- Møt i gapahuken klokka åtte!

Elgbikkjene sitter i bilene og bjeffer meg velkommen. Kara sitter i gapahuken, det er fyr i vedovnen og de koser seg med en kaffekopp og litt ljuging. De har "varetelling" over hva de har skutt av kvoten og hvor mange dyr de har igjen. Planen i dag er å få en kalv og ei ku.

Arbeidsfordeling

Jaktlaget er enige med flere andre jaktlag i området om at de i hovedsak ikke skal ta ut produksjonsdyr, altså okser og kuer. Området alle jaktlagene disponerer er omtrent på 150 000 mål. Men noen kuer kan jaktes på. Hero, bikkja til Olaf Elling er et par år og det ideelle hadde vært om han hadde fått stålos på ei ku, og at Olaf Elling kunne skutt elgen foran bikkja. Det er en del av opplæringen til å bli ei god elgbikkje.

Jaktlaget legger opp taktikken for dagen. Steinar tenner ei fyrstikk for å sjekke vindretningen og kara diskuterer hvor de skal gå. De fordeler seg utover i terrenget, noen skal gå med bikkje, noen skal sitte på post. Jeg vil være med noen som går med bikkje, det er for kjedelig å sitte på post. Så i dag blir jeg med Steinar og elgbikkja hans, Varg.

Huskebudalen

Steinar gjør klar halsbånd og peileutstyret til Varg, og sjekker at jaktradioen virker. Varg er rastløs bak i bilen, han skjønner hva som skal skje i dag. Vi kjører oppover mot Huskebudalen og veien innover mot Partisanersteinen. Jeg har syklet fra  Øvre Kolltjern og nesten til Partisanersteinen, det er en fin tur på ca 4,5 km og kan anbefales.

Husker jeg har vært med på jakt her før, blant annet da Ståle skøyt en elg like ved her.

Vi parkerer og Steinar finner sekk og gevær, jeg finner sekk og fotoapparat. Det er litt rim på bakken og det har krava litt på vannet på myrene. Steinar låser bilen og legger nøklene på et passende sted. -Her finner du nøkla om jeg dauar oppi her, sier Steinar med et smil.

Varg må gå i band et stykke før han slippes løs. Vi får være vitne til elgbikkjas morgenstell, det er morsomt å se på. Mange stopp med tissing og driting (ja, bikkjer driter), han rister seg, ruller seg rundt i gresset, og etter hvert er han klar for innsats.

Tidlig los

Vi har ikke gått langt før Steinar ser på peileren at ungbikkja til Olaf Elling har los. Vi stopper opp for å se hva som skjer videre, jeg benytter sjansen til å ta noen bilder.

Vi går opp mot Tovanna og Partisanersteinen for å få bedre radiokontakt. Her er det så flott, stille og rolig, ikke vind og rim i gresset. Det blir noen bilder her.

Varg snuser rundt etter elg, han stopper av og til med nesa "rett i sky", men finner ikke noe interessant. Hero er fortsatt på sporet etter sin elg, men vi velger å gå videre. Vi skal komme oss høyere opp i terrenget på den andre siden av veien vi gikk.

Jeg har vært med her en gang før, og da husker jeg det var gulmaling på noen trær. Steinar visste ikke da hvem som hadde merket trærne og hvorfor. Men han tror han vet svaret nå. Han mener det er noen på hyttefeltet Bjørntjernlia på Vikerfjell som har merket stien mot Partisanersteinen. Den stien er godt merket....

Vi kommer oss videre oppover gjennom lyngen. Det er fortsatt masse blåbær og tyttebær, men det er ikke fristende å spise de nå etter noen kalde netter. Steinar stopper opp og sjekker peileren for å se hvor Varg er, og snakker med de andre på radioen. Jeg jakter etter motiver. Vi går nå langs Høgfjell, som tross alt ligger et godt stykke unna oss.

-Vi tar oss en kaffekopp her i sola, sier Steinar. Jeg drikker ikke kaffe, så jeg slipper å bære på den. Men vann har jeg med og får i meg noen slurker. Det var tidlig frokost i dag, og jeg kjenner at jeg begynner å bli sulten. Steinar har ingen planer om ei brødskive enda, for vi fortsetter videre. Snart ser vi resultatet av ei kald natt, et tjern hvor det har frysi til is noen steder. Vi må heldigvis ha en stopp her for Steinar må sjekke igjen hvor Varg er. Jeg benytter anledningen til å få mitt "jaktutbytte".

Varg er over alle hauger, Hero har gitt opp forsøket på å finne elgen, og vi fortsetter videre i retning Urdevassfjell. Kommer forbi ei ungfuru som har fått gjennomgå etter en elg som har kjekka seg litt.

Vi kommer oss nedover igjen. Det ligger litt tåke her og det er flott høststemning, både for en jeger og en fotograf.

Vi går forbi et nytt tjern hvor nattisen fortsatt ligger.

Vi hører at vi nærmer oss ei elv som går ganske friskt. -Vi går lenger opp, der er det lettere å krysse den, sier Steinar. Og for et syn som snart møter oss. Det er ikke så store elva, men for en utsikt! Her ligger "halve Norge" foran oss, noe i tåke, noe i sol.

I det fine været kan vi se helt til Gaustatoppen.

Vi ser også fint mot Urdevassfjell, Bukollen, Nautskardfjellet og Sørbøfjellet.

Når jeg er med på jakt er det ikke alltid det passer å spise når man er sulten. Ofte må noen brødskiver spises når det passer inn i jakta. Og vi er der nå, det passer ikke med mat nå, og Steinar er kanskje ikke sulten enda. Jeg må finne fram nødrasjonen, ei pakke peanøtter og en sjokolade. Det hjelper på den verste sulten, og jeg får mer energi. Vi skal videre. Men først må jeg snu meg og få det siste blikket utover her.

Det er kliss vått i terrenget etter ei natt med rimfrost. Det er høyt gress i myrene, og det er vanskelig å se de små gropene med vann når vi går. Plutselig tråkker jeg ut i et hull og hører den ekle, surklende lyden. Klarer å trekke opp igjen foten så raskt at ikke gjørma går over støvelskaftet. Særlig når vi går med sola i øya er det vanskelig å se disse hullene som ikke er så store som vist her.

På vår vandring videre kommer vi til et nytt tjern. Nå er vi i området rundt Moltetjern.

Vi kommer til en åpning i skauen og har en flott utsikt over området. Fjellet har et fint lag med mose over seg, her må vi passe på så vi ikke kommer for langt ut, da er det fort gjort å skli utfor.

Gammel jaktmetode

-En dag vi jakta var det ei bikkje som fikk los og vi fulgte med den på peileren, sier Steinar. -Så stoppet det vi opp både for elgen og bikkja, og vi skjønte ikke helt hva som hadde skjedd. Derfor gikk vi for å sjekke. Overraskelsen var stor da vi så hva som hadde skjedd. Bikkja hadde jaget elgene og de hadde rett og slett løpt utfor en høy skrent, akkurat som her vi står nå. Bikkja stoppet, men ei ku og en kalv forsvant utfor, og begge døde momentant med brukket nakke. Nesten slik som de jakta dyr i riktig gamledager, sier Steinar. En dramatisk måte å død på for ku og kalv, uten at en jeger hadde løsnet et skudd.

Vi kommer oss ned på en mindre dramatisk måte. Det er ulendt terreng her med tett bjørkeskog. Sola varmer og jammen har ikke hjortelusflua våknet til live igjen. Heldigvis er det ikke så mange, men Steinar sier at det var helt forferdelig i begynnelsen av elgjakta i år.

Nærmer oss veien til Huskebudalen der vi har parkert bilen. Nede på veien ser vi spor etter hund, og snart ser vi sporene etter elgen Hero var etter der den har krysset veien.

Det er godt å få av seg sekken når vi kommer til bilen. Men vi mangler Varg, han har gitt opp å følge elgen og er i nærheten av Luserud. Der er også Elling, så han får fanget inn Varg og tar han med tilbake til gapahuken. For oss skal det endelig bli noen brødskiver, magen skriker etter mat. Varg får noen brødskiver med leverpostei på. Steinar har med seg pølser og legger litt smør i panna og putter den inn i vedovnen. Ligger ikke lenge før det freser i smøret og han slenger oppi tre pølser. Inn i vedovnen med panna igjen og veldig snart er pølsene klare. Vi gjør enkelt her i skauen. De andre kara er ferdige med maten sin allerede, så de sitter her og ljuger litt og forteller historier. Elling kommer med en kjeve han har funnet. Hvilket dyr er det? Det diskuteres før konklusjonen er at det er fra et rådyr.

Kai Olaf

Mens vi sitter her forteller de om en morsom, men litt tragisk opplevelse nå i jakta. På gården til Elling har han oppdrett av hjort og salg av kjøtt. Kara har jakta litt hjort også, og i nærheten av gården så de en bukk som de skjøyt. Da de kom bort til bukken oppdaget de at den var merket, og det var avlsbukken til Elling de hadde skutt. Det viste seg at den hadde rømt, og mest sannsynlig ville det vært umulig å få tak i den igjen. Det var brunsttid, så Elling måtte avsted for å skaffe seg en ny bukk. Den fikk navnet Kai Olaf etter de to som skjøyt bukken. Det har de hatt mye moro av siden.

Ved parkeringen ved Øvre Kolltjern treffer vi på Frode og Per, de skal på fuglejakt. De har med seg ei par år gammel bikkje, det kan se ut som den har ADHD. Full fart fram og tilbake, opp i skråninger, ned igjen, hopp og sprett. Neida, det er nok ikke ADHD, den er bare i hundre og gleder seg til å komme på jakt.

Nista er spist opp og kara finner ut at det er for sent på dagen til å begynne en ny jaktrunde. De pakker sammen og er enige om å møtes på Holleia neste dag.

Kollsjøen og elva

Men jeg er ikke ferdig for dagen enda, jeg skal rusle bort til Øvre Kollsjø for å ta noen bilder der. Vannet ligger blikk stille, det er bare å forsyne seg med motiver.

Jeg går langs vannet et stykke før jeg går opp mot veien. Det er mye fin mose, den lyser mot meg og ser så bløt og god ut.

Når jeg kommer opp på veien kommer bikkja som for litt siden var i hundre. Nå har den løpt av seg det verste og er skeptisk når den møter meg. Tør ikke kommer bort til meg, det er skummelt med fremmede. Frode og Per kommer like bak. Det har ikke blitt noen fangst på dem heller så nå skal de hjem å bytte bikkje. Må ha med ei med mer rutine.

Gjør meg ferdig ved Kollsjøen og kjører nedover til jeg kommer til Svarttjern. Det er mye vann i bekken, men går greit å krysse den. Kan se hjortelusfluene surre rundt i lufta, det blir ikke så lange stoppen her gitt.

Lenger ned i elva kommer Kollsjøelva. I dag går den ganske frisk, det legger seg skum i kriker og kroker. Tåka kommer sigende nedenfra, jeg skynder meg bort før det blir for mye av den.

I Kollsjøelva finner jeg alltid motiver. Jeg må være veldig forsiktig for det er ofte glatte steiner, og det er fort gjort å gli ut i elva. Det kan gå riktig ille.

Nå er dagens elgjakt over for meg også, men jeg håper det kan bli en tur til senere i høst. Siste stopp blir ved brua over Sogna.

Her kan du lese om da jeg var med på jakt i 2021: https://www.fotoper.no/blir-det-elg-denne-gangen

https://www.fotoper.no/elgjakt-hstens-hydepunkt