September er høstmåned

Sitter på ei steinhelle og ser på utsikten. Oppe ved hytta til´n Anders Fekjær er det en fin sitteplass med benk og bord, men det er ikke sol der så da holder jeg meg nede ved setra. Gyrihaugen ser annerledes ut herfra enn fra bygda.

Jeg er på utkikk etter tyttebær og i ei skråning her er det ganske så rødt. Det tar ikke så lang tid å fylle opp en plastpose, og enda er det mer igjen. Kanskje det blir et nytt besøk i morra. Går forsiktig, her er et område hvor jeg har sett på elg og rådyr. Prøver alltid å bråke minst mulig når jeg er ute i skogen, da er sjansen større for å kunne se dyr og fugler. Apropos fugler. Ofte flakser det opp en fugl fra bakken eller et tre nær meg når jeg går, og jeg skvetter like mye hver gang.

Sola blir borte, det blir kaldere og jeg rusler ned igjen til hytta. Fine farger i bregnene ved hytta i solnedgangen.

Det er et "orkester" med kubjeller som møter meg når jeg kommer ned til hytta. Hele flokken på 25 kyr beiter i området. De prøver å finne vann i bekken, men der er det nok bare noen liter igjen før det er tomt. Bekken ser ut som slagmark etter at kuene har tråkket rundt der i sommer. Fordi det har vært lite vann der i lengre perioden, gror den snart igjen også. Mens jeg står og ser på kyra som beiter og koser seg, kommer den største av dem alle opp foran hytta. Og drar i tildekningen på veden. Nå har jeg tatt "rampen" på fersk gjerning og tramper i bakken så han ikke fortsetter med det. Han står der og ser på meg, jeg står trygt inne på verandaen for her er det et dyr på mange hundre kilo som står foran meg. Jeg strekker ut handa og ei diger tunge strekker seg ut for en sleik.

Jeg hører bjellene fra kyra resten av kvelden. Som vanlig blir jeg tidlig trøtt når jeg er på hytta og tenker på å legge meg. Må bare ut en siste tur for kvelden. Og der - rett mot meg stråler månen. Det vil si, det er er sløret måne, men den skaper en god kveldsstemning. Har ikke med stativ, men går ned på kne og legger kamera på kanten på verandaen. Og resultatet blir bra nok.

Kyra har nok roet seg ned, jeg hører ikke noe bjellelyd, og snart sover jeg.

Sover helt til halv seks neste morgen. Usikker på når sola skal stå opp og sjekker det på yr.no. Kikker ut av vinduet på hemsen og skjønner at det blir ikke noe knall soloppgang i dag. Men opp må jeg og ut for å kjenne på været og sjekke forholdene. Det er jo alltid litt fint lys på morran, synes jeg. Kyra er rundt her fortsatt, noen står og beiter, andre har ikke stått opp enda og koser seg på bakken. Jeg koser meg meg morgenlyset.

Finner fram primusen og koker opp tevann, det er tid for frokost. Ute blåser det og sola har blitt borte. Det frister ikke å gå ut enda. Inne er det småkaldt, så jeg tenner på i den gamle koieovnen på kjøkkenet. Snart er det full fyr og det begynner å varme. Da smaker det godt med frokost.

Har en røykvarsler som skal monteres på hemsen, og et brannslukningsapparat skal settes opp der. Feieren har vært på besøk og kommet med noen anbefalinger. Setter meg i sofaen etterpå og bare nyter utsikten og lyden av stillhet. Det er absolutt ingen lyder her. Kan man ha det bedre? Apropos lyd. Det er en ting jeg ikke skjønner. Av og til møter jeg noen som går tur på skauen med ørepropper, de hører tydeligvis på noe som skaper "kunstig" lyd. Når jeg er ute i naturen hører jeg bare på naturens lyder. Og hører jeg ingen lyd er ikke det noe problem heller. Det er godt med bare stillhet. Lyden til daglig er mer støy enn god lyd.

Nei, jeg må se etter mer tyttebær. Spiser noen brødskiver først, dumt å gå på tur og snart bli sulten. Går opp til Nordsetra igjen og fortsetter der jeg var forrige kvelden. Reiser meg opp og ser meg rundt, der er det bær, og der er det bær. Snart har jeg kommet et godt stykke videre, røde bær er det over alt. Finner også blåbær, plukker i en pose så det er nok til dessert i kveld. Blant lyngen finner jeg tørre røtter og greiner, det er bare å slippe løs fantasien og se diverse skapninger. En og annen sopp dukker også opp.

Jeg nærmest stuper ned en bakke i det tett bevokste terrenget. Har pakket ned posene med tyttebær og blåbær i sekken, nå har jeg nok med å komme fram i "jungelen" med sekk og kamera. Inne i skauen her merker jeg et annet høsttegn, den jævla hjortelusflua har kommet. Føler jeg klør alle steder, særlig kjenner jeg det kryper noe rundt i håret. Prøver å få tak i den, det er nesten umulig, men endelig lykkes jeg. Denne lille tassen er og nesten umulig å avlive ved å klemme mellom to fingre, må klemme den mot noe hardt. Trives også med gå i slik tett skau, må krype over og under trær. Lurer litt på hvor jeg egentlig er, men har en følelse av at jeg nærmer meg stien igjen. Og jammen ser jeg den, akkurat der jeg regnet med den skulle være.

Nede ved hytta blir jeg stående og nyte utsikten. Så ser jeg hele flokken med kyr i området der Per Vollestad hadde hytte. En mann går og lokker på kyra og de kommer på rekkeog rad og følger han ned til Sørseterveien. Hører de blir borte i retning Sørsetra. Jeg tenker de nå samler kyra på Sørsetra for å kjøre dem ned til bygda. Det nærmer seg elgjakt og da er det best å få ned kyra først.

Begynner å kløyve opp litt opptenningsved så jeg har klart til neste besøk. Hører en rar lyd utenfor vedskjulet og stopper opp og lytter. Hva er dette? Så blir den borte, men kommer igjen når jeg høgger mer. Går ut og ser en sverm med veps nederst på veggen på vedskjulet. Har høgd nok ved, så jeg ser ingen grunn til å utfordre den svermen. Trøster meg med at det blir kaldere snart og da blir det rolig for vepsen. Har allerede planlagt ny tur neste tur hvis været er ok. Følg med her så får du være med på skauen igjen snart.