Covid-19 har gjort at det i lang tid har vært få konserter. Etter hvert har det blitt mulighet for flere tilhørere og det blir mer aktivitet.
Onsdag dro jeg på hytta på Krokskogen. Etter å ha jobbet med veden noen timer og fått meg litt mat, rusler jeg opp mot Nordsetra. Tenker å ta solnedgangen der sammen med en boks øl. Det er her forestillingen begynte, en forestilling med bare fugler på "scenen". Det er bare meg som tilskuer, men det er mange aktører. Jeg kjenner ikke alle fugler fra hverandre på lyd, så jeg vet ikke hvor mange som er med, men det kvitrer og låter alle steder. Fugler flyr fram og tilbake og plystrer og synger. De vakreste triller blir presentert, den "dama" som ikke lar sjarmere av de må være kostbar.

Med vondt i ryggen etter stabling av veden, legger jeg meg ned på den store steinen jeg sitter på. Ligger der og ser opp på himmelen, hvite, flotte skyer passerer. Drømmer meg bort litt. Ikke på alle konserter jeg kan legge meg ned og se på himmelen. Men det er ikke alle som opptrer her i kveld som har godlyder. Myggen er slitsomt til stede. Uten sammenligning forøvrig, de høres ut som bomber som nærmer seg treffstedet når den kommer. Hylende lyd før de krasjer inne i øret mitt. Jeg dasker og slår mygg, men bryr meg ikke så veldig om den så lenge den ikke hyler inn i øra mine.

Jeg nærmer meg tom ølboks, myggen blir enda mer innpåsliten, sola har gått ned bak trærne, men det er ingen fargerik solnedgang enda. Ser på klokka, enda halvannen time til det kan bli gyllen himmel. Myggen er kveldens syndebukk, jeg må kapitulere på grunn av den. På vei ned til hytta stopper jeg for å ta bilde av noen bregner. Hører plutselig en knakende lyd. Hva er inne i buskaset der? Strekker meg litt lenger fram og så hører jeg noe som dundrer av sted. Det er en elg. Kanskje det er den jeg sett på hytta før i våres?

Ser ikke noe mer til den før jeg er inne på hytta igjen. Kikker gjennom dagens fotofangst, samtidig som jeg skuer ut over mitt "vedrike" og er enig med meg selv i at jeg har vært effektiv og flink i dag. Må tilføye at jeg ikke har fått veasjuka, men det er så mange trær som har lagt seg ned eller knekt i vinter at jeg må rydde opp i det. Og da blir det ved.

Ser på klokka, halv elleve, har sovet litt i stolen alt. Det er tid for å legge seg.

Må ut en tur ved firetiden på morran. Fuglekonserten holder på enda, eller kanskje de har begynt på´n igjen etter ei rolig natt. Vanskelig å sovne igjen, men drøyer en times før jeg står opp. For tidlig for frokost enda, jeg lesser opp med fotoutstyr og ei flaske vann før jeg tar en morratur. Nå går jeg mot Kleivstua, mot et felt som ble høgd for et par år siden. Plutselig er det noe som leer på seg nede ved stien. En elg kommer delvis til syne. Jeg står helt stille på en stubbe og venter, har heldigvis telelinsa på. Så stopper den og ser på meg, jeg fyrer av kamera. Snart rusler den videre på hogstfeltet, stopper av og til og ser på meg og gir meg flotte motiver. Jeg er ganske sikker på at det er den elgen jeg har sett før ved hytta. Kortreist mål for morraturen i dag, noen hundre meter opp til Nordsetra. Der oppe blir jeg møtt av en veldig aktiv fugl som piper og flyr rundt meg. Jeg får tatt et bilde, det er ei skogsnipe som er så ivrig. Plutselig ser jeg en stor fugl som står stille i lufta over Nordsetra, en falk får jeg vite av de som kan det. Den stuper ned, men ombestemmer seg og snart er den langt av sted.

Svinger bortom bekken en tur før frokosten. Der er det mye vakker bekkeblom nå blant hvitveisen. Så vidt det renner vann i bekken nå, for to uker siden var det flom. Blåbærkarten lyser også opp i lyngen, det kan bli en bra bærhøst. Jeg er klar for frokost.