185 Skautur og togavsporing

Per Martin Haakenstad • 28. mars 2025

Jeg trenger ved på hytta

Det begynner å minke på veden på hytta, så jeg må sanke sammen noe. Har tenkt å gå på skaran i dag også inn til hytta, og det går helt fint. Er litt overskyet i dag, men bra temperatur. Fluene har våknet til liv etter vinterens dvale, og det kryr av dem i gangen og på stuevinduet.

Går litt rundt i området og finner noen trær som ikke har gode utsikter for å leve videre. Skaran er så hard at jeg kan fylle opp ei trillebår og kjøre veden i.

Etter jeg har spist nista rusler jeg opp til Nordsetra. De gamle spora etter elgene har blitt enda større nå. Går inn i gammelskauen for å se om det er noe spennende der. Mange trær som har velta eller knekt. Har vært store krefter i sving her.

Et gammel grantre med tørre kvister som spriker ut.

Kommer ut av skogen og ned til bekken som renner nedenfor hytta. Mange rotvelt og trær på kryss og tvers.

Finner noen isete og skummete motiver i bekken.

Nå har jeg fått gjort det jeg kom for, fiksa litt ved og gått en tur på skaran. Da kan jeg reise hjem.

Når jeg kommer ved det gamle meieriet i Soknedalsveien er veien sperret. Det står skilt om at veien er stengt 250 meter lenger opp, det holder akkurat til at jeg får kjørt hjem. Men hvorfor er den sperret? Det får jeg vite når jeg kommer hjem; et godstog har sporet av rett over undergangen i Soknedalsveien, og to av vognene ligger på vippen.

Plutselig blir det mye aktivitet på grunn av dette. Noen trær ved Røde Kors huset må hugges for at de skal komme fram med kraner og annet utstyr. Etter hvert utover kvelden kommer det flere trailere med vekter for kranene.

Jeg går opp i området for å ta noen bilder av avsporingen. Så lenge jeg står på området til Røde Kors er det greit, men når jeg beveger over til området som hører jernbanen til er det ikke greit lenger. Jeg rekker å ta noen bilder før det kommer en hyggelig, men bestemt kar og sier at jeg ikke kan være på området uten å ha på verneklær og hjelm. Jeg respekterer selvsagt det, og kommer meg inn på lovlig område. Heldigvis kan jeg også se hva som skjer fra verandaen der jeg bor.

Jeg får vite at hver av vognene veier 70 tonn, så det er svære kraner som må til for å løfte dem på plass igjen. Så må skinnegangen repareres. Men først løsner brannvesenet en tverrbjelke fra masta som er ødelagt. Det er for å få vekk kjøreledningene slik at kranene kan komme til. På veien fjernes autovernet og det fylles på pukk utenfor veien. Det er for at støttebeina til krana skal plasseres der.

Ei kran rygges opp ved Røde Kors huset og skal løfte fra den siden.

Ved meieriet står den største krana, der er de i gang med å klargjøre den.

Etter hvert blir det kveld og tid for å legge seg. Det jobbes gjennom hele natta, og når jeg våkner er vognene borte. Kranene er der fortsatt og jobber med å rigge ned.

En stor jobb er gjort av mange dyktige fagpersoner, og regninga er nok på noen millioner kroner totalt.

Av Per Martin Haakenstad 14. juni 2026
Gamle biler og fint vær
Av Per Martin Haakenstad 9. juni 2026
Det ble noen kilometer gåing
Av Per Martin Haakenstad 8. juni 2026
Så er det en sånn dag igjen
Av Per Martin Haakenstad 6. juni 2026
Hva med en slik soloppgang ved hytta?
Av Per Martin Haakenstad 29. mai 2026
I steden for innetrening blir det utetrening på Vikerfjell i dag. 
Av Per Martin Haakenstad 25. mai 2026
Har ligget våken en stund og får ikke sove mer. Klokka har så vidt passert seks, jeg går en morrarunde i Hønefoss. Kjennes som jeg er oppe før fugger`n i dag.
Av Per Martin Haakenstad 23. mai 2026
Nå er det ei fin blomstringstid
Av Per Martin Haakenstad 10. mai 2026
I år er det 100 år siden Asbjørnsen og Moe møttes. Inger Angelika Nicolaysen ved museet fortalte litt om den to år lange prosessen det har vært å oppgradere Moe-minnet, og utstillingen som er tilegnet Asbjørnsen og Moe.
Av Per Martin Haakenstad 9. mai 2026
Ja, så ble det tradisjonell åpning med pølser og prosecco, eller alkoholfritt for kjørende, også i år på Kistefos.
Av Per Martin Haakenstad 4. mai 2026
Nydelige lam og vårgrønt