
253 Vikerfjell i høstfarger
Det er ikke mange dager siden jeg var på Tjuvenborgen i Strømsoddbygda. Jeg må komme meg ut i naturen nå som det er høstdager med fine farger og bra temperatur. I tillegg er det masse tyttebær og blåbær som kan plukkes.
Finner fram et kart på Mac-en og lurer på hvor jeg skal dra i dag. Kanskje Øvre Kollsjø i Strømsoddbygda og gå til Partisanersteinen? Eller skal jeg gå til Trollfossen?



Nei, i dag velger jeg meg Vikerfjell. Kjører Vestre Ådal oppover og svinger av der det står skiltet Vikerkoia 9 km. Passerer bommen (og husker på å betale avgiften jeg får sms om) og kjører på en vei med mye vaskebrett, særlig i svingene.
Første stopp blir ved Fanteputten. Det er bra med vann etter noen dager med regnvær, så det er litt liv i fossestryket. Men det er finest på øversida av brua.

Fra bilveien kan jeg se opp mot Svarttjernskollen i høstfarger. Glad jeg ikke skal så mange høydemetere opp i dag.

Vel framme på parkeringsplassen ved Lykkrosmyra får meg på jaktstøvla, det er bløtt i terrenget. Her kommer du ikke langt i joggesko før du er våt på beina. Fyller opp sekken med fotoutstyr, mat, drikke og ei jakke. Går ikke mange meterne bortover på myra før jeg ser blåbær. Og da finner jeg ut hva jeg har glemt – bærplukker og et spann. Ja, ja, da får jeg håndplukke noen bær i en plastpose jeg har med. Uansett blir det ikke før på hjemveien.
Dagens mål er Sandvannet. Jeg har funnet at det er cirka 5,5 km dit. Kikker på klokka når jeg begynner å gå, den er kvart på elleve. Det er skikkelig kliss klass på myra, det surkler rundt støvla og er tungt å gå. Det meste av turen følger Vassfarstien.

Ei skogens krokodille er ufarlig.

Mange steder må jeg hoppe fra stein til stein for å unngå den verste bløyta.

Blåbærlyngen er våt og høyere enn stien jeg går på, og da blir buksa våt.

Er det stormen Amy som har herjet her også?

Myrene har så vakre høstfarger


Lyng og gress har tatt på seg høstfargene.

Små tjern ligger som fargeklatter.

Jeg har hørt lenge at det er noe rennende vann i den retningen jeg skal. Og så er den der – Fjellelva. Heldigvis er det ei bru over elva.

Naturens fargekart


Bjørk og rogn

Når jeg kommer til Fjellhytta ser jeg på kartet at jeg er halvveis til Sandvannet.

Vindværet har røsket opp godt i skogen rundt.


Myrene er bunnen i fargebildene.

Hva slags figur er det som har lagt seg ned her?

Tuer med gress pynter opp i stien.

Nå begynner terrenget å gå nedover mot målet.

Sandvasskollen dekker seg bak løvet.

Elveløpet inn mot Sandvannet

Jeg tipper at navnet Sandvannet kommer fra de fine sandstrendene. Vakkert, men frister ikke til bading i dag.


Finner fram matpakke og beundrer naturen rundt meg. Nesten skummelt å se på hyttene som ligger nede ved vannet, med det ruvende fjellet bak. Fjellene du ser er fra venstre Bukollen, Gråkollen og Sandvasskollen. Det er Bosoa som renner ut i Sandvannet. Nista er spist opp, og det er tida også. Jeg har et par timer å gå tilbake til start.

Rota på treet klamrer seg fast i bakken.

Innrammet i høstens farger.

Stadig noen gamle figurer som har lagt seg ned i lyngen


Vassfarstien er tydelig blåmerket

Tyttebær, blåbær, lyng, mye fargerikt samlet på ei tue.


Det var en gang et gammelt som ga opp og la seg ned

Tilbake er et fantasidyr i tre.

En stubbe ved Fjellsetra har fått et ansikt hugd i tre



Den gamle bygningen på Fjellsetra forfaller

Tilbake ved Fjellelva igjen.


Når Malotjernsveien kommer til syne, tar jeg den videre så slipper jeg alle de våte myrene.

Mye fint å se når jeg går litt unna veien.

Ser spor etter elg ved myrdammen.


Mange farger og spennende motiver.

Det blir noen stopp langs elva.



Kan ikke unngå et stopp ved Fanteputten, der fototuren startet.
Hvor blir neste tur? Følg med på bloggen.










































