Det er snart snø i lufta

Når jeg kommer til Sundvollen er det så fargerikt og vakkert ved hotellet at det blir en stopp der også.

Omsider kommer jeg meg oppover Dronningveien og jeg nyter utsikten over det fagre, fargerike Ringerike. Fint å se hvordan utbyggingen på Steinsfjorden Terrasse går fremover, og sikkert fint å spille golf på Storøya nå.

Sola skinner på en flekk med gule trær i skråningen bak Grøndokka.

Vel oppe ved hytta setter jeg inn det jeg har fraktet med meg. Tenker å gå en tur før jeg fyrer i ovnene, hvis ikke må jeg bare sitte inne og fylle på med ved. Går opp mot Nordsetra først, har tenkt meg videre mot Geitstigen. Har på en måte blitt den vanlige ruta dette, for jeg finner jeg alltid noe å ta bilder av uansett årstid. På Nordsetra er det nyslått på vollen, uvant, men fint å se det har blitt sånn der. Skauen jeg går gjennom ser ut som urskog, med velta trær i alle retninger, mose, sopp og røtter.

Det er jo elgjakt for tiden, og når jeg kommer opp på myra ser jeg tydelig spor alle steder. Ikke er de så gamle heller, men jeg ser eller hører ingen elg som står å lurer i skauen rundt. Vannet på myra har frosset til, det kraser i gresset og mosen når jeg går, og det er tydelige spor etter meg. Føler det er litt trolsk stemning her i eventyrskogen.

Mange rare figurer å finne i skogen rundt myra. Det er bare å slippe fantasien fri over hva jeg ser.

Kjenner det nærmer seg foring, det rumler i magen. Har godt med klær på meg så det går greit å smøre seg noen skiver når jeg er tilbake på hytta uten å fyre i ovnene. Sola varmer fortsatt litt, så jeg finner en plass hvor den skinner inn.

Snart er jeg klar for nye oppdagelser i naturen. Igjen går jeg opp mot Nordsetra. Hjortelusflua har heldigvis hatt det så kaldt at den har takket for seg for i år. Derfor kan jeg gå inn i tett skau uten å tenke på at hjortelusflua angriper meg. Inne i skauen finner jeg igjen et tre som jeg har bilde av i den første boka mi fra 2018. Nå er treet helt knela, har lagt seg ned på bakken, og er klar for å dø helt.

Jeg har sett rådyr her noen ganger, men i dag er det ingen å se. Jeg går gjennom skauen og ut på stien som går i retning Kongens utsikt. Snart hører jeg ei bikkje som har los. Den bjeffer og bjeffer, og jeg hører den flytter seg nærmere Nordsetra. Stiller meg opp med telelinsa og ser mot et åpent hogstfelt. Plutselig ser jeg noe som rører seg, det er ei elgku med to kalver. Og bikkja er bjeffende rett ved dem. Elgene bryr seg ikke om den, de eter og koser seg. Synes nok denne bikkja er masete og plagsom, men det er til å leve med. Losen holder på veldig lenge, men det er ingen jegere å se. Derfor ringer jeg en jeger jeg vet har området sitt her. Han sier at elgene bikkja har los på er tvillingkalver, og derfor skal de ingen av dyra skytes. Problemet er at bikkja ikke går av losen, men holder det gående. Jeg ser elgene lunter av sted inn i skauen, og bikkja henger etter. Hører losen går i retning Bureheim. Jeg gleder meg over at jeg fikk noen brukbare bilder av elgen, tross lang avstand.

Nå har jeg stått stille lenge, begynner å bli ganske tæla både på bein og fingre, på tide å komme seg ned mot hytta. Skal i bekken for å hente litt vann da jeg ser at det har blitt is her. Ved siden av bekken ligger det et fargerikt løv.

Nei, nå må det fyres. Starter med kjøkkenovnen. Lukker igjen døra til stua, da blir det fortest varmt. Ser på gradestokken, minus tre ute og sterk vind, pluss sju inn. Temperaturen inne kryper sakte oppover, snart kan jeg åpne døra til stua. Ovnen der er av rentbrennende type, og det tar lenger tid å fyre opp og få god varme. Det går med noen fyringsbriketter før jeg får varmen i gang.

Innen jeg har sett Dagsrevyen på telefonen, begynner ovnen å varme godt. Jeg dubber av litt i varmen, og dermed slukner det i kjøkkenovnen, men det er godt og varmt i stua. Da jeg kryper opp på hemsen for å sove, er det veldig godt og varmt. Men det er ikke mye igjen av varmen når jeg er oppe et par ganger i løpet av natta.

Når jeg våkner om morgenen er det bare å komme seg på kjøkkenet og få i gang ovnen. Heldigvis tar det godt fyr i den og snart varmer det godt. Setter på kjelen og får varmt tevann, det er klart for frokost. Det frister ikke særlig å gå ut i dag. Det er fortsatt minus tre og det blåser så det dundrer i hele hytta. Men jeg må i hvert fall ut i vedskjulet for å hente inn ved så det er fylt opp til neste gang.

Jeg ser det nærmer seg en vakker soloppgang. Er ute med jevne mellomrom og tar noen bilder. Det blåser så friskt at jeg må prøve å finne meg en rolig plass.

Det blir et spesielt lys på morgenen. Det er overskyet bak hytta, mens sola skinner på den.

På vei hjem har jeg den vanlige stoppen i Dronningveien. Det er høstvakkert på Ringerike.