Fire flotte dager i Østfold

Hobøl kirke

Vår omviser hadde vært kirkeverge i mange år, og kjente kirka som sin egen bukselomme. Kirka er en langkirke i stein i romansk stil bygd i tiden 1100 – 1200, ble brannherjet på 1600-tallet, men bygd opp igjen og restaurert flere ganger. Kirka har 250 plasser.

Omviseren fortalte at en periode var kirka malt hvit innvendig, både prekestol og altertavle. Senere ble malingen fjernet og de opprinnelige fargene kom fram. Prekestolen er i tre og er fra 1602. Altertavla er fra begynnelsen av 1600-tallet. Kirka har vært eid privat flere ganger. Blant eierne var Lars Rasch. Han var prost og kjøpte kirka i 1723. Han tok godt vare på kirka og bidro også positivt til samfunnet i bygda. Flere forskjellige eide kirka inntil kommunen overtok den midt på 1800-tallet.

Nåværende prest i kirka har fått fritak fra å bo i presteboligen, og den er derfor utleid. Prestegårdshagen ble anlagt cirka 1790 av prestefruen, men har dessverre forfalt siden. Noe også et lysthus i hagen bærer preg av.

Mat må vi ha, og turen gikk til tettstedet Ringvoll. Der drifter Hobøl ASVO Kafè Glede, og den kan anbefales om du er på de kanter.

Fredrikstad

Målet for turen på mandag var Fredrikstad, nærmere bestemt Gamlebyen. Der tok vi inn på Gamlebyen hotell, perfekt beliggende rett innenfor bymuren til Gamlebyen. Hotellet har 18 rom, og vi fikk hvert vårt hjemmekoselige rom. Her er det ingen sterile, kjedelige rom som det ofte er på nye hoteller. Og servicen var det heller ikke noe utsette på, den var meget bra hele tiden. Frokosten spiste vi i en restaurant rundt hjørne i samme kvartal.

Gamlebyen er en av Nord-Europas store skatter med sine vel bevarte bygninger, brosteinslagte gater og en flott miks mellom dagligliv, kunst, historie, små butikker, museer, utstillinger og koselige caféer. I Gamlebyen har det vært handel siden 1640.

Fordelen med å besøke Gamlebyen i september er at det er færre turister, ulempen kan være at det også er færre kulturarrangementer. Men vi hadde et tett selvkomponert program, så vi hadde ikke hatt tid til så mye kultur utenom.

Vi hadde avtalt omvisningen i Gamlebyen med Svein. Mens vi ruslet rundt i brosteinsgatene fortalte han oss masse interessant. Vi startet forøvrig ved Glasshuset, rett utenfor muren. Eieren hadde for noen år siden jobbet på Hadeland glassverk. Blant gjenstandene han hadde laget var en smart karaffel, som var umulig å velte.

Vi  kom oss gjennom byporten og var klar for vandring i brosteinsgatene.

Da vi passerte huset etter Hans Nilsen Hauge kom det en kar i døra og hilste på oss. Han lurte på hvor vi kom fra, og jeg sa da Hønefoss. -Hønefoss, undret han. -Jeg heter Mahar Barakt, er fra Libanon, og for mange år siden var det en prest fra Hønefoss som kom med soldater og handlet i butikken min. Kjenner du en prest fra Hønefoss, spurte han. Jeg foreslo tidligere prost Per Tore Meberg. -Ja, ja, han er det, sa han og lyste opp. -Du må hilse han så mye, kanskje han husker meg. Litt etterpå kom mannen ruslende og ville jeg skulle ta et bilde av han. Tilfeldigvis traff jeg Meberg lørdag og overbrakte hilsen, men han kjente naturlig nok ikke igjen mannen etter så mange år, uten at jeg hadde med bilde og navn.

Mens vår guide fortalte videre, fikk jeg med meg noen detaljer. Langs muren kom vi forbi et tre med ei enorm rot. På et hushjørne løftet Svein ned ei blomsterkasse og viste oss et morsomt skilt. Det er mange skeive hus i Gamlebyen. I noen innkjørsler er det best med bil som er høy under for å unngå å slå nedpå brostein.

Gamlebyen er en festningsby og det er synlig ved bl.a. kanoner og tykke murer rundt byen. Mange hus og gårder har interessante historier. Svein viste oss en bygning hvor de to øverste vinduene er malt på, men ser ekte ut på litt avstand.

Det hadde vært en travel dag, og tiden nærmet seg for litt mat. Bord var bestilt her, rett over gaten for hotellet:

Vi fikk se menyen, det var mye godt på den. Men så kom kjøkkensjefen og lurte på om han kunne få komponere en 3-retters middag til oss. Og det kunne han selvfølgelig. Spennende! Etter en stund var det klart for en velsmakende forrett.

Til hovedrett fikk vi oksefilet, rådyr og lammecarrè sammen med passende sauser og deilige poteter.

Vi kunne velge blant to desserter.

Kvelden ble avsluttet med en rusletur, men den ble ikke så lang.

