nede i bygda er det rim på trærne og det er så fint. På vei opp mot Ringkollen ser jeg at det er et tydelig skifte lenger opp, der er det ingen hvite trær. Og temperaturen stiger, snart er det bare minus to. Vel oppe kjører jeg bort til Ringkollstua og tar en titt på den velpreparerte alpinbakken.

Treffer på Endre Solhjem Knutsen fra Fossen Friluft, han sier at han skal gå til fots til Ringkolltoppen. Det er dårlig med skiføre dit opp. Jeg kjører inn til Øyangen først for å se om det er noen fotomotiver der, men returnerer til parkeringen ved kapellet. Hvorfor ikke gå en tur til Ringkolltoppen? Jeg følger blåmerket løype uten problemer for det er lite snø. Etter kort tid er jeg oppe ved første utsiktspunkt og kan se "i det vide og det breie".

Går videre opp til toppen, 701 m.o.h. og finner tavla som viser i hvilken retning jeg kan se Norefjell, Vikerfjell, Randsfjorden og andre steder. Det er tåke så jeg kan ikke se bl.a. Gaustatoppen, men jeg ser Vikerfjell-området hvor jeg har tenkt meg senere denne uka. Ikke særlig skiføre her på toppen. Jeg kjenner lukta av røyk, Endre har fyra opp bålet i lavvoen.

Det er ikke mer enn 2-3 kuldegrader her på toppen, men det blåser surt og jeg kommer meg raskt ned igjen til parkeringsplassen. Nede i Ringkollveien svinger jeg mot Jevnaker, jeg tenker meg en tur til vinterstengte Kistefos. Og så må jeg ha noen bilder fra den brua på nye E16, et imponerende byggverk. Gleder meg til å kjøre over den brua.

Ikke akkurat like folksomt som på sommeren på Kistefos, møter tre-fire andre som går rundt her. Fint å gå her når det er nesten folketomt. Og kunsten ser ganske annerledes ut om vinteren, med snø og rim i 9 kalde minusgrader.

Det nærmer seg lunsj, den blir inntatt hjemme. Men så snart jeg er ferdig, må jeg ut igjen for å få med meg solnedgangen. Og hvor tror du jeg reiser da? Joda, det blir Røssholmstranda igjen. Her er jeg garantert å få solnedgangen helt til sola blir borte i Vikersund. Og det er mange fargenyanser underveis. Det som er regel alltid litt vind eller en trekk her, så også i dag. Til tross for tjukke votter så det blir det kaldt på finga, må jo ha av votta når jeg skal ta bilder. Har noen tynne vanter, men det blir kaldt uansett.

Jeg går ut på isen, det er snø på den nesten ut til der det er åpent vann. Går mot Onsakervika, kommer til et sted hvor det går et gjerde, et fint motiv i solnedgangen.

Sola har gått ned nå, det er tid for å komme seg hjem. På vei opp mot Snyta er himmelen mørk og tåkete mot Hønefoss, bak meg har sola akkurat gått ned. Mellom dette ser jeg en stabel med "traktoregg" langs veien.

Ønsker å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Årets siste tur ble til Veme

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Fri, 31 Dec 2021 16:28:49 GMT

Tåka henger over Hønefoss, men jeg ser sol mot Veme

Tåka henger tjukt over Hønefoss i dag, men jeg ser det er et glimt av sol mot Heradsbygda. Jeg må se litt sol, dette blir årets siste tur. Skal ikke så langt opp i Heradsbygda før sola truger seg gjennom tåka. Gradene synker etter hvert som jeg nærmer meg Øst-Veme, minus 13 viser gradestokken. Men jeg har vært her før i under 30 grader, så dette er ikke så kaldt. I hvert fall ikke foreløpig. Kjører sakte mot Veme kirke, det er mange motiver her.

Ved Veme kirke begynner jeg å kjenne at det er 13 minus og litt trekk. Jeg har ikke nok klær på meg til å være så lenge ute i denne kulda, så det er godt å komme inn i bilen igjen.

Sola skinner fortsatt her så jeg tar samme vei tilbake mot Hønefoss, da får jeg motivene den andre veien. Og jammen er det fint på returen også. Det er kjørt skiløyper på åkrene ved Veme, det er bare å "forsyne seg". Tåka over Hønefoss skimtes i bakgrunnen.

Det blir noen flere stopp før tåka.

Men så kommer jeg til Heradsbygda og da begynner tåka å nærme seg. Svinger bortom Hringariki for å få med et bilde av tåke og sol der.

Ja, det var årets siste tur., men jeg er klar for nye turer i 2022. Håper du vil fortsette å følge meg på bloggen min. Tror jeg kan love deg mange flere turer med flotte bilder. Ønsker deg et Riktig Godt Nytt år.

Som vanlig kan du kjøpe bilder fra alle turene mine om du ønsker det. Har du lyst til å kommentere det jeg legger ut på bloggen, kan du klikke på et symbol nedenfor her og sende meg.

Iskald tur til Holleia

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 27 Dec 2021 22:10:21 GMT

Det er minus 16 ved Grytingen

Det har vært under minus 10 i flere dager, men i dag har jeg bestemt meg. Jeg skal ut med kamera uansett hvor kaldt det er. I følge Yr skal det bli litt sol på formiddagen, men utenfor vindu hos meg er det minus 13 og tåke. Finner fram alle klærne jeg skal ha på meg. Når jeg tar på de siste plaggene er det så varmt at jeg nesten må ut på gangen å ta på meg resten for ikke å "koke over".

Har ikke helt bestemt meg for hvor jeg skal dra i dag, Ringkollen eller Holleia. Tenker at på Ringkollen er det sikkert mye folk, og jeg har ikke tenkt å gå på ski. Så da blir det Holleia. Denne gangen kjører jeg opp fra Tyristrand. Skal jeg ta mot Væleren? Nei, jeg fortsetter mot Ulleren og kommer til Grytingen. Temperaturen har variert litt underveis, men her er det minus 16 grader. Kjører videre mod Skogstjern, der er det enda kaldere så jeg kjører tilbake til Grytingen. Sola truger seg gjennom tåkeskyene. Ute på isen på Grytingen er det mange fine mønstre i snøen. Også spor etter en rev som kanskje har raska over isen. Sporene ser ut som grov kjetting nå. Må av med varme votter og på med fleecevanter når jeg skal fotografere. Mens jeg ligger der på isen kommer det stadig smell, det er isen som legger på seg i kulda. Det er jo bra, jeg men skvetter like mye hver gang det smeller.

Når jeg ligger der på isen har jeg nesa nesten nede i motivene; snøkrystaller og strå med rim.

Nei, det er på tide å komme seg videre. Har vært her et par ganger før og husker det er fint ved utløpet til Grytingen. Det ligger ei hytte der også og går på isen over dit.

Når jeg kommer fram til hytta ser jeg resultater av stormen som var i høst. Flere trær har blåst ned på eiendommen. Ei stor furu er knekt midt på stammen og det er mange rotvelt der. Ett tre har sneiet uthustaket og ødelagt litt på det, hytta er utrolig nok uskadet. Ser de gjenfrosne vinduene og er glad jeg ikke skal fyre opp i denne hytta.

Jeg går ned til bekken. Vannet er i bevegelse så den har ikke frosset igjen. Mange kalde, fine motiver her også.

Det er kaldt ved bekken, fingre og tær ber om oppvarming nå. Begynner å rusle tilbake mot bilen. Neste stopp blir Væleren.

Parkerer og går opp Væleren. Stormen har vært på besøk her også, mange rotvelt, men kanskje også annen hogst. Går over elva som renner ut fra Væleren og ned på isen. Her ser jeg hytta som vel må være et av de mest fotograferte motivene på Tyristrand. I dag er det ikke så spennende lys, men jeg må jo ha mine bilder av hytta jeg også.

Ved siden av veien ned fra Væleren renner ei elv, her er det mange ismotiver. Våger meg ut på kanten langs elva, må passe på å ikke gli på isete kvister og steiner, det kan bli vått og kaldt. Heldigvis nære bilen nå, skal bli godt å få varmet opp kroppen etter noen timer ute i 12-15 minusgrader. Men jeg er fornøyd med dagens bilder, det¨ er verdt å fryse litt for disse.

Hvis du er interessert i å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Det er jul i Hønefoss

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 21 Dec 2021 22:52:55 GMT

Julestemning i Hønefoss

En liten rundtur viser at Hønefoss er pyntet til jul. Månen gjør også sitt for å lyse opp. Jernbanebrua skal lyses opp, det blir spennende.

Røssholmstranda igjen - og igjen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 21 Dec 2021 22:19:11 GMT

Flotte solnedganger på badestranda

Det er klart og kaldt vær, jeg ser det kommer til å bli en fin solnedgang igjen. Jeg kjører litt rundt mens jeg lurer på hvor jeg skal dra for å få de fineste motivene. Jeg har en dragning mot Røssholmstranda når det er så fine solnedganger som det har vært de siste dagene. Ja, så kjører jeg dit da.

Har jo blitt en fornøyelse å kjøre veien fra Snyta til Røssholmstranda nå, med ny asfalt. Vel framme kler jeg godt på meg og går ut på isen. Det skvælper i vannet rundt flere av steinene, men det er så nær land at det er ingen for å drukne her om bristen skulle briste.

De fineste motivene er isklumpene som ligger strødd omkring. Med solnedgangen bak steinene er det bare å fråtse i motiver. Fingra begynner å bli ganske kalde, men det er nesten så jeg ikke merker det, er litt ivrig nå. Får på meg polvotta litt så jeg får igjen varmen. Legger kamera ned på isen, vipper om skjermen bak og slipper derfor å holde i kamera hele tiden og bli kald på finga. For kamera er iskaldt.

Mens jeg ligger der på isen og fotograferer kikker jeg meg bakover. Og hva ser jeg der? En slørete fullmåne som speiler seg i isen.

Kikker på klokka, det er kort tid til jeg skal være hjemme til middag. Like oppe i veien kommer det plutselig tre rådyr hoppende over veien. Jeg kjører sakte så det er ikke noe problem å stoppe. De står der i grøftekanten og ser på meg før det ene rådyret kommer tilbake og stiller seg midt i veien. Og der står det med rompa rett mot meg og ser ut som det ikke har noe hast med å gå ut av veien. Jeg klarer å få tatt bilder gjennom frontruta.

Og jeg er vel snart tilbake på Røssholmstranda, liker meg best der om vinteren.

Tåke i lavlandet, sol i høyden

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 15 Dec 2021 21:05:53 GMT

Og en nysgjerrig rev

Det har vært tåke noen dager nå og jeg har ikke vært på fototur i distriktet på en stund. Sola går opp ca kl 09.15 og ned ca kl. 15.15 nå i disse dager, nær 21. desember når sola snur igjen. En kort dag med sol har sine fordeler. Ikke noe stress på morran med å få med soloppgangen og det blir "tidlig kvelden" fordi sola går tidlig ned.

Etter jeg hadde gjort noen ærend tirsdag hadde sola allerede gått ned, men det var fortsatt lyst og mange fine motiver i tåka. Første stopp ble ved Molvald, nær jernbanebrua. Her tok jeg bilder av trærne på andre sida, mot Hengsle. I oktober tok jeg et fargerikt bilde på samme sted, det er store kontraster i disse bildene.

Det er bestemt at den gamle, fine jernbanebrua skal belyses og arbeidet med dette er i gang. Blir spennende å se hvordan det blir. Tirsdag var det tåka som nesten skjulte brua. Oppover elva mot Follum var det fint med de små øyene ute i elva.

Jeg tenkte det kanskje var lysere når jeg kom opp i høyden mot Heradsbygda, men tåka lettet litt noen steder. Jeg kjørte opp til den flotte alleen mellom Kile og Follum gård. Mange fine motiver i de fine trærne der og Kile gård.

Onsdag morgen gryr av dag og frokosten er unnagjort. Himmelen er blodrør og vakker mot syd, tåka ligger rundt omkring. Jeg får på meg godt med klær og kjører på leit etter motiver. Regner med at den røde himmelen er borte før jeg har kommet meg ut, og det stemmer. Som vanlig kjører jeg mot Hole, det er der jeg finner de fleste motivene tenker jeg. Svinger av Jørgen Mos vei mot Røyse og snart får jeg et flott syn med tåka og sola som er på vei opp sånn cirka bak Gyrihaugen.

Neste stopp blir ved Mo gård og Søndre Sørum gård. Det er flott med sol og tåka her.

Jeg kjører videre mot Røyse og plutselig ser jeg en rev som står i veikanten. Det ser ut som den vil over ei grøft og ut på åkeren, men er usikker på hvor den skal gå. Heldigvis er det ikke noe biltrafikk, så jeg stopper i veien og tar noen bilder gjennom frontruta. Så tar jeg sjansen på å gå ut av bilen. Reven blir oppmerksom på meg, den ser nysgjerrig ut og stikker ikke av sted så jeg får flere bilder av den.

Jeg fortsetter til Libakke, Moskommen, Svendsrud og mot Vik. Når jeg kommer til Selteveien svinger jeg inn der for å kjøre til Steinsletta. Og da finner jeg ut at jeg skal ta en tur til Kleivstua. Utsikten fra Dronningveien er like fin som alltid.

Når jeg kommer opp til Kleivstua ser jeg at bommen på Sørseterveien står oppe. Jeg tar sjansen på å kjøre innover til parkeringen til hytta og går opp til den. Veien ble helt ødelagt i høst etter tømmerhogst, men nå er den ok å gå på. Det er ikke mye snø, men det er skispor på løypa mellom Kleivstua og Sørsetra. Nede i bygda var det 3 kuldegrader, her oppe er det 3 varmegrader. Nå har det blitt formiddag, men sola er fortsatt lav på himmelen. Litt tåke her og der og sola truger seg gjennom den. Jeg har med drona og kjører den opp for å få et overblikk over området etter høstens hogst.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Røssholmstranda i sol og tåke

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 06 Dec 2021 15:59:11 GMT

Spennende lys

Jeg må gjøre noen ærend i Hønefoss, men ser at det er et spennende lys rundt omkring. Mørk, dramatisk himmel i den ene retningen, sol i den andre. Kjører meg derfor en tur for å komme vekk fra sentrum, må ha mer landlige omgivelser. Og nok en gang ender jeg opp på Røssholmstranda. Et sted som stadig byr på fine motiver, enten det er dag eller kveld, sol eller tåke, snø eller sand.

Får på meg varme klær og går ned til stranda, kan ikke huske å ha sett så spesielt lys og motiver på lang tid. Det er mørke skyer mot Vikersund, sol mot Røyse. Snø på isen med mange spor av mennesker og dyr.

Jeg finner et motiv hvor jeg tar flere bilder. Det er stadig forandringer på lys og skyer.

Jeg ser mot Ask og Karlsrudtangen. Her er det også mange fine motiver.

Plutselig ser jeg noe som beveger seg langt ute på fjorden. Det ser ut som de går utover på det som er is. Er det medlemmer i "Turskøyter Hole og Ringerike" som er ute for å teste isen? Jeg tenker at det må være vel dristig. Gjennom telelinsa ser jeg at det er svaner som står på iskanten mot fjorden der den er åpen. Fatamorgana på Tyrifjorden i dag.

Jeg holdeer ut en stund til, men det er kalde minus 10 og da er det ei grense før fingrene nekter å samarbeide lenger. Det er kaldt å holde i kamera. Men jeg får noen bilder til før jeg må komme meg i bilen for å få igjen varmen.

Hvis du ønsker å kjøpe noen av bildene, så ta kontakt. Hvis du ønsker å gi bort et bilde, kan du kjøpe gavekort så kan mottakeren velge bilde selv. Besøk meg i Storgaten 7 Arkaden lørdag kl. 11.00 - 15.00 eller søndag kl. 14.00 - 18.00.

Helt i tåka

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Thu, 02 Dec 2021 15:16:04 GMT

Mye tåke og litt sol

Sola skinner i Hønefoss, men jeg ser det er tåke i nærheten av Steinsfjorden. Kjører derfor en tur om Selteveien til Vik, videre til Steinsletta og Vollgata mot Norderhov. Tåka kommer og går, sola skinner i blant. Her ser du noen av inntrykkene jeg hadde på den korte turen.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt. Minner om utstilling og boksalg i Storgaten7 Arkaden lørdag kl. 11.00-15.00.

Her finner du et godt utvalg i julegaver.

Is på Røssholmstranda

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 28 Nov 2021 21:45:54 GMT

Vinteren har kommet til Røssholmstranda

Til tross for at det ikke er sol, men overskyet og en sur nordavind, bestemmer jeg meg for en tur med kamera i dag også. Men hvor skal jeg dra? Har lyst på å komme ut på isen et sted. Kunne valgt Aklangen, men der tror jeg det er snø på isen og da er det ikke så mye å ta bilde av. Nyasfaltert vei til Røssholmstranda frister. Her er jeg ganske alene, står et par biler parkert, men ser ingen mennesker.

Jeg går langs stranda mot Onsakervika. Finner noen spennende motiver her, både is og siv. Isen er knakende så snart må jeg komme meg inn på land. Inn i skogen her med svære gamle, skakke furuer med røtter i friluft som strekker seg langt av sted. Mange trær er tørre eller råtne. Hakke-hakkespett er på besøk i flere av trærne, ikke vanskelig å høre dem.

Kommer ut av skogen og til ei hytta som ligger ved stien. Her er det ei brygge

og på den ligger en kajakk låst og festet med kjetting. Lenger bort på brygga ligger to campingstoler. Vinteren kom nok litt brått på her.

Jeg skritter over gjerdet og går videre mot Onsakervika. Det bråker av issørpe som slår mot isen i vindværet. Det er nesten så jeg kan se isen legger på seg. Går litt i andre tanker da jeg kommer inn på noe dårlig is, det knaker og jeg skvetter til. Men så tenker jeg - det er ikke så farlig om jeg skulle gå gjennom isen her for jeg blir knapt vått på beina så grunt som det er.

Videre bortover ligger noen rare røtter, et tre og det er fine isformasjoner.

Med ett hører jeg og ser jeg tre svaner som kommer sørfra og klargjør for landing. De slår ut de store vingene, setter på flapsen, og slår ned "hjula" og lander elegant.

Flere steder er det hull i isen og det skvelper opp vann gjennom, artig å se på. Vinden har lagd fint mønster i snøen på isen, sola kommer litt fram og gjør dem enda tydeligere.

Kikker på klokka og skjønner at det er på tide å snu, går fort en halvtime før jeg er tilbake til bilen. Det er motvind så jeg søker inn mot land og ly fra trærne. Kommer forbi noen trær som har to striper på stammen, sikkert etter flom som har vært. I ei dreneringsgrøft er det en herlig blanding av grønt siv og gule løvblad. Bånntæla her så ingen fare med å gå utpå. Passerer også noen ospestammer som har et fint gult mønster på seg. Nå er jeg tilbake til skauen jeg må gjennom for å komme tilbake til bilen.

Ute av skauen igjen går jeg bort til vannkanten og følger den videre. En blanding av is, sørpe og vann her.

Det ble en fin formiddagstur med mange spennende motiver. Håper du også har hatt en fin tur.

Hvis du ønsker å kjøpe noen av bildene så ta kontakt. Stikk gjerne innom utstillingen jeg har i Storgaten 7 Arkaden for å se flere bilder. Der er det oppe lørdager kl. 11.00 - 15.00, samt søndag 12. og 19. desember kl. 14.00 - 18.00. Vi sees!

Aklangen på Holleia

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 22 Nov 2021 22:09:55 GMT

Solnedgang på Aklangen

I dag ser jeg tidlig at det vil bli en fin solnedgang, det er et par kuldegrader og vindstille. Nå må jeg finne ut hvor jeg vil dra for å få med den fine solnedgangen. Er litt lei av Røsholmstranda, må finne et annet sted. Men først må jeg få på meg nok klær. Stillongs, flanellskjorte, genser, jakke og bukse i vadmel og gode støvler på beina. Nå er jeg klar.

Men først et bilde fra soloppgangen i morges, den var knallrød.

Ja, hvor jeg skal dra? Har ikke tid til å tenke for lenge, sola går fort ned. Turen går til Aklangen på Holleia. Kvier meg litt for jeg har nyvasket bil og det støver på denne veien, det har jeg erfart før. Men jeg kjører pent, det legger seg støv på bakruta bare. Parkerer ved Aklangen og går sørover langs land. Her er det nok av motiver. Har tatt med meg glasskula, lenge siden jeg har brukt den. Isen ser fristende ut, men når jeg tråkker litt hardt ned med hælen, sprekker isen. Jeg legger kula på isen, selv må jeg holde meg på land.

Plutselig smeller det og jeg skvetter til, det er isen som legger på seg i kulda.

Sola krabber lenger nedover. Jeg ser striper på himmelen etter jetfly, de speiler seg i isen også. Det begynner å bli ganske mørkt nå, det er på tide å komme seg til bilen mens jeg enda ser hvor jeg skal gå.

Klikk på vis mer under bildene for å se alle.

Alle bildene du ser her er til salgs. Du kan også besøke meg på utstillingen i Storgaten 7 Arkaden (tidl. lokalene til Leiv Vidar). Der er det åpent lørdager kl. 11.00 - 15.00 og det er søndagsåpent 12. og 19. desember. I lokalene får du også kjøpt boka "Opplevelser på Ringerike - del 2" og "Opptakt - en verden i dikt og bilder". Og jammen får du også kjøpt Ringerikskalenderen 2022 med mine bilder og Heftet Ringerike. Så her er det mange julegaveforslag.

Hyggelig om du kommer innom for en titt.

