Forleden arrangerte Seniorklubben på Kartverket sin årlige dagstur. Denne gangen Hurumlandet rundt. Klokka ni var vi 34 som var klare for tur med Askeladden Turistbusser og «vår faste» sjåfør Geir Olsen. Turen kom i stand etter tips fra en av våre medlemmer, og ble bearbeidet i samarbeid med turkomiteen og Askeladden.

Et glass med eplebrandy på ca 55 % ble sendt rundt for at vi kunne lukte på varen. Eller ta en liten smak, og det smakte godt sa de som gjorde det.

Vi fikk se et godt sikret rom som inneholdt mange tønner med epledrikke, og vi kjente på lukta at noe var i gjæring.

Vi fikk også se det store "hjemmebrentsapparatet".

Her er to av produktet som eplespriten brukes til. Akevitten selges på polene i området, og flere av turdeltagerne gjorde sitt for å øke omsetningen av flaskene på de lokale polene.

Mens Tor Erling foredro om epler, kom Jarle tuslende. Jarle var en omplassert katt. I følge Tor Erling fikk den alltid mer oppmerksomhet enn han, derfor «holder jeg kjeft til dere har hilst nok på Jarle». Jarle er for øvrig fra Jar, derfor navnet.

Gården ligger til med en flott utsikt mot Oslofjorden og Drøbak. Eplebonden forklarte også hvorfor eplehagen ligger akkurat der den ligger, med gunstige sandforekomster og steiner som varmes opp av sola og holder røttene på epletrærne varme gjennom vinteren.

Da Blücher ble senket under krigen ble det skutt i retning mot Storsand. Mange kuler traff hovedhuset, og Tor Erling viste fram en del av panelen som hans far hadde tatt vare på.

Den avtalte timen var over, og vi kjørte videre til Sætre for en lunsj. En buss med plass til 34 er ganske stor. Men i bussen vi hadde var det plass til enda flere passasjerer, og derfor var bussen enda lenger også. Til tross for det sneik vår dyktige sjåfør bussen rundt trange hushjørner og inn på små parkeringsplasser i Sætre. Lunsjen ble inntatt på Sætre gård, som har røtter tilbake til vikingtiden. Huset er et av Hurums eldste gjenværende bygg og verneverdig.

Så er vi klare for lunsjen.

Vi visste ikke hva som var avtalt å spise til lunsj. Derfor ble vi noe overrasket da vi ble servert nydelig kylling med kokt byggryn, sjokolademousse til dessert og kaffe. Det var ikke så mange timene til vi skulle spise middag i Holmsbu, så frykten spredte seg for at vi skulle bli stappmette i løpet av dagen.

Turen var planlagt for lenge siden. Det var det ikke at kong Harald skulle dø, og at begravelsen skulle bli akkurat den dagen vi var på tur. Heldigvis gikk det bra å gjøre begge deler. Vi markerte vår respekt for kongen med ett minutt stillhet klokka 13, slik det ble gjort over hele landet.

Noe forsinket kom vi oss videre til neste stopp, Filtvet fyr. Der ble vi møtt av en kunnskapsrik guide som fortalte historien om fyret, før vi kom inn i det. Fyret var før Buskerud fylkes eneste operative fyr, og ligger på sydspissen av Hurumlandet ved innseilingen til den trange delen av Oslofjorden. Fyret har hatt stor betydning for navigasjon i den svært trafikkerte skipsleden inn til hovedstaden.

To varianter av deltagerflokken, forskjellen er fotografen foran til høyre.

Vi hadde en flink guide med oss da vi var inne på fyret.

Hittil hadde vi vært heldig med været, men da vi møtte guiden vår på Tofte regnet det. Imidlertid kom vi snart i hus, Hønsehuset, som opprinnelig var bolig for kvinnelige ansatte på en av fabrikkene. Med mange kvinnfolk samlet blir det mye kakling/skravling, da var navnet Hønsehuset passende.

Interessant å se interiøret og gjenstander i rommene. Gode minner kom fram hos mange (unntatt gebisset). Huset brukes i dag til aktivitetssenter. De andre husene omkring blir leid ut.

Guiden førte oss videre forbi nedlagte fabrikker og nye fabrikker og bedrifter.

Vi fulgte etter spredt på laaaang rekke.

Forsamlingslokale som fabrikken bygde for arbeiderne, før fagforeningen bygde sitt eget.

Frisørsalong i Tofte med skjenkebevilling

Klokken hadde nå blitt fire, begravelsesseremonien var over og flagget ved offisielle bygninger skulle heises til topps. Det fikk vi oppleve på Tofte.

Vi fikk også komme inn i et lokale som fagforeningen ved fabrikkene hadde bygd i 1930.

Lokalet har blitt brukt til kino. Det går også an å bare slappe av litt der.

Vi nærmet oss avslutningen på dagen, middag på Schulestedet restaurant i Holmsbu. Vi hadde litt tid før vi skulle spise, men regnværet hadde ikke tid til å vente, så det ble bare den korte turen fra bussen til restauranten på de fleste.

Maten hadde vi selv bestilt på forhånd, så nå visste vi hva skulle spise. Fransk biffgryte med tilbehør eller ovnsbakt laks med grønnsaker, og rabarbrakake med is og en jordbær til dessert.

Og ja, vi ble mette enda en gang. Dessverre ble det ingen gåtur etter middagen heller, regnet styret ned da vi reiste.

-Vi er hjemme klokka 20, opplyste sjåfør Geir. Og det var vi.