Sensommertur til Mandal

Da vi ankom Mandal ble vi ønsket velkommen av Anne og Ragnvald Lien fra Hønefoss. De har sommerhus litt utenfor Mandal og er lommekjente i området. Derfor skulle de guide oss rundt i byen den første dagen, og være med på opplegget videre i Mandal. Noe vi snart oppdaget var at i Mandal har kommunen satt ut mange flotte blomsterdekorasjoner. Og her får de stå i fred for hærverk. Jeg spurte noen om dette og de sa at folk respekterer pyntingen og er stolte av at byen blir så fin og trivelig. Mange private har også pyntet med blomster utenfor husene sine. Etter en orientering på kartet var vi klare for tur. Rett ved hotellet er det en kunstinstallasjon, og også en skatebane (i bakgrunnen), som ikke kan sammenlignes med den fine i Hønefoss.

I Mandal er det mange gamle bygninger. Her som ellers er noen dårlig vedlikeholdt, men de fleste er godt tatt vare på. Og det bygges mye nytt. Hva med leilighet ved elva og båten i "garasjen" utenfor? Kan vi tenke oss at det kan bli slik langs Storelva? Heldigvis var det ikke så mange "funkis-kasser" å se. Kanskje det settes krav til ny bebyggelsen slik at den tilpasses mer den gamle? Vest Agder museum holder til i et gammelt, ærverdig hus som er offentlig eid. Fronten på huset er fin, men baksiden er "medaljens bakside". Nå tar imidlertid den offentlige eieren grep, og oppussingen er i gang.

Ikke alle som har egen plakat om sykkel til salgs.... (det var mange hus til salgs i Mandal)

Vi fant ut at vi ville komme oss opp til Uranienborg, et utsiktspunkt over byen. På veien dit passerte vi et gammelt hus med et trivelig eldre ektepar som jobbet i hagen. De var blide og hyggelig og slo gjerne av en prat. Hagen var full av nydelige blomster som mannen ordnet med, mens kona plukket svartsurbær. Vi smakte på den og den var ganske sur. Men bærene inneholder store mengder antioksidanter og er derfor ei nyttig bær.

Like ved ekteparets gamle, fine hus var det bygget et i nyere stil. Det skilte seg ut blant de andre husene rundt. Spennende arkitektur og på ei tomt med flott utsikt over Mandal.

Etter noen høydemetere til var vi på Uranienborg, og kunne nyte utsikten ut over byen. Her oppe er det et kikkerthus. Det første ble bygd i 1863, I perioden 2003 til 2005 var det en dugnadsgjeng som bygde opp igjen et nytt, det som står der i dag. I bakgrunnen på det nederste bildet er det en lang, grå bygning. Det er reperbahn hvor det før ble produsert lange trosser til skipene.

På stien ned til byen så vi rester etter festningsverk som tyskerne hadde under krigen. Etter noen bratte trapper var vi snart nede og nye flotte hus med vakre blomster åpenbarte seg. Og på et hus fant jeg denne gradestokken.

I Mandal er det en antikvitetsforretning som hovedsaklig selger bøker. Visstnok en av de best besøkte butikkene i Mandal i følge Ragnvald. Her var det mange kvadratmeter bøker å velge blant.

Vi kjente at det var på tide å finne seg et sted å  spise. Vi sveipet innom flere steder, men endte opp med å spise middag på hotellet denne kvelden. Og maten smakte utmerket. Enten vi spiste entrecote, fiskesuppe eller burger. Frokosten var det heller ingen grunn til å klage på.

Etter en god natts søvn og mettende frokost var vi klare for torsdagens program. Et stykke utenfor Mandal er det en runestien som heter Hogganviksteinen. Vi hadde avtale med grunneier og møtte han på morgenen. Det var interessant å høre hans fortelling om hvordan steinen ble funnet. Steinen er en runestein som inneholder Nordens nest lengste inskripsjon med sine 61 runer, og ble oppdaget i 2009 da bonden skulle grave ut til en ny vei. Han merket at han traff noe hardt og sjekket nærmere hva det var. Han stusset over formen på steinen og da han snudde den rundt oppdaget han noen tegn i den. Etter å ha fjernet jord og støv, så han at det var runeskrift. Han kontaktet rette myndigheter og de kom for å undersøke steinen og området rundt. De ønsket å få med seg steinen til Oslo, men det nektet bonden. Så nå står den på gården der den ble funnet. Det som også er unikt er at fundamentet til steinen ble funnet, og ved utgravinger er det funnet menneskerester. Området er fredet. Steinen er av bergarten øyegneis og er 145 cm høy, 152 cm bred og 23-25 cm tykk. Vekta er ca 500-800 kg. Bonden fortalte at han får besøk av interesserte fra hele verden. En plakett viser hva teksten på steinen betyr.