Tirsdag morgen våknet jeg klokka fire. Jeg prøvde å sove mer, men ga opp og klokka seks var jeg klar for en runde med kamera over skuldra. Først sjekket jeg temperaturen, den var godkjent.

Sola var på vei opp og jeg fant ut at nede ved brygga der Byferga går må det være fint. Og det var det. Kanskje byferge kan være aktuelt transportmiddel på Storelva? Ferga er forøvrig gratis å bruke, og den går ikke bare tvers over elva, men også inn til sentrum i "nye" Fredrikstad.

Etter hvert kom jeg meg videre på min morgentur, frokost har vi avtalt til klokka åtte. Byporten ved brygga er gammel og fin.

Jeg går langs muren og får med litt morgenstemning. Ser over til kirka inne i byen.

Blant bygningene Svein omtalte var denne. Den var både rådhus og fengsel, tårnet er visstnok skjevt og arkitekten er den samme som tegnet Stortinget. Jeg kan se en likhet.

Jeg skynder meg videre på morgenturen, det nærmer seg frokost. Sola har kommet opp, og folk haster av sted til jobb og skole.

Kystmuseet på Hvaler.

Etter en enkel, men god frokost er vi klar for dagens program. I dag skal vi besøke Kystmuseet på Hvaler. Det er Østfoldmuseenes avdeling for kystkultur. Museet ligger på Nordgården Dypedal på Spjærøy, og er et gammelt tradisjonelt kombinasjonsbruk. Avtale om omvisning er gjort med Paul Henriksen, tidligere ordfører og en drifti kar som er engasjert i mye her. Vi starter med en omvisning i det gamle huset på gården.

Før i tiden var mange her ute sysselsatt i steinindustrien. I nærheten av museet finner vi Brottet Amfi. Dette er et amfi hugget ut i granitt med en scene, og en fantastisk akustikk. Det er populært å ha konserter her, og det er også teaterforestillinger. Den siste var en stor suksess og spilles på nytt igjen i 2024. Den heter "Elleve for elleve" og er en lokal historie fra 2. verdenskrig. Amfiet har plass til 450 publikummere.

På området bygges det også opp igjen et lite steinbrudd for å vise hvordan det var i gamledager. Det er ei flott brygge her, og det ligger små hytter som er til leie inntil fem dager for en familie.

Nede ved brygga har Hvaler Kulturvernforening satt opp et hus. Inne i det bygges det en Hvalerskøyte på dugnad. Paul sier at det er utrolig stor dugnadsinnsats blant folk, og det meste som er gjort er gjort på dugnad. 

Dugnadsgjengen jobber også med en miniutgave av et steinbrudd. Et eksemplar på steiner som ble produsert er bevart.

Det er idyllisk ved brygga. Det er snekret fine plankestier inne i sivet. Paul leier ut huset sitt om sommeren og bor i denne vesle stua ved sjøen i mens.

Når vi kommer opp igjen til bilen, ser vi noen stylter som står opptil en vegg. Lenge siden jeg gikk på stylter så det må prøves. Gode barndomsminner dukker opp.

Hvaler

Vi er bare halvveis i dagens program og må videre. Nå skal vi møte Jan Torkel Torstensen. Han er redaktør og eier av Hvaler Budstikke, en digital avis som konkurrerer med Fredriksstad Blad om lokalt stoff. Jan Torkel har jobbet som sportsjournalist i Ringerikes Blad i mange. For noen år siden flyttet han og kona Irene Mårdalen, sammen med barna, til Skjærhalden og bygde seg hus. Vi fikk masse nyttig og interessant informasjon om både gammel og ny tid på Skjærhalden.

Etter en nydelig lunsj på Første Reis var vi klare for å gå kyststien ut mot Homlungen fyr. Vi kom oss ikke helt dit, men vi så det. Vi kunne se hvor kort strekningen var til Sverige. Rutebåten bruker 30 minutter mellom Strømstad og Skjærhalden, Jan Torkel bruker 20 minutter med egen båt. Det er også fint å ta båt mellom øyene ute i skjærgården.

På veien hjem kjørte vi ut til Brattestø, hvor Kristoffer fortalte om geologien i området vi var.

Jeg observerte ei skikkelig ledningstugge i en stolpe.

Dagen hadde vært innholdsrik og interessant, og vi var svært heldig med å ha et nydelig sensommervær. Nå så vi frem til et godt måltid i Fredrikstad, på Slippen. For å komme dit tok vi Byferga over elva og trasket i vei. Etter en stund måtte vi gå over ei brua for å komme på den andre siden av elva igjen. Så - hvorfor tok vi båt over elva da? Fordi vi ikke helt skjønte hvor vi skulle. Når vi nærmet oss restauranten ble vi nesten stengt inne fordi det var så mye veiarbeid og nybygging i området. Da vi endelig kom fram, smakte det godt med et glass drikke før maten. Vår kelner var meget behagelig og dyktig, og maten var utmerket. Vi spiste pannestekt kveite, baccalao, dessert med plommer og en med blåbær og annet snadder i. Vinutvalget var også bra.

