Seniorforeningen ved Kartverket har årlig en tur på høsten. Denne gangen var den lagt til Ålesund.

Jan hadde ordnet med en pose med «noe godt» og noe til nytte, og den ble delt ut straks etter avreise.

Snart var vi på vei videre mot Gjøvik og Lillehammer. Underveis fikk vi interessant info av Knut om steder vi kjørte forbi før og etter Gjøvik, som er hans fødeby. Da vi nærmet oss Lillehammer overtok John med info om sin fødeby. Her ble det også en kort stopp for at vi skulle ta med Arnfrid på turen videre. Så dundret vi oppover Gudbrandsdalen til Dombås. Der var det bestilt lunsj, og den smakte godt.

Det ble også god tid til en beinstrekk i det fine været.

Neste etappe var til Kylling bru i Romsdalen. Underveis kunne Grethe by på quiz og noen fantastiske premier. Hovedpremien var en romantisk middag for to, og vinnere var Karsten og Anita. Vet ikke om hvor og hvordan de skulle spise middagen, en boks fiskeboller.

På turen skulle vi kjørt med Raumabanen til Åndalsnes, men dessverre var den stengt. Derfor stoppet vi ved Kylling bru. Et fantastiske byggverk som sto ferdig i 1923, og rager 59 meter over bakken med et spenn på 76 meter. Den hadde vi ikke sett på samme måte hvis vi hadde kjørt med toget. Dessverre var brua delvis dekket med presenning grunnet vedlikeholdsarbeid.

Noen benyttet muligheten for å gjøre en god handel i Verma nærbutikk.

Heldigvis hadde vi bruktbart vær, og det var bra da vi kom til Trollstigen. Her ble det stopp og vi fikk tid til å nyte synet av både Mannen (litt uvisst hvor den er) og Trollveggen.

Som planlagt var vi Ålesund klokka 18. Det lå ikke til rette for parkering av bussen foran hotellet, det er trangt i gatene i Ålesund. Dessuten sto det en Flybuss foran hotellet, og sjåføren var ikke interessert i å flytte seg. Geir snodde seg rundt med bussen i enda trangere gater nær hotellet for å finne en parkeringsplass, men fant ingen. Tilbake ved hotellet var Flybussen borte, og vi kunne parkere lenge nok til at alle kom ut med bagasjen sin. Noen fikk rom med utsikt mot havna, noen mot baksiden av hotellet. Uansett var alle fornøyd med rommene. Jeg fikk med utsikt mot havna og en diger cruisebåt som kom dit i løpet av kvelden.

Kveldens middag ble inntatt på hotellet. Mange var fortsatt mette etter maten vi fikk på Dombås, da var det greit med buffet så vi kunne velge mengde mat selv.

Regnet kom på kvelden, men mellom skurene var det noen som kom seg de få meterne til en pub uten å bli våte. Andre ble våte, kliss våte....

Som vanlig var jeg tidlig våken og gikk en runde i byen før frokost neste dag. Ålesund er kjent for å være jugendbyen i Norge, men det er en blanding av jugend og moderne bygg i denne byen også.

Klokka 10 kom vår guide for å møte oss. Britt, en blid og livlig pensjonert lærer som ga oss mye info om Ålesund i løpet av to timer.

Denne gården er blant de smaleste i Ålesund og har fått priser.

På deler av turen plasket regnet ned, men vi var kledd for det.

Det er snublesteiner i Ålesund også. Disse er til minne om familien Steinfeld.

Britt fortalte om krigshelten Joakim Rønneberg fra Ålesund. Statuen av han kjemper mot rådhuset om oppmerksomheten på rådhusplassen.

Noe annet som kjemper om plassen, og ofte vinner, er de store cruiseskipene. Flere kan ligge i havna samtidig. På dette var det visstnokm plass til cirka 5000.

Ei flott pipe på et hus.

Trangt mellom husene.

Disse benkene hadde oppvarming fra overskuddsvarmen fra et forbrenningsanlegg.

Britt fortalte om statuer som står her.

Kontraster mellom gamle og nye båter.

Atlanterhavsparken var neste besøk på dagens program. I løpet av et kvarters tid var vi der, klare for først å se mating av fiskene i akvariet. En dykker kom sigende med en pose full av fiskemat, og han var populær blant flyndre, steinbit, torsk, sei og andre fisker. Ikke greit å ha klaustrofobi inne i den mengden med sultne fisk.

Etter mating av fisker var det tid for mating av oss. Sandwich med karbonade eller røkt laks var forhåndsbestilt og smakte godt.

Ute i parken var det mating av otere og pingviner før vi styrte mot byen igjen. Nå var det fritid fram til bacalaomiddag på XL Diner.

Nå kommer det mat, vi må skynde oss opp.

Nei, det var falsk alarm, ingen mat enda.

Endelig er det mat å få.

Tilbake i Ålesund ruslet jeg en runde for meg selv, godt med litt alenetid også.

Det er viktig å få i seg nok drikke, jeg stoppet på Vino Bar nær Waterfront. Dagens hvitvin smakte fortreffelig. 11 andre turdeltagere hadde funnet et mikrobryggeri, de var glade for å få i seg litt øl før middagen.

Hotellet ligger rett nedenfor Aksla. Det var flere fra turfølget som tok beina fatt opp til toppen.

Har spist bacalao bare et par ganger før, den vi fikk servert smakte nydelig.

Og jammen ble det dessert også.

Fin kveldsstemning inne på XL Diner.

Det er fint i Ålesund på kvelden også.

Jeg fant et flott motiv, men klarte ikke å holde kamera rolig. Men det ble et spennende bilde.

Etter et nytt forsøk ble det bra.

Noen slo følge med meg tilbake til Vino Bar, jeg ønsket mer vin. Andre fant en pub for mer øl. På Vino Bar har de noen tusenvis med flasker i alle prisklasser, fra dyrt til veldig dyrt.

Knut og jeg ble sittende igjen med et glass etter de andre hadde gått, og slo av en prat med en ansatt. Det endte med at vi fikk komme inn i det aller helligste – vinkjelleren. Har var det hyller på hyller med flasker. De dyreste, en champagne til 45 000 kroner, var i et ekstra sikret skap.

Så var det torsdag morgen og dagen for avreise. Etter en meget god frokost (kåret til beste hotellfrokost i Møre og Romsdal) fylte vi opp bussen med kofferter og gode opplevelser fra Ålesund. Klokka åtte var vi i gang. Turen hjem var lagt om Linge med ferge til Eidsdal og videre Ørnesvingene til Geiranger, Grotli og Beitostølen.

Værmeldingen viste ikke det beste været med ganske mye regn. Men vi hadde flaks og hadde for det meste opphold der vi var ute av bussen.

Med så mange kunnskapsrike passasjerer på bussen, ble vi stadig opplyst om ting vi så underveis. Blant disse var Johnny som fortalte om egne opplevelser fra synfaring og annet i området vi var.

Vi ferget fra Linge til Eidsdal.

Fra Eidsdal var det bare å svinge seg oppover fjellet. Godt vi ikke kjørte her på vinterføre.

Etter hvert bikket det ned mot Geiranger, og de berømte Ørnesvingene.

Selvsagt stoppet vi i den svingen det er lagt til rette for det, utsikten var upåklagelig.

Noen i bobil fant det lurest å vente med å kjøre til vi var forbi dem.

Vi hadde også lagt inn en stopp i Geiranger, den ble kortere enn planlagt for her var det ikke mye å se på eller gjøre.

Vi kunne jo leid en slik minibil, kun 2000 kroner for to timer.

Litt gammelt er det igjen i Geiranger.

Vi måtte videre opp igjen på fjellet, og Geir var klar.

Høstfargene har begynt å komme, men det er litt tidlig enda.

Det er også en liten isbre å se.

Vår neste stopp var Grotli, her ble vi servert lunsj.

Det begynte å nærme seg en pålagt kjørepause for Geir, men det holdt til vi kom til Lom. Der er det et berømt bakeri, og det ble godt besøkt av oss.

Den gamle stavkirka fra cirka 1170 ble også beundret.

Kjørepausa var over, og vi kjørte videre. Neste stopp var avtalt klokka 17 på Beitostølen, men Geir ringte hotellet og fikk utsatt den en halv time. Vi skulle spise middag på Radisson-hotellet, men vi var mette enda etter lunsjen på Grotli.

Vi har kommet over Valdresflye og nærmer oss Bitihorn.

Bygdin neste.

Jeg tror ikke det er så ofte pensjonister ikke spiser opp maten sin, men det var en del som ikke klarte å spise alt nå. Bildet er fra før jeg begynner å spise......

I Beitohallen på hotellet er Norges største maleri. Kunstner er Arne Paus.

Nå var det bare straka veien hjem. Vi parkerte på Kartverket klokka 21.30, en lang dag og flott tur med hyggelige kolleger var slutt.