Ådalen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 21 Nov 2021 21:41:43 GMT

Oppsamlingsheatet

Har ikke vært ute med kamera på ei god stønn, men i dag var det tid og fint fotovær. Sola står opp senere og senere nå, så da blir det litt bedre tid om morran til å komme seg ut og ta noen bilder før solen er for høyt på himmelen. Fredagens vindvær herjet i vårt område også, jeg tok meg en tur til Ådal´n opp til Ringmoen for å se på skadene. Men det var ikke mye skader jeg så fra veien.

På hjemturen tok jeg av til Somdalen ved krysset på E 16 og kjørte inn til Samsjøen. Så for meg at den lå der blikkstille denne fine morran. Men der tok jeg feil, det blåste på bøljan blå. Like før Samsjøen er det et vann og der var det fint i det rima sivet med Somdalskollen i bakgrunnen.

Ved demningen så det ut som ut som Samsjøen var helt full og at det rant over, omtrent som når du fyller opp ei balje og vannet renner over.

Det ble en stopp ved Somma også.

Da jeg kom til Hallingby bestemte jeg meg for å kjøre Vestsida hjem. Etter Hval bru så jeg på høyre en flokk med svaner ute på åkeren. Jeg tok fram drona og kjørte forsiktig over for å få et oversiktsbilde.

Snart hørte jeg det kom flere og tok ned drona, det var best å ikke forstyrre dem i innflygingen til landingsplassen. Fikk på telelinsa på kamera og fikk med meg den ene flokken etter den andre som kom inn for landing. Elegant å se på når disse store fuglene kommer skrikende inn for landing. Tar en ekstra runde og sjekker at alt er klart før de slår ut "flapsen" og lander trygt.

En flokk med gjesser kom også. Noen svaner til var på vei, de nærmet seg landing, men var nok ikke helt fornøyd med ett eller annet og fløy videre oppover langs elva. Det er sikkert flere landingsplasser på denne årstida.

Ser på værmeldingen at det skal bli fint vær noen dager til. Det er bra, da kommer jeg meg vel ut på flere turer med kamera.

Høst på Ringerike

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 31 Oct 2021 22:10:27 GMT

En rundtur på Ringerike viser at det fortsatt er høstfarger igjen

Hadde egentlig tenkt å ordne forskjellig hjemme i dag, men da sola kommer gjennom skyene på morran må jeg bare ut. Blir bilen denne gangen for å rekke over flest steder. Gjør et unntak i dag, begynner i Ådal´n, ikke på Røyse som jeg pleier. Har et ønske om å fly litt drone og da blir første stopp Hensfossen. Fossen går så det dundrer så den er fin å ta bilde av nå. Jeg kjører drona over fossen og varierer på høyden. Plutselig drar den dit den vil og ikke dit jeg vil. Drona blir påvirket av vinden som kommer fra fossen, jeg har fått bildene jeg ønsker så det er best å lande igjen.

Turen går v idere ned Hønengaten til lyskrysset og videre mot Haug. Ved Klækken tar jeg til høyre mot Norderhov. Tusler av sted i 50 km/t og det legger seg 3-4 biler bak meg. Men her er det så ofte kontroll at jeg velger å holde lovlig hastighet så nøye jeg kan. Svinger mot Åsa i krysset ved Hesselberg, men må stoppe ved Hesselberg gård. Alleen i innkjøring til gården er så fin, må ha noen bilder her. Blir konkurranse i dag. Hvilket allé er finest, den i Sætrangsgata eller den på Hesselberg?

Nå er jeg i gang på Åsaveien så jeg fortsetter til det gamle Kalkverket og kjører inn Vollgata. Prøver å stoppe ved en plass jeg pleier å parkere når jeg skal på Burudåsen og Hurumåsen, men nå er det satt opp kjegler så ingen skal parkere der tydeligvis. Hvorfor kan vi ikke parkere der? Finner en liten plass å stoppe på litt lenger bort, det er så fint lys mot det enslige, spesielle furutreet som står på åkeren ved Lohreåsen.

Liten trafikk når jeg kommer til Steinsletta så det er enkelt å komme seg utpå. Ser at det er fint lys mot Stein gård, så når jeg kommer den gamle platefabrikken på Steinsletta svinger jeg inn der. Skulle gjerne kjørt opp drona her, men det blåser for mye. Så da blir det noen "vanlige" bilder.

Når jeg kommer til Vik svinger jeg mot Røyse. Kommer opp til Byggtorget og tenker på om jeg skal ta en tur til Rytteragertangen, men nei, det blir ikke i dag. Får ta den vanlige runden om Bønsnes, der er det alltid noen motiver. Ved gården like etter Svendsrud (Gjermundbo?) er det sauer ute og jeg får et portrett av en av dem. Går den og venter på å bli fårikål eller skal den få leve til neste år, lurer jeg. Her er det også et tre som er så fint hele året. Nå er alt løvet borte, det er bare "blodårene" igjen.

Bønsnesveien videre her er smal og mot meg kommer den ene traktoren etter den andre fra Elstøen i full fart. Her er det bare å holde seg godt utpå kanten. Kjører forbi Ullern og ser mot solbæråkeren deres, der er det fint lys gitt. Blir noen bilder her også.

Ved kirka er det lite løv igjen, og det er lite med farger. Salatåkrene er pløyd opp, ikke mye farger der heller. Når jeg kommer dit øvre og nedre vei møtes (heter det Tajet?) finner jeg et morsomt motiv på en plass der.

Litt før Onsakervika må jeg stoppe, fine farger og et gammelt hus på veien opp til Ole Vestern er et fint motiv.

Kjører bare noen meter før neste stopp. Nå er det den grønne åkeren på høyre side som frister. Dette motivet med trærne på kanten har jeg fotografert mange ganger, men det er like fint her hver gang. Og det er mange motiver over samme tema.

Jeg fortsetter videre mot Libakke og ned til Hole kirke. Ved huset til høyre i bunn av bakken ser jeg et flott tre med fargerike blader. Bråstopper og fyrer av noen bilder.

Før Helgelandsmoen er det lysregulert nå, ny innkjøring til Helgelandsmoen skal lages. Jeg svinger innom for en liten tur. Har vokst opp her og var vant med at det var bom og at vi ikke hadde adgang til leiren. Så ble den nedlagt og ble åpen for allmenheten. Jeg følte at jeg "sneik" meg inn første gangen jeg var der etter bommen ble fjernet. Kjører ned til brygga der Dronning Tyra vanligvis ligger. Nå er hun på vinterlagring ved Glatved brygge. Ser noen ender som kommer svømmende i elva og får knipset et bilde.

Når jeg kommer til Juveren vurderer jeg om jeg skal kjøre inn i Froksmoen og bort til Juveren, men lar det være. I steden blir det en stopp ved Norderhov kirke. Mange fargerike blader på trærne enda, men det ligger også i tjukke lag på bakken.

Nå er det på tide å se mot Hønefoss igjen. Når jeg kommer til det nye bygget til Sindre Lafton i Sundgata husker jeg på at jeg skal ha noen dronebilder her. Passer på når det ikke er noe arbeid som foregår. Liker ikke å ta bilder av mennesker og legge ut bilder av dem på bloggen eller andre sosiale medier. Ikke sikkert alle vil ha bilder av seg der. Får også med 3 generasjoner bygninger ved gymnaset.

Kjenner jeg må ha litt mat og tar en tur hjem. Sjekker når sola skal gå ned i dag, kl. 16.25. Snart må jeg av sted igjen, det er mer jeg skal ha bilder av. Nå kjører jeg inn Froksmoen til Juveren, det er tett med svaner og andre fugler i Juveren. Parkerer og lukker døra stille og rolig for ikke å skremme noen fugler. De ligger der og koser seg, kommer med noen lyder, dykker ned etter mat og cruiser rundt i ettermiddagssola. To karer prøver fiskelykka litt lenger bort. En hakkespett dundrer løs oppe i et tre.

Min tur fortsetter mot Røyse (som vanlig). Det er for mye skyer til å få en fin solnedgang mot Tyrifjorden, derfor kjører jeg mot Vik. Like etter Svendsrud er det et plantefelt med bjørketrær og jeg ser plutselig et mønster i dem da jeg kjører forbi. Kikker i speilen, ingen bak, jeg stopper og rygger tilbake. Dette blir dagens siste bilde, nå blir det spennende å se på dagens fangst når jeg kommer hjem. Håper du har hatt en fin tur på Ringerike sammen med meg?

Høst ved Steinsfjorden

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 25 Oct 2021 20:48:37 GMT

Høstinntrykk

Bilder fra Steinsfjorden med en snau ukes mellomrom. Oversiktsbilde fra Dronningveien. Endene koste seg utenfor Statoil på Vik.

På vei hjem fra hytta forleden var det blikkstille på Steinsfjorden. En mann kom og kjørte med sin modellbåt.

Snart vinter på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 24 Oct 2021 14:54:23 GMT

Det er travelt å være pensjonist, men jeg har fått ei gløppe i kalenderen og har tid til å ta ei overnatting på hytta.

Ikke bare tida som bestemmer om det skal bli ei overnatting, været bestemmer også. Nå skal det bli et par dager med fint vær. Det er snauhøgd rundt hytta, utsikten har blitt formidabel mot hva den var. Nå har jeg god sikt i nesten alle retninger. I hvert fall i forhold til soloppgang og nedgang.

Hogst

Som nevnt er det hogd rundt hytta og alt tømmeret må kjøres ned til Sørseterveien. Og det synes i terrenget. Når jeg kommer og skal parkere der jeg pleier i Sørseterveien kommer jeg ikke fram, det står en tømmerbil midt i veien og lesser på tømmer. Jeg ser også at veien er i en slik tilstand at jeg ikke kan kjøre her. Derfor finner jeg en annen plass langs veien. Jeg går opp bakken fra Sørseterveien mot hytta, men skjønner snart at jeg må gå utenom og inn i skauen. Finner etter hvert fram blant kvist og dype spor og kommer opp til hytta. Må gå to turer for å få med alt i dag, men nå finner jeg en annen vei og kommer ned ved skibrua ved Nordsetertjernet.

Solnedgang

Det er tydelig inne i hytta at skauen rundt er borte, mye lysere og utsikten er veldig bra. Snart er det solnedgang på åsen mot Bureheim, månen kommer til syne og det blir et spesielt lys. Samtidig er det fin stjernehimmel i retning mot Bærum. Her er det bare nyte nye kveldsopplevelser. Det blir tidlig kveld for meg, bedre å legge seg enn å sitte og halvsove.

Soloppgang

Jeg er våken ved 6-tida, men ser på yr.no at soloppgang er litt over klokka åtte. Jeg kikker ut av stuevindu og ser nydelig lys som er på gang. Får på meg godt med klær, det er minusgrader og litt vind på morran. Det blir mange bilder i det fine lyset, må nok kaste noen når jeg kommer hjem. Månen har enda ikke gitt seg når sola krabber seg over åskanten. Jeg kommer i gang med frokosten, den smaker alltid godt på hytta. Sola skinner inn og jeg gleder meg over lyset.

Fottur

Frokosten er over, det er tid for å komme seg ut en tur. Når jeg kommer på veien opp mot Nordsetra ser jeg en jeger med geværet over skuldra. Slår av en prat mens han sjekker peileren, hører at bikkja har los et stykke lenger fram. Men han lover at det ikke skal være noen risiko for meg å gå mot Geitstigen. Så jeg går forbi Nordsetra og bort i ura opp mot Geitstigen. Går så stille, har sett elg oppe på platå her flere ganger. Snøen ligger oppe på myra, så jeg ser tydelig spor og møkk etter elgen. Men ingen elg er å se.

Kommer meg opp til Geitstigen hvor det er ei hytte til salgs for kr 800.000,-. Hytta ligger fint til ved ei myr, det er mye bær rundt her har jeg sett før og det er livlig med tiurleik her om våren. Ulempen er at det er tungvint å komme hit.

Jeg finner en stor vanndam inne i bjørkeskogen. Isen ligger her og der og det blir mange fine motiver. Skauen er tett, heldigvis har det vært både kaldt og snø så jeg merker ikke noe til hjortelusflua nå. Jeg fortsetter gjennom skauen, følger ingen stier, liker det slik. Lytter hele tida om jeg hører bikkjelos, det er greit å vite om det er noe jakt nær der jeg går. Kommer ned til Presthytta og lurer om jeg skal gå til høyre mot Oksemyra og videre til Sørsetra, men finner ut at det er litt for langt i dag. Blir så mye stopp for å fotografere og da går tida fort. Istedenfor å gå mot Sørseterveien, går jeg tilbake på stien som er merket med hytta til salgs. Nå får jeg se hvor langt det er å gå fra bilparkeringen til hytta. Det er bratt oppover, glad jeg ikke har slik vei til hytta. Jeg fortsetter forbi hytta og ned mot Nordsetra, men tar til høyre langs berget mot setra. Får fin utsikt her før jeg finner stien ned. Snart er jeg tilbake på hytta og det er tid for noen brødskiver kjenner jeg.

Nordsetertjernet

Må gå to turer for å få med alt ned i dag og finner igjen stien jeg brukte da jeg gikk opp. Snubler i kvister, tryner nesten og tråkker ut i et gjørmehøl. Nordsetertjernet ligger blikkstille når jeg kommer ned, ikke ofte det er slik. Kommer to par som er på vei til Sørsetra, også de må stoppe og ta noen bilder. Jeg er klar for hjemreise.

I Dronningveien er det en som venter på å hoppe ut med paraglider, men vinden blåser i feil retning. Vi slår av en prat mens han venter, men han må til slutt gi opp for vinden vil ikke snu. Det er så vakkert med utsikten over Ringerike herfra i dag at jeg blir stående ei stund å se på den før jeg kjører hjem.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

F.o.m. lørdag 30.10. t.o.m. 18.12. kl. 11.00 - 15.00 er utstillingen og boksalget åpent i Stabellsgate 4.

Høst i Hønefoss

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 18 Oct 2021 12:30:35 GMT

Det er ikke nødvendig å gå så langt for oppleve vakker natur, særlig når det er høst. Du kan bare ta deg en runde i Hønefoss.

De første bildene her ble tatt en søndag med overskyet vær. Mange mener det må være sol for at det skal bli fine bilder, men ofte er det bedre fotolys når det er overskyet. Høstfargene blir kanskje ikke så knall, men så slipper vi problemet med skygger. Bildene er fra Arnemannsveien, Nordre park, St.Hanshaugen og Riddergården. På min tur besøkte jeg også katten det er bilder av.

Klikk på VIS MER under bildene så får du se alle.

De siste bildene ble tatt søndag uka etter. Da var det mer sol og det ble vel mer farger. Skyggene går det jo an å utnytte til noe kreativt. Du får dømme selv hva som er finest.

Turen gikk om Petersøya til Søndre park, forbi jernbanestasjon og hjem. Sola varmet, men i skyggene var det rim på det som lå på bakken. Vinteren er i anmarsj. Nyt høsten så lenge du kan.

Ta kontakt om du ønsker å kjøpe noen av bildene. F.o.m. lørdag 30. oktober t.o.m. lørdag 18. desember kl. 11.00-15.00 finner du meg i utstillingslokalene i Stabellsgt. 4. Her kan du kjøpe bilder og bøker. Julegaver?

Blir det elg denne gangen?

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 17 Oct 2021 12:54:21 GMT

Det har blitt mørkere om morran siden jeg var med på elgjakt for to uker siden. Kan sove en time lenger i dag, nå er det frammøte klokka åtte i gapahuken ved Øvre Kollsjø i Strømsoddbygda.

Når jeg kjører oppover fra Sokna ser jeg en knallrød himmel i speilen. Jeg prøver å finne en plass å stoppe for å ta bilde, men finner ingen før jeg er ved brua over Sogna. Men da er det meste av den røde himmelen borte. Typisk. Satser på at det blir noen fine motiver på jakta isteden. Ikke det beste været i dag, men det skal visstnok ikke bli nedbør.

Det er ikke så mange på jaktlaget som har anledning til å være med i dag, men Steinar, Tormod og Ståle har møtt opp. Steinar har med seg elgbikkja Varg. Kara har planlagt hvor vi skal jakte første økta, så det er bare å få på seg støvla og pakke mat, drikke, ekstra klær og fotoutstyr i sekken. Jeg skal bli med Steinar. Vi kjører mot Huskebudalen, men parkerer før og går mot Bjørnelitjern og Elgelitjern. Ståle sitter på andre siden av Elgelitjern, Tormod sitter på post lenger nord.

Varg går i band et stykke først. Han skal ha morgenstellet sitt, med tissing, driting (ja bikkjer gjør det) og risting. Han må flere ganger i grøftekanten for å drite før han endelig er klar til innsats. Foran oss ser vi en tiur midt i veien, men den letter så fort den ser oss. Når vi kommer der den var, stopper Varg opp og han går nesten i spinn av lukta etter tiuren. -Det er veldig stram lukt av tiuren, sier Steinar og sjekker at vesten og peileutstyr sitter godt fast på Varg før han løsner båndet. Varg har fått snusen på elg allerede og setter av sted oppover bakkene i full fart. -Jeg er sikker på at han fått lukta ev elg, sier Steinar.

Vi går videre oppover og snart får vi god utsikt utover. Ser Norefjell og langt av sted. Det blir en fargemiks av grønt, gult og blått. Og det er vel ikke lenge før det er snø på Norefjell. Her oppe er det ei flate hvor Steinar mener det hadde vært fint å ha ei hytte. Han følger med på peileren og ser at Varg, og det han antar er elger, nærmer seg Tormod. Vi venter i spenning på om de kommer på skyteavstand for Tormod. Men så plutselig vinkler de i en annen retning, nå mot der Ståle sitter. Vi venter på å høre skudd fra han, men det er helt stille. Han ser ikke noe til elgen, de har passert lenger unna. Jegerne snakker sammen og blir enige om å kjøre ned til Luserud, både bikkje og elger er på vei dit. Når vi går tilbake til bilen ser vi tydelig spor etter to elger som har krysset veien og tatt en retning som gjorde at Ståle ikke så dem.

Vi kjører inn til Saksentjernsetra mens Steinar peiler inn hvor bikkja er. Tormod og Ståle er allerede i posisjon når vi kommer fram. Kan se på peileren at Varg er oppe i åsen et sted, men et godt stykke unna oss. De regner med at Varg snart gir opp å jage og blir enige om å vente til han kommer til bilen. -Helst skal han gå sporet sitt tilbake til dit vi startet i dag, men det er langt og vil ta lang tid, sier Steinar som heller tar han inn når han kommer veien. Og snart ser vi Varg komme tuslende mot oss, han er nok også lei seg for at det ikke ble noe elg. Men han er glad for noe - det er de tre brødskivene med leverpostei han får spise. Vi kjører tilbake til gapahuken, det er tid for mat for oss også.

Steinar finner fram en pakning med lapskaus og varmer i steikepanna. Tormod har ost på brødskiva, legger den på en pinne og varmer den i ovnen så osten smelter. Jeg nyter også nista.

På neste økt blir jeg med Steinar opp mot Urdevassknappen, der Jonas fikk en kalv sist jeg var med. Den kalven ligger forøvrig oppdelt i fryseren hos meg nå. I et tre ser jeg noe blankt. Da vi kommer nærmere ser jeg at det er en ballong som har landet her. og forurenser naturen. Vi skal krysse Urdevasselva, den er roligere nå enn etter det kraftige regnværet for to uker siden. Men Varg liker ikke å krysse elver, han nekter å gå over. Så da må Steinar bære han over og binde han der mens han går tilbake og henter rifla. Terrenget vi kommer inn i er ulendt og vilt. Svære steiner ligger rundt og vi må klatre over noen for å komme videre. Det er store, tette trær og mange har veltet. Vi prøver hele tiden å gå så stille som mulig. Varg går litt rundt og snur, han får ikke den rette lukta i nesa. Men så plutselig setter han av sted, nå lukter det elg. Vi ser på peileren og følger etter så godt vi kan. Er oppe mot fjellkanten, men kommer oss nedover. På den andre siden kan vi se Høgfjell. Jeg kan se hvordan elgen skader trærne ved å spise greiner og skudd.

Jeg kikker opp og ser en grå vegg med nedbør som kommer mot oss. Dette må da være snø. I følge yr.no skal det bli nedbør klokka 16, og like etter kommer det store snøfiller i vindværet. Brått ble det vinter. Varg kommer snart tilbake til oss, det ble ikke noe elg på dette forsøket heller.

Steinar kaller opp Ståle så han kommer og henter meg. Steinar skal krysse Urdevasselva igjen og gå tilbake til bilen. På vei tilbake til gapahuken bråstopper Ståle plutselig. -Se der, sier han og peker. Tre elger står i skaukanten, ikke langt fra oss. Han lister seg ut og skal hente rifla bak i bilen, mens han holder øye med elgene. Må snu seg et lite sekund for å se inn i bilen, når han snur seg igjen er elgene borte. Men vi går etter så fort og lydløst vi kan, kanskje de står på ei myr over høyden. Vi ser og ser, men ingen elg kommer til syne. Det er for sent på dagen til å sende Varg etter dem, det blir fort mørkt nå.

Nede ved gapahuken forteller Steinar at da han hoppet på steiner over elva med Varg i armene, mistet han jaktradioen i vannet. Så nå skal han hjem og gjøre et forsøk på å tørke den og håper på det beste. Jeg takker for jakta og de andre reiser også hjem.

Det begynner å skumre nå, men jeg må bort til Øvre Kollsjø og ta et bilde der før jeg kjører hjem.

På veien hjem passerer jeg Svarttjern, blir noen bilder der også.

