Heftet Ringerike har årlig en studietur for redaksjonen.

I følge planen skulle vi nå innom The Plus, helseminister Vestres møbelfabrikk nær svenskegrensa. Men vi hadde brukt litt lenger tid en beregnet, så vi kjørte heller videre for å få en lunsj. Ingelsrud konditori ved Magnor fristet oss. Hyggelig betjening serverte oss deilig hjemmelaget mat.

Selma Spa

Vi hadde et godt stykke igjen å kjøre før vi var framme ved dagens endelig mål, Selma Spa hotell i Sunne. Ni mil senere sjekket vi inn på hotellet. Som navnet sier så var det spa der, og flere av oss benyttet seg av muligheten til bading og yoga.

«Keiseren av Portugalien»

Kvelden skulle vi tilbringe på en låve i Rottneros. Der ble teaterstykket «Keiseren av Portugalien» av Selma Lagerløf framført. For å komme dit måtte vi bli med en buss som kjørte fra hotellet. Utenfor teateret krydde det av mennesker da vi kom, flere hundre. Vi kunne ta med oss tepper for å varme oss, men det var varmt nok så teppene ble brukt til å sitte på. Etter en drøy time var det pause.

Vi hadde bestilt mat og nydelig middag ble effektivt servert. Snart var pausen over, og vi var klar for siste akt. Etterpå sto skuespillerne utenfor, og det var mulig å slå av en prat. Vi kom oss på bussen og tilbake til hotellet.

Mårbacka

Selma Lagerløf bodde på Mårbacka, en kort kjøretur fra hotellet. Torsdag ønsket vi å besøke stedet for å bli mer kjent, og se hvordan hun hadde det der. Det er jo høst, og i åkre på vei til og ved Mårbacka så vi tusenvis av gjess, traner og andre trekkfugler. Kristoffer hentet fram langlinsa og fikk noen blinkskudd. Jeg fikk også låne den, men den var tung å holde uten stativ så det ble mange uskarpe bilder.

Mårbacka er et vakkert sted med en nydelig hage. Den unge guiden vår ga oss god informasjon om stedet.

Det var mange blomster, urter og grønnsaker i den vakre hagen.

Tid for lunsj

Mat må vi ha når vi er på tur. Dagens velsmakende lunsj ble inntatt på Saffran & Vitløk, midt i sentrum i Mårbacka.

Slik "tagging" kan vi ha på passende steder i Hønefoss også. En amerikansk bil kjørte forbi.

Kongsvinger festning

Snart var vi klar for neste etappe til Kongsvinger festning. Der skulle vi spise en god middag og overnatte. Etter innsjekk hadde vi litt tid til vi skulle treffe vår lokale guide. Noen slappet av på rommet, Kristoffer og jeg slappet av med en øl. Været var heldigvis bra nok til å være ute i.

Jeg var på festningen i mai, og fikk en guidet omvisning. Dagens omvisning var av en annen type, og jeg fikk mer og annen informasjon om Kongsvinger og festningen enn før. Festningen ble anlagt fra 1673 til 1784. Utsikten herfra er fin i alle retninger, og gjorde at soldatene hadde god oversikt over hva som skjedde i området når det var kriger. Murene rundt festningen var tjukke.

De 28 hotellrommene på festningen er i kasernen fra 1771. Heldigvis er de totalrenoverte etterpå og var store og fine. De ligger overfor bygningen som er resepsjon og restaurant. Gamle møbler i gamle rom i resepsjonsbygget.

Vi var kveldens eneste gjester i restauranten. Der fikk vi servert skagenrøre på brød til forrett, hjortegryte til hovedrett og blåbærpai til dessert. Velsmakende og mettende.

Jeg er helt sikker på at det spøkte da jeg gikk til rommet etter middagen.

Du kan lese om festningen her: https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsvinger_festning

Øvrebyen

Vår guide anbefalte oss å besøke Øvrebyen, en bydel på nedsiden av festningen. Her er det flere hundre år gamle hus og gårder, de flest godt vedlikeholdt. Vi gjorde som han sa, og fredag formiddag så vi oss rundt i Øvrebyen. På de fleste gamle gårdene sto det et rødt skilt med info om gården. På noen var det blå skilt med info.

Her bodde forfatteren Jonas Lie.

Kongsvingers første sykehus var her.

Her var det ei ledig tomt blant de mange gamle husene. Hva hadde skjedd med en slik i Hønefoss? Tja, en utbygger hadde vel søkt om dispensasjon fra byggebestemmelsene og fått truga inn ei fem etasjer høyblokk i moderne stil.....

En lur måte å bruke en pall til noe annet enn bare en pall.

Fuglehotell. Fritt valg i kasser.

Vår guide Trond Hagerud bodde i dette huset i Øvrebyen. Det er ikke tillatt å gjøre utvendige endringer på huset.

Vi avsluttet med et besøk på Kafè Bohem, og kjøpte med oss ferske, hjemmebakt snadder å spise.

Langt inn i Finnskogen

Etter anbefaling fra Jan Bjerkeli la vi inn et besøk på gården Orala, eller Aronstorpet som det også heter. Orala ble ryddet i 1692, og var i drift fram til 1980-tallet. I 2011 kjøpte Norsk skogfinsk museum det intakte gårdsanlegget, som består av 15 bygninger som i tid strekker seg gjennom mer enn 200 år.

Vår guide Øystein tok i mot oss med noen storfe rundt seg. De er av en eldre rase, og er der for å beite ned deler av innmarka gjennom sommeren. Øystein var en forsiktig kar som på en rolig måte fortalte om de forskjellige bygningene og livet som var på gården. Det er mange bygninger å vedlikeholde, og gress som skal holdes nede. Når vi spør om hvem som har gjort de forskjellige tingene, svarer han at «nja, det er nå meg» på det meste vi spør om.

Hanne og Kristoffer behersket fortsatt kunsten å gå på stylter.

Litt informasjon. Her kan du lese mer: https://skogfinskmuseum.no/orala

Skogfinnene har sitt eget flagg. Øystein er ikke fornøyd med hverken farger eller mønster. -Det minner om flagget til et land i Afrika, sa han.

Øystein hadde laget en helt spesiell låsemekanisme på den fine porten.

Vi hadde ikke planlagt så langt besøk på Orala, men tida den går med en hyggelig guide og mye interessant å se og høre om. Og når Øystein byr på kaffe og noe å bite i, smaker det godt.

Etter hvert nærmer det seg tid for avreise, og vi takker for et fint møte med Finnskogen og en av Finnskogens menn.

Turen hjem ble straka veien uten flere stopp, og vi var hjemme på ettermiddagen med mange gode inntrykk, ny kunnskap og inspirasjon til å jobbe videre med Heftet Ringerike..