I steden for innetrening blir det utetrening på Vikerfjell i dag.

Fortsetter derfor til parkeringen nær Vikersetra. Det ser så tørt ut at jeg sikkert kan gå i sko, men jeg foretrekker jaktstøvlene.   De gir god støtte i tillegg til at de tåler vann.

 Jeg har ikke mer enn så vidt parkert før jeg hører ko-ko-ko-ko flere steder. Våren har kommet hit og gjøken er i farta.

 Det er ikke noe problem å komme tørrskodd over elva, for det er lite vann.

Snart møter jeg på store flater med hvitveis.

Det er to kilometer bratt opp til Svarttjern. Jeg kjenner jeg er noen år eldre enn sist jeg gikk her, men jeg går i jevnt tempo og stopper kun for et og annet bilde.

Etter tre kvarter er jeg ved Svarttjernhytta på 980 m.o.h., og ser utover tjernet og opp mot Svartjernskollen. Det er fortsatt mange store og små snøflekker spredt utover.

Mens jeg står og ser utover oppdager jeg en stor fugl som svever rundt og rundt. Jeg bytter til telelinse på kamera og drar det maks ut. Vanskelig å holde kamera stille, men ut fra mange bilder ser det ut for å være en ørn.

Jeg rusler videre mot Vikerfjell, det er ikke så mye snø i den retningen. Det spirer og gror på trær og på bakken, men det er tydelig at våren ikke har kommet så langt her som nede i bygda.

Bjørkeløvet presser seg fram.

Mange fine dekorative steiner langs stien mot Vikerfjell.

Stien oppover er markert med store steiner, noen med små varder på toppen.

Andre steiner hviler på mindre steiner. Er det mennesker eller naturen selv som har gjort det sånn?

Det ligger mange små vann oppover her. Noen har litt snø rundt seg enda, andre har ikke.

Jeg kommer til et vann og hører en merkelig lyd. Kan ikke skjønne hva det er, men jeg peiler meg inn etter lyden. I enden av vannet nærmest koker det med frosker. Det er noe seksuell adferd på gang i vannet. Jeg nærmer meg forsiktig, men selv da jeg er mange meter unna enten ser eller hører de meg. All aktivitet opphører, og de gjemmer seg bort.

Sola varmer, men det kommer noen vindkast så det er greit å ha på seg noe vindtett.

Vannene frister ikke til bading for meg. Jeg tenker det må være kaldt for froskene også, men med aktivitetene de driver, holder de seg vel varme.

Jeg kan se helt til Jotunheimen.

Så er jeg ved skiltet som viser at jeg er på toppen av Vikerfjell. Ingen stor prestasjon, men utsikten er fin. Synes jeg ser «halve Norge», men det er noe mer begrenset.

Jeg kan se ned til hytteområdet ved Skarderudsetra

Kjenner det romler i magen og tar fram nista. Har med ei bolle til dessert, alt smaker godt her opp i Guds frie natur. Mens jeg sitter alene langt oppe i fjellet og ser utover, er det noen tanker som kommer til meg. Tanker om hvor heldig jeg er som kan gå på slike turer, og nyte den flotte naturen vi har rundt oss. Kort vei fra Hønefoss opp hit. Ikke et menneske å se, bare fugler og frosker å høre. Gleder meg over en ny vår, og ønsker at flere kan få de samme opplevelsene.

Når jeg ser fjellformasjonene tenker jeg på at det er mange tusen år siden fjellet ble slik.

Vikerfjells versjon av Kjerragbolten.

Det er bare å putte steinen på plass.

Det er så mange fine småvann her.

Jeg begynner å gå tilbake mot Svarttjernhytta igjen, men svinger heller mot venstre. Kommer ned i liten dal som kommer inn på stien fra Svarttjern. Det er varmere her enn på fjellet, må ta en stopp og få av meg en genser. En slurk vann smaker godt. Det er nok av mulighet for å snuble i steiner og røtter på stien, så det gjelder å følge med på hvor jeg går.

Løvet på bjørka og andre trær har kommet litt lenger her enn på fjellet.

Et siste blikk opp mot fjellet før jeg går videre nedover.

Fin utsikt mot lavlandet.

Tørt på stien og lite vann i bekken.

Som å gå gjennom en portal.

Dagens tur avsluttes ved Vikersetra. Jeg prøve ikke å gå opp den "låvebrua".