Jeg har ikke gitt opp håpet om å se elg når jeg er med på jakt, kanskje det blir en tur til før vinteren kommer.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Elgjakt - høstens høydepunkt

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 06 Oct 2021 15:59:57 GMT

-Møt fram ved gapahuken klokka halvsju i morra, sier Steinar Hagen.

Ja, det var beskjeden jeg fikk da jeg spurte om å få bli med Rognlihøgda jaktlag på elgjakt. Jeg har vært med flere ganger før, men i fjor ble det ingen tur. Værmeldinga viser at det blir pent vær neste dag og jeg har tid til å bli med, selv om jeg er pensjonist....

Har satt klokka til å ringe 05.15, men jeg våkner før. Trenger ingen dusj på morran for jeg vet det blir en svett dag. Får i meg tre brødskiver før jeg smører med fire til niste. Fyller opp sekken med vann, niste, klær og fotoutstyr. Kamera er mitt "våpen" på elgjakt. Jeg er med og går sammen med jegeren som har bikkje, vil helst holde meg i bevegelse og ikke sitte på post og vente. Var med Elling Tuft for 3 år siden, da var det like før det ble treff for oss begge. En stor elg sto lagelig til, men i kikkertsikte så Elling at det var en okse, og den skulle få fortsette å leve og bidra til økt elgbestand. Jeg fikk beskjed om å musestille, så det ble ikke noe bilde av elgen.

Gapahuken ved Øvre Kollsjø i Strømsoddbygda er full av jegere når jeg kommer dit. Det er fyr på bålet ute og det brenner i ovnen. Her er det faste plasser, men jeg finner en ledig. Og jeg ser noen nye jegere siden jeg var med sist. I varmen fra ovnen snakkes det om jakta så langt, hvor de sist så elg og hvor de antar det kan være elg i dag. Det ljuges, historier fortelles og latteren sitter løs på morran. Men så bryter Steinar inn. - Nei gutta, nå får vi komma i gang, sier han. -Elling du tar med deg Luna og kjører opp mot Urdevassknappen. Jan Erik du setter deg ved bjørka i krysset opp mot den store steinen. Og slik fortsetter han å dele ut poster til alle. Her er det mye lokalkunnskap og rare stedsnavn. Jeg skal være med Elling og Luna.

Elling kjører en Mercedes G, så vi kommer oss greit fram på dårlige skogsbilveier. Vi skal opp i høyden og tåka blir tettere, men det er bra sikt her vi skal gå. Luna får på seg tracker og halsbånd med GPS, Elling sjekker at utstyret funker og at han kan se hvor de andre jegerne er plassert.

Fakta om tracker:

Mennesket har jaktet for å spise i tusenvis av år. Sammen har mann og hund jaktet sammen i lange tider. Opp gjennom historien har vi mennesker sammen med våre firbente venner klart å bli flinkere til å jakte på dyr etter mat eller slik at vi kan holde oss varme. Vi har bodd tett sammen med hundene våre og jaktet med dem på samme måte i mange år. Men i 1978 skjedde det noe virkelig revolusjonerende som overrasket verden. En gruppe finske jegere og noen entusiastiske ingeniører satte sine kloke hoder sammen. De samlet sin lidenskap og erfaring for å ta jakten til et helt nytt nivå. Noe som forandret jakten for all tid - gjennom blant annet hundepeil og sporing, for best mulig opplevelse av en enkel og sosial jakt hvor mange jegere og hunder er involvert i et effektivt samspill. De startet etterhvert med å selge sine praktiske Tracker caps, Tracker lisens og hundevester, samt andre produkter som er uunnværlig ved organisert jakt.

Tracker GPS

Tracker er et intelligent jaktverktøy laget for jegeren med høye krav, for forskjellige typer jakt. Verktøyet er helt perfekt for hundepeiling og sporing i mange timer ute i naturen. Med den kan du få et produkt med GPS , programvare og sporingstjeneste med tilgang til kart av høy kvalitet i Norge. Selskapet er verdensledende innen mobile posisjoneringssystemer.

Det blåser surt så vi tar på oss litt ekstra med klær. Strekningen vi skal gå starter ganske bratt så snart får vi opp varmen, men når vi stopper kjenner vi det er godt å ha på bra med klær i vinden. Luna tar seg en runde nær oss før hun er over alle hauger, mens Elling følger med på GPS og annet utstyr. Naturen rundt oss er fin nå, friske farger, passe temperatur å gå i, tåke litt høyere opp. Vi ser sola etter hvert prøver å kjempe seg gjennom tåka, av og til lykkes den og vi ser noen solglimt rundt oss.

I terrenget er det skikkelig vått etter det kraftige regnværet. Nesten hver grop er fylt med vann og det surkler alle steder vi går. Bekker er mye større enn vanlig, men vi kommer oss greit fram. Viktig å ha godt preparerte jaktstøvler for vi går i vann hele dagen.

Vi går mot Vikstjernet, her er det idyllisk og fargerikt, selv om det ikke er noe sol. Om vinteren går det fine skiløyper her sier Elling. Han viser meg på kartet hvor vi er. Fra skiturer ut fra Ringerudsetra i Ådalen kjenner jeg igjen navn som Høgfjell og Blankvann og ser jeg at Strømsoddbygda og Vikerfjellområdet er nærmere hverandre enn jeg tror.

Det er tungt for Luna å løpe i terrenget. Hun kommer innom oss av og til, får litt ros og setter av sted igjen på leit etter elgen. -Nå har´a fått snusen av noe, sier Elling og vi stopper opp. Ser hun har retning mot Emil og melder fra at han må følge med. Meterne går fort unna, elgen har det nok travelt. Snart melder Emil at det var ei ku og en kalv, de skal få leve. -Nå får vi håpe at Luna gir seg snart ellers kan det bli en lang tur å hente a´ inn igjen, sier Elling. Luna vet jo ikke at dette er elger som skal leve, så hun vil bare fortsette å jage. -Nå har´a stoppa, elgene løp så fort at hu gadd nok ikke mer, sier Elling. Vi har gått en lang strekning siden vi så Luna sist, men Elling ser på peileren at hun er på vei tilbake. Og så ser vi henne komme løpende mot oss, våt, pesende og med tunga hengende ute. Utrolig hvordan hun sporer seg tilbake til oss. Elling klapper henne og gir ros. Men Luna er ei jaktivrig bikkje, etter å ha drukket vann fra en bekk og rullet seg litt rundt fyker hun av sted igjen.

Like etter får vi høre på radioen at Jonas Ottesen har skutt en oksekalv ved Urdevassknappen. Han antar en vekt på cirka 70 kg. -Nå må han vomme den ut og så henter vi den senere med trekkeren, sier Elling. Men snart melder Jonas på radioen at han har dratt med seg elgen ned fra fjellet. Det var nok tungt ja.

Akkurat når sola bryter gjennom tåka på den andre sida av dalen kommer vi til et utsiktspunkt hvor det står en krakk. -Vi tar oss ei brødskive og en kaffekopp før vi går videre, sier Elling. Men her oppe blåser det for kaldt så vi finner en lunere plass. Elling sjekker hvor Luna er, ikke noe tyder på at hun er på spor etter elg.

(klikk på "vis mer" for å se flere bilder)

-Jaha, sier Elling og ser litt oppgitt ut. -Det er tomt for strøm både her og der, nå blir det nesten jakt som på gamlemåten. Men heldigvis har han mobiltelefon med strøm så han kan delvis følge med på hva som skjer, avhengig av hvor godt nett det er her. På radioen blir jegerne enige om at vi skal gå nedover mot bilen igjen. Terrenget vi skal gjennom her er tett bjørkeskog, andre løvtrær, småbusker og fjell med glatt mose. Kommer oss ned i åpent terreng og fortsetter om Moltetjern, kan se opp til krakken vi passerte tidligere. Det er fortsatt et godt stykke tilbake til bilen og Luna løper like ivrig rundt på leit etter elg.

Etter hvert kommer vi ned til bilveien og treffer på Steinar og Tormod. Plutselig blir de stille, det ser ut som Luna er på spor etter elg og kommer rett mot oss. Elling stiller seg opp i veikanten, lader geværet og følger med på peileren hvor Luna er. Spenningen øker, alle sanser er skjerpet både hos Elling og meg. Får vi et blinkskudd? Nei, snart kommer Luna ruslende alene ut av skogen. Da er tid for en matbit i gapahuken.

Når vi kommer dit er de andre godt i gang med nista. Noen varmer brødskiva med ost inne i ovnen. Kona til Elling har kommet med grillpølser og deilig kake. Praten går lett om hvordan jakta har vært så langt i dag. Hva kunne de gjort annerledes for å finne elgen? -Skal vi avslutta jakta for i dag og slakte kalven, spør Steinar. Det er ikke stemning for det, gutta vil jakte mer. Elling kan ikke være med på neste økt og Luna må få hvile. Tormod reiser for å hente Aia, den andre bikkja til Elling. Poster er fordelt og jeg blir med Tormod som skal gå med bikkja. Vi kjører inn mot Kollsjøkollen, de andre fordeler seg på strategiske steder rundt Kollsjøen.

Like ved der vi har parkert er det ei brunstgrop etter en okse. Den er ganske fersk og Aia ruller seg rundt i gropa. Litt lenger bort ser jeg elgmøkk, små "erter". -Enten er det etter en kalv eller så er det en okse i brunst. De spiser lite når de er i brunst og da blir det lite møkk, sier Tormod med et smil. Vi er nå på grensa mot et område de ikke kan jakte, det skjønner ikke Aia der hun er på feil område. Tormod ser seg litt rundt, det skal være et grensemerke i nærheten. Så ser vi det, et lite merke ved et tre. Det har ikke vært noen frostnatt enda, rundt oss er det rikelig med store blåbær og mørke røde tyttebær. Det er bare å forsyne seg. Vi kommer til Jonetjern, her er det idyllisk og jeg kan se Bukollen i bakgrunnen, med tåka hengende over seg.

Heldigvis går Aia nærmere oss og de andre som er rundt Kollsjøen. -Hu har gått sørover, men nå kommer a´mot oss og jeg trur hun jager elg, sier Tormod nesten hviskende. Vi står gunstig plassert der vi tror de kommer, men vinden er ugunstig nå. De er bare noen titalls meter unna oss når de plutselig vinkler vekk. Elgen har sikkert fått teften av oss. -De hører utrolig godt, sier Tormod. Vi blir enige med de andre at vi skal gå tilbake til bilen og avslutte jakta. Det er bløtt her også og myrete. Plutselig tråkker Tormod ned i et hull og går rett på trynet i myra. Han ruller seg rundt og blir liggende litt, men heldigvis gikk det bra og han kommer seg på beina igjen. Hele tida har vi hørt Urdevasselva som går dundrende stor ned til Kolltjern. På veien til gapahuken kjører vi over elva der vannet kaster seg fossende nedover. Kollsjøen er stor, jeg har aldri sett Kollsjøelva så stor og frådende som nå.

På vei hjem stikker jeg innom gården til Elling, der har de slakteriet. Steinar, Olaf Elling og Jan Erik er i full gang med å slakte elgen som Jonas har skutt. Gutta ler og forteller ei utrolig historie fra dagen de startet jakta. Elling har hjort for salg på beite på gården. Jegerne står inne i slakteriet når de ser en elg som går fram og tilbake langs gjerdet til hjorten. De står litt og ser på dette før Kai tenker som en jeger. Han henter rifla og skyter elgen. Det ble kort vei til slakteriet for den elgen.

Etter en 12 timers dag er jeg hjemme og pannekakene til middag smaker godt. Jeg kjenner at det blir tidlig kveld i dag. Jegerne skal møtes neste morra kl. 7.00 i Luserud. Jeg håper på mer fint vær og muligheter for å være med på jakt igjen senere i høst. Kanskje jeg får et blinkskudd?

Høstfarger i Ringåsen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 03 Oct 2021 09:46:08 GMT

Fotografert med drone

Jeg var ved Ringåsen for noen dager siden med vanlig kamera. Denne gangen bruker jeg drone for å komme opp i høyden og få litt mer oversikt. De beste fargene er når det er overskyet. Håper du er enig i det.

Høst

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Thu, 30 Sep 2021 21:20:43 GMT

Det er en dag med regnvær, men hva gjør vel det?

Endelig - det regner. Høres kanskje rart ut at jeg er glad for det, men vi trenger vann nå. Mange vann og innsjøer er tappet ned og det er ikke et pent syn. Og vannmagasinene trengs å fylles opp igjen.

Jeg trosser regnværet og tar en tur på hytta for å se om resten av trærne har blitt høgd ned. Det har de ikke. Men to store trær har blåst ned, heldigvis er de så langt unna at de ikke har truffet hytta. Jeg hadde tenkt å la det stå igjen noen trær her, men når jeg ser hvordan det kan gå blir alle trærne høgd ned. Bekken har vært knusktørr i lang tid, nå er det "flom" i den og det har blitt en liten bekk ekstra. På den andre siden av hytta er det to store løvtrær som har blåst ned. Jeg merker at det har blitt mer vind på og ved hytta etter at skogen rundt er høgd. Før var det som regel tørt på verandaen og ved ytterdøra, nå er det klissvått. Veden er også mer utsatt for regn og vind. Men trøsten er at det også blir mer sol. Jeg flytter veden så den blir liggende mer beskyttet før jeg går ned til bilen. Der nede treffer jeg på Morten som kjører hogstmaskinen og ber han ta ned alle trærne som står igjen. Han er enig i at det er lurest.

Nede i Dronningveien kommer det en bekk, der er det også høstflom. En fargerik flom mellom blader og annen vegetasjon med høstfarger. Det er sleipt å gå her, men jeg beveger meg forsiktig rundt. Ikke mye å holde seg fast i, det holder på å gå galt et par ganger, men jeg holder meg på beina.

Når jeg kommer til Kroksund henger tåka over Steinsfjorden og det regner. Men så lysner det litt og det ser nesten ut som sola skal komme gjennom. Når jeg kjører mot Vik ser jeg faktisk en tjukk regnbue i tåka over Braksøya. Jeg kjører på for å rekke fram til Paddevika for en stopp, men når jeg kommer dit er regnbuen borte. Men Braksøya er fin der den ligger i tåka.

Jeg må innom Norderhov kirkegård for å se hvordan det går med noe jeg plantet der. Her står det fargerike trær i kø, kirka er innrammet i dem. Ringerikes museum er under oppussing, men siden mot kirka er uberørt, så det er fint å ta et bilde. I to trær ved prestegården er kråkene i gang med å forberede "kveldstinget", flere og flere samler seg her.

På denne tiden er det også utrolig mange fine farger i Ringåsen og eplehagen. Det blir en stopp på Hønen for å få noen bilder her. I morgen skal det også bli regn, men jeg må nok ta en ny runde for å få flere høstbilder i regn og tåke. For det er ikke bare i solskinn det er fint å ta bilder.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Høyt og lavt på Ringerike

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 26 Sep 2021 20:48:21 GMT

Det er en stund siden jeg har vært på flytur med drona. I dag er det fint vær og nesten vindstille, altså perfekt for en flytur. Men jeg tar med kamera også.

Jeg våkner ved 6-tiden, det er fortsatt mørkt ute. Har bestemt meg for at jeg skal ut tidlig på morgenen, men drøyer litt i senga. Når jeg drar opp gardina, ser jeg at sol og skyer lager et spennende og vakkert bilde. Kjører opp til Sørumsgårdene ved omkjøringsveien, her har jeg utsikt over området. Fineste lyset er nå mot Haug og Jevnaker, men det skifter fort. Plutselig hører jeg noen kjente lyder og ser en flokk med gjess i plogform. Får bilde av dem mot den røde himmelen, og er fornøyd med det.

Nå går turen videre til Hønengaten hvor jeg har tatt bilder før av det nye leilighetsbygget ved undergangen. Synes det er greiest å ta slike bilder på en tid av døgnet hvor det er lite mennesker ute så slipper jeg å få med noen av dem på bildene. Tar noen bilder av området rundt samtidig, som Ullerål skole og Hønengaten mot sentrum. Og gamle Høsveis hvor Norsk Samferdselshistorisk senter håper de kan flytte til.

Stikker innom hjemme for en frokost før jeg reiser til neste mål, området ved Sollihøgda hvor ny E 16 bygges. Følger opp utviklingen her med jevne mellomrom. Stopper ved Skaret og kjører drona mot der tunnelåpningene har kommet. Kjører den også opp på åsen så jeg kan se hvor veien kommer ut av Skaret-tunnelen retning Hønefoss i dag. Forflytter meg så til den andre siden av Sollihøgda. Men her er det tåke og det blir bare noen få bilder.

Har lagt inn på telefon at det er siste åpningsdag hos Galleri Klevjer på Helgelandsmoen i dag og kjører i den retningen. Men først må jeg på Storøya og se om det er noen motiver der. Der du kan trene på utslag ser jeg en far som prøver å lære sin unge sønn å slå golf. Han gjør noen tapre forsøk på å slå, men ballen kommer ikke så langt som han skulle ønske. Jeg kjøre videre opp mot gården og parkerer for å ta noen bilder av golfbanen mot Røyselandet. På Vik kjører jeg bortom herredshuset, passer fint å ta noen bilder der også. Ved Svendsrud svinger jeg mot Bønsnes, mange fine farger utover her nå. Blir en stopp ved Bønsnes kirke før jeg fortsetter mot Hunstad og Helgelandsmoen.

Kjenner det er tid for mat og da passer det bra at jeg har kommet til Galleri Klevjer og kan spise på Café 1920. Mye folk på siste åpningsdagen og Thomas går fra foredrag om kunsten til foredrag om huset og svarer på spørsmål. Det er også mye folk i cafeen og det går unna med smørbrød, vafler, kaker og kaffe.

På vei hjem kjører jeg innom Norderhov kirke. Murskadene er utbedret og kirka har blitt hvit og fin igjen. Som oftest når jeg kjører meg en tur blir det til vakre Hole og Røysebygda. Som avslutning på dagens tur kjører jeg til Ask, Sandaker og videre til Heierenstranda. Selvsagt ingen som bader her nå, men det er ikke så mye vann å bade i heller. Elva er nærmest en bekk og det kommer ikke vann ut fra demningen i elva.

Timene har gått og det har blitt mange bilder høyt og lavt på Ringerike, det er tid for å se på resultatet. Og det har du sett her nå.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Vikerfjell i høstfarger

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Thu, 23 Sep 2021 10:48:03 GMT

Vikerfjell, Oslos nærmeste høyfjell reklameres det med. Jeg er der etter en times kjøretur fra Hønefoss.

Det er litt over et år siden jeg var på disse kanter sist. Da gikk jeg fra Vikerkoia, opp til Svarttjern og videre inn til Gyranfisen. Det var en drøy tur. Ja, i følge Turistforeningen betegnes den som krevende. Starten på den turen og dagens tur er den samme, to km bratt stigning opp til Svarttjern. Tørt i terrenget, men jeg knyter på meg mine solide fjellstøvler. De har høyt skaft og er stødige og behagelige å ha på beina. Dessuten tåler de både vann og gjørme om det skulle være nødvendig å tråkke i for å få noen fine fotomotiver.

Jeg er litt usikker på hvor mye klær jeg skal ha på og med. Av erfaring vet jeg det blir varmt å gå opp så jeg har med skjortebytte. Etter som stien blir brattere må jeg stoppe å ta av klær, når jeg kommer til toppen går jeg i kortermet skjorte. Hjortelusflua er et problem her som mange andre steder nå. Ser svermer av fluene når jeg går og noen lander altså på meg. Når den lander på et dyr eller et menneske, kaster den vingene og krabber inn i hår og hodebunn. Har alltid med kam og den blir flittig brukt for å få udyret ut av håret. Slik ser ei død flue ut.

Der det vanligvis renner bekker og er våte myrer er det nå ganske så tørt. Ikke noe problem å komme fram i joggesko om det er ønskelig. I lauvskauen og myrene oppover i lia er fargene nesten som i et fargekart. Når jeg går tur som nå liker jeg best å gå i ett uten pauser, men jeg stopper av og til for å ta noen bilder. Det er mye stein og røtter i stien, må passe på å se hvor jeg går så jeg ikke snubler.

Jo nærmere toppen jeg kommer, jo mer vind mer vind blir det. Ved Svarttjernhytta (982 m.o.h.) blåser det friskt og jeg søker ly bak en vegg. Tar på meg jakka og det hjelper godt mot vinden. Ser på gradestokken her at det er åtte grader i skyggen. Hører noen stemmer, men klarer ikke å finne ut hvor de kommer fra. Nyter utsikten herfra, ser forbi tjernet og mot bl.a Gyranfisen. Ser Store Stein med telelinsa på kamera og tenker på hvor langt det var å gå dit.

Hadde planlagt å gå til Svarttjernkollen i dag , men stiene fører meg heller mot Vikerfjell, altså fjelltoppen som heter Vikerfjell (1039 m.o.h.). Hører fortsatt stemmene og ser etter hvert at det er to personer på som går på stien mot Gøranfisen. Dette er de eneste menneskene jeg ser og hører på dagens tur. Underveis på min sti ser jeg flere små tjern og må svinge bortom dem. Flere av de mindre tjerna har tørket inn. Rundt noen steiner det vanligvis er vann, er det nå knusktørt. Men det er noe som har klart seg bra tross tørken. Det er de blå bærene; blåbær, skinntryte og krekling, alle spiselige. Kunne nok plukket en plastpose med blåbær ganske kjapt, men jeg har ikke med noen pose så da slipper jeg det. Lyngen er også som et fargekart, blandet med blå bær av ymse slag.