Vår ferd gikk videre til Sjølingstad Uldvarefabrik. På vei dit kom vi forbi denne postkassa, som er akkurat lik husene som ligger her. Legg også merke til det spesielle treet. Mølla er en miniatyr av Møllebakken Mølle i Mandal. Den ble bygd i 1803. I første halvdel av 1840-årene ble det malt årlig ca 2000 tønner kornvarer på Møllebakken. i 1865 ble mølla revet.

Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894 og var i ordinær drift i 90 år. Omkring fabrikken vokste det raskt opp et lite tettsted med arbeiderboliger, skole, butikk og poståpneri. I dag er fabrikken en levende museumsfabrikk med produksjon av garn og ullstoffer på gamle maskiner. Ullvarene selges i museumsbutikken. Fabrikken ble fredet av Riksantikvaren i 2019. Den var dessverre ikke åpen da vi var der.

Neste avtale på dagens program var med kirketjeneren i Mandal kirke. På kirkegården her kunne vi tydelig se forskjellen på gravstøttene til fattig og rik. Dette gjaldt gamle gravsteder, forskjellen er ikke den samme nå. De rike hadde store og høye gravstøtter, og de lå nærmere inngangen til kirka. De fattige hadde mindre og lavere gravstøtter, lenger unna inngangen.

Kirken er i følge Wikipedia Norges største trekirke med 1800 sitteplasser. Den gamle kirken brant ned i bybrannen i 1810. Da det skulle bygges ny var det noen som ønsket ei steinkirke med plass til 8000 personer, men det ble altså dagens kirke isteden. Mandal kirke er bygget i empire, som legger vekt på renhet og enkelhet med forbilde i gammel gresk og romersk arkitektur. Kirken er det første store monumentalbygg som ble reist etter unionsoppløsningen med Danmark. Dimensjonene på treverket er usedvanlig store og arbeidet spesielt godt utført. Det er få utsmykninger i kirkerommet. Prekestolen har en spesiell plassering, over alteret. Det var for at presten skulle bli sett og høres av alle. Det er flere store vedovner i kirka, de er ikke i bruk nå. På søylene ved siden av alteret ser det ut som det er utskjæringer eller rosetter i gips, men det er dekorasjoner som er malt rett på veggen. Ved benkeradene var det knagger til å henge hatter på. I 2014 fant man ut at kirken hadde omfattende angrep av hussopp og råte i bærende konstruksjoner. Restaureringen begynte i 2015, men grunnet manglende midler er den enda ikke ferdig. I Mandal som andre steder er det mindre besøk i kirka enn før, men julaften var det to "forestillinger" med 1200 på hver, kunne kirketjeneren fortelle.

Det var mye igjen av dagen enda og vi hadde derfor tid til å kjøre til Sjøsanden og Risøbank. Risøbank ble bygd i 1901 for Lord Edvard Salvesen fra Edinburgh, og hans familie. Hovedhuset, gartnerboligen, uthusene og drivhusene er holdt i engelsk stil. Lord Salvesens foreldre kom fra Mandal før de slo seg ned i Leith i Skottland. Her etablerte hans far firmaet Christian Salvesen & Co., som ble et mektig skipsrederi og et velkjent firma innen trelast og hvalfangst. Staten har eid eiendommen siden 1969. Nede ved sjøen finnes Kanelstranda, ei strand med en spesiell farge på stranda.

Etter en lunsj hos Edgars Bakeri var vi klar for omvisning på Mandal museum. Her ble vi tatt vel i mot av avdelingsleder Birgitte Sørensen. Hun var svært kunnskapsrik og dyktig til å formidle. Museet holder til i Andorsengården, byens mest prominente kjøpmannsgård oppført 1801-1805. Her er det kunstmuseum med maleriutstilling og en lokalhistorisk utstilling. I 1953 ble gården gitt til kommunen for å brukes som bibliotek og museum. Utstilling viste kunst av byens egne kunstnere som Emmanuel og Gustav Vigeland, Adolf Tidemand, Olaf Isaachsen og Amaldus Nielsen. Vi kunne kjenne igjen flere kjente kunstverk.

I 1. etasje var det en utstilling som viste Mandals historie og næringsutvikling. Utstillingen er bygd opp av gjenbruksmaterialer som de hadde fått og kjøpt.

