Tåke, sol og flomskader

Ved Nordsetertjernet oppdager jeg ei gråhegre som står i sivet på den andre sida av tjernet. Fint å se disse store og for meg sjeldne fuglene. Jeg kan sitte i bilen å ta bilder. Det er bra, så slipper jeg å gå ut for da vil den sikkert bli skremt og fly vekk. Jeg ser ned et øyeblikk, når jeg ser opp igjen er den borte.

Når jeg parkerer bilen kommer Nils Andreas Fekjær samtidig. Han skal en kveldstur på Nordsetra, og vi går derfor sammen oppover. Han har lite å bære på så han tar vannkanna for meg. Bakken opp fra Sørseterveien er allerede utbedret etter tømmerhogsten, det er bra. Det er skikkelig bløtt i terrenget, må ha godt fottøy nå. Vi kommer opp dit hvor jeg skal gå av til  hytta mens han skal fortsette videre. Og der blir vi stående å prate aldri så lenge, ikke så ofte å treffe på folk innpå skauen her.

alt er heldigvis i orden med hytta, selv etter alt regnværet. Det er ikke så verst temperatur inne, men det er greit å fyre litt i kjøkkenovnen. Middag har jeg spist hjemme, så jeg slipper å ordne med det. Har med meg print på neste utgave av Heftet Ringerike, det skal leses korrektur. Holder på ei stønn før jeg må strekke litt på beina. Ute er sola på vei ned, det er så fine farger.

Jeg sitter på kjøkkenet og overraskelsen er stor da jeg senere på kvelden skal ut en tur. Der skinner fullmånen mot meg og det er en flott stemning. Finner kamera, legger det an på rekkverket og tar mange bilder. Noen må vel bli bra.

Jeg leser korrektur så jeg glemmer å fyre i ovnen. Det er vel varmt nok, og dessuten begynner jeg å bli trøtt. Senga på hemsen frister mest nå. Og der blir jeg til litt over seks neste morra. Ute er det tåke, men det skal bli sol. Tenker det er greit å spise frokost, så kaster jeg ikke bort tida med det når sola bryter gjennom og motivene står fram. Det er vått i gresset, jeg skjønner at jeg kommer til å bli våt lang opp på lårene i dag. Jeg tar et bilde av nesten samme motiv som i måneskinnet kvelden før.

Regner med at det er tåke ved Nordsetertjernet, men jeg går ned dit først. Og det stemmer, her er det tjukk tåke og ikke særlig idyllisk. Fortsetter mot Kleivstua, og ser nok en gang på skadene flommen har gjort på veien her. Går bort på skistadion og følger skiløypa tilbake mot hytta igjen. Det er tett i tett med små og store edderkoppnett her, og de kommer særlig godt fram når de er våte og sola skinner litt.

Det er veldig bløtt på stien så jeg må inn i skauen for å komme fram. Her er det nesten som en eventyrskog med velta trær, råtne trær, edderkoppnett, sopp, vannpytter og annet eventyrlig.

Edderkoppen har hatt det travelt i natt for det kryr av nett. Noen er fine, andre ser noe rotete ut. Men uansett gjør de nytte for seg på hver sin måte.

Jeg fortsetter langs stien mot Sørsetra og i lysløypa er en hel skråning dekket med edderkoppnett.

Blomster er også fanget i nett, mens noen strå og rognebæra har kommet seg unna.

Sola begynner å slippe gjennom tåka, den begynner å varme såpass at jeg kan ta av meg genseren. På stien opp til hytta er det en "allè" med strå.

Oppe ved hytta snur jeg meg og ser utover, det er fin stemning med sol og tåke.

Legger igjen genseren i hytta og tar på meg ei tynn overtrekksjakke. Må prøve å beskytte meg mot hjortelusflua. Uansett hva jeg gjør, tar det ikke lang tid før jeg kjenner noe som kravler rundt i hodet. Et tips er å ha med seg en kam og dra den gjennom hardt mot hodebunnen. Det sies at hvis du blir bitt, så kan du klø i et år etter. Så som du skjønner er det greit å finne flua og fjerne den så fort som mulig. I tillegg er det også mygg som prøver seg.

Det blir mange stopp nå, det kryr av edderkoppnett. Vannperlene henger som - ja, nettopp - perler på en snor. Mange blomster, bær og sopp er også fine, våte som de er etter nattens tåke.

Nå går jeg gjennom svært ulendt terreng opp mot berget mot Geitstigen. Nesten umulig å komme fram, men jeg finner et sted  hvor jeg klarer å klatre opp. Spennende å gå slik utenom stier.

Etter hvert finner jeg en sti jeg følger oppover. Ser det "lysner i skogen" og jeg iler frem. Kommer forbi ei hytte som vel må kalles et evighetsprosjekt. Det er visstnok stokkmaur i hytta, og det ser ut som eieren har gitt opp for sånn har det stått lenge.

Så er jeg oppe ved noen av hyttene på Geitstigen. Den ene hytta ligger så fint til med utsikt utover mot Oslofjorden. Har aldri sett folk der, så den er nok ikke så mye i bruk.

Det er mer vann på den fargerike myra enn det pleier å være så jeg må gå i skaukanten for å ikke bli våt.

På vei tilbake til hytta går jeg gjennom enda mer eventyrskog. Det er store mengder blåbær her, jeg stopper opp og spiser så jeg er blå både på fingre og munn. Til deg som ikke har plukket blåbær enda; kom deg ut i skauen og plukk!

Vel ute av skauen igjen, åpenbarer Nordsetra seg. Vollen er nyslått og det har blitt så fint.

Etter noen brødskiver nede på hytta er det på tide å komme seg hjemover. Jeg skal se hvordan vannet har rasert Kleiva også, og jeg skal se på Stubdalsveien. Ja, Kleiva ser jo fullstendig rasert ut. Vannet har krysset veien og gått på begge sider. Det ser ut som et "pukkverk" her, blir nok en stor jobb å få ordnet opp dette.

Stubdalsveien ble også kraftig rasert etter styrtregnet. Hele veien ble borte og det er et flere meter dypt hull som nå repareres. Men det tar nok litt tid før både fastboende, hyttefolk og andre kan bruke veien.

Ja, neste gang jeg drar på hytta er det september og høstmåned, den har også sin sjarme.