Jeg finner meg et sted hvor vinden ikke tar så veldig og spiser nista. Så langt har jeg gått med vinden i ryggen, når jeg snur og skal gå tilbake kjenner jeg bedre at vinden er sterk og litt kald. Må få på meg en genser før jeg går videre. Tårene renner i vindværet og det blir vanskeligere å se klart i søkeren. Ser rundt meg og orienterer meg etter kartet jeg har på appen HVOR. Her ser jeg bl.a. Gyranfisen (Ringerikes høyeste punkt, 1127 m.o.h.), Steintjernkollen, Venekollen (994 m.o.h.), Hanspetterhaugen , Skarrudkollen og selvsagt Svarttjernkollen (1054 m.o.h.). I tillegg er jo utsikten formidabel mot Valdres, Ringerike og andre områder, selv om det ikke er helt klart høstvær i dag.

På vei mot Svarttjern følger jeg ikke stien, men vingler litt innom her og der. Ingen fare for å gå seg vill her så det er ikke nødvendig å følge stier. Kommer meg ned til Svarttjern og finner noen fine motiver her også. Kikker på klokka og tenker det er på tide å begynne på returen. Går med det store kamera i handa og er hele tida redd for å snuble og falle med det. Putter det derfor i sekken og bytter til et lite kamera, det passer i jakkelomma. Må jo alltid ha et kamera lett tilgjengelig. Nå er det lettere å gå, det blir varmt og jeg må ta av meg genseren. Jeg brukte en time opp og jeg bruker en time ned, det var varmt begge veier og så nå må jeg få i meg godt med vann.

Har tenkt å stoppe ved Fanteputten på vei hjem, men før jeg kommer dit ser jeg en idyllisk plass ved elva og stopper. Her vaker det småfisk i et "basseng" ved en liten foss hvor elva renner videre. Ikke mye fart i fossen, det er for lite vann. Rundt idyllen er det store mengder blå bær av ymse sorter og tyttebær.

Kommer til Fanteputten og gjør en stopp her også. Ikke mer vann i "fossen" her, så det er ikke så mange motiver å finne. Snart er jeg på vei hjemover, ned en Vikersetervei full av vaskebrett, så det humper og går. Vel hjemme er det godt med middag og en velfortjent dusj etter dagens opplevelse i et fjell kledd i høstens farger.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Hogst på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 21 Sep 2021 21:09:52 GMT

Har ventet ei stund på at skauen skulle høgges, i dag skjedde det.

Har ei gammel, men velholdt tømmerhytte på Krokskogen. Det har vært mye stor skau rundt hytta, det ga noe begrenset utsikt. Og tilgangen på sol har vært litt på dårlig, særlig på vinteren. Så skulle naboen høgge skauen sin foran og nær hytta mi. Trærne på min tomt ville da etter hvert tørke og blåse ned. Noen av trærne kunne treffe hytta, så jeg avtalte at en skulle høgge de trærne som kunne blåse på hytta. Men så konfererte jeg med noen erfarne skauhøggere og de anbefalte å høgge alle trærne på tomta mi.

Tilfeldigvis skulle jeg en liten tur på hytta i dag og kom akkurat da hogstmaskinen kom. I løpet av en drøy time var mye av skauen borte og utsikten ble totalt forandret (forbedret). Det står igjen noen trær enda, de blir høgd neste uke. Skauen bak hytta skal visstnok høgges også, nå blir det sola fra morra til kveld. Utsikten blir mye bedre, det blir lysere og mer luftig, men hytta blir også mer synlig fra stien Kleivstua-Sollihøgda. Det blir spennende å se hvordan det blir når resten av trærne blir høgd også.

Her kan du se bilder før og etter hogsten.

Sensommertur til Fredrikstad og Hvaler

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 12 Sep 2021 16:11:47 GMT

For en som vanligvis finner sine motiver i skauen eller på fjellet, gjør det godt å komme ut til havet av og til. Min tur i år går til Gamle Fredrikstad og Hvaler.

Jeg har vært i Fredrikstad en gang før, da var jeg i Gamlebyen. Målet for turen nå er både sjø og gammel bebyggelse. Det er onsdag og jeg plotter inn Gamlebyen Hotell på GPS-en. På en strekning på E 18 er det fartsgrense 110 km/t og i noen mil kan jeg bruke 6.giret på bilen. Det gir en god følelse å kunne "dra på litt" og milene går under. Når jeg kommer til Fredrikstad er det veiarbeid både her og der, men jeg finner etter hvert fram til en parkeringsplass som er nær hotellet. Her finner du info om hotellet: https://gamlebyenhotell.no/om-hotellet/

Bygningen Gamlebyen Hotell holder til i ble bygd etter bybrannen i 1830, hotellet åpnet i 2015. Det er en koselig uteplass foran inngangen, innvendig er hotellet lyst og hjemmekoselig. Hvert rom har navn etter kjente forfattere, jeg lå på "Knut Hamsun". Betjeningen er veldig hyggelig og slår gjerne av en prat. Det nærmer seg solnedgang like etter jeg kommer til hotellet, himmelen er helt gyllen og jeg går bort på volden rundt Gamlebyen. Der sitter det en mann på en benk og jeg rekker akkurat noen bilder før den gylne fargen er borte. Ved en egen plass ligger det gamle tresnekker på rekke og rad. Snart blir det tussmørkt og jeg går meg en runde blant de gamle bygningene. Her er det mange motiver å finne. Og snart finner jeg også Galleriet Vinbar med fine plasser ute på et torg. Inne har Marianne Høili Pettersen en flott fotoutstilling, besøk den hvis du er i Fredrikstad. Ute er temperaturen bra, jeg finner et bord og nyter et glass god hvitvin før jeg går tilbake til hotellet. Det er ubemannet på kvelden så jeg må låse opp ytterdøren med nøkkelkortet. Ved resepsjonen står det kanelsnurrer, sjokolade, vin, mineralvann osv. for selvbetjening. Jeg kan skrive på ei liste hva jeg tar og betale for det ved avreise. Godt de stoler på at gjestene er ærlige.

Frokosten serveres i et annet lokale i samme kvartal, bare litt ned gata og rundt hjørnet. Det er godt med mat på morran, jeg får meg en god frokost. I dag har jeg tenkt meg til Hvaler for å oppleve havet. Hun i resepsjonen på hotellet lurer på om jeg er i Fredrikstad for å ta bilder når hun ser kamera mitt, noe jeg kan bekrefte. Hun har samme interesse, men ikke så mye tid å bruke på den. Jeg må vise henne hjemmesiden min, og selvsagt har jeg med et par bøker å vise fram. Det har blitt formiddag og etter å ha pakket er jeg klar for tur til Hvaler.

Jeg har sett på kart og lest litt om Hvaler, men jeg er usikker på hvor jeg skal kjøre for å finne motiver. Hadde skrevet opp en del steder på et ark, men det glemte jeg selvsagt hjemme. Bestemmer meg for å kjøre til Skjærhalden først. Her har Fjordfisk AS det største mottaket for fisk og skalldyr på Østlandet. Lastebilene står på rad og rekke, det samme gjør fiskekassene. Det kommer stadig reketrålere inn med kasser med reker, både rå og nykokte. Fjordkroken, som er utsalgsstedet, er stengt så det blir ingen reker på meg.

Jeg finner ikke akkurat så mye holmer og skjær her, så jeg får prøve meg videre.

Turen går nå til Vesterøy og Papperhavn. Jeg kjører ned til havna, men det er umulig å få parkert for det er skilt om privat parkering og parkering forbudt alle steder. Sikkert et problemer her når det er sommersesong, men nå når det nesten ikke er en turist burde det gå an å få parkert.

På kartet ser jeg et sted som heter Kuvauen, der ser det ut for å være noen motiver. Parkerer og går gjennom en skog og ned til havet. Her er det sjøhus, flatberg, sjø, blomster og andre motiver. Men magen skriker etter mat, så jeg får komme tilbake senere. Kjører til en butikk jeg har sett og kjøper litt å spise. Femti meter lenger bort ser jeg etterpå et skilt, Cafe, står det. Ja, ja blir mett av "butikkmat" også. Så er det tilbake til Kuvauen igjen. Kuvauen ligger på Søndre Vesterøy og er den eneste gamle fiske- og loshavnen i Ytre Hvaler Nasjonalpark som har bevart mye av sitt opprinnelige preg. Flere av sjøhusene er fredet. Stedet har et rikt og variert planteliv og det er mange kulturminner her. Fregatten "Lossen" forliste utenfor Stolen i en voldsom orkan julaften 1717. Halvparten av besetningen druknet, de døde ble begravet i ei myr. Vraket ble funnet igjen i 1963 og gravd ut, over 4300 gjenstander ble funnet. Det er laget en "undervannssti" slik at dykkere kan ta seg ned til vraket.

Det er varmt, sola skinner, men heldigvis er det litt vind. Lyset er for sterkt for fotografering synes jeg, men det er nå jeg er her så jeg får gjøre det beste ut av det. Vinden gir bare noe rolige bølger mot land, det er ikke noe spennende å finne der. Rundt meg er det nok av stein og berg. Hvaler ligger i det rundt 130 km lange granittbeltet som strekker seg fra Lysekil i sør til Våler i nord. Ved siden av området rundt Iddefjorden var Hvaler ett av de største områdene for uttak av stein rundt 1900-tallet. Fjellet her viser også tydelige merker etter isbreene. Jeg følger blåmerkede stier i området, men det er enkelt å finne fram selv også. Ei fin badestrand ligger her, men den frister ikke meg.

Jeg vurderer å være her til solnedgang, men orker ikke vente så lenge. Kjører derfor tilbake igjen til Skjærhalden, det nærmer seg solnedgang her og det kommer flere rekebåter inn med fangst. Her er også et verksted for reparasjon av fiskeutstyr. På vei mot Fredrikstad stopper jeg og får noen solnedgangsbilder.

Klikk på "vis mer" under bildene, så får du se flere bilder.

På hotellet har de ikke middag, jeg er ikke så veldig sulten, men kanskje jeg skal spise en pizza. Går ned til brygga, der ligger det restauranter tett i tett. Men jeg finner ingen steder jeg ønsker å spise, mest fordi jeg ikke er så sulten. Kanskje ei pølse holder? Men jeg finner ikke en eneste pølsekiosk så jeg går tilbake til hotellet. Bestiller et glass rødvin i baren. Jenta der finner en kartong og rister på den, snart tom mener hun. Begynner å fylle glasset til det ikke renner mer, blopp-blopp, mer vin renner ut, ny stopp, ny blopp-blopp, til slutt er glasset helt fullt. Mer enn dobbelt av normal mengde, men jeg betaler vanlig pris, kr 89,-. God handel.

Samtidig kommer det ei dame ut av heisen, hun setter seg ned ved bordet mitt. Snart begynner hun å snakke og jeg graver og spør om hva hun jobber med om hun er på ferie osv. Dama sier at hun er cellist, har spilt i et stort strykeorkester i Bergen, men måtte slutte grunnet angstproblemer. Hun har leilighet i Oslo, men naboen har etter lang tid klart å "fryse" henne ut. Ønsker å bosette seg i Fredrikstad, men har ikke funnet noen bolig enda. Har ikke solgt eller leid ut leiligheten i Oslo. Hun har bodd seks uker på to forskjellige hoteller i Fredrikstad. Innen vinglasset mitt er tomt har jeg også fortalt litt om mitt liv, men mest lyttet med interesse på hva denne damen fortalte meg. Jeg har erfart at hvis jeg byr litt på meg selv og graver og spør den jeg møter, er det utrolig mye interessant å få vite om fremmede mennesker.

Etter en litt morgentur er det tid for frokost. Det er en rimelig dagparkering nær hotellet så jeg henter bilen og setter den der. Har med sykkel og tråkker litt rundt for å bli bedre kjent i Fredrikstad. Flott nede ved havna med leiligheter nær vannet og båter liggende ved brygga utenfor. Tør ikke tenke på prisen for en slik kåk med brygge. Glomma renner gjennom Fredrikstad og deler byen i to. Derfor går Byferga kontinuerlig fram og tilbake over elva, den er gratis og det går an å få med sykkel. Over i Gamlebyen merker jeg fort at det ikke er ok å sykle for det er brostein over alt, ikke godt å sykle på. Det er ikke så store avstander å gå så jeg parkerer sykkelen ved bymuren.

"Skomaker" står det på et skilt. Det har gått hull på stoffet på skoene mine, kanskje jeg kan få fikset det her. Joda, det lar seg ordne for en 200-lapp. Fornøyd ruslet jeg videre med "nye" sko. Etter å vært innom et par antikvariater, et museum, et kunstutsalg og gått litt gatelangs er det tid for lunsj. Ender opp på Cafe Magenta og får servert en stor og god kyllingsalat. Mens jeg sitter her begynner jeg å tenke at det er fredag, det blir sikkert mye kø og trafikk. Skynder meg ned til Byferga, sykler til bilen og får på festet på sykkelen igjen før jeg kjører hjemover. Det går greit til vi nærmer oss Oslo, da er det køstopp og slik er det mer eller mindre videre. På Sollihøgda er jeg så trøtt av jeg må sove litt. Kjører opp til kapellet og det tar ikke lang tid før jeg sovner. Når jeg kommer ned på veien igjen har trafikken avtatt litt og det er grei flyt til jeg er hjemme i Hønefoss.

Nå begynner den siste jobben etter turen, innlasting og gjennomgang av cirka 400 bilder. Du ser et utvalg av dem her. God fornøyelse.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene, så ta kontakt.

Siste sommerdag på Krokskogen?

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 05 Sep 2021 08:54:05 GMT

Det har vært varmt de siste dagene. Det har jeg kjent på kroppen, både ved vedhogst og tur i terrenget. Nå sies det at dette er siste dag med sommervarme.

Jeg drar opp på hytta på Krokskogen for å være der i to dager. Kommer opp litt ut på dagen, det er så mye jeg må få ordnet før jeg drar. Det er første dag i september, men det er fortsatt sommertemperatur. Har igjen et tre å felle, det er angrepet av barkebiller. Fyrer opp motorsaga og treet faller akkurat der det skal. Motorsaga er gloheit og det er knusktørt, derfor setter jeg den fra meg på stein. Henter trillebåra og frakter veden til hoggestabben, innen jeg er ferdig er det svært godt og varmt. Men det er godt å kjenne at jeg har jobbet, og jammen ble det fem sekker ved. De får plass i den nye lagringsplassen jeg har bygget mellom gapahuken og uthuset.

Fysisk arbeid krever påfyll av mat så jeg finner fram "gasskomfyren", steikepanne og to lunsjkaker. Gjør det enkelt og legger dem på ei brødskive. En øl til maten smaker godt. Sola skinner og det er fortsatt varmt, jeg tar med kamera og rusler ned til Nordsetertjernet. Der er det to gutter som står og fisker, vet ikke om de har fått noe, men småfisken spretter villig ute på tjernet. Det er lite vann i tjernet og bekkene rundt er knusktørre eller med nesten bare stillestående vann.

Jeg fortsetter veien mot Kleivstua, men tar brått av rett gjennom skauen og kommer igjen på skiløypa. Nå har jeg flere hjortelusfluer på meg. Flua er plagsom så det gjelder å beskytte seg litt. Jeg bruker alltid lang bukse når jeg går i skauen, men jeg har gått uten skjorte et stykke, kjenner at det kiler på overkroppen av hjortelusflua som har satt seg. Den kryper oppover mot håret, det er der den liker seg best. Flua er ikke farlig, men blir du bitt så kan du risikere å klø i flere måneder. Derfor er det greit å holde den unna seg. I skauen her ligger det trær på kryss og tvers etter all snøen og vindværet i vinter. Jeg ser at det har vært store krefter i gang her, trær har knekt tvers av og det er mange rotvelt. Mye mat for barkebillene her.

Synes det er litt kaldt når jeg begynner å gå, men oppdager at jeg har litt mye klær med meg, så jeg går innom hytta med noe før jeg går mot kveldens mål, Nordsetra. Her har´n Anders Fekjær et utemøblement utenfor hytta. Utsikten er bra, det nærmer seg solnedgang, jeg tar opp en pils og koser meg i kveldssola. I ei hytte litt lenger bort er det ei dame som holder til. Hun har katt og lokker på den, høres ut som det tar tid å få den inn.

Sola har gått ned, ølboksen er tom og jeg går tilbake til hytta for å høre på landskampen i fotball. Så snart den er ferdig kryper jeg til køys på hemsen og sovner straks. Og der sover jeg i ett helt til halvsju neste morgen. Uvant mange timer å sove for meg, men jeg sover ekstra godt på hytta.

Frokost må jeg ha og skal fyre opp "gasskomfyren" for å varme tevann, men noe har låst seg og det er umulig å få gassboksen til å sitte fast. Jeg gidder å fyre på kjøkkenovnen for å få varmt tevann, det er en vane med en tekopp til frokost. Etter frokost har jeg tenkt å gå en tur til Kongens utsikt. På veien dit har jeg med to krakker ned til bilen, de skal kastes. Når jeg nærmer meg bilen, hører jeg noen som snakker. Det er´n Ola Solheim og han Svein Falch som har seg en prat. Ola skal fortsette arbeidet sitt med å tynne, eller regulere som han sier, i skauen til Hornemann. Han holdt på med det da jeg var på hytta for ei uke siden også. Svein er ute på sin daglige tur. Vi har mye å fortelle hverandre, tida går og jeg finner ut at jeg må spise før jeg går tur.

Etter tre skiver og ei pære er jeg klar for fysisk innsats. Det er varmt å gå, godt over 20 grader i skyggen. Som nevnt går jeg alltid i lang bukse når jeg er på skautur, og da blir det ekstra varmt i dag. Nå følger jeg stien mot Kleivstua til jeg kommer på veien som går mot Kongens utsikt. Det er høgd mye på denne strekningen og jeg kjenner meg nesten ikke igjen. Vi har hatt hytte på Krokskogen i mange år og jeg har gått her mange ganger, men det er så forandret etter det er hogd. Husker da vi gikk opp bakkene fra Kleivstua mot hytta på vinteren, de var bratte og uoversiktlige. På den tiden var det turister fra mange land på Kleivstua og de gikk på ski, de fleste hadde dårlige skiferdigheter. Så da vi gikk oppover bakkene hadde vi alltid en som gikk først for å se om det kom noen nedover bakkene på ski. -Nå kommer danskene, ble det varslet. Da var det bare å kaste seg ut til sida og håpe det gikk bra. Når det ikke var snø på flabergene (steinene) var det som regel vått og glatt, måtte passe oss så vi ikke sklei og datt. I dag er det så tørt her at det støver. Husker også at det var en hoppbakke her, Kleivbakken. Men den ble mindre og mindre brukt og det grodde igjen rundt den. Nå finnes det vel knapt nok noe igjen av den.

Jeg går stien mot utsikten der det er skiltet at det er minst stein. Der det vanligvis er litt gjørmete er det nå helt hardt og tørt. Flere steder er bakken så nedtråkket og tørr at røtter lager et mønster mange steder. På utsikten kommer jeg i prat med et par. De bor ved Trondheim, men har hatt campinghytte på Nes camping siden i fjor. De er nysgjerrige på turmulighet og hva som er hvor. Jeg peker og forklarer så godt jeg kan. På vei tilbake går jeg mot Finneflakseter, det er fullt av blåbær langs stien så det blir mange stopp. Når jeg kommer bort på veien til hytta til Hornemann, er veien nesten sperret flere steder av trær som har veltet. Her må de nok fram med motorsaga og rydde før de kan kjøre med bil eller traktor. Jeg tar av stien mot det jeg tror er Abbortjern, men skjønner snart at jeg har kommet på stien mot Finneflaksetra. Så langt har ikke jeg tenkt å gå i dag. Finner fram appen HVOR på telefonen for å se hvor jeg er i forhold til Abbortjern og skjærer gjennom bringebærkjerr, tørrkvist og ned en bratt skråning og kommer ned til tjernet.

Det er lite vann her også og tørt der det vanligvis er myrete. Stopper for å spise litt blåbær og se på de fine vannliljebladene før jeg går videre mot Kleivstua igjen. Kommer rundt en sving og møter på noen krøttere som står midt i veien og glaner på meg. Jeg nærmer meg dem forsiktig, ikke godt å vite hvordan de reagerer på folk. Smyger meg forbi to ungdyr mens jeg er klar til å løpe til skogs hvis de angriper meg. Den siste kua står tvers over midt i veien, jeg velger å gå en runde inn i skauen for å komme forbi. Tenker jeg skal ta turen opp mot Nordsetra videre, men går den vanlige stien tilbake til hytta. Har gått langt nok i varmen i dag. I skauen langs stien ser jeg noen som har lagd seg en plass med to stokker å sitte på samt bålplass. Håper de ikke bruker en nå som det er så knusktørt.

På vei hjem i bilen føler jeg at jeg klør alle steder av hjortelusfluer, da er det ekstra godt å få en dusj når jeg er hjemme.

Klikk på vis mer under bildene så får du se flere bilder

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så ta kontakt.

Skjærsjøen på Holleia

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 23 Aug 2021 19:29:10 GMT

Det er ikke tomt for blåbærsyltetøy i fryseren, men jeg får ta en tur på Holleia og se om jeg finner noe blåbær likevel.

Jeg kjører til Ask og videre forbi Aklangen og inn til Skjærsjøen. Klokka er snart ti og sola har ikke blitt så sterk enda. Ser et andepar som svømmer rundt inne i ei vik og lenger ut i vannet, på et lite skjær, sitter det en stor fugl. Selv med telelinsa på 300 mm ser jeg ikke jeg hva slags fugl det er., men for meg ser det ut som en skarv.

