191 Roseslottet
Endelig fikk jeg mulighet til å besøke Roseslottet.
Kunstforeningen på Kartverket arrangerte turen, og da var det bare å hive seg med. Strålende vær da vi dro, men det var en kald vind. Første stopp var middag på Egon i Sandvika.
Vi hadde med oss en ung, men dyktig guide. Faktainformasjonen i teksten nedenfor er hentet fra Wikipedia.
Det var brødrene Vebjørn og Eimund Sand som skapte Roseslottet i 2020 for å markere at det var 80 år siden Norge ble okkupert og 75 år siden frigjøringen. Kunstparken inneholder malerier og installasjoner som forteller om andre verdenskrig i Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme, som ble satt ut av kraft under okkupasjonen.
Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen var mentor for Roseslottet. Utdrag av talen til Grandhagen under lanseringen av Roseslottet kan du se her. Grandhagen døde av sykdom og fikk aldri oppleve Roseslottet ferdig.
Roseslottet inneholder 153 malerier malt av Vebjørn Sand. Ved inngangspartiet er portrettgalleriet Historiens Ansikter. Det består av malerier av 37 tidsvitner fra andre verdenskrig, malt av Vebjørn Sand.
Blant maleriene er også et av Ruth Felberg fra Åsbygda.
Roseslottet dekker et område på 75 meter på høyden bak Frognerseteren, ved inngangen til Nordmarka. Dessverre også innenfor markagrensen, og grunnet utgående dispensasjon må alt fjernes i 2025. Så hvis du vil besøke Roseslottet, må du kjappa på.
Gjennom parken går man på en 250 meter lang vei formet som en spiral omkranset av ulike kunstverk. Blant annet 95 monumentale malerier som hovedsaklig viser motiver fra andre verdenskrig i Norge.
Det er best å betrakte maleriene på litt avstand. Noen av dem er litt slitt, men de står jo ute hele året i all slags vær, så annet er vel ikke å forvente.
I midten av spiralen er installasjonen De Ufødtes Stjerne.
Fem gullfargede seil på mellom26 og 32 meter, laget for å symbolisere de fem okkupasjonsårene og de ulike sidene av motstandskampen, er synlige fra store deler av Oslo og området rundt.
En installasjon til minne om russiske krigsfanger.
Ingen grunn til å klage på utsikten herfra.
Vi hadde med oss en ung, men dyktig guide. Det var en sterk opplevelse å se store og små malerier og høre han fortelle om det vi så.
Ei lita humle på et stort maleri.
På en nettside står det at besøkende bruker i snitt 1,5 time på rundturen. Det brukte nok vi også. Etter runden smakte det godt med en nystekt vaffel i caféen, før vi reiste hjem til Hønefoss.