Vi var som nevnt på studietur, og vi hadde mer å lære. Ragnvald tok oss nå med videre til Farestad som er ei grend og et tettsted på Skjernøy i Lindesnes kommune. Grenda ligger ved Rossnesbrua. Stedet fikk tettstedstatus av SSB i 2018, Det er per 1. januar 2021 anslått at det bor 220 i bebyggelsen. Farestad er dermed det sørligste tettstedet i Norge. Vi besøkte idylliske Ytre Farestad, et sted med mange gamle hus med mange flotte blomster utenfor.

På vei tilbake kjørte vi over Rossnesbru og hadde denne utsikten.

Annes forfedre er fra et lite sted utenfor Mandal og der har hun arvet en idyllisk eiendom. Noen svære ask- og edelgrantrær sto i innkjøringen. Anne og Ragnvald inviterte oss dit på Mandalskringle, og vi sa ikke nei. Og kringla smakte utmerket.

Dagens utflukter tok etter hvert slutt og vi kom oss tilbake til hotellet. Der ble det nok en gang en deilig middag på alle.

Værmeldingen for fredag var ikke den beste, men vi var godt kledd for dårlig vær, så det var bare å komme seg av sted etter frokost. Det var et omfattende program vi hadde for dagen, og turen gikk først fra Mandal til Lyngdal, Farsund og Vanse. Vanse er det "amerikanske Lista". Her finner vi "Brooklyn Squire", den eneste godkjente amerikanske gateadressen i Norge. I supermarkedet Trunken et det et enormt utvalg av amerikanske varer. Pynteting, kjoler, hatter, skjorter, godteri osv.

På hjemmesiden til Trunken står dette:

Trunken åpnet sine dører på Thanksgiving 25. november 2004. Deres ønske var å starte noe annerledes, noe folk kunne føle tilhørighet til. Bedriften ønsket et navn som kunne bety noe spesielt. Trunken var en kjær ting som minnet om reisen og tingene som kom med tilbake i den. Vareutvalget vårt skal derfor gjenspeile dette, med både ting, følelser, smak og lukt.

Det er viktig for oss at Trunken ikke bare skal være en butikk. Men også et sted hvor mennesker bringes sammen, kan dele minner og gode stunder. Derfor finner du også en del ting i butikken som ikke er til salgs. Som er minner om ulike ting.

Trunken er en gjennomført amerikanskinspirert butikk beliggende på Brooklyn Square i Vanse. Når man åpner døren til butikken er det som å komme til USA. Her finner du amerikanske møbler, matvarer, godteri, te, lys, tøy og interiør bare for å nevne noe. 

I 2. etg. er det et museum som er bygget opp som et amerikansk hjem.

Da vi var på besøk i Trunken bøttet regnet ned, og etter en hyggelig prat og omvisning med eierne var det tid for litt å spise. Rett over gata ligger Larsens Bakery, en amerikansk inspirert café med et utvalg av amerikanske bakevarer, men også danske og norske. Mellom to regnskurer kom vi også tørre over gata til denne hjemmekoselige caféen.

Etter hvert lettet været og vi kjørte videre mot neste mål - Lista fyr. Det var oppholdsvær da vi kom dit, men det var tåke og noe begrenset utsikt. Lista fyr er Norges eldste. Opprinnelig var det tre fyrtårn, dagens fyr ble bygd i 1853. Lista våtmarkssystem er Sørlandets eneste våtmarksområde og en del av det fredede Ramsarområdet. Området har Norges største mangfold av fugler, 341 arter er registrert her. Ved ankomst fikk vi "tildelt" en guide som skulle fortelle oss om geologien, naturen og fyret. Vi hadde med vår egen geolog, Kristoffer, og han ga oss senere en mye bedre informasjon om geologien enn guiden. Opp i fyret kom vi oss, det var mange trappetrinn å gå og i den siste trappa var det så trangt at jeg nesten måtte ta av meg fotosekken. Utsikten var dessverre ikke så god fordi det var overskyet. Men vi kunne se rullesteinsstrender, rester av Listamorenen (Norges eldste som ble dannet for 13.500 år siden) og vi så hvor tyskerne hadde bunkere under 2. verdenskrig. Vi så  også lamaer som beitet her.

