Etter mange år har det blitt en tradisjon for meg å være med på elgjakt med kamera.

Alle jegerne har en peiler med seg. På den kan de se hvor bikkjene er i forhold til de som er på post og venter på at elgen skal komme forbi. Bikkjene har på seg et halsbånd med gps-sender, så jegerne ser dem på peileren. Jeg går gjerne sammen med en jeger med hund, da får jeg både trening og ser mer enn om jeg sitter stille på post. Men i dag passer det ikke å være med noen av de med bikkje. En god erstatning blir å sitte på post med Olaf Elling Strømsodd.

I nærheten av Huskebudalen ligger Partisanersteinen. Du kan lese om den her: https://www.ringtur.no/2019/09/17/har-du-vaert-ved-partisanersteinen/. Freddy Vangen har laget denne installasjonen med krigsminner, den skal plasseres ved Partisanersteinen. Foreløpig venter den på transport, enten det blir med ATV eller kanskje de er så heldige at de får helikoptertransport.

Vi kjører innover til Huskebudalen, går opp mot Partisanersteinen og Tovanna. Men vi går mot Hestebrenna, passerer en snipp av «ulovlig» terreng og finner en fin plass å vente på elgen.

Gråtass, bikkja til Jonas er i full fart etter det vi antar er elg. Det går unna i 20-25 km/t i terrenget. Vi ser på peileren at de kommer nærmere oss, og at de passerer noen meter unna, men vi hverken ser eller hører bikkje eller elg, Jeg rusler en tur i området, det er litt is på vannet, blåbærlyngen er fortsatt fargerik.

En elg har klødd i horna og brukt treet som kløpinne.

Jeg rusler en tur mens Olaf Elling sitter på post.

Vi sitter en stund til og venter, og venter, men ikke noe skjer i vårt område. Men på radioen hører vi at Elling Tuft har skutt en kalv helt nord i området, så langt veien går og litt til. Steinar Hagen drar ned til bygda for å hente trekkeren som vi skal hente elgen med. Olaf og jeg går tilbake til bilen og kjører mot krysset i Huskebudalen. Solide steiner viser hvor grensene går.

I veien ser vi spor etter ei ku og en kalv. Nede ved krysset sitter flere fra jaktlaget. Det er god fyr på bålet, kaffen er klar og nistepakkene kommer fram. Bikkja prøvde å ta den siste pølsebiten, men Olaf fikk reddet den.

Etter en stund kommer Steinar med trekkeren, og Olaf og jeg blir med innover for å hente elgen som er skutt innenfor Søre Urdevatnet. Vi kjører så langt det er vei, så må Olaf bruke trekkeren videre for å komme fram. En bekk er ingen hindring.

Steinar tar elghunden Varg i armene sine og løfter han over bekken.

Snart ser vi Elling stå på en haug og vise vei videre. Jemthunden hans, Gunnhild, er en ung hund og kommer løpende i glede mot Varg. Er nok stolt over byttet sitt i dag. Men Varg er ikke særlig begeistret for Gunnhild og sier klart fra om det.

Elgen Elling har skutt er en stor kalv, og den ligger helt i vannkanten på tjernet. Elling forteller at det var litt dramatikk ved elgfallet. Kalven var på den andre siden av vannet da Gunnhild og Elling oppdaget den. Så la den på svøm over tjernet i retning Elling. Oppe på land ble den skutt, snudde rundt og gikk ut i tjernet igjen så Elling ikke fikk tak i den. Heldigvis fant han en lang staur og fikk med den dratt elgen inn til land. Gunnhild reagerte med å sparke mose over elgen. Ville hun gjemme den bort? Innen rimelig tid etter et elgfall haster det med å vomme elgen, altså å få ut innmat og tappe den for blod, for at kjøttet ikke skal bli ødelagt. Innvollene blir liggende i vannet, men i løpet av kort tid etter vi har gått er nok fugl eller dyr der og forsyner seg. Bilder fra ei elgjakt skal se litt makabre ut, men er en helt naturlig del av det å jakte på dyr.

Jegerne får elgen opp på trekkeren og snart er de ved bilen igjen og kan kjøre nedover.

Før vi går herfra vil Steinar vise meg noe. Han leiter litt før han finner dem under noen trær – rester etter containerslipp som var på området her under krigen. Containerne ble tømt, men ble liggende fordi de ikke ville bruke tid på å fjerne dem og kanskje bli oppdaget. Nå ligger de der som rustne minner etter krigen.

Vi kjører nedover, underveis kommer Blankvannsbekken strømmende over veien. Det går greit å komme seg over både med bil og til fots nå, men det kan ikke være enkelt når det er flom.

Ved bålplassen kommer de andre for å se dagens fangst. Bikkjene får komme å lukte og snuse og nappe litt i pelsen til elgen.

Neste stopp blir slakteriet nede på gården til Elling. Der hjelper mange til og snart er elgen flådd, partert og hengt opp til mørning. Innmat og bein blir gravd ned på et egnet sted.

Kalven veide 80 kg netto.

Elling som skjøt elgen, får med seg hjertet. -Det speker jeg og det er snaddermat, smiler Elling. Selv har jeg spist grillet elghjerte, det smakte også godt.

Steinar sjekker tenna på elgen. Det er litt diskusjon om det er en stor kalv eller et ungdyr, uansett er den på kvota så det er ok.

Jeg har hatt en flott dag i et delvis ukjent område for meg, og kjører hjem. Jegerne er også fornøyd. De gjør avtaler om når de skal møtes neste dag, det er flere elger igjen som skal jaktes på.