Jeg har sett så mange fine bilder av mogop eller mofivel, som mange sier på Ringerike. Nå vil jeg også ha bilder av den.

Den meget giftige prydbusken tysbast blomster på bar kvist.

Det våres i Hurumåsen

Det er store mengder blåveis i Hurumåsen.

Så får jeg en sms fra Dag Fekjær Johansen. Han lurer på om jeg har funnet mofivelen. Hvis ikke vet han om et sted på Eggemoen. Avgjørelser blir tatt raskt og snart er vi på vei til Eggemoen. Har litt dårlig tid, så derfor er det fint at det ikke er så langt å gå fra veien. Vi stopper opp for å orientere oss på et kart Dag har med, og når vi snur oss rundt ser vi blomstene rett ved siden av stien. Det er sol, og mange av blomstene åpner seg opp og viser sitt «indre». Vi finner fram makroobjektivene og knipser i vei. Ikke så store området de er på, men det er mange og fine blomster. Endelig har jeg fått bilder av mofivel. Vanligvis beskriver jeg nærmere hvor jeg har vært på tur, men på denne turen blir beskrivelsen bare Eggemoen. fordi blomstene må vernes.

På hjemmesiden til Norsk Botanisk Forening leser jeg at mofivel vokser høyt til fjells i Sør-Norge (1840 m i Lom), men er ingen typisk fjellplante. Den finnes også på tørre furumoer i lavlandet, som på Eggemoen. Blomsten hos mofivelen er først opprett, men når blomstringen går mot slutten, strekker blomsterstengelen seg mye, og blomsten blir hengende. Når frøene er modne, retter stengelen seg igjen. På frøene sitter den dunhårete giffelen som har vokst mye under frømodningen. Dette sørger for vindspredning av frøene.

Slekten Pulsatilla har cirka 30 arter på den nordlige halvkule. I Norge har vi kun to arter: mofivel og kubjelle. Mofivel har ikke vært brukt i folkemedisinen fordi blomstene er svært giftige.

Kubjelle finnes i Norge bare i området Moss og Fredrikstad i Østfold og Re og Tjøme i Vestfold. I tillegg er det en isolert forekomst på Hovedøya i Oslo.

Tysbast er også en svært giftig prydplante. Den får blomster fra bar stamme eller kvist om våren før bladene kommer. Om sommeren kommer det røde bær. Det finnes også varianter med hvite blomster og gule bær. Kontakt med plantesaften kan gi sår, men også koldbrann i ekstreme tilfeller. Det er barken og fruktene som er giftigst. På 1700-tallet ble tysbast brukt mot syfilis. Invortes har tysbast blitt brukt som avføringsmiddel og middel mot innvollsorm. Så skrives det på Wikipedia.

Rådet må være å holde seg langt unna og ikke klå på prydplanta.

I oktober utgir jeg min nye bok "Opplevelser på Ringerike - del 3". Boka blir på 168 sider med bilder og beskrivelser fra turer på Ringerike. Boka selges for kr 399,-. Du kan forhåndsbestille på mail per@fotoper.no.