En søt opplevelse på Rodeløkka

Mer informasjon om Freia ventet på oss i neste rom vi kom til. Der var tidslinja for fabrikken, med starten i 1889. I 1898 gjorde Throne Holst bedriften om til A/S, og det er dette året som regnes som starten på Freias historie. I 1906 ble Freias Melkesjokolade lansert, og siden har det kommet mange merkevarer som vi kjenner igjen. Du kan lese mer om Freia her: https://www.freia.no/historien-om-freia

Vi fikk se en film om Freia og Freiastorken og gikk så videre inn i en tidsmaskin og fikk med oss resten av historien.

Sjokoladeutsalg. I 1899 åpnet Freia et sjokoladeutsalg på Karl Johan. I 1913 flyttet de til lokaler i nye Grand hotel. Ole Sverre, arkitekten bak hotellet, designet også det elegante interiøret i sjokoladeutsalget. Det ga utsalget en aura av europeisk eksklusivitet, og borgerskapet strømmet til for å bli sett, smake og kjøpe. Det ble sosialt akseptert å spise norsk sjokolade. Senere byttet utsalget plass med Grand parfymeri i 1960 og fikk nytt interiør. Mange år etter ble utsalget stengt for å gjennomgå en omfattende oppussing, og gjenåpnet i 2010. De gamle lokalene er gjenskapt hos Freia, og vi så hvordan kjente sjokolademerker har forandret innpakning gjennom årene. Og vi så sjokolader som dessverre ikke er i utvalget lenger, men vi så støpeformene til en av dem. Selvsagt ble vi bydd på mer sjokolade da vi kom til museumsutsalget. Mer info finner du her: https://www.freia.no/historien-om-freiabutikken

Kinoreklame. Det er sjelden jeg går på kino nå, men alle husker vel en kinoreklame fra Freia. I kinoen i Freialand fikk vi gjenoppleve noen av høydepunktene. Og jammen dukket ikke "sjokoladegutten" Jan Roar Karlsen også opp med mer sjokolade, nå var det Japp som ble delt ut.

Freiaparken. Solen skinte ute og det var tid for en runde i den vakre parken, som sto ferdig til 25-års jubileet i 1923. Både kong Haakon og dronning Maud var til stede. Fra infosiden til Freia henter jeg dette: Johan Throne Holst skapte Freiaparken for å skape trivsel på sjokoladefabrikken på Rodeløkka. Selv om parken har hatt mange høytstående gjester, har Freiaparken først og fremst alltid vært til for de ansatte. Throne Holst var tidlig ute med sin teori om at ansatte som føler seg verdsatt gjør en bedre jobb. I snart 100 år har Freia-ansatte kunnet nyte pausene sine ute i den frodige hagen, et lite pusterom i en hektisk fabrikkhverdag.

Freiaparken er tegnet av arkitekt Ole Sverre, og er sterkt inspirert av engelske landskapsparker. For å skape harmoni mellom fabrikkbygningene, bygget han en paviljong som var formet som et gresk tempel. Det har med årene kommet til mange nye skulpturer i parken. Oslos første Gustav Vigeland-fontene ”Pikene på bjørnen” er plassert midt i parken. Det store treet ble plantet av kongeparet i 1923.

Freiaparken er kun åpen for publikum ved spesielle anledninger.

Munch. Men det er ikke bare ute det er kunst på Freia. Den store Freiasalen, som er spisesal for de ansatte, har 12 bilder malt av Edvard Munch hengende på veggene. Salen ble bygd i 1934 og har plass til 700 personer. I begynnelsen av 20-årene var Freia en svært fremgangsrik og moderne bedrift. Johan Throne Holst besluttet å introdusere kunst i fabrikken for å skape enda bedre trivsel blant sine ansatte. Salen var større enn Universitets Aula og ga Munch maleriene en «verdig ramme». Her ble det holdt foredrag og konserter, og Freiasalen fikk kallenavnet «Østkantens Aula». Så mange som 10.000 besøkende var innom i løpet av de tre første ukene etter at Freiasalen sto ferdig. Årlig arrangeres det konserter her med bl.a. Oslo-Filharmonien. Salen ble fredet av Riksantikvaren i 2015. Guiden sa at det foran bildene er montert refleksfrie glass som veier mange hundre kilo. I taket er det montert spotlighter som hindrer refleks i glasset. Når vedlikehold eller annet arbeid skal utføres på maleriene, foregår det om natten med sikkerhetsvakter til stede, og kun noen få personer vet når det skal skje. Ingen vet sikkert hva bildene er forsikret for, men guiden antydet kanskje opp mot en milliard. Ikke la deg friste til et tyveriforsøk, maleriene er døgnovervåket og har selvsagt montert alarm.

Mer interessant info finner du her: https://www.freia.no/munch-maler-for-freia

Vårt besøk på Freia var over, men vi skulle ikke hjem enda. I Schleppegrells gate 30 B var det bestilt mat til oss hos Lio´s Bistro. Vi fylte opp hele lokalet, fordelt på bord i grupper for tapas, cæsarsalat eller lasagne. Bordene var små, her satt vi i ordets rette forstand ansikt mot ansikt. Jeg delte et lite bord med tre andre som spiste tapas. Tallerknene var små, men det var ikke plass til større skulle vi ha plass til maten, som alle var fornøyd med. Ja, jeg hørte noen som sa de ville komme igjen her og spise ved en senere anledning. Bussen fra Askeladden kom til avtalt tid og sted og vi dro hjem, mette på sjokolade, kunstinntrykk og god mat.

Gikk hjem. Ved ankomst Kartverket kikket jeg på appen til Brakar og så at Bybussen skulle kjøre fra Hvervenmoen ti  minutter senere. Den ville jeg være med og stilte meg opp og ventet. Jeg ventet og ventet, men ingen buss kom. Så litt mer på appen og fant ut at bussen kanskje ikke gikk bortom Hvervenmoen på denne tiden, så jeg gikk bort til stoppestedet v/E 16. Heller ikke der kom det noen buss til tida som sto på tabellen. Da begynte jeg å gå, nede i bakken møtte jeg bussen på vei opp. Da var jeg så godt i gang at jeg gikk hjem, og det ble en fin luftetur på tre kvarter.