Å besøke denne festivalen er tradisjon. I år har jeg også bestilt billett til konsert i Notodden kirke.

Etter 1 ½ times kjøring og ca 11 mil er jeg på plass i Notodden. Jeg kjører til den avgiftsfrie parkeringen jeg har brukt i mange år, men nå har den blitt bobilparkering. Heldigvis er det en ledig plass i gata, her kan jeg også stå hele dagen uten å betale avgift. Forundret hver gang jeg kommer hit og det ikke koster noe å parkere.

Jeg er tidlig ute og det er lite liv i gatene enda. Konsertene har heller ikke begynt, den første begynner ikke før klokka 12. Vanligvis går jeg bare på gratis konserter. Det er mest fordi hvis det blir regnvær, reiser jeg ikke hit og da er det dumt å ha kjøpt billett. Dessuten er det mye å se og høre der det er gratis konserter også.

Rusler ned til Bok & Blueshuset nede ved brygga først. Treffer ingen jeg kjenner underveis, sjelden jeg treffer kjente på festivalen. Sola varmer og jeg søker å finne mest mulig skygge.

På Bluestorget har grupper fra Little Steven Blues School Band Camp begynt å spille. Plutselig ser jeg et kjent ansikt. Det er Lisbeth Berg, opprinnelig fra Sollihøgda, men bor og arbeider nå i Valdres. Hun er på helgetur, og bor i bilen nede ved campen. Hun har konsertprogrammet for dagen klart og skynder seg snart videre. Min konsert begynner ikke før klokka 17 i kirka.

På scenen er det nå utdeling av Norsk Blues Unions Ung Stipend, og vinneren holder konsert.

Det er moro å gå rundt og se på folk som er her. Mange er slitne, festivalen begynner onsdag, det blir noe skjenking og sikkert lite søvn, og det blir slitsomt.

På Bellmann er det jam og mange flinke musikere stiller opp. Publikum kan betegnes som godt voksne og glad i øl.

Konserten jeg skal på er med Earl Thomas & The Gospel Ambassadors featering Sister Leola. Jeg ser det er lang kø utenfor kirka, men det er bare å stille seg opp. Snart åpnes dørene og publikum strømmer på.

Finner meg en grei plass, nærmest midtgangen. Det er stappfullt i kirka, og stemningen er på topp.

Inn kommer tre kordamer, den ene av dem synger solo og konserten er altså i gang. Ingen tvil om at det er dyktige musikere i bandet, det låter helt strålende. Så kommer Earl Thomas inn og det tar virkelig av. Publikum er i ekstase.

Jeg tok ikke med kamera fordi jeg ikke visste hvor jeg kunne få plass. Nå sitter jeg med mobiltelefonen og klør i finga etter å ta bilder. Orker ikke sitte stille lenger og går langs benkene på den ene siden, og kommer helt fram til scenen. Nei, jeg må hente kamera. Bilen er heldigvis ikke så langt unna, og løper for å hente det. Får komme inn nødutgangen og er på plass igjen. Det blir en forrykende konsert med en hyggelig Earl Thomas og meget dyktig band og kordamer. Og to gjestekorister.

Etter nærmere to timer er det hele over og jeg rusler fornøyd ut i bluesbyen igjen. Earl Thomas og bandet skal delta i gudstjenesten i kirka neste, vil tippe det blir godt frammøte der.

Tar noen runder i sentrum igjen, men begynner å bli lei av å gå rundt. Synes det er mindre folk i dag enn det pleier å være. Etter som det blir kveld, blir det også flere fulle folk. Jeg vil hjem, og etter en 12-timers dag er jeg hjemme igjen.

Kontraster mellom nytt og gammelt i Notodden