Vika i Skjærsjøen er fylt opp med vannliljer og jeg finner mange fine motiver. Men snart må jeg videre. Har med sykkel, da er det så greit å komme seg raskt fram på bilveien etter bommen. Jeg svinger av en veistump og parkerer sykkelen. Ser ned til Opptjern og rusler ned dit. Det er rødt i rødt med tyttebær her, men den er ikke moden nok enda. Jeg finner fram bærplukkeren og begynner isteden å fylle spannet med fin blåbær. Men jeg fyller også opp kamera med bilder. Her er det så mange fine motiver, både blant vannliljene og rundt tjernet ellers. Et andepar ligger her også, men de tar ikke sjansen på å bli liggende når jeg nærmer meg område deres. Plutselig vaker en liten fisk, det blir noen små ringer som brer seg ut over vannet.

Går langs tjernet før jeg kommer til ei myr. Jeg har gode støvler på beina, og jeg kan plaske ut i myra uten å bli våt. På andre sida kommer jeg til en skråning med mye blåbær. Og det er enda mere tyttebær. Fyller på med blåbær og nyter stillheten her ute i skogen. Det kvitrer fra fugler og biene jobber for liver med å sanke inn nektar fra lyngen. Finner snart veien tilbake til sykkelen og tar den korte veien ned til bilen igjen. Nå både skinner og varmer sola veldig, men det er så mange fine vannliljeblomster og blader å ta bilde av før jeg kjører hjemover.

Synes ikke jeg har nok blåbær enda så jeg stopper ved et sted jeg har plukket flere ganger før. Og her er det mer blåbær enn jeg har sett før i dag. Spannet fylles opp, nærmer seg nok fem liter nå og jeg er fornøyd. Da jeg kjørte innover på morran var det ingen biler ved Aklangen, nå er det fullt opp der og folk koser seg med grilling og bading. Møter noen som har syklet fra bygda, svetter renner av dem for det er sommervarmt igjen i dag.

Vel hjemme er det bare å gå løs på rensing av bæra. Ferdig rensa ble det to kilo og seks små glass med påfyll av årets bær i fryseren. På neste tur skal tyttebæra plukkes.

Bildene du ser kan du få kjøpt på plate i den størrelsen du ønsker. Se nettbutikk for priser.

Les om BruktSalg på Helgelandsmoen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 15 Aug 2021 09:17:49 GMT

Mugger, klokker, tippeapparat og mye annet finner du hos Bjørnar

Bjørnar tar deg tilbake i tid.

Bjørnar Eriksen (71) har drevet BruktSalg på Helgelandsmoen siden 2004. Han har flyttet litt rundt inne på området, men er nå etablert i ei tidligere soldatkaserne.

Fulle lokaler

En stor peis fyller en del av lokalet. -Den fyrer vi i om vinteren, sier Bjørnar med et smil. Han har fortsatt tv-en som soldatene brukte hengende også. Når vi kommer inn døra møtes vi av skap fylt med glass, pynteting, ringer, klokker, mugger, boller, kniver, gamle høvler, gamle strykejern, møbler, kasser med LP-er og cd-er og mye annet. På en hver ledig plass på veggen henger det gjenstander, det samme gjør det fra taket. Lamper, vesker, pynteting, kjeler og annet. I ei hylle ser vi en gjenstand vi husker fra den gang tippekupongen ble manuelt behandlet. Bjørnar forteller at maskinen ble brukt på Kremmerhuset i Hønefoss da Muggerud eide kiosken. Mulig den ble brukt av forrige eier også. Han har mange gjenstander han vet historien bak og det er mye interessant å få vite.

Nye tider

-For noen år siden måtte vi betale for å hente dødsbo, nå får vi betalt for å rydde dødsbo, sier Bjørnar. Det er sjelden han tar på seg slike jobber, det krever så mye lagerplass og god rygg. Rydding etter dødsbo betyr å ta alt eller ikke noe, og da blir det selvsagt alt. Mye jobb med sortering og kasting, for det er mye som ikke er å ta vare på, selv for en brukthandler. Og med en noe dårlig rygg er det bedre å ta i mot det folk kommer og leverer hos han på Helgelandsmoen. -Vi har åpent tirsdag til fredag, så i løpet av de dagene passer det for de fleste å komme innom for å kjøpe eller levere noe, eller bare for å se, sier Bjørnar.

Får gjenstander

Det mangler ikke på tilgang av gjenstander, både nytt og gammelt. Forleden var det en som kom med nye rekvisita fra et kontor, de var ikke pakket ut av plasten enda. Og mange som flytter fra hus til leilighet kommer til Bjørnar etter de har hatt en stor ryddeaksjon. Folk orker ikke selge selv, samtidig er det ting som er for fine til å kaste, da er Bjørnar redningen. Det synes han er helt greit, gjenbruk er bra. Bjørnar har om lag hundre kvadratmeter lokale, alt er fylt til randen. -Nå har jeg ikke plass til mere møbler, de tar så mye av plassen, sier Bjørnar. Han forteller at det ikke er enkelt å hente møbler hos folk. -Noen ganger har de bygd om etter møblene kom inn i rommet, da er det ikke alltid det er åpning nok til å få møblene ut igjen. Hvis møblene er ekstra fine, har det skjedd at døråpninger har blitt større ved hjelp av motorsag. -Det er mange vi har kommet til som har samlemani, sier Bjørnar. -Det hender vi rydder oss vei ute for å komme til det som er inne. Når det er slik ute, aner vi hvordan det er inne. Og det stemmer som regel. Helt utrolig hva folk samler på, sier Bjørnar.

Kjeltringer

Bjørnar kan fortelle om flere besøk av folk som prøver å lure han, noen har lykkes. Samboer Torill Dahl Larsen er ofte med og hjelper til, men en gang kom det to-tre karer sammen en dag Bjørnar var alene på jobb. To av dem gikk inn på et lager i gangen et stykke fra butikken. De ropte på han og Bjørnar glemte bort sistemann som var i butikken. De kjøpte litt småtteri og gikk. Etterpå oppdaget han at et lommeur som var taksert til tretti tusen kroner var borte. Asbjørn Bråthen er pensjonist og medhjelper hos Bjørnar. Han var utsatt for et par som kom og så på et middagsservise. Asbjørn var helt fersk og hadde lite peiling på priser. Da paret spurte om prisen, sa Asbjørn at den står på gjenstandene. Etter litt tid ville paret kjøpe serviset, prislappen viste 120 kroner. Den rette prisen var 1200 kroner, paret hadde byttet om prislapper. Bjørnar forteller også om en som kjøpte en stor mengde cd-er. Dagen etter kom han tilbake, alle coverne var tomme fordi noen hadde stjålet cd-ene. Asbjørn er forøvrig ivrig myntsamler, på det området er det ingen som klarer å lure han på pris.

Pruting

En ting er at folk pruter på pris, det er verre når de prøver å stjele ting. Noen ganger er prutingen urimelig. Bjørnar forteller om gjenstander som har priser på 5-600 kroner og kjøper ønsker å prute prisen ned til ti-femten kroner. -Da bare går jeg, sier han. Pruting er kalkulert inn i prisene, så som regel får han den prisen han har tenkt seg for gjenstandene. -Men jeg pruter alltid sjøl når jeg kjøper brukt av andre, må jo ha litt fortjeneste, sier Bjørnar med et lurt smil.

Sosialt

Det er ikke bare lokale kunder som er innom. Mange som skal til campingplassene Onsakervika og Odin kjører forbi og ser plakaten om bruktsalg. -De kjøper så mye og noen ganger så stort at de må få det ganske fullt i vognene sine, sier Bjørnar med et smil. Det er mange faste som er innom for å se om det har kommet inn nye varer. Er det fint vær, er det fint å sitte ved bordet ute. Kanskje kjøper de en brus eller kaffekopp og får seg et hyggelig avbrekk fra hverdagen. Mang en historie blir fortalt om ryddejobber og hva som har blitt hentet hjemme hos folk. Selvsagt uten at noen navngis.

Samsjøen og Somdalskollen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 08 Aug 2021 21:07:49 GMT

-Har du vært på Somdalskollen, spurte noen meg. Det har jeg ikke, derfor gikk dagens tur dit. Bli med du også.

Før jeg begynner på turen til Somdalskollen skal jeg til Samsjøen. Fra Hønefoss har jeg fulgt E 16 til skiltet som viser veien til Samsjøen. Der fotograferte jeg et brudepar for mange år siden og synes det er så fint der. Har så vidt begynt på veien mot Samsjøen når jeg kikker mot Somdalsgårdene og ser det fine morgenlyset i de grønne åkrene, må ha et bilde her. Kommer til Samsjøen og jammen er det fint der i dag også, med spennende skyer og bra fotolys. Ved parkeringsplassen treffer jeg på et par, de har overnattet i bilen og nå sitter de og koser seg i morrasola med hver sin bok. For du kan låne deg bok her, det er satt opp ei kasse som er biblioteket.

Jeg kjører veien videre langs Samsjøen et stykke, vil ha noen bilder mot Somdalskollen. Det går visstnok an å kjøre rundt Samsjøen, det har ikke jeg tid til. Kjører du langt nok inn kommer du til Farmen-gården fra 2020. Jeg snur og kommer meg tilbake til Somdalen, i krysset hvor det er avkjøring til Kristins vei og Somma skytebane. Etter noen meter innover veien kjører jeg rett fram forbi den gamle skytterbanen, forbi et hus og snart kommer jeg til parkeringsplassen merket "Parkering Ti på topp". Herfra er det en grusvei du følger oppover ca 2,7 km. Når veien begynner å bikke ned mot noen hus, tar du veien litt til høyre. Så er det bare å traske videre oppover til du kommer til en slags rundkjøring. Her finner du skiltet "Bedriftsidretten ti på topp" og på ei grein henger symbolet for ti på topp turene - ei lita, rund treskive.

Og det er nå det snart begynner å bli bratt. Det tar ikke lang tid før svetten renner, heldigvis er jeg inne i skogen så det er ikke så mye sol her. Plutselig kommer det ei mot meg på vei nedover. Selvsagt stopper vi og slår av en prat. Hun sier at hun var tidlig på toppen i dag, litt før klokka ti. Og hun har ikke møtt andre enn meg. Jeg får vite at jeg har noe å glede meg til når jeg har kommet til toppen.

Når jeg kommer til stikrysset med skiltene Fjellsetra, Bygdeborgen og Skytterbane velger jeg Bygdeborgen. Stien er nesten gjengrodd med bregner og blåbærlyng før den blir brattere. Snart kommer jeg til Bygdeborgen på 560 m.o.h. Her er utsikten veldig bra og jeg kan se ned til der jeg har parkert bilen og videre mot Hallingby. Og jeg kan visstnok se Norefjell, Gaustatoppen og Blefjell. Men jeg må videre, videre oppover flere bratte bakker. Det er enkelt å finne stien hele veien, den er godt brukt og ti på topp-merket viser vei.

Endelig er jeg oppe på Somdalskollen 605 m.o.h., får litt sug i magen når jeg nærmer jeg kanten, det er langt ned. Og utsikten er stor og vid. Ikke vanskelig å forstå at Ringerike er en skogkommune, det er skog så langt jeg ser i alle retninger. Her kan jeg også se brannhytta på Fjøsvikfjellet. Det er sted jeg også skal besøke snart håper jeg. Jeg setter meg ned i blåbærlyngen, det er bare å forsyne seg. Blir et par brødskiver også og godt med vann, har svettet mye på vei opp hit.

Etter å ha sett meg mett på utsikten kommer jeg i gang igjen. Fortsetter på stien videre mot Fjellsetra, men må stoppe og plukke litt mer blåbær. Tyttebæra begynner å bli moden også. Det er så bratt ned denne stien at det er festet et tau å holde seg i. Vel nede er det så tett med bregner og gress at jeg nesten ikke ser hvor jeg skal gå. Plutselig glir jeg på en kvist og ligger rett ut i gresset. Kommer meg opp og fortsetter til jeg kommer til en slags traktorvei. Om litt er jeg tilbake til krysset med de tre skiltene, nå velger jeg skiltet til "Skytebane". Så går det nedover og nedover, men blir varm av det også. Underveis plukker jeg både villbringebær og mer blåbær.

Det er langt og kjedelig å gå på veien ned til bilen, så det er godt når jeg endelig er framme. Men det har vært en fin rundtur i et fint vær. Hvis du vil gå turen, anbefaler jeg fjellsko og lange bukser, hvis du ikke liker at småtrær, bregner, lyng og annet "klør" deg på leggene. Fra der skiltet "Bedriftsidretten ti på topp" sto og opp til toppen brukte jeg ca 40 minutter inkludert en del fotostopp. I følge Ti på topp-appen er turen ca 7,3 km tur/retur og tidsbruken er 2-2 1/2 time, men det er beregnet fra der du parkerer bilen. Har du ikke vært her før bør du kan en tur nå i høst.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene fra turen, ta kontakt.

Morratur i Hønefoss

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sat, 07 Aug 2021 08:36:18 GMT

Petersøya og Schjongslund

Det er en av de morrane hvor jeg våkner tidlig, sånn i femtida. Leser litt nyheter på telefon og hører på radio, men får vondt i ryggen og nakken av å ligge i senga. Nei, det er best å stå opp. Drikker et glass vann, som jeg alltid gjør om morran, før jeg får på meg litt klær og går ut. Tar med et kamera, sånn i tilfelle. Starter opp treningsappen og rusler mot sentrum.

Har ei fast rute jeg pleier å gå. Prøver å unngå asfalt, da er Petersøya og Schjongslund fine steder. Det er et fint lys nå, sola er bak noen skyer. Jernbanebrua ligger der så fint, i forkant er det ugrassblomster, men det blir fint på bilde. Snur meg og ser på den gamle stasjonsbygningen, den troner så fint der den ligger. Ingen "buss for tog" er på plass enda.

Nede på Tippen er det bare to bobiler nå, tidligere i sommer var det som regel fullt der om morran. Bra at bobil-folket fikk en sentral plass i Hønefoss. Ved gangveien langs elva er det lagd en ekstra sving nærmere elva. Der er det et feste og en kabel for det jeg tror skal være en lyktestolpe. Slik har det stått og ventet på resten ganske lenge. Hvem har ansvaret for å fullføre denne jobben? Kan det skje snart?

Ser det er mye vann i elva, det går ikke an å komme tørrskodd ut på øyene i elva nå. Det er tett med blomster av forskjellige slag langs stien på Petersøya. Ser også bringebær og en annen rød bær. Bringebær er trygg å spise, men den andre bæra vil jeg holde meg langt unna (tror den er giftig). Nærmer meg ytterste punktet på turen rundt Petersøya. Bjørkene langs elvekanten står så fint her. I løpet av sommeren har noen festet noen trinn i den ene bjørka som lener seg ut over elva. Helt øverst er det et tau, her er det bare å slenge seg ut i elva. Hvis du tør å klatre opp først da.

Inne i vika mot parken ligger det fem-seks ender og koser seg på morran. De flyter rolig rundt eller tar noen pauser og finpusser på fjærprakten. Jeg går forsiktig for ikke å skremme dem. Når jeg skal ta snarveien over mot parken, ser jeg at det er så mye vann nå at jeg må gå tilbake igjen og rundt vika for å komme videre. Det er så grønt og vakkert her at det er bare en fin liten rundtur. Vel oppe bakken mot parken svinger jeg innom den en tur. Den nesten gjengrodde benken jeg oppdaget for en stund siden, og som det kom bilde av Ring Blad, er nå fjernet og har vel fått en bedre plass i parken. Uthuset som en gang blant annet var toaletter, ligger der nedtagget og stygt. Får håpe det brukes til noe nyttig, hvis ikke kan det vel fjernes. Sola skinner inn på fontenene og det er så stille og rolig her. Synd at parken ikke brukes mer av folk flest.

Turen min fortsetter mot Schjongslund. Vanligvis går jeg elvelangs forbi treningssenteret, men i dag tar jeg en snarvei mellom den nye og gamle stadion. Ser at det har kommet nytt kunstgress på hovedmatta, og snart åpnes det for seriekamper med HBK herrer igjen også. På den gamle banen ved siden av hockeyhallen har det også blitt kunstgress og fin, ny bane. Snart er det Knøttecupen, da er det mange som kan glede seg over de nye banene.

Schjongslunden er et populært sted å gå, løpe og bade. Ved inngangen fra Ringeriksgata står det et skilt som forklarer hvor de forskjellige løypene gå. På vei mot sentrum ser jeg "den stygge andungen", Ringerike rådhus, speile seg i blikkstille Storelva. Brua over elva er ikke så vakkert syn nedenfra, men nesten like stygg er haugen med kvist og kvast som ligger ved det ene brukaret. Det hadde pyntet opp litt hvis noen kunne fjerne dette. Et annet sted som trenger litt opprydding er i skråningen mellom gangveien og brua. Her er det vel sådd gress en gang, men ugress har overtatt hele området. Her bør rette etat trå til så det blir penere ved "inngangen" til Hønefoss.

Klokka nærmer seg åtte. I Storgaten står en enslig, liten Mini, en skikkelig Mini i størrelse. Med takgrind og farge som synes. Ingen problemer med å få plass til denne på avmerket parkeringsplass. På torget står det ei informasjonstavle som viser hvor du kan gå elvelangs.

Ved Kirkens Bymisjon er kaffeservering i gang allerede. Tre av de faste gjestene er der allerede og koser seg med en kaffekopp i morrasola. Jeg er snart hjemme, klar for en velsmakende frokost etter en morratur på sju kilometer. Kan anbefales.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene i denne saken, eller andre, så ta kontakt.

Bli med til Hadeland

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 02 Aug 2021 19:34:01 GMT

Sommer på Granavollen

Endelig er det en dag med oppholdsvær etter flere dager med regn/regnbyger. Kona mi Tove skal være med, det er en ganske rullestolvennlig tur. Tove er avhengig av rullestol grunnet MS. Turen i dag blir til Granavollen, Søsterkirkene, Glasslåven og en liten tur til Brandbu. Via Jevnaker, Sløvika og Grymyr kommer vi oss til Granavollen som er et historisk bygningsmiljø. Det er to plasser for HC her, men de er selvsagt brukt av noen som ikke har synlig bevis på at de kan bruke plassene. Og her er det vel ingen kontroll, så da er det ikke så nøye, tenker de som har parkert der. Tenk på det neste gang du er fristet til å bruke en HC-plass uten å ha behov for det. Men vi finner en parkeringsplass litt nedenfor husene, og jeg får opp varmen med å dytte Tove i rullestolen i oppoverbakke. Godt det er asfalt i bakken så jeg ikke "spinner".

Oppe ved kommunehuset blir vi ønsket velkommen av ei hyggelig dame og får ei brosjyre med info om bygningene på stedet. Vi starter med Glasslåven Kunstsenter , et drivhus for kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet (gratis inngang). Låven er en vernet, klassisk rød låve fra 1880-tallet. Her er det ingen dyr på stallen, låven er ombygd og det er ei glasshytte der. Her har glasskunstner Ulla-Mari Brentenberg sitt daglige arbeidssted. Nå har hun en utstilling av sin glasskunst, med priser fra 1900 kroner til 150 000 kroner, avhengig av om du ønsker lysestaker eller en enorm installasjon hengende fra taket. Prisen på den er høy, men du må også ha det høyt under taket for å få plass til den. Det ble ingen installasjon på oss, hadde ikke plass i bilen... Du finner mer om Glasslåven her: https://glasslaven.no

Fra låven rusler vi til Granavollen Gjæstgiveri. Det er tid for lunsj og vi lar oss friste. Det blir litt ventetid for vi kommer midt i den travleste lunsjtida. Det er mange som skal ha seg litt mat før de skal på guidet omvisning i Søsterkirkene. Ute er det flere fine plasser i sola, men det er mest praktisk for oss med flatt gulv så vi sitter inne. Tove lar seg friste av steambuns med salat, reker, mango og tzatziki. Jeg bestiller sommersalat med marinert kylling. Begge rettene kostet kr 155,- hver. Og maten er verdt å vente på. Du kan lese mer om Gjæstegiveri her: https://www.granavolden.no

Som nevnt er det omvisning i Søsterkirkene , men vi har vært det på før så vi står over. Fra nettsiden til Søsterkirkene finner jeg denne infoen: Søsterkirkene ligger på en høyde og kan sees på lang avstand fra flere steder. Granavollen har vært et viktig religiøst og politisk maktsenter, noe både gravhauger, runestein fra 1000-tallet og skriftlig kildemateriell beviser. Det er fortsatt uvisst hvorfor det er to kirker på Granavollen. Den folkelige forklaringen er at det var to søstre som var uvenner og bygde hver sin kirke. Men i middelalderen var det ikke uvanlig at det ble bygd to og tre kirker ved siden av hverandre. De hadde ulike funksjoner, det kunne være domkirke, klosterkirke eller sognekirke. I dag er det bare på Granavollen vi finner to middelalderkirker så tett på samme kirkegård her i landet. Den største av dem, Nikolaikirken, var trolig fylkeskirke, den mindre Mariakirken var sognekirke. Trolig ble begge kirkene bygd på 1100-tallet. Når vi er ved Søsterkirkene er det en markering av at forfatteren Aasmund Olavson Vinje døde 30.7. for 151 år siden. Vinje var født i Telemark, men i 1869 kom han og kona på bryllupsreise til Søsterkirkene og Granavollen. I 1870 døde han og ble begravet her. Du finner mer info her: https://www.visit-innlandet.no/opplevelser/sosterkirkene-et-landemerke-p642143

I Kommunehuset er det en utstilling hvor det bl.a. er fotografier samt bilder som er en blanding av malerier og fotografier. Det er også utstilt noen keramikkgjenstander og husflidslaget har utstilling og salg hver helg.

Neste stopp for oss er Brandbu Pølsemakeri . Butikken ligger i Storlinna i sentrum og er litt Leiv Vidar look-a-like med en flott ferskvaredisk fylt med mat som frister. Her er det gode pølser, stort utvalg i pålegg, grillmat og alt annet godt som hører med til en slik butikk. Info kan du finne her: http://www.brandbupolsemakeri.no

Med godmat i bagasjen er det på tide å komme seg hjem. Vi kjører mot Grymyr igjen og passerer vakre åkre med duvende korn som snart er modent. Det ligger mange flotte gårder langs veien her med fin utsikt utover Randsfjorden og vi nyter synet. Om det ble grillmat til middag? Nei, det ble reker.

Klikk på vis mer under bildene så får du se flere bilder

Øverst: Fra gleden kom et frossent rop. Nederst: Plutselig ble det for mye. Pris pr. stk. kr 110.000,-.

Stille, faren er over. Kr 500.000,-.

Glassene bakerst koster kr 1900,-. Glass med farger kr 3000,-.

Før regnet kommer

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 26 Jul 2021 20:24:06 GMT

Åkrene står fint på Ringerike

Jeg tok en liten runde før regnværet kom mandag. Mange kornåkre står så fint, de trenger vann, men jeg håper de ikke blir liggende flate etter vind og kraftig regnvær.

Gammelt og nytt

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Thu, 22 Jul 2021 09:19:01 GMT

Var alt så mye bedre før?

Hønefoss er en by i forandring og utvikling.

Noen mener til det bedre, andre til det verre. Eller styggere. Men var alt så mye bedre før? Jeg har gjennom flere år fotografert steder og bygninger som enten skal rives eller restaureres. Det samme gjelder gater eller bomiljøer som skal endres. Dette mener jeg er en viktig dokumentasjon. Kanskje du allerede har glemt hvordan det så ut der Shell-stasjonen i Osloveien lå? Når du ser bilder fra hvordan det var og hvordan det har blitt, så er det kanskje ikke så ille likevel? Ikke så ille som du tenkte da det skulle bygges nytt. Vi glemmer fort, det er bra. Da kan vi lettere glede oss over det nye. Noen av de "nye" bildene her har allerede blitt "gamle". Bildene legger seg ikke i riktig rekkefølge her, men jeg håper du likevel finner bildene og kan sammenligne før og nå.

Følg med - det kommer flere bilder på bloggene om litt.

K likk på vis mer under bildene så får du se flere bilder

Høgfjell

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 18 Jul 2021 19:00:23 GMT

På Høgfjell for første gang på sommeren

Jeg har vært til Høgfjell to ganger på vinteren, men aldri på sommerføre. Nå var dagen kommet for en tur, med passe vind for å holde insektene unna.

Parkerer ved Ringerudsetra og starter å gå kl 11.00. Det er dårlig merket sti, men jeg vet jo hvilken retning jeg skal og går derfor opp alpinbakken først. Der kommer jeg innpå en sti som går i riktig retning. Det er bløtt og myrete så det blir litt hopp og sprett over de bløteste partiene. Jeg har en app på telefonen som heter HVOR og sjekker på den at jeg er på riktig vei. Ser at jeg følger Vassfarstien. Først går det litt opp og ned i ganske slakt terreng, jeg ser på appen at jeg er på rett vei. Men jeg synes det er litt "trangt" å gå her nede i terrenget når jeg er vant med å være oppe på fjellet om vinteren.

Snart skrår stien i retning Høgfjell og den begynner å bli brattere. Joda, holder varmen her selv om det blåser friskt bakfra. Jeg hører noen snakker bak meg, men ser ingen. Når jeg er oppe de bratteste kneikene har jeg fin utsikt over terrenget og ser et par som kommer litt lenger ned i lia. Jeg tar av stien og går mot høyre, langs noen småvann og myrputter, rikelig dekorert med myrull, lyng og røde multer. Her åpner snart "matfatet" seg når bærene er modne.

Paret bak meg følger Vassfarstien mens jeg går "vilt" i terrenget mot fjellet på høyre side. Det er myrete så jeg må se hvor jeg går for ikke å plumpe uti et gjørmehull. Begynner å kjenne meg igjen fra vinterløypa nå. Ser skiltet i Høgfjellkrysset og ser stolpene som står langs skiløypa. Rundt meg er det et to fugler som er svært ivrige, kanskje de har reir i nærheten og vil beskytte det.

Vel oppe på toppen av Høgfjell treffer jeg på 6-7 andre som også har gått dit. Vi sitter spredt omkring i ly for vinden, spiser nistene våres og nyter utsikten. De gangene jeg har vært her på vinteren har det også blåst, og da er det skikkelig kaldt. I dag er det bare deilig å få litt luft rundt seg.

Etter ei vel fortjent niste er det på tide å komme seg nedover. Jeg har tenkt å følge skiløypa hele veien ned igjen. Før jeg tar av Vassfarstien møter jeg tre som er på vei opp. Og jammen kjenner jeg den ene av de tre. Er ikke mange på tur i dag, men kjentfolk treffes alle steder. De antyder at det kanskje kan være bløtt og myrete ned skiløypa, men jeg tar sjansen. Noen steder går det en sti, men plutselig er den borte. Men jeg ser stolpene som markerer skiløypa, så jeg følger de. Mange flotte fotomotiver underveis, så det blir mange stopp. Ja, det blir mange småvann, myrull og utsikt. Men det er jo så vakkert at jeg må bare ha det med. Vegetasjonen blir tetter og tettere, men jeg finner "åpninger" og kommer fram. Ser hyttene ved Ringerudsetra og snart skimter jeg toppen av alpinbakken. Det ble en tur på ca 9 km i løpet av ca 4 timer. Det blir mange stopp på turen, må jo dokumenteres med bilder.

Bildene er ikke i kronologisk rekkefølge.

Klikk på vis mer under bildene så får du se flere bilder

Høyt og nært

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 11 Jul 2021 14:22:12 GMT

Først høyt en tur med drona, så nært med kamera

Startet dagen med en luftetur i Hønengaten, blant annet for å se fremveksten i Hønengaten Panorama. Passe på å ta slike bilder helst en søndag morgen når det er lite trafikk.

Turen fortsatte så til byggingen av ny E 16 i området rundt Sollihøgda. Med dronebildene er det lett å se hvor stort dette prosjektet er.

Til slutt måtte jeg en tur på hytta med noen materialer. Etter gårsdagens kraftige regnvær var det mye fuktighet på bakken. Vannperler på strå, vann på blader, insekter på blomster. Ja, det var nok av motiver. Du finner et utvalg her. Klikk på bildet så får du det større. Ønsker du å kjøpe bilder, ta kontakt på mail eller telefon.

Sommer på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Fri, 09 Jul 2021 19:59:11 GMT

Det er så grønt og vakkert

Det var mange trær på hyttetomta som ga tapt for snø og vind i vinter og alt er kappet og kløyva til ved. Unntatt ett tre sto igjen, ei bjørk med rotvelt hvor treet sto i bue. Det overlot jeg til´n Roar, han vet og kan alt om felling av trær. For noen dager siden kom det en sms om at nå var bjørka lagt ned, dermed kunne jeg kløyve det og få enda mer ved.

Drar opp på formiddagen og har planlagt en overnatting. Det er godt og varmt, men jeg begynner å kløyve. Etter hvert forsvinner skjorta og buksa erstattes med en "hjemmelaga" shorts, ei bukse jeg har klipt av beina på. Ække så nøye her på skauen åssen jeg går kledd. Jeg har noen store kubber igjen og begynner å bli skikkelig varm. Det er noe som også frister mygg og ikke minst knott til å besøke meg. Den jævla knotten er verst, men heldigvis er det litt vind og det holder den litt unna. Men resten av kubbene får vente til i morgen.

Det begynner å skrike i tarmene, det er tid for et "herremåltid", to lunsjkaker på brødskive. Varmer dem i ei steikepanne på primusen. Enkelt og godt. Vurderer om jeg skal ta en øl i dag, men det blir en cola.

Ettermiddagen glir over til kveld og jeg tenker meg en tur opp på Nordsetra. Fyller opp sekken med fotoutstyr og håper på at det ikke er så mye mygg og knott der. Fuglene underholder meg med flotte sangtriller. Oppe på vollen er det heldigvis litt vind, så de plagsomme holder seg unna foreløpig. Jeg nyter stillheten og fuglesangen inntil mygg og knott setter inn noen storangrep og jeg må kapitulere. Det er godt å komme inn i hytta igjen. Kvelden avsluttes med semifinalen mellom England og Danmark. Ekstraomgangene hører jeg liggende i senga på hemsen og sovner før kampen er over.

Våkner tidlig neste morgen, det er overskyet ute så det haster ikke med å stå opp. Men før klokka er sju er jeg klar for en tur før frokost. Heldigvis blåser det så det er ikke så mye mygg og knott. Sjekker at "stedstjenester" er tilkoblet på telefon. Hvis det skjer meg noe på turen, bruker jeg appen 113 og da kan se mine koordinater og hvor jeg er. Ikke sikkert at jeg blir reddet med en gang, men sjansene er større. Kommer til noen myrer, ser ikke snurten av multer, hverken blomster eller kart. Går videre til neste myr og gjett om det er multe der! Men de er ikke modne enda, må nok vente minst ei uke. Spørs om det er noen igjen når jeg kommer tilbake hit senere. På myrene er det en blanding av myrull og multer, for et vakkert syn.

På vei tilbake til hytta tar jeg litt feil vei og roter meg inn på ei myr hvor det blir tettere og tettere med skog. Jeg skjønner hvor jeg er og vet at det ikke blir noe lettere å komme fram lenger foran. Jeg må opp i høyden, men opp dit er det farefullt å komme. Store steiner og store sprekker og kliss våt mose på steinene. Fort gjort å skli og sette fast eller knekke et bein. I så fall ligger jeg litt dårlig an, men jeg satser på at det går bra denne gangen også. Legger kameraene i sekken så jeg har begge hendene fri, det er best slik. Oppe på toppen av berget har jeg flott utsikt mot Gyrihaugen, det er så irrgrønt og vakkert nå i morrasola. Går forsiktig stien ned mot Nordsetra, det er glatt på steiner og røtter her. Stien er nesten gjengrodd av bregner og andre grønne vekster.

På Nordsetra må jeg sette meg ned litt og nyte de vakre fargene og fuglesangen. Rundt meg surrer det humler i sin iver etter å sjekke hver blomst for nektar. Tilbake på hytta smaker frokosten ekstra godt i dag synes jeg.

Har fortsatt igjen noen svære kubber jeg skal kløyve. Greit å bli ferdig med dem før sola varmer for mye, så jeg knerter dem med en gang. Stabler veden på en pall, flytter noen vedsekker inn i gapahuken og dekker all veden så godt jeg kan og håper på god vedtørk.

Har noen tjukke kvister jeg må kappe opp med motorsaga. Finner vedkrakken, legger dem oppi der og snart er de kappet og kløvd. Blir vâr at det står noen nær meg og ser at n´Roar har kommet bortom. Han skal opp på Nordsetra og kappe ned noen trær for ei dame som bor i ei hytte der i sommer. Hun trenger mer luft og lys rundt seg. Vi tar en prat om at naboen skal felle mye av skogen nær hytta mi og faren for at det kan blåse trær på hytta. Vi tror at Roar må hjelpe meg med å få ned de mest utsatte trærne, men vi får vente og se hvordan det går. Og mere hogst blir mere arbeid og mere ved.

Før jeg reiser hjem kjører jeg inn til Sørsetra. Der treffer jeg Odd Thrana, han rydder og ordner før det skal være visning der søndag. Sørsetra skal jo selges. Jeg henter bøkene mine jeg har hatt til salgs der og vi slår av en hyggelig prat. I et stort fuglebur på tunet fyker det 4-5 hakkespetter ut og inn. -Mora lærer unga sine hvordan de skal oppføre seg i fugleverden, sier Odd. Jeg finner fram kamera og skal ta noen bilder, men så blir alle hakkespettene borte. -De stakk over til den andre sida, kommer nok snart igjen, sier Odd. Og det gjør de, men det ble lite med bilder likevel.

Som et apropos til fuglene i buret. Odd sier at han er på utkikk etter hytte på skauen nå som de skal selge Sørsetra og flytte til bygda. Men det er få hytter som selges, så hittil har han ikke fått tak i ei. Det er mange hytter rundt Sørsetra og flere av dem brukes lite eller sjelden. Jeg tenker at det må være bedre å selge ei lite brukt hytte enn å la den stå og forfalle, for det gjør jo da også verdien på den.

På veien hjem stopper jeg på utsiktspunktet i Dronningveien, slik jeg alltid pleier å gjøre. Her ser jeg et kraftig regnvær som er på vei oppover fra Lier langs fjorden. Og regnvær kommer også fra Norefjell. Innen jeg er på Vik sprutregner det, jeg kom meg ned fra hytta i rett tid denne gangen.

Bli med Jan Arvid opp i lufta

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 06 Jul 2021 08:19:24 GMT

Denne saken er hentet fra 2018

- Jeg setter stor pris på at jeg kan få utøve hobbyen min samtidig som jeg gjør noe nyttig, sier Jan Arvid Dolve.

Lang erfaring

Jeg har fått være med brannvaktfly fra Ringerike Motorflyklubb på den sørlige ruten. Pilot denne ettermiddagen er Jan Arvid Dolve fra Jevnaker. Han har hatt flysertifikat siden 2000 og har lang erfaring. -Det har blitt en seks hundre flytimer, sier han. -Har flydd mest brannvaktfly, men også noe privat. -Hittil i år har vi 158 timer flytid med brannvaktflyene og det er mange som får nyttige flytimer på denne måten.

Vært på service

LN-BDL er flyets betegnelse og har vært på hundretimers service i dag. Var en liten skade på den ene flapsen, som var klundrete å få skrudd på igjen. Henrik og Fredrik fra Air Service Vamrup Eggemoen står på, Jan Arvid har varslet til kontrollen i Røyken at vi skal ha avreise kl. 17.00. Skjønner snart at det rekker vi ikke, ny tid avtales. Her er sikkerheten i høysete, alt må være i orden før vi tar av.

Klar for avgang

Flyet er etter hvert klart og trekkes ut av hangaren. 150 liter fuel fylles på de to tankene i vingene. -Det skal holde til fire og en halv time flytid, og så regner vi en halv time til landingen. Alt er beregnet med gode marginer. -Sjekk, sjekk, sjekk. Han har funnet fram ei liste med punkter som må sjekkes før avgang. Også flapsen som ble reparert virker fortsatt som den skal, vi er klar.

Kommunikasjon

Uten kommunikasjon over radio med flykontrollen og andre etater skal vi ikke ta av. Og vi har ingen kommunikasjon, hverken med flykontrollen eller internt. Jan Arvid skrur på knotter, leter etter feil alle steder. Må ringe etter hjelp og så finner han en liten bryter som må vendes over i headsettene. Forsinket er vi endelig klare. Melding blir gitt til Notam (Notice to airman) om avgang, som blir klokken 18.40.

God utsikt

Vi takser bortover den flotte stripa på Eggemoen. Jeg blir informert om nødprosedyrer om noe går galt ved avgang og Jan Arvid ruser opp motoren. Å ta av med et lite propellfly er ikke akkurat det samme som et stort jetfly. Her merker vi at det humper og går, men så letter vi og stiger raskt over Jevnaker. Vender tilbake og setter snuta mot Sundvollen. Vi skal over Nordmarka mot Oslo, men tar en ekstra sving over området rundt Kleivstua. Jeg skal endelig få et flyfoto av hytta og området rundt. Det er paraglidere i lufta rundt Kleivstua, Jan Arvid følger nøye med på dem.

Stor trafikk

Vi kommer inn i området for innflygingen til Gardermoen. -Vår høyde er 4000 fot, de store flyene er der oppe på 17 000 fot, sier Jan Arvid. Det kommer meldinger på "flyspråket" hele tiden. -Her har jeg hele flyruta vår, sier Jan Arvid og peker på en iPad han har montert på stikka. Han må stadig kommunisere med kontrollen i Røyken om hvordan flytrafikken er.

Vi kommer til det sydligste punktet på ruta, like ved Holmestrand. Nå skal vi mot Kongsberg. Været er ikke det beste i den retningen. -Får se hvordan det blir oppover, det er ingen vits i å oppsøke de verste regnbygene med kraftig vind og dårlig sikt, mener Jan Arvid.

- Nei, vi tar ruta hjem til Eggemoen nå, sier Jan Arvid etter at vi har vært gjennom ei skikkelig skur. Jeg nyter synet av sola som truger seg gjennom regnskyene her oppe. Jan Arvid melder fra til kontrollen at vi avslutter ruta og hva han observert. -Men vi holder kontakten med Røyken til vi er på Eggemoen, det er en trygghet i det, sier han.

Rømte kuer

Like før avgang ringte en bonde fra Jevnaker. Han savnet både kuer og kalver som hadde rømt fra et beite, og de fant dem ikke igjen. Jan Arvid lovte at vi skulle ta en sveip over Veståsen på returen, kanskje vi kunne se dem fra lufta. I den høyden og hastigheten vi måtte holde var det dessverre ikke lett å se noen dyr.

Planlegging

- Det er mye som må forberedes før flyet er klar til avgang, sier Jan Arvid. -Vi må sende flyrute, sjekke værforholdene på ruta, sjekke skogbrannindeksen og føre logger. Flyet skal tankes opp og sjekkes. Tilbake igjen må det rapporteres til brannvesenet.

Forebygger skader

- Jeg setter stor pris på at jeg kan få utøve hobbyen min samtidig som jeg gjør noe nyttig, sier Jan Arvid. Han har sett mange skogbranner fra flyet og fått varslet tidlig. -Hvis jeg oppdager en brann blir det hektisk. Beskjed skal gis til brannvesen, jeg må oppgi riktig kartreferanse, se etter hvor det er vann til slukking og se vindretningen så de får begynt å slukke fra riktig sted. Da er det greit å ha med co-pilot som kan hjelpe til litt.

Det er kommunene på de to rutene som spleiser på utgiftene til brannovervåkingen. De dekker driftsutgiftene og noe vedlikeholdsutgifter. Pilotene flyr gratis, men opparbeider seg mye og nyttig erfaring som er kjekt å ha med hvis de vil utdanne seg til kommersielle piloter.

Etter en runde på halvannen time er vi tilbake på Eggemoen. Jan Arvid har rapportarbeid og annet å gjøre. Heldigvis observerte vi ingen branner på denne turen. Jeg kan glede meg over en flott tur med utsikt over store deler av Østlandet.

Gyrihaugen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 04 Jul 2021 17:24:15 GMT

Det er noen år siden jeg var på Gyrihaugen sist, da gikk jeg opp fra Mørkgånga. I dag skal jeg gå opp bakfra på Gaupeskarveien, fra Stubdal-sida.

Når du kommer til skiltet som viser sykkelsti til Kleivstua, Gaupeskarveien, Damtjern, Løvlia og Åsa på Stubdalsveien, har du kommet dit du må svinge av Stubdalsveien.

Jeg parkerer bilen ved bommen der Gaupeskarveien begynner. Har med sykkel og skal sykle opp til der stien til Gyrihaugen begynner. Det er muligheter for å låne nøkkel til bommen, men jeg er usikker på hvor du kan låne.

Kommer meg på sykkelen og begynner å tråkke oppover. Her er det ingen flate partier til å varme opp på - nei, det er bratt og langt. Hører noen som kommer bak meg, det er en på elsykkel som slakker litt av for å si at det er godt med litt ekstra kraft i bakkene her, før han fyker videre. Jeg tenker at jeg er glad jeg klarer å tråkke for egen maskin oppover, det er god trening.

Etter 20 minutter og mange høydemetere er jeg der jeg skal parkere sykkelen. 1,5 km til Gyrihaugen står det på skiltet. Jeg vet at det er bratte metere også oder jeg følger blåmerket sti. Rundt meg er det truende skyer og tordenvær i det fjerne. Jeg må opp og ned igjen før tordenværet kommer hit. Regn nå er bare godt, men jeg har respekt for torden og lyn ute i terrenget. Heldigvis er det litt vind, men blir god og varm i panna oppover her. Og beina merker også sykkelturen. Rundt meg er det hogd mye skog og det ligger mange og store tømmervelter langs Gaupeskarveien.

Med tanke på den fine utsikten på toppen kommer jeg meg med ganske lette skritt til toppen. Litt disig i dag, men utsikten er jo formidabel. Ser uværet som kommer fra retning Løvlia, det er noen heftige byger der. Hører noen som snakker, ser ingen, men snart dukker det opp et par som har gått fra Migartjernet. De har ikke vært her før og er helt betatt av utsikten, hit må de tilbake. Vi får tid til en liten prat før vi går ned igjen hver vår vei, været er truende.

Etter cirka 20 minutter er jeg nede ved sykkelen igjen. Sykler litt videre innover veien, men finner det best å snu så jeg kommer ned før regnværet kommer. Det er bratt å sykle nedover også, nå er det bremsene som får kjørt seg. Kjenner det lukter varmt av dem både foran og bak. Noen ringer meg når jeg er nede i bakkene og bremsene får kjølt seg ned litt.

Vel nede ved bilen igjen kan jeg måle at jeg har syklet og gått cirka 9 km. Jeg kjører videre opp mot Damtjern, men stopper ved huset som ligger like ved veien. Husene står for fall, men sauen har hatt det utmerket der og kost med gress og flott utsikt.

Det er godt med en kjølende dusj når jeg kommer hjem. Neste gang velger jeg nok en dag det er under 20 heite grader når jeg skal til Gyrihaugen.

