253 Vikerfjell i høstfarger

Per Martin Haakenstad • 18. september 2026

Det er ikke mange dager siden jeg var på Tjuvenborgen i Strømsoddbygda. Jeg må komme meg ut i naturen nå som det er  høstdager med fine farger og bra temperatur. I tillegg er det masse tyttebær og blåbær som kan plukkes.

Finner fram et kart på Mac-en og lurer på hvor jeg skal dra i dag. Kanskje Øvre Kollsjø i Strømsoddbygda og gå til Partisanersteinen? Eller skal jeg gå til Trollfossen?

Nei, i dag velger jeg meg Vikerfjell. Kjører Vestre Ådal oppover og svinger av der det står skiltet Vikerkoia 9 km. Passerer bommen (og husker på å betale avgiften jeg får sms om) og kjører på en vei med mye vaskebrett, særlig i svingene.

Første stopp blir ved Fanteputten. Det er bra med vann etter noen dager med regnvær, så det er litt liv i fossestryket. Men det er finest på øversida av brua.

Fra bilveien kan jeg se opp mot Svarttjernskollen i høstfarger. Glad jeg ikke skal så mange høydemetere opp i dag.

Vel framme på parkeringsplassen ved Lykkrosmyra får meg på jaktstøvla, det er bløtt i terrenget. Her kommer du ikke langt i joggesko før du er våt på beina. Fyller opp sekken med fotoutstyr, mat, drikke og ei jakke. Går ikke mange meterne bortover på myra før jeg ser blåbær. Og da finner jeg ut hva jeg har glemt – bærplukker og et spann. Ja, ja, da får jeg håndplukke noen bær i en plastpose jeg har med. Uansett blir det ikke før på hjemveien.

Dagens mål er Sandvannet. Jeg har funnet at det er cirka 5,5 km dit. Kikker på klokka når jeg begynner å gå, den er kvart på elleve. Det er skikkelig kliss klass på myra, det surkler rundt støvla og er tungt å gå. Det meste av turen følger Vassfarstien.

Ei skogens krokodille er ufarlig.

Mange steder må jeg hoppe fra stein til stein for å unngå den verste bløyta.

Blåbærlyngen er våt og høyere enn stien jeg går på, og da blir buksa våt.

Er det stormen Amy som har herjet her også?

Myrene har så vakre høstfarger

Lyng og gress har tatt på seg høstfargene.

Små tjern ligger som fargeklatter.

Jeg har hørt lenge at det er noe rennende vann i den retningen jeg skal. Og så er den der – Fjellelva. Heldigvis er det ei bru over elva.

Naturens fargekart

Bjørk og rogn

Når jeg kommer til Fjellhytta ser jeg på kartet at jeg er halvveis til Sandvannet.

Vindværet har røsket opp godt i skogen rundt.

Myrene er bunnen i fargebildene.

Hva slags figur er det som har lagt seg ned her?

Tuer med gress pynter opp i stien.

Nå begynner terrenget å gå nedover mot målet.

Sandvasskollen dekker seg bak løvet.

Elveløpet inn mot Sandvannet

Jeg tipper at navnet Sandvannet kommer fra de fine sandstrendene. Vakkert, men frister ikke til bading i dag.

Finner fram matpakke og beundrer naturen rundt meg. Nesten skummelt å se på hyttene som ligger nede ved vannet, med det ruvende fjellet bak. Fjellene du ser er fra venstre Bukollen, Gråkollen og Sandvasskollen. Det er Bosoa som renner ut i Sandvannet. Nista er spist opp, og det er tida også. Jeg har et par timer å gå tilbake til start.

Rota på treet klamrer seg fast i bakken.

Innrammet i høstens farger.

Stadig noen gamle figurer som har lagt seg ned i lyngen

Vassfarstien er tydelig blåmerket

Tyttebær, blåbær, lyng, mye fargerikt samlet på ei tue.

Det var en gang et gammelt som ga opp og la seg ned

Tilbake er et fantasidyr i tre.

En stubbe ved Fjellsetra har fått et ansikt hugd i tre

Den gamle bygningen på Fjellsetra forfaller

Tilbake ved Fjellelva igjen.

Når Malotjernsveien kommer til syne, tar jeg den videre så slipper jeg alle de våte myrene.

Mye fint å se når jeg går litt unna veien.

Ser spor etter elg ved myrdammen.

Mange farger og spennende motiver.

Det blir noen stopp langs elva.

Kan ikke unngå et stopp ved Fanteputten, der fototuren startet.

Hvor blir neste tur? Følg med på bloggen.

Av Per Martin Haakenstad • 27. september 2026
Hytta er solgt og jeg må på skauen for å fjerne til salgs skiltene. Allerede ved Tanberg er det fine høstfarger. Jeg synes dette gamle huset er så fint når det hvert år er innrammet i høstfargene.
Av Per Martin Haakenstad • 15. september 2026
Skulle vært på treningssenteret, men ombestemmer meg. I dag blir det trening ute.
Av Per Martin Haakenstad • 11. september 2026
Forleden arrangerte Seniorklubben på Kartverket sin årlige dagstur. Denne gangen Hurumlandet rundt. Klokka ni var vi 34 som var klare for tur med Askeladden Turistbusser og «vår faste» sjåfør Geir Olsen. Turen kom i stand etter tips fra en av våre medlemmer, og ble bearbeidet i samarbeid med turkomiteen og Askeladden.
Av Per Martin Haakenstad • 7. september 2026
Det enkle er ofte det beste
Av Per Martin Haakenstad • 7. september 2026
Redaksjonen i Heftet Ringerike har en årlig studietur. Denne gangen ble den lagt til øya Tjørn, som ligger mellom Uddevalla og Gøteborg. Øya er som en sørlandsby med sin beliggenhet ved havet, hvor antall beboere mangedobler seg om sommeren. Heldigvis var det mer normale tilstander da vi var der.
Av Per Martin Haakenstad • 5. september 2026
Det årlige billøpet for veteranbiler
Av Per Martin Haakenstad • 23. august 2026
I helgen var det Corvette-treff på Sundvolden hotell. Nå har jeg noen timer ledig før jeg skal i bursdag, og kjører til Sundvolden for å se om det er igjen noen biler.
Av Per Martin Haakenstad • 20. august 2026
Jeg leste i en avis at det er åpent Storting i sommer. Jeg la ut et bilde av Stortinget på Facebook og skrev at jeg var der for å legge fram en sak. Det var bløff. Det er åpent for publikum t.o.m. 28. august, så det hastet litt med å komme dit. Jeg bråbestemte meg for å dra neste dag med 9-bussen. Jeg gikk av ved Aker brygge, og det var ganske stille og rolig der litt over klokka ti. Det var sol, og det mange tror er flott fotovær. Men heldigvis var det noen mørke skyer her og der, og dermed ble det mer spennende fotolys.
Av Per Martin Haakenstad • 11. august 2026
860 halmballer skal samles inn
Av Per Martin Haakenstad • 9. august 2026
En fin dag med litt sol, passe temperatur, men mye vind. Jeg må en tur på Krokskogen.