På forhånd hadde vi avtalt med ornitolog Jonas Langbråten at han skulle fortelle oss om fuglelivet ved Lista. Han tok oss med til sjøfuglbua, her kunne vi sitte å se på fuglene med kikkerten hans. Bua ligger langt fra havet, men han kunne fortelle om værharde dager hvor sjøen slo helt inn i bua. En del av fuglene som finnes her er utstilt i et eget rom. Det er muligheter for overnatting på fyret. Kanskje en fin kombinasjon med overnatting og fugletitting.

Samtidskunst var plassert rundt fyret

Vi spiste deilig fiskesuppe i kafeen ved fyret og Kristoffer ga oss bedre info om geologien enn guiden.

Fordi været var såpass dårlig, var det ingen grunn til å bruke mer tid på Lista. Ferden gikk derfor videre gjennom skog og opp og ned til Spangereid. I Wikipedia kan jeg lese at: Spangereid har vært bebodd i de aller eldste tider og stedet har vært et solid maktsentrum. Bygda er i dag overstrødd av fortidsminner fra jernalderen, blant disse er en militærforlegning og en kanal. Kanalen er gjenoppbygd, slik at båttrafikken kan gå gjennom, slik som i vikingtiden. Dette for å slippe å gå rundt Lindesnes fyr. Det finnes også rester av flere store båtnaust og en rekke gravhauger for konger og stormenn fra vikingtiden. I Spangeried er det et stort hotell, turisthytter og en flott campingplass og båthavn. Her ligger også den kjente restauranten Under. For å kunne spise her, må man bestille bord over et år i forveien. Ingen får heller komme inn bare for å se på huset og restauranten.

Det begynte å lakke mot kveld og våre mager skreik etter mat. Hotellrestauranten ble redningen igjen.

Som vanlig våknet jeg tidlig lørdag morgen og rakk en tur rundt i byen før frokost. En hel gjeng med folk jobbet rundt i gatene med å sette opp sperringer og skilt viste at det skulle være et løp i byen senere på dagen. Kanskje det var en lokal variant av Ringeriksmaraton? På dette bildet ser du Uranienborg i bakgrunnen, høyden hvor det er best utsikt ut over Mandal, og som vi besteg første dagen. Byen er flott pyntet med blomsterdekorasjoner, som får være i fred for rampestreker.

Frokosten smakte ekstra godt etter denne morgenturen. Lørdag var også dagen for hjemreise. Vi ønsket å kjøre en annen vei hjem enn vi gjorde nedover, så da var vi klar for en tur videre gjennom Agder og Telemark.

Vi var klar 9.00 og vår sjåfør Kristoffer kjørte i vei. Det ble litt klabb og babb og noen returer før fant rett vei og stoppet på Evje. Her er det en utrolig mineralparken som går over et stort område. Dett er en familiepark hvor det er laget til flott sand badestrand med liggestoler og grillplass, zipline, klatrepark og annen aktivitet. Og ikke minst, det er et stort uteområde hvor diverse steiner og bergarter er utstilt, og det er benker og bord hvor man kan spise mat. Arealet inne er utformet som i en gruve og det er mange "gruveganger" som er fylt opp med montere med steiner og mineraler. Ved inngangen er det mulig å få kjøpt mineraler og det er en kafé.

Neste stopp ble bakeriet på Åmli. Været var strålende, vi målte 25 grader i skyggen. Køen var lang, men bakevarene var verdt ventetida. Åmli har bever i kommunevåpenet sitt. Rundt 1900-tallet var den globale populasjonen bare ca 1200 bevere, og den holdt på å bli utryddet. Blant individene var 60-100 i Nidelva og Tovdalselva. Bestanden tok seg opp og rundt 1918 var det 7000 bevere i Norge, I dag er det ca 70 000 bevere i Norge og om lag 130 000 i Sverige (alle med opphav fra Sørlandet). Totalt i verden er nå over 1 million individer. Det er et eget bevermuseum i Åmli, idyllisk beliggende ved elva. Åmli er ei skogsbygd og er vertskommune for Norges og Skandinavias mest moderne sagbruk.

Vi kjørte langs Nisser og her var det mye flott landskap med bratte fjell og vann. Her fra Steane.

Deler av veien var skikkelig bratt nedover for oss, tror det sto 11% på et skilt. Men vi så flere syklister på tråkk oppover, uten elsykkel, og det var nok god trim. Flere steder langs veien var slike figurer som her plassert.

Det var fortsatt veldig varmt så det var kjøligere i bilen enn ute. Kristoffer sto på og vi passerte Vrådal, Kviteseid, Brunkeberg, Seljord og etter hvert Notodden og Kongsberg før vi var hjemme i Hønefoss i kveldingen etter en flott turopplevelse.