Nær hotellet er det en kjellerpub som heter Tamburinen. Der var det stor stemning fordi en ung mann feiret sin 30-års dag. Vårt besøk ble ikke langvarig, vi måtte sove og hvile før en ny aktiv dag med stramt program.

Onsdag våknet jeg tidlig så jeg rakk en tur i morrasola før frokost.

Onsdag sto Rød herregård i Halden på programmet, og der skulle vi være klokken 10. Guide var bestilt, men i tillegg var også Trine Grønberg Anker Rasch med. Hennes tippoldefar var eier av Rød en gang i tiden. Halden historiske Samlinger er et museum tilknyttet Østfolmuseene. Museet forvalter bl.a. Rød herregård, som er et av Norges største og best bevarte lystgårdsanlegg. Den eldste delen av bygget er fra 1600-tallet. Når det gjelder eierforholdet står dette i Wikipedia: Ankerfamilien bodde på Rød i fire generasjoner frem til 1956, da Nils Anker, sønn av Borghild og P.M. Anker, døde ugift og uten livsarvinger.

Eiendommen tilfalt hans to halvbrødre Ole og Fritz Anker Rasch. De opprettet i desember 1961 to stiftelser som skulle ta vare på gården for fremtiden: Stiftelsen Rød Herregård fikk overdratt huset og haven, mens Stiftelsen De Ankerske Samlinger fikk overdratt innboet og det rikholdige arkivet tilhørende eiendommen. Stiftelsene er idag delvis sammenkjørte med Stiftelsen Halden historiske Samlinger (HhS) som også har sine kontorer på herregården. Siden 2010 er Halden historiske Samlinger en del av Østfoldmuseene.  Det er omvisninger på Rød herregård i sommerhalvåret.

Det er hele tiden behov for vedlikehold av bygningene. Nå for tiden er det pussing og maling med linoljemaling på den ene fasadeveggen. Pris 10 millioner. Det er nok godt å slippe å være privat eier av en slik bygning når det gjelder vedlikeholdskostnader.

På en oppslagstavle er det informasjon om restaureringsarbeidet som pågår. Det står også at arvesølvet er til salgs og det er foreslått en utbygging av blokker.

Vi fikk Trines personlige minner fra gården, bl.a. mintes hun julen da hun som barn var mer hos de ansatte på det store kjøkkenet enn i stuen der hun måtte sitte og være "snill pike".

Før og etter restaurering av vegger

Det krever mye arbeid å holde hagen vedlike.

Fra informasjonstavlene. Utbygging skaper konflikter også her.

Vår tilmålte tid ved vakre og storslagne Rød herregård var over. Fredriksten festning ble neste mål på turen vår. En festning er en kontrast til det myke og rolige vi nettopp hadde opplevd. Nå så vi et festningsverk som er hardt, tjukt og bastant. Festningen ble påbegynt i 1661 og varte fram til 1700. I 2005 ble all militær aktivitet nedlagt.

Etter omvisning på Rød hovedgård og vandring på festningen, kjente vi at det var behov for en lunsj. Vi kjørte inn til sentrum og fant et passende sted.

Vel tilbake i Gamlebyen fikk vi et par timer fri, noen tok en strekk på senga, mens andre ruslet rundt byen på egenhånd. Bord for kveldens middag var bestilt på Havnelageret Gastropub, ikke et dårlig valg skulle det vise seg. Nå hadde vi skjønt at vi kunne ta Byferga, ikke bare tvers over elva, men til rett utenfor spisestedet. Vi sjekket rutetabellen når siste båten gikk tilbake, ingen av oss ønsket å gå hele veien. Restauranter og puber ligger på rad og rekke langs brygga.

På den andre sida av elva bygges det leiligheter på Værste, området etter tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted. Her ligger også stadion til Fredrikstad fotballklubb. Restaurant Slippen ligger til venstre på bildet.

Før avreise var det behov for et besøk på wc. Da jeg kom til trappen ned ble jeg litt forvirret, selv etter bare en øl. Her var det blankt og fliser over alt.

I god tid var vi klare for retur med Byferga i flott kveldsstemning.

Det var fortsatt tidlig kveld og vi avsluttet med et glass vin på en vinbar.

Torsdag klokka ni hadde vi avtalt tid for hjemreisen. Jeg rakk en siste fototur i Gamlebyen før frokost.

Kristoffer hadde planlagt en besøk i Begby, ikke så langt fra Fredrikstad. Her er det store felt med helleristninger, og Kristoffer med sine geologikunnskaper ga oss en informativ omvisning.

Siste stopp for oss ble Skjønhaug ved Trøgstad, hvor det gikk et stort leirras i 1967. Vi var enige om at minnestedet nok hadde fortjent en liten oppussing.

Konklusjon etter en fire dagers tur i Østfold: En tur hit anbefales. Bo gjerne i Gamlebyen, prøv de mange bra spisestedene og legg turen også til Hvaler-øyene. God tur!