Det er åpen kirke i Bønsnes kirke i dag.

Teksten i denne artikkelen er bl.a. hentet fra Hole kommunes hjemmeside som har benyttet følgende kilde: Norske minnesmerker, Norske kirker, Buskerud, av Sigrid og Håkon Christie, Bind II, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1986.

Kirken ligger ved Bønsnes-gårdene ca. 5 km syd for Hole kirke på sydspissen av neset som går ut i Tyrifjorden fra nord. Kong Olav Haraldsson, som ble helgenkåret etter sin død 1030, vokste opp i Hole. I følge Wikipedia ble kirken bygget i ca 1300, men noen mener det var tidligere.

Da landets øvrige kirker ble solgt 1723, ble Bønsnes kirke holdt utenfor salget. Oppsitterne på nabogårdene har regnet den som sin eiendom og har sørget for at en kirkeverge har ført tilsyn med kirken og forvaltet dens midler. Det er ikke kirkegård ved kirken, som antagelig ikke har hatt gravrett.

Kirken har åpenbart vært forfallen i 1500-årene. I 1574-77 heter det i Pouel Huitfeldts stiftsbok at det ikke gjøres tjeneste ved kirken og at dens inventar er blitt overført til Hamar domkirke. 

Etter at kirken var blitt satt i stand igjen, meddeler sognepresten i Hole 1728 at det skal avholdes gudstjeneste og ofring hver St.Hans til kirken. i 1881 bestemmer biskopen at det skal være seks gudstjenester i løpet av året.

Kirken består av en liten langkirke av sten fra middelalderen med et senere tilføyet tretårn foran vestgavlen. Middelalderens stenkirke var forfallen og ute av bruk i 1500- og 1600-årene. Det heter seg at den var brent ved lynnedslag, og de innvendige gavlmurer, som står uten puss, er brannskadet. Det er mulig at brannen har funnet sted tidlig i middelalderen, for kirken har i behold inventardeler fra 1200-årene. Opplysningen om at det gamle spontekkede tak var råttent og dårlig, tyder på at kirken ikke var brannherjet etter reformasjonen. 

På sorenskriver Jens Tygesen Lunds initiativ ble det gitt gaver til kirken i form av penger, byggematerialer og naturalia fra bygdefolk, sagbrukseiere og trelasthandlere, slik at istandsettelse av kirken kunne starte 1680. Kirken kom imidlertid ikke i bruk før 1728, og da ble den utstyrt med inventar, som for en stor del ble skjenket av prokurator Amders Christensen Frøshaug. Det utseende som kirken fikk ved disse arbeider har den senere beholdt.

Sakristi omtales i de skriftlige kilder, men det siktes da til et avpanelt parti i kirkens nordøstre hjørne. Det har ca. 2,5 m høye panelvegger mot syd og vest og ble satt opp 1729. I vest har det adkomst til prekestolen, mens sydveggen har dør og gittervindu til koret. Prekestolen er fra 1673, men ble gitt i gave i 1726 da Grindaker stavkirke, hvor den stod, fikk ny. Alterringen er fra 1726.

Før kirken ble satt i stand i 1680-årene hadde den hverken tårn eller takrytter. Det nåværende vesttårn må være oppført i forbindelse med de store tak- og murreparasjoner i 1850-årene. Taket har spir med kule og fløy med årstallet 1862. 

Altertavla er i barokkstil, viser nattverden og er fra 1736.

"Medaljens" bakside.

Et gammelt skip henger i taket.

Orgelet ble bygget av Anders Gomnæs ca 1840 for Hole kirke. Mer om orgelet kan du i lese i Heftet Ringerike fra 2024.

Maria med barnet. Antagelig fra midten av 1200-tallet.

Fin lysekrone.

Vinduer med gammelt glass, hvor løvtrærne speiler seg.

Ønsker du å besøke Bønsnes kirke er første mulighet 29. juli. Da er det Olsok-gudstjeneste. 10., 17. og 24. august er det sommergudstjenester. 10 og 17. august arrangeres også Bønsnes sommerfestival.

På veien hjem kjørte jeg forbi åkere som begynner å bli gule og nærmer seg modning.