Det ække´no luksuslok

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 29 Jun 2021 16:41:26 GMT

Et tilbakeblikk på en togtur i 2017

Det ækk´no luksuslok, altså

Lokomotivet som trakk oss i persontoget til Bergen var rene luksusen i forholdet til loket vi ser foran oss nå. Jeg skal være med et godstog fra Bergen til Hønefoss.

- Kan vi møtes kl 17.30, jeg har fått ordnet adgang til togledelsen?

Vanligvis får lokfører bare et skjema fra togleder på sin iPad, men nå skal jeg se hva som skjer hos toglederne, de som har oversikten over alt som skjer med tog mellom Hønefoss og Bergen. Her er det flere meter med skjermer og en blid Hugo Eliassen har oversikten over alt som er av togbevegelser. Jeg kan se togstrekningen fra Hønefoss til Bergen fordelt på flere skjermer. Når jeg er på besøk er det rolig, men det kan være dager hvor det er skikkelig hektisk. - Får vi et stopp et sted, blir det fort problemer andre steder også, sier Hugo og begynner å forklare hvordan systemet virker. - Alle tog har et eget tognummer, tre siffer er persontog, fire siffer er godstog og fem siffer er arbeidstog. På skjermen ser jeg hva slags tog som er hvor. Hvis det er et arbeidstog ute, kan jeg styre det ut på et sidespor mens tog i rute kjører forbi, før jeg slipper ut igjen arbeidstoget, sier Hugo. - Eller kanskje en bonde ringer for å sjekke om han kan krysse en overgang. Da ser jeg hvor togene er og gir klarering eller ber han vente. - Hvis vi ønsker kan vi legge inn automatikk nesten på hele strekningen. I Bergen, på Arna, Voss, Myrdal, Ål og Hønefoss er signalene manuelt styrt av en togekspeditør.

New Paragraph

Sikkerhet

Telefonen er et viktig redskap for togleder. Han kan ringe til lokfører på vanlig måte eller han kan trykke på en rød knapp og bryter da gjennom hvis lokfører sitter i en annen samtale. Hvis han bruker rød knapp, betyr det også at lokfører straks skal bremse toget.

Togleder styrer også strømtilgangen til togene og skinnestrekningene er delt inn i seksjoner. Særlig om natta når det ikke er persontog som kjører, kan godstogene kjøre ganske tett. Teoretisk er det slik at når et togsett er ute av en seksjon kan et nytt tog kjøre inn i samme seksjon. Det kan være "kø" med godstog. Da er det en fordel at togleder kjenner litt til lokførerne og hvor godt de kjenner strekningen. Det blir som på vei, den som er godt kjent kjører raskest. En fordel da å få en godt kjent lokfører først, ellers blir det kø.

På dagtid er det to togledere på jobb i tillegg til en som er ansvarlig for strømtilførsel og en som er ansvarlig for et nytt informasjonssystem som betjener alle høyttalere på Bergensbanen. Strømansvarlig styrer all mating av kjørestrøm til togene på Bergensbanen. Her sitter også "stemmen" på jernbanestasjonen, hun som gir nødvendig informasjon over høyttalere i toghallen. Den viktigste oppgaven er å være trafikkstyrer og betjene alle signaler på Bergen stasjon. Ingen tog får kjøre fra Bergen uten hennes tillatelse.

Utdannelse

- Hvis du ønsker å bli togleder, må du starte som togekspeditør i 1 år, før det er praksis. Så er du toglederaspirant med praktisk øvelse i fire måneder før du skal i en simulator ved Norsk Jernbaneskole i Oslo. Etter det venter 20 vakter sammen med en togleder. Du bør tåle stress, sier Hugo. - Skjer det noe dramatisk må du lede tog, tilkalle nødetater og gjøre mange vurderinger raskt. Da kan det være greit å tilkalle beredskapsvakta.

Godsekspedisjon

Etter besøket hos togleder går vi til godsekspedisjonen. Der treffer vi Wenke Alvær som har oversikten over alt gods som kommer inn med lastebiler og som skal videre med tog. På en pc viser hun oss togsett 5510 som vi skal kjøre. Vi ser hvor mange vogner vi skal ha med, hvor mange som er klare, vekt, lengde og annet. Hvis det er vogner med for eksempel spesielt brannfarlig gods skal de merkes, men det er ikke merket hvor i togsettet de er plassert. Hvis det er vogner som skal av underveis til Alnabru, må de plasseres slik at de er raske å få av togsettet.

Får kjøreoppdrag

-Nå er det siste mulighet for å besøke et offentlig toalett, sier lokfører Arne Bjerke med et smil. Jeg er på godsterminalen i Bergen og skal være med et godstog til Hønefoss og blir litt overrasket. Men når jeg ser loket som står der og venter, er det lettere å forstå. Her er det ikke plass til noe luksus som en wc. Det er en trang førerplass foran og bak i toget, resten er motorrom. Og der er det enda trangere, er du for stor må du nok gå utvendig. -Vi får "strø" ute hvis vi får en stopp, sier Arne.

Interesse for tog

Jeg må vel nesten si at interessen for tog er medfødt. Ja, i den tiden de andre gutta ønsket å bli politi eller brannmann når de ble store, ønsket jeg å bli lokfører. Bestefar var nemlig det, nettopp på Bergensbanen. Når jeg i tillegg i dag er nabo til jernbanestasjonen, så blir det mye tog. Til slutt spurte jeg Cargo Net om å få bli med et godstog på Bergensbanen og fikk ja.

Veteranlokfører Arne Bjerke

Mannen som sendte en sms og sa jeg skulle få være med, var Arne Bjerke, opprinnelig fra Ask. Og sønnen til legendariske Kristian Bjerke, overkonduktør, togentusiast og en av grunnleggerne av det som nå er Norsk Samferdselshistorisk Senter i Hønefoss. Nå i juli er det 41 år siden Arne begynte i NSB og har etter nødvendig utdannelse vært lokfører siden, med unntak av noen år med administrativ jobb. Avtalen er å møtes i Bergen kl 18.00 for å være med å klargjøre loket og togsettet.

Gammelt lok

Om Arne er en veteran er ikke loket mindre veteran. Det er bygd i 1970 og har tilbakelagt 7 094 000 km under alle slags værforhold. Denne dagen er det sol og varmt, det er bra, for det er glissent og trekkfullt hos oss. Blir det kaldt har han elektriske ovner rundt seg, så holder i hvert fall han varmen. Det er ganske høyt støynivå på arbeidsplassen til Arne, så når han kjører alene bruker han ørepropper og hører på radio for å dempe støyen. Inne i tunneler og overbygg er det nesten vanskelig å føre en samtale grunnet støyen.

Klargjøring

- Loket har stått et par dager og er frakoblet strømmen av sikkerhetsmessig grunner, sier Arne. Gjennom forskjellige operasjoner får det strøm igjen og kan startes. Og det høres, seks banemotorer på til sammen 5080 kw og 6900 HK. Den automatiske togkontrollen (ATC) kobles også på.

Vognene vi skal ha med begynner å bli klare, loket kobles på og luftbremsene sjekkes.

Kjøreplan

Før var lokførerne hos togledelsen og fikk nødvendige papirer for togturen, nå har de en iPad hvor alle opplysninger ligger. -Den må jeg kvittere på at jeg har lest og oppfattet det som står der, sier Arne. -Hvis ikke får vi ikke kjøre.

På godsterminalen har han fått et papir med opplysninger om blant annet lengde, vekt, bremsevekt og maks hastighet på togsettet. På mange måter blir klargjøring av togsettet det samme som en flyver må gjøre med et fly.

- Det er mest gods til Bergen, ofte mange vogner fra Spar, Rema, Meny og post. I retur er det mest fisk, ellers er det mange tomme vogner, sier Arne.

Klar for avgang

- Ja, nå er klokka snart 19.58 og vi er klare, sier Arne etter å ha pusset vinduene. -Siste mulighet til frisk luft nå, men hold deg godt unna sidesporet for her kommer det stadig tog. Arne sjekker kjøreplanen, han vrir på rattet og vi setter oss i bevegelse. 6900 hk jobber tungt nå, togsettet med loket veier 824 tonn og er 377 meter langt. Rattet brukes ikke til å styre toget, men for å variere strøm til ønsket trekkraft for å dra toget.

Det er mange lokaltog nær Bergen så vi må stadig stoppe for å slippe dem fram. Vi synes togsporet ser smalt ut der vi etter hvert dundrer av sted i 100 km/t. Arne kjenner "veien" godt og vet hvor han må slakke av litt. Det rister og skaker over planoverganger og fløytes før små og store overganger. - Det er god trim dette, sier Arne.

Blir overvåket

- Hvis det skjer ei ulykke, kan det i etterkant sjekkes om jeg har fulgt de prosedyrer jeg skal, sier Arne. -Alt jeg sier i togets telefon blir tapet også, det gjelder å ikke slenge med kjeften.

-Det er fører av 5510, sier Arne. Telefonen ringer og han får beskjed om at motgående tog vi skal veksle med er litt forsinket. -Da kan jeg slakke litt på farten og spare litt på strømmen, sier Arne. -Det er bedre enn å kjøre i full fart fram til rødt og så bli stående der og vente. Er nok en flink togleder på jobb i kveld. På de moderne lokene brukes det cirka 10 000 kw på en tur Bergen-Hønefoss, men av de føres om lag 3000 kw tilbake. -På det gamle loket her bare forsvinner all strømmen ut, sier Arne.

Kjenner banen godt

Arne forteller om en gang han "haiket" med et tog hjem og fikk sovevogn, sovnet raskt og våknet etter mange timer. Det var helt mørkt i kupeen, han lå litt og "følte" på skinnegangen og tenkte at nå er vi på Gulsvik. Trakk opp gardinen og ute så han Gulsvik stasjon passere!

Underveis på vår tur har han noe om fortelle om flere steder. Historier fra bygging av banen, vintre med mye snø og kulde eller annen historie.

Jobber i panorama

-Nå har vi ikke mer strøm å bruke, nå går det ikke fortere, sier han. Jeg merker at det begynner å stige og loket sliter med å holde farten oppe. Stigningen fra Voss og opp til høyeste punkt på Upsete er 21 promille.

Nå er vi der Arne liker seg best - oppe på fjellet. -Her er det som å jobbe i et panorama, sier han. -Det er fint til alle årstider, selv om vinteren kan være tøff. Han snakker om snødybder på 10 meter og vind som gjør at alt tetter seg igjen. Og jeg får høre historier om hvordan de har slitt med snø og vind opp gjennom årene. -Det er bra de har lagt stasjoner inne i overbyggene, mener Arne.

Snart har vi passert naturskjønne Upsete. Kommet gjennom Gravhalstunnelen, en gang nord-Europas lengste. Den er helt snorrett og jeg er imponert over hva ingeniørene klarte med sine kunnskaper i 1906. Jeg ser rester etter en gammel bane ved Såta, en bane som gikk høyere oppe i fjellet. Ved Haugastøl kan Arne kaste et blikk mot hytta han har der.

Påkjørsler

- Se der, roper Arne. Foran oss på siden av linja løper en elg alt den orker. Jeg tenker: hvorfor svinger ikke Arne unna og bremser? Men vi kjører tog nå, ikke bil, så det er bare å håpe det beste for elgen. Heldigvis kommer den seg unna og berger livet.

Bortsett fra cirka 20 elger har Arne ikke kjørt på noe annet. -Men det har vært nære på noen ganger, da stiger pulsen brått, sier han litt ettertenksom. -Det tar tid å bremse et togsett. I flatt terreng bør jeg vel klare å stoppe dette på cirka 750 meter, da er det både luftbremser og stål mot stål som er aktivert.

Sikkerhet

Det er mye sikkerhet innebygd i alle tog og togledersystemer. I loket er det en dødmannsknapp, en pedal på gulvet. - Den må jeg trå med trykk på hele tiden, hvis ikke varsles det med en lyd, sier Arne. Hvis jeg får et illebefinnende, begynner toget å bremse med en gang. -Hvis jeg kjører for fort, varsles også det.

Arne blir oppringt fra togleder, det er et varsellys som ikke virker ved Bergheim i Hallingdal. De sjekker saken, men Arne kan kjøre fram til Nesbyen hvor det er rødt lys. Etter litt venting får vi klarering av togleder til å kjøre på rødt fram til Bergheim, men nå er maks fart 40 km/t. Togleder vet ikke hva som er årsaken til feilen, det kan være alt fra steinras til en teknisk feil. Vi får se om vi finner noe underveis. Vel framme ved Bergheim har vi ikke sett noe feil og får fortsette for "full fart" etter telefon med togleder.

God natt

Klokka er 02.20 og vi er framme i Hønefoss. - Nå står det en ny lokfører og venter for å kjøre toget videre til Alnabru, jeg skal hjem til Snarum og sove, sier Arne. Jeg takker for turen, og tross mange inntrykk, er det ikke noe problem å få sove den natta.

Geilo og Vøringsfossen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 27 Jun 2021 22:23:16 GMT

På ferietur i Hallingdal

Det er lenge siden jeg har vært i Hallingdal, særlig så langt som til Geilo. Derfor ble det nylig et par dager ferie på oss nettopp der.

På vei oppover kjører vi innom Nesbyen, her er det ikke store forandringen siden jeg var der for noen år siden. Neste "sving innom" blir Gol og her har det nok skjedd store forandringer. Leilighetsbygg dukker opp flere steder i sentrum og et område mellom sentrum og Rv 7 kan by på Biltema (med søndagsåpent), Elkjøp og andre "storhandlere". I avisen Hallingdølen kan jeg lese at det er mange som også ønsker en dagligvareforretning på området, mens andre ikke ønsker. Akkurat samme diskusjonen som når det gjelder Hvervenmoen. Ål er et sted jeg ikke har vært innom på mange år. Og det var et sted som ikke var verdt å svinge innom, her var det ikke stort å se.

Dr. Holms hotel

Da jeg begynte å sjekke hvor vi kunne overnatte på Geilo, var det flere steder som ikke hadde åpnet for sesongen enda. Highland er gjort om til leilighetshotell, Bardøla er stengt for å bygges om til det samme. Vestlia ligger for usentralt. Dr. Holms hotel i Geilo sentrum var åpent og her fikk vi et bra rom. Hotellet er enormt der det ligger i lia rett under alpinanlegget. Det er et gammelt hotell, åpnet i 1909. Deler av hotellet bærer preg av å være gammelt, men det har sin sjarm. Blant annet henger det mye gammelt kunst på veggene i ganger og saler. På hotellets hjemmeside kan du lese dets historie. Der står det bl.a. at da danskene kom i 1975, fulgte store og små skandaler. Danske kjendiser og playboyer holdt ville fester, som ikke akkurat forbedret hotellets omdømme. Kunstverk forsvant, gjestene flyttet til Geilo hotel og den danske hotellsjefen ble arrestert for svindel. Siden har det blitt roligere tider på Dr. Holms. Det har vært mange eiere og det har vært og er økonomiske problemer. Hotellet har blitt pusset opp og modernisert for mange hundre millioner, i 2006/2007 ble det utvidet med spa og velvære, bowling og varierte mat- og drikkeopplevelser. Våren 2018 var de fleste av rommene oppfrisket, sammen med korridorer og fellesarealer. I de senere årene har det også blitt leiligheter på hoteller. Jeg så en hjørneleilighet på ca 130 kvm var til salgs for 14 mill.

Smakeriet

På Geilo har kokkeverdensmester Ørjan Johannessen åpnet spisestedet Smakeriet på Highland. Ørjan driver til daglig Bekkjarvik Gjestegiveri utenfor Bergen. Jeg har vært med Brasserie Fengselet til Lyon begge gangene Ørjan har deltatt i VM, så derfor måtte vi prøve ut Smakeriet. Bord ble bestilt (det er lurt å bestille bord) og vi lot oss friste av grillet entrecote og selvfølgelig en deilig dessert. Skal du spise middag mellom kl. 17.00 og 22.00 på Geilo, kan Smakeriet anbefales. Etter middagen var det hyggelig med en drink i Sportsbaren på hotellet.

Vøringsfossen

Det er også flere år siden vi har vært ved Vøringsfossen. Været er strålende så vi kjører over Hardangervidda til Vøringsfossen. Det blir noen stopp underveis, mye vakkert å ta bilde av her. Ikke minst er det mange flotte blomsterenger fulle av fargerike blomster. Ved parkeringsplassen ved fossen ligger Fossli hotel, en gang et stort og fint hotel i jugendstil, nå står det der og forfaller. I 1880-års fikk Ola L. Garen ideen til hotellet. På den tida var det bare en sti til toppen av Vøringsfossen. For å kunne gjennomføre planene sine, måtte han ha bedre vei for hest og kløv opp Måbødalen. Alle materialer til hotellet måtte fraktes opp på hesteryggen. Vegen fikk navnet Tømmerløypet og ble hovedveien opp Måbødalen. I 1887 inntok de første gjestene hotellet, som sto helt ferdig i 1891. I følge Wikipedia har hotellet i dag 21 soverom, restaurant, kafe, bar og souvenirbutikk. I følge selvsyn er jeg i tvil om hotellet er i drift, det ser ut for at det har ikke har vært aktivitet der på en god stund. Og det ser ut for å være mye jobb å få det i drift igjen. Det er flott tilrettelagt for rullestolbrukere ved Vøringsfossen og vi triller helt ut mot fossen. På en plattform, med solid gjerde rundt, går det an å komme seg så langt ut at det blir et skikkelig sug i magen når du ser ned i fossen. Lenger bort er det bygd ei bru hvor du kan gå over fossen. På tur tilbake til Geilo blir det noen stopp for å ta bilder på vidda. Her er det motiver med bl.a. fine vann i forgrunn og Hallingskarvet i bakgrunn. Og nede ved elva er det noen som ligger i telt. Etter hvert tar sulten overhånd, nå får motiver være motiver, det er tid for mat og da må vi tilbake til Geilo.

Mat må vi ha

Planen er å spise middag på Hallingstuene fredag kveld. Bord bestilles, men heldigvis er jeg innom restauranten for å sjekke at vi får bord i 1. etasje. Joda, alle bordene er i 1. etasje, men for å komme til wc må man ned to trapper. Det er umulig for Tove å gå trapper (grunnet MS) og derfor må bordet avbestilles. Reserveløsningen er buffeten med skalldyr og fisk på hotellet. Vi blir mette der også.

Hjemreise

Jeg våkner før klokka seks lørdag morgen. Tove sover fortsatt og jeg lister meg ut for en morgentur. Sola varmer godt allerede, det blir nok shorts når vi skal kjøre hjem. I Geilo sentrum har de funnet sin løsning på bl.a. offentlig toalett, ikke særlig vakkert. La oss ikke håpe det blir en slik løsning i Hønefoss. Flere ganger har jeg sett en hare som løper rundt i sentrum og jammen kommer den ikke i full fart i jernbanesporet. Den smetter under gjerdet og forsvinner oppover en vei.

Det er så stille og vakkert ved fjorden mellom Hagafoss og Ål. Når vi kommer til Gol svinger av mot Valdres. Har noen bekjente som har hytte på Golsfjellet, men de er ikke hjemme. Flott ned til Leira i dag, bra veier og lite trafikk nedover. Kjører Bangstunnelen for første gang, det er en stor forbedring i forhold til den gamle, svingete veien. På Bang treffer vi flere fra Hønefoss og jammen en bekjent fra Begnadalen. Blir tipset om at det er kontroll nedover i Begnadalen, men vi ser ikke noe til politiet. Vel hjemme er vi enige om at vi har hatt noen finer dager med ferie. Kanskje det blir en ny tur snart?

Gullerudmarka

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 20 Jun 2021 21:01:28 GMT

Naturreservat

Det er en stund siden jeg var i Gullerudmarka sist, så jeg haster av sted på morgenen før regnet er varslet å komme. Kjører opp Vakermoen, har heldigvis en avtale med en der om å få parkere bilen hos han. Men du kan også gå inn i området fra Lisletta og Borger.

Naturreservat

Gullerudmarka ble opprettet som naturreservat i 2002 og dekker et areal på 257 dekar. Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv, samt tilhørende kransalgesjø. Kransalgesjøer er en sjelden type vann som bare finnes på kalkrik grunn og som har rike forekomster av kransalger. Området har en svært rik og sjelden flora av marklevende sopp knyttet til kalkrik skog. 29 av artene som er funnet i området er ført opp på den norske rødlista. Siden jeg var her sist har det blitt hugget trær på ei myr hvor jeg tror det er noen sjeldne orkideer. Jeg blir fortalt at det etter anbefaling og under oppsyn av rette myndighet, har blitt hugd fordi trærne tørker ut myra, som igjen ville ført til at de sjeldne blomstene ville dø.

Blomster

Jeg er usikker på navnene på blomstene jeg finner. Men jeg vet her finnes bl.a. johannesurt, prikkperikum, fagerklokke, firblad, kalkgrønnaks, akkeleie, storkonvall, bittekonvall, krattalant, skogmarihand, tiriltunge og oksetunge. Myrflangre, en orkide, regnes for å være Norges vakreste blomst.

Grunntjern

Jeg går langs Grunntjern da jeg plutselig ser ei andemor med noen små andeunger rundt seg. De er ikke flyvedyktige enda, men dykke kan de. Snart er alle borte, snart dukker de opp igjen noen meter lenger bort. Plutselig kommer det jeg antar er andefar flyvende og lander like ved mor og unger. Men de voksne plasker og basker og kjapt er de på vingene. I full fart etter hverandre rundt tjernet flere ganger, før de lander og fortsetter med plaskingen. Slik fortsetter det en stund før de flyr av sted og blir borte. Litt senere er jeg ved tjernet igjen og da jeg er nede ved vannkanten piler det en andunge ut på vannet. Heller ikke denne er flyvedyktig, men den kommer seg kjapt av sted likevel. Myggen surrer rundt meg her, det stikker og kiler på hender og i ansiktet når jeg fotograferer.

Mange stier

Det er mange stier i området, så det kan være fort gjort å gå seg bort. Jeg gjorde et godt forsøk, men fant tilbake til stien mot Grunntjern. Neste gang skal jeg utforske stiene litt mer og gjøre meg bedre kjent i området.

Vil du lese mer om Gullerudmarka og se flere bilder, kan du lese om det i min siste bok "Opplevelser på Ringerike - del 2". Du kan få kjøpt den i nettbutikken eller kontakte meg.

Filtvet fyr

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Sun, 13 Jun 2021 20:24:41 GMT

Rundtur

Egentlig hadde jeg tenkt meg en tur til Filtvet for å se på Færderseilasen. Men den var i følge informerte kilder over allerede lørdag formiddag, nå er det søndag og lite båter på vannet.

Jeg er lite kjent på Hurumlandet, derfor bruker jeg GPS. Ser at den vil ha meg om Lier og Drammen når jeg kjører fra Hønefoss, men jeg vil om Asker, Heggedal og den veien der. Hadde jo sett litt på kartet før jeg dro. Snart får jeg beskjed om å ta til høyre både her og der og jeg gjør som jeg får beskjed om. Etter hvert begynner det å gå opp for meg at jeg blir ledet over Hurumlandet og når skiltene om Holmsbu dukker opp, skjønner jeg at jeg er på "bærtur". Men været er fint og jeg er på tur så da svinger jeg nedom Holmsbu også. Problemet er bare at jeg dro fra Hønefoss klokka 7, og her er det ingen ting som er åpent enda. Parkerer i Holmsbu (koster penger døgnet rundt) og går meg en tur til Holmsbu billedgalleri, som altså er stengt.

Tofte

Må komme meg videre mot det som er dagens mål. For å komme dit må jeg passere Tofte. Stedet hvor det tidligere var bl.a. celluloseproduksjon, men den ene eieren etter den andre gikk konkurs. I 2008 ble de siste restene av industrien nedlagt. Eiendommen ble solgt til Statkraft som startet Statkraft Hurum saltkraftverk, verdens første kraftverk der elektrisitet ble forsøkt produsert med osmose. Det ble heller ingen suksess og ble etter få år avviklet. Statkraft Tofte har nå et prosjekt som går ut på å utvikle et forsøksanlegg for produksjon av biodrivstoff basert på trevirke.

Filtvet

Nå er det ikke så langt igjen til Filtvet fyr. Jeg må parkere nede ved ei brygge. Her er det en fordel å være tidlig ute på morran, det er få plasser og nesten fullt når jeg kommer. Går bort mot fyret hvor restauranten Villa Milla ligger på samme område. De har en flott badestrand med sand, det er nesten sydenstemning der. Når de åpner klokka 12 er det lang kø utenfor. Kun de som skal spise slipper inn, med munnbind på, grunnet korona. Jeg kommer i snakk med en familiefar som prøver fiskelykken. Han har fått en makrell, men slapp den ut igjen. Han synes det er for varmt i vannet til å være sikker på at makrellen er fri for mark. Vi får oss en lang og hyggelig prat før han prøver seg med stanga igjen, uten å få fisk kan jeg se. Familien bodde i Oslo før, men flyttet til Røyken og bygde hus der. Han pendler med tog til Oslo, kona jobber i Drammen. Blir nesten sammenlignbart med å flytte fra Oslo til Ringerike. Jeg reklamerer for hjemmesiden min, som han lover å se på.

Nede ved brygga jeg parkerte ligger en liten kafe drevet av Filtvet Vel. De tilbyr pølser, vaffel, brus og annet godt, men jeg står over.

Sætre

Har vært i Sætre en gang før, må innom her for en stopp også. Og nå skriker maven etter mat og drikke. Etter en runde for å sjekke steder, stopper jeg på Fyr!Gastropub. Cæsarsalaten smakte godt. Da jeg kom så jeg etter parkeringsplass nær puben, men måtte litt lenger bort. Jeg er helt sikker på at bilen står der jeg hadde håpet å parkere, men der er det ingen bil. Hvor har jeg parkert? Setter meg ned og tenker litt godt etter, snart er jeg på rett vei til bilen.

Stor trafikk

Nå er klokka cirka femten og jeg får komme meg hjemover. Men jeg svinger av hovedveien og kjører om Åros, Båtstø og Nærsnes. Der er jeg rundt Nærsnestangen, anbefaler ingen å dra med campingbil på den veien. Det blir mer og mer trafikk etter som jeg nærmer meg Asker. Rundt en sving ser jeg skiltet til Slemmestad og svinger ned der en tur. Store fabrikkpiper kommer til syne, det gjør også eksklusive leiligheter ved havna. Og ei båthavn full av båter større enn vi i "vesle" Tyrifjorden er vant med. På strekningen Slemmestad til Holmen er det neste sørlandsstemning. Mye folk, biler og båter.

Nei, nå vil je hemmat te Ringerike. Det er godt når jeg passerer Sollihøgda og ser "hjemlandet" igjen. Jeg får gjøre et nytt forsøk på å få med meg Færderseilasen neste år.

Alternativ konsert

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Thu, 03 Jun 2021 21:18:23 GMT

Kveldskonsert

Covid-19 har gjort at det i lang tid har vært få konserter. Etter hvert har det blitt mulighet for flere tilhørere og det blir mer aktivitet.
Onsdag dro jeg på hytta på Krokskogen. Etter å ha jobbet med veden noen timer og fått meg litt mat, rusler jeg opp mot Nordsetra. Tenker å ta solnedgangen der sammen med en boks øl. Det er her forestillingen begynte, en forestilling med bare fugler på "scenen". Det er bare meg som tilskuer, men det er mange aktører. Jeg kjenner ikke alle fugler fra hverandre på lyd, så jeg vet ikke hvor mange som er med, men det kvitrer og låter alle steder. Fugler flyr fram og tilbake og plystrer og synger. De vakreste triller blir presentert, den "dama" som ikke lar sjarmere av de må være kostbar.

Med vondt i ryggen etter stabling av veden, legger jeg meg ned på den store steinen jeg sitter på. Ligger der og ser opp på himmelen, hvite, flotte skyer passerer. Drømmer meg bort litt. Ikke på alle konserter jeg kan legge meg ned og se på himmelen. Men det er ikke alle som opptrer her i kveld som har godlyder. Myggen er slitsomt til stede. Uten sammenligning forøvrig, de høres ut som bomber som nærmer seg treffstedet når den kommer. Hylende lyd før de krasjer inne i øret mitt. Jeg dasker og slår mygg, men bryr meg ikke så veldig om den så lenge den ikke hyler inn i øra mine.

Jeg nærmer meg tom ølboks, myggen blir enda mer innpåsliten, sola har gått ned bak trærne, men det er ingen fargerik solnedgang enda. Ser på klokka, enda halvannen time til det kan bli gyllen himmel. Myggen er kveldens syndebukk, jeg må kapitulere på grunn av den. På vei ned til hytta stopper jeg for å ta bilde av noen bregner. Hører plutselig en knakende lyd. Hva er inne i buskaset der? Strekker meg litt lenger fram og så hører jeg noe som dundrer av sted. Det er en elg. Kanskje det er den jeg sett på hytta før i våres?

Ser ikke noe mer til den før jeg er inne på hytta igjen. Kikker gjennom dagens fotofangst, samtidig som jeg skuer ut over mitt "vedrike" og er enig med meg selv i at jeg har vært effektiv og flink i dag. Må tilføye at jeg ikke har fått veasjuka, men det er så mange trær som har lagt seg ned eller knekt i vinter at jeg må rydde opp i det. Og da blir det ved.

Ser på klokka, halv elleve, har sovet litt i stolen alt. Det er tid for å legge seg.

Må ut en tur ved firetiden på morran. Fuglekonserten holder på enda, eller kanskje de har begynt på´n igjen etter ei rolig natt. Vanskelig å sovne igjen, men drøyer en times før jeg står opp. For tidlig for frokost enda, jeg lesser opp med fotoutstyr og ei flaske vann før jeg tar en morratur. Nå går jeg mot Kleivstua, mot et felt som ble høgd for et par år siden. Plutselig er det noe som leer på seg nede ved stien. En elg kommer delvis til syne. Jeg står helt stille på en stubbe og venter, har heldigvis telelinsa på. Så stopper den og ser på meg, jeg fyrer av kamera. Snart rusler den videre på hogstfeltet, stopper av og til og ser på meg og gir meg flotte motiver. Jeg er ganske sikker på at det er den elgen jeg har sett før ved hytta. Kortreist mål for morraturen i dag, noen hundre meter opp til Nordsetra. Der oppe blir jeg møtt av en veldig aktiv fugl som piper og flyr rundt meg. Jeg får tatt et bilde, det er ei skogsnipe som er så ivrig. Plutselig ser jeg en stor fugl som står stille i lufta over Nordsetra, en falk får jeg vite av de som kan det. Den stuper ned, men ombestemmer seg og snart er den langt av sted.

Svinger bortom bekken en tur før frokosten. Der er det mye vakker bekkeblom nå blant hvitveisen. Så vidt det renner vann i bekken nå, for to uker siden var det flom. Blåbærkarten lyser også opp i lyngen, det kan bli en bra bærhøst. Jeg er klar for frokost.

Morratur

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Mon, 31 May 2021 15:00:34 GMT

Morrastund er gull

I dag er det en slik dag, ja, en slik dag hvor jeg våkner tidlig og ikke får sove mer. Jeg står opp og kjører meg en tur, selvsagt har jeg med kamera og drone. Turen starter kl. 05.30 og jeg kjører først over Sollihøgda, må se hvor langt arbeidet på nye E 16 har kommet. Like etter Skaret stopper jeg og tar noen bilder med Holsfjorden i bakgrunnen.

Men jeg må videre, skal på den andre siden av Sollihøgda. Har ikke kjørt der på ei stund, så må se hva som skjer. Og her er det store arbeider på gang. Med drona er det lett å se hvordan veien blir liggende i terrenget, både nordover og sørover fra der jeg står.

Det er på tide å komme seg hjemover. Men på Steinsletta blir det en stopp, Halvdanshaugen ligger der så grønn og fin og med grønne åkre rundt. Og Stein gård troner på haugen sin, ikke vanskelig å tenke seg at det var en storgård flere hundre år tilbake i tid (det er fortsatt en storgård). På vei tilbake med drona oppdager jeg traktorspor i skyggen fra noen trær, artig med sånne bilder også.

Ved Ringvold blomstrer både kirsebær og epler, det er hvitt i hvitt. Og mellom trærne er det løvetann i mengder. Jeg stopper og tar noen bilder, men ser på klokka og skjønner jeg får dra hjem til en frokost. Etter den er jeg tilbake for å ta flere bilder. Jeg går ned blant trærne og oppdager et rådyr som står lenger bort og spiser. Jeg har ikke telelinsa på, ikke prøver jeg å bytte heller, for da stikker rådyret sikkert av. Det får bli det bilde det blir. Når jeg går blant trærne ser jeg at rådyrene gjør skade på særlig de nyplanta trærne.

Rundt meg summer det i bier som koser seg på alle blomstene. De som sitter på løvetanna er helt gule av pollen og har tjukke kladder på beina. Viktig at vi tar vare på insektene, enten det er humler, bier eller veps, de gjør alle en nytte i naturen. Særlig biene er nyttige, de produserer jo deilig honning.

For å få en oversikt kjører jeg opp drona og da ser jeg mange mål med blomstrende bærbusker rundt meg. Juveren ligger der nede og duver i morrasola, litt flomstor for tida. Jeg styrer kamera på drona rett mot bakken og får et fint mønster med frukttrær og løvetann. Snart er det tomt for strøm, det er på tide å komme seg hjem og se gjennom bildene.

Det våres på Krokskogen

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Wed, 26 May 2021 14:12:29 GMT

Det våres p å Krokskogen

Det har regnet i flere dager, men endelig er det en dag med opphold. Jeg har fortsatt igjen ved som skal kløyves og pakkes i sekker på hytta, så nå skal jeg få gjort det.

Når jeg kommer på hytta rusler jeg som regel en tur ned til bekken, der er det veldig vakkert nå på våren. Det er grønt og friskt, bekken er litt flomstor og det kryr av hvitveis rundt. Ja, det er som tepper med hvitveis rundt omkring.

Så er det fram med øksene, nå skal det kløyves ved. Jeg begynner ikke med de største kubbene, varmer opp først med noen av de mindre. Det er mye kvist i flere av kubbene så de er seige å "slå i hjel", men de må gi seg etter hvert. Nå har jeg blitt varm i trøya og kan gå på de større kubbene. Får jeg ikke kløyva dem når de står, legger jeg dem ned og da må de som regel gi seg ganske snart. Når det blir for mye ved når rundt beina mine pakker jeg veden i sekker. Raden med pakka ved blir ganske lang, når jeg er ferdig med kløyvinga er 14 sekker klare til transport. Neste oppgave er å frakte dem i trillebåra opp til hytta, legge dem til tørk på paller og dekke til, helst med bølgeblikkplater. Men akkurat det har jeg få av og de er tunge å bære opp fra veien.

Bølgeblikkplater

Da jeg kom på hytta i dag møtte jeg en som har ei hytte oppe ved Geitryggen. Han hadde 11 bølgeblikkplater liggende nede ved veien og skulle bære alle opp til hytta. Han delte det opp i flere etapper så det lå plater hele veien oppover mot Nordsetra. Det er ikke enkelt å få med seg de platene gjennom den tette skauen som er opp til hytta hans, men da jeg gikk ned igjen etter min økt, var alle platene vekk. Vil tippe han var ganske sliten. Platene hadde ligget på en pall. Den hadde han ikke brukt for så den fikk jeg. Pallen er blytung, men jeg får ta den på trillebåra neste gang jeg er på hytta.

Blomster og rakler

Som nevnt er det masse hvitveis å se. Den fine bjørka som sto ved hytta måtte gi etter for snø og vind i vinter og det ble rotvelt. Den har lagt seg nesten ned på bakken, men henger fortsatt igjen i rota. Jeg har tenkt å be om hjelp til å skjære treet av rotvelten, tar ikke sjansen på å gjøre det selv. Men foreløpig er treet "friskt" og løvet spretter og raklene henger tett. Mer arbeid venter og god ved blir det når jeg får ned treet helt. Rundt meg kan jeg se skudd på seljetrær, gran og bregner. Joda, våren er her nå.

Alle bildene i denne saken kan du kjøpe i nettbutikken.

Søte, nyfødte lam

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 18 May 2021 17:59:21 GMT

Våren er tiden for nyfødte lam

For noen år siden fikk jeg være med på lammingen på en gård, det var en spennende og interessant opplevelse.

De fleste søyene fikk to lam, noen fikk tre. Forleden stoppet jeg ved en gård på Røyse hvor de har sauer. Der var mye av lammingen over og søyer og lam koser seg ute i enga.

De er jo så skjønne

De søyene og lammene som ikke er klare til en tur i enga har fått plass under låvebrua. Der eter søyene høy mens lammene suger melk hos mora. Når lammene har fått i seg nok melk, finner de seg en rolig plass og flere legger seg sammen. Godt og varmt og en liten blund blir det.

Det går nok ikke så lenge før disse lammene og søyene også er klare for å komme ut i den grønne enga. Og snart skal de kanskje på beite på Krokskogen.

Alle bildene i denne saken kan du kjøpe i nettbutikken.

Spøker det på hytta?

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 18 May 2021 15:08:29 GMT

Spøker det på hytta?

Vinteren med mye snø og vind har vært slem mot mange av trærne på skauen, også på hyttatomta. Noen har velta, mange topper har knekt og flere trær står på halv snei. Derfor må jeg rydde opp i rotet og forvandle trærne til ved.

Lyder under hytta

Forleden hadde jeg et opphold med overnatting på hytta. Jeg hadde pakket noen sekker med ved og skulle inn på hytta en tur da jeg hørte noen merkelige lyder under hytta. Jeg lyttet og lyttet og klarte sånn omtrent å stedfeste hvor lyden kom fra. Men det er ei plate foran der lyden kom fra, så jeg kunne ikke se inn under hytta. Og jeg hadde ikke lyst til å ta bort plate heller, visste ikke hva som kunne møte meg bak. Så jeg sendte en sms med lyden til Jan Bjerkeli, han er en "villmann" og kan mye om naturen. Snart fikk jeg svar; det er grevling. Han sa at den skader ingen, la den være i fred. Eller kanskje den ville ta med seg ungene til et annet sted når jeg begynte å bruke hytta og lage støy. Jeg slo meg til ro med det og jobbet videre med veden.

Elg på besøk

Det nærmet seg leggetid, jeg skulle bare ut et siste ærend. Da jeg kom ut på tunet syntes jeg at jeg så noe som rørte seg. Og ganske riktig, der sto det en elg og spiste på ei bjørk som har veltet. Den så opp på meg, men flyttet seg ikke. Jeg gikk forsiktig inn i hytta og hentet kamera, elgen sto og ventet på meg. Jeg fikk mange bilder før den ruslet inn i skogen. Det er tydelig at det har vært elg i nærheten av hytta før i vinter, det ligger møkk flere steder.

Vanligvis går jeg ut hvis jeg må på et nødvendig ærend om natta, men denne gangen tok jeg med ei bøtte inn. Hadde ikke lyst til å treffe på hverken elg eller grevling på natta.

Spøker det?

Jeg sovnet raskt. Midt på natta våknet jeg plutselig av to kraftige dunk i hytta. Jeg skjønte lyden kom utenfra hytta, men skjønte ikke hva det kunne være. Var det elgen som dunket i veggen eller var det grevlingen som tok med seg familien og flyttet? Jeg sto opp og gikk rundt i hytta for å prøve å finne hvor lyden kom fra. Trampet litt i gulvet, det ble stille ei stund så jeg la meg for å sove. Men så begynte lyden igjen. Jeg satte på radioen for å prøve å få sove. Dunkingen ga seg ikke før etter en halvtimes tid. Jeg har enda ikke funnet ut hva det var.

Morgentur på skaran

Den nye dagen lyste mot meg, ute var det minusgrader. Med varme klær og kamera i sekken la jeg ut på en morgentur før frokost. Som så mange ganger før ble det Nordsetra først, der er jeg oppe i høyden og har litt oversikt. Det var fortsatt mye snø, ja utenfor kjøkkenvindu var det 60-70 cm. Det var ikke noe problem å gå på skaran, så det var greit å komme seg fram. For nøyaktig 1 år siden hadde jeg ei overnatting utenfor ei hytte på Geitryggen for å høre og se tiuren, i år hadde jeg ikke orket å ligge der i sovepose. Nå var det snø og is rundt hytta. Og denne gangen hverken så eller hørte jeg storfugl så jeg ruslet ned igjen til en god frokost. Mere ved ble produsert og jeg fikk også en rolig stund ved bekken.

Nå lurer jeg på om "spøkelset" er under hytta også neste gang jeg skal overnatte.

Alle bildene i denne saken kan du kjøpe i nettbutikken.

Vedhogst er nødvendig arbeid

post@fotoper.no (Per Martin Haakenstad) — Tue, 18 May 2021 15:08:07 GMT

Veden varmer mange ganger

Vinteren har vært slem mot skauen rundt hytta. Mye tung snø og vind har gjort sitt til at trær har veltet, med eller uten røtter, og mange topper har knekt. Det er nok å rydde opp i. Med motorsaga kvister og kapper jeg trærne i passe store kubber, frakter til en høggestabbe og så er det øks og håndmakt som gjør resten av jobben. Og jeg blir varm flere ganger i løpet av denne prosessen. Når jeg endelig kan fyre med om et års tid, er det med stor tilfredshet jeg blir varm av den nok en gang.

Vond rygg

Det er andre dagen jeg holder på med veden, det merkes på ryggen. Etter å ha stått bøyd med motorsaga ei god stund må jeg ha ei pause. Legger meg ned på benken utenfor hytta for å strekke litt på ryggen. Nå blir det kløyving av kubber, de har mye kvist i seg og er seige å få delt. Må bruke mye kraft, er sliten etter gårsdagen, så det blir bare 8 sekker med ved i dag.

Rusletur

Været er ikke på topp i dag, derfor har jeg tenkt meg hjem når jeg er ferdig med veden. Men så blir det litt sol og det er varmt i været, da frister det med en tur opp til Nordsetra. Det er fortsatt flekker med snø og det er bløtt i bakken, godt jeg har solide støvler på meg. På vei opp til setra ser jeg at det begynner å bli vår, blomster av forskjellige slag sprenger seg opp av bakken. Når jeg setter meg på en stein hører jeg livlige fuglelyder, det er travelt for dem nå. Oppe i toppen av et tre sitter en trost og synger for full hals, det er vakkert å høre på.

Bekken som renner her renner også forbi hytta. Det er ganske nyhøgd langs bekken så følger den nedover et stykke. Her er det hvisveis, nyskudd og sopp på trær og mange fine motiver i den freske bekken. Små knopper av bregner ser ut som små rødkål. Jeg finner ei "krokodille" i en gammel trestamme og et elgspor i snøen har blitt et "spøkelse". På en buskelegg finner jeg et "katteansikt". Det hjelper mye å ha med seg litt god fantasi når jeg er på tur.

Tilbake igjen ved bekken ved hytta legger jeg krystallkula mi i vannet og finner mange fine motiver.

Alle bildene i denne saken kan du kjøpe i nettbutikken.