Tåke og rim på Krokskogen

Per Martin Haakenstad • 22. oktober 2022

Tåke, rim og solgløtt

Nå nærmer det seg absolutt høst og løvfall. Jeg må opp på hytta for rydde opp etter utbedringer av ovnsrør og ovner, da passer det med ei overnatting. Kommer litt sent opp onsdag, og tåka blir tettere oppover Dronningveien fra Sundvollen. Sjelden jeg kjører så sakte her, men ser bare noen meter foran meg. Når jeg nærmer meg ferista ser jeg en tendens til lysning i tåka, og håper det er bedre innpå skauen. Ved bommen ved Kleivstua kan jeg så vidt ane hvor sola er.

På veien videre mot Sørsetra kommer det flere striper av sol når jeg nærmer meg Nordsetertjernet.

Ved parkeringsplassen er det en trolsk stemning når jeg ser dampen stiger opp fra Sørseterveien.

Lesser på meg fotosekk og annet som må til for ei overnatting, og begynner på den bratte bakken opp fra veien. Noen høydemeter lenger opp er det sol og strålende vær. Jeg går bort med alt pikk-pakket til hytta og låser inn det før jeg bare må ut på "fototur" i nærområdet. Det er mye vann i bekken, og jeg følger den ned i søkket mot stien til Kleivstua. Etter hogsten i fjor har det blitt mer fotolys nede her, men det er likevel tett. Bytter til makrolinsa og krabber nærmere motivene.

Har tatt med krystallkula på turen, nå finner jeg den fram. Men når jeg bruker den er det nesten umulig å unngå at det blir selvportrett samtidig.

Kommer meg vekk fra bekken og suset fra den, blir litt sliten i øra. Kjenner det begynner å bli kaldere når sola går lenger ned på himmelen. Vurderer om jeg skal gå en tur opp til Nordsetra, men det blir ikke noe av. Jeg har ikke fyrt opp i ovnene enda, det er viktigere nå så jeg får varmen i  hytta. Finner fram opptenningsved og starter med kjøkkenovnen. Snart brenner det godt i den, jeg har lukket igjen døra til stua. Det blir fort varmt så jeg åpner døra og får litt varme i stua også. Stueovnen er klar for opptenning, så det er bare å putte bort i ei fyrstikk så brenner det. Og etter hvert som varmen brer seg utover, blir jeg sulten og finner fram dagens enkle middag.

Blir tidlig mørkt nå, og varmen fra ovnene gjør meg trøtt. Dubber nok av litt før jeg finner det greit å krabbe til køys for kvelden.

Neste morgen våkner jeg ikke overraskende til tett tåke. Blir ingen fototur før frokost i dag. Jeg tenner opp i kjøkkenovnen så jeg får litt varmt tevann, og tar meg god tid med frokosten. Dette bildet er fra kl. 07.30.

En halv time senere har det blitt lysere og tåka er lettere.

Frokosten er inntatt og jeg er klar for en runde med kamera. Ikke nødvendig å gå langt i dag, motivene står rimete og venter nesten utenfor døra. Det har vært noen kalde netter på skauen så jeg regner med at hjortelusflua har frysi i hjel.

Mens jeg spiser frokost kommer det plutselig en fugl flaksende og setter seg på taket, det er ei nøtteskrike. Jeg vet at det ikke er noe vits i å prøve å hente kamera for å ta et bilde, den kommer til å stikke av lenge før jeg kommer så langt. Så derfor sitter jeg bare å ser på den vakre fuglen. Når den flyr, prøver jeg å se hvor den lander. Det blir i et tre nede ved bekken, der kan jeg få et bilde av den med telelinsa.

Skalken på brød jeg har med skjærer jeg opp og legger ut så fugler eller dyr kan spise den. Jeg må ut for å ta bildet av nøtteskrika, og akkurat når jeg når åpner døra flakser det en fugl unna fra brødskalken, ei nøtteskrike. Dumme meg som ikke sjekket dette før jeg gikk ut, da kunne jeg fått et flott bilde av nøtteskrika gjennom vindu.

Et bilde før jeg tar siste turen ned til bilen. Tåka henger fortsatt over skauen og sola kommer ikke gjennom.

Det har tydeligvis vært kaldt i natt for det er is på søledammene.

Endelig er siste turen ned gjort og jeg kan kjøre hjemover. Men ved Nordsetertjernet er det tåke, så det blir en stopp for et par bilder. Når jeg kommer til bommen ved Kleivstua, er tåka enda tettere enn da jeg kom i går.

Av Per Martin Haakenstad • 12. oktober 2026
Det er noen år siden jeg var i Asdølajuvet sist. Nå er det høst, mye farger og vann i elva så da blir det tur.
Av Per Martin Haakenstad • 30. september 2026
I går skinte sola, og det var fine høstfarger. I dag skinner ikke sola, men det er fortsatt fine høstfarger.
Av Per Martin Haakenstad • 27. september 2026
Hytta er solgt og jeg må på skauen for å fjerne til salgs skiltene. Allerede ved Tanberg er det fine høstfarger. Jeg synes dette gamle huset er så fint når det hvert år er innrammet i høstfargene.
Av Per Martin Haakenstad • 18. september 2026
Det er ikke mange dager siden jeg var på Tjuvenborgen i Strømsoddbygda. Jeg må komme meg ut i naturen nå som det er høstdager med fine farger og bra temperatur. I tillegg er det masse tyttebær og blåbær som kan plukkes. Finner fram et kart på Mac-en og lurer på hvor jeg skal dra i dag. Kanskje Øvre Kollsjø i Strømsoddbygda og gå til Partisanersteinen? Eller skal jeg gå til Trollfossen?
Av Per Martin Haakenstad • 15. september 2026
Skulle vært på treningssenteret, men ombestemmer meg. I dag blir det trening ute.
Av Per Martin Haakenstad • 11. september 2026
Forleden arrangerte Seniorklubben på Kartverket sin årlige dagstur. Denne gangen Hurumlandet rundt. Klokka ni var vi 34 som var klare for tur med Askeladden Turistbusser og «vår faste» sjåfør Geir Olsen. Turen kom i stand etter tips fra en av våre medlemmer, og ble bearbeidet i samarbeid med turkomiteen og Askeladden.
Av Per Martin Haakenstad • 7. september 2026
Det enkle er ofte det beste
Av Per Martin Haakenstad • 7. september 2026
Redaksjonen i Heftet Ringerike har en årlig studietur. Denne gangen ble den lagt til øya Tjørn, som ligger mellom Uddevalla og Gøteborg. Øya er som en sørlandsby med sin beliggenhet ved havet, hvor antall beboere mangedobler seg om sommeren. Heldigvis var det mer normale tilstander da vi var der.
Av Per Martin Haakenstad • 5. september 2026
Det årlige billøpet for veteranbiler
Av Per Martin Haakenstad • 23. august 2026
I helgen var det Corvette-treff på Sundvolden hotell. Nå har jeg noen timer ledig før jeg skal i bursdag, og kjører til Sundvolden for å se om det er igjen noen biler.