179 Iskaldt, men vakkert
Røsholmstranda
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært på Røsholmstranda i solnedgangen. De fineste er om vinteren, men ofte er det en kald fornøyelse. Så også denne ettermiddagen.
Gikk med største forsiktighet ned bakken til stranda. Skummelt glatt med blankis under snøen. Når jeg sitter i bilen er det så fint å se utover, men når jeg kommer ned til isen er det annerledes. Hvor skal jeg gå for å få noen fine bilder av solnedgangen? Så husker jeg den lille "bekken" som renner ut litt nærmere Averøya. Er ikke store greiene, men det er da åpent vann der. Har med gode, varme votter, men når jeg jobber med kamera kan jeg bare ha på tynne vanter. Kjenner snart at de 14 kuldegradene biter både på hender og beina. Har litt for lite beinklær på, men jakka er heldigvis tjukk og varm.
Bruker både Nikon kamera og mobiltelefon nå. Enklere å ta bilder helt nede på bakken med mobiltelefon, og resultatet blir slett ikke verst.
Et par kommer gående i solnedgangen, passer veldig bra for meg.
Et stort tre har ligget her siden storflommen i 2023.
Litt nærmere Averøya er det noen gjerdestolper i vannet
Et skispor fører "inn i evigheten"
Rundt en stein er det både is og snø.
Nå har jeg frysi nok og begynner å gå tilbake mot bilen. Skal bli godt å få varmet særlig henda. Men jeg må ha noen bilder av det gamle treet og bekken på returen også.
Så har jeg passert både bekk og tre, nå er det bare solnedgangen igjen.
Når jeg kommer bort til steinene som er ved stranda, lar jeg meg friste til å fryse mer, og få noen fine bilder.
Det var kaldt i dag, men jammen var det verdt turen. Eller hva mener du?
