Edderkoppens nett

Per Martin Haakenstad • 17. august 2022

Det er til å bli imponert over

Det har regnet kraftig, og vært mye lyn og bulder og brak. Derfor måtte jeg en tur på hytta for å sjekke alt var i orden. Og det var det. Tåka hadde ikke lettet enda her oppe, men det ga en fin stemning. "Strååkeren" ved hytta er også fin å se på.

Etter beisingen av hytta, ble alle vinduene stygge på yttersiden og trengte pussing. Jeg var på vei til kjøkkenvindu da jeg plutselig så denne edderkoppen jobbe med nettet sitt. Fram med makrolinsa, her skulle jeg ha bilder. Men det var litt problematisk fordi det blåste og nettet til edderkoppen svingte kraftig. Måtte bare ta en sjans og knipse i vei, og håpe at noen bildene var i fokus. Jeg kom så vidt bort i nettet, og edderkoppens forsvant i full fart inn i en sprekk i veggen.

Jeg pusset kjøkkenvindu og fortsatte på det ene stuevinduet mens jeg ventet på at edderkoppen skulle komme tilbake. Og snart var den der igjen, ivrig med å spinne seg nytt og større nett. Noen synes edderkoppen er ekle insekter, men mange av dem er flotte å se på, og det er interessant å se hvordan de jobber med nettet sitt. Etter hva jeg har lest meg til er dette en korsedderkopp.

Dette kan jeg lese i Wikipedia:  Denne arten er vanlig i hager og nær hus, men kan finnes i mange andre miljøer også, bare det finnes vegetasjon som den kan feste nettet sitt til. Korsedderkopper lager lyