Skulle vært på treningssenteret, men ombestemmer meg. I dag blir det trening ute.

Jeg kjører litt oppover veien fra Saksentjern for å spare noen oppovermeter å gå. Rett ved der jeg parkerer ser jeg et bål det ryker fra. Når jeg går rundt en liten knaus ser jeg en jeger som står ved bilen sin. Han kjører en pick-up, har slått ned baklemmen og er i gang med å smøre seg noen brødskiver. Med baklemmen som bord. Han er harejeger, men sier det er så lite hare at han vil ikke skyte noen. Den ene bikkja har han sendt til skogs for å få litt trening, sier han. Den andre sitter i bilen og venter på å få en løpetur senere.

Klokka går, så jeg må komme i gang. På stien bortover «kryr» det med blåbær og tyttebær. Har med meg et spann, men tenker å plukke på hjemveien.

Det er høstvakkert ved Vestre Tjuvenborgtjern. Tjuvenborgen ligger mektig der oppe, og til venstre er Hestebrenna som en grå flekk.

Jeg tvinger meg videre gjennom «bæråkrene», de får jeg ta meg av senere. Terrenget begynner å bli brattere, og det er mye skog jeg skal gjennom.

Store steiner med mose skal «bestiges».

Stien er blåmerket og lett å se.

Naturens detaljer.

Nå begynner det å bli litt Mørkgonga og det første tauet dukker opp. Med sekk, bærspann i den ene handa og kamera over skuldra tar jeg tak i tauet for å være mer sikker. Snur meg og ser bakover, joda, utsikten er bra den.

Snart kommer jeg til neste tau, nå tar jeg godt tak og bruker det til å komme til neste avsats. Nå gjelder det å holde seg på beina for faller jeg i skråninga her er det ikke godt å vite hvor det kan stoppe.

Så er jeg opp ved hula i fjellet. Tjuenborgen er en gammel bygdeborg. Den er et landemerke og er med sine 690 m.o.h. synlig fra store deler av Ringerike. Sagnet sier at den var besatt av lokale røvere en gang i tiden. Her ligger også røverhula hvor røverne oppholdt seg. Fortsatt ifølge sagnet skal røvere ha overfalt gjeterjenta på Oppensetra og fraktet henne og mye tjuvgods til røverhula. Det må ha vært en strabasiøs tur. Tiril-Tove, som jenta het, sang ei visa utover dalen i håp om å bli reddet, men ingen hørte henne. Røverhøvdingen ville gifte seg med henne, men hun stilte en betingelse; hun måtte få gå tilbake til Oppen etter brudesølv. Det fikk hun, med beskjed om å ikke snakke med noen. Isteden rev hun stykker av klærne sine og festet til trær, så kunne bygdefolket skjønne hvor hun var fanget. Tilbake på Tjuenborgen skjenket hun røverne fulle, bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte siden og overmannet røverne. Flere av dem styrtet i døden utfor stupet, men for Tiril-Tove endte det heldigvis godt, kan Wikipedia fortelle.

Var her første gangen i oktober i 2018, og er like betatt av utsikten nå. For å komme inn i hula må jeg ta av meg sekken.

Så smyger jeg meg gjennom, og den utsikten åpenbarer. Ikke så klart i lufta nå som sist, men jeg ser langt likevel. Jeg ser ned til Saksentjern og Nordre Saksentjern der turen min startet.

Men jeg er ikke på toppen enda, jeg må gå mange tunge høydemetere til. Og fortsatt er det til god hjelp å bruke tauene, ja, det er nødvendig å bruke dem for å komme trygt fram. Plutselig mister jeg bærspannet. Det raser nedover stien og får stor fart. Så tar det av og spretter av sted utenfor stien. Heldigvis mister det fart der, og stopper helt ut på kanten av stupet. Jeg tar av sekk og kamera og går nedover, veldig forsiktig på kanten får jeg tak i spannet. Jammen godt jeg ikke hadde fylt det med bær allerede. Sliter meg opp igjen, får på sekk og kamera og kryper videre oppover. Nå skal jeg til topps.

Og så er jeg her endelig, etter cirka en time, innlagt frivillige og ufrivillige stopp. Utsikten er enda bedre, det er vindstille, og det er tid for ei brødskive.

Det er langt ned rett utenfor kanten, så jeg holder god avstand.

Fine høstfarger på lyngen. Nå gleder jeg meg til å være med på elgjakta og gå i terrenget med høstfarger.

Husker at jeg gikk på baksiden av utsikten også. Der ser jeg mot Ådalen og hyttene i Bjørntjernlia (i bakgrunnen).

Ser også mot Hestebrenna. Skal jeg gå via den tilbake? Sjekker litt på kartet og KI og finner ut at det skal jeg ikke i dag. Jeg får gå stien ned som jeg kom opp.

Jeg er på rett vei mot Saksentjern igjen.

Kommer ned i løvskogen igjen. Heldigvis har jeg bare fått noen hjortelusfluer på meg på så langt.

Så er jeg tilbake ved Vestre Tjuvenborgtjern og er klar til å plukke bær. Begynner med blåbær og fyller opp spannet. Tyttebæra fyller jeg i noen plastposer jeg har med. Etter hvert begynner ryggen å gi signaler om at den har fått nok av bærplukkinga. Jeg retter meg opp og går tilbake mot bilen, godt fornøyd med dagens bærfangst.

Jeg har nok hatt en bedre dag ute enn om jeg hadde vært på trening inne. Kvelden er ikke gammel før jeg kryper til sengs, blir trøtt av frisk luft og fysiske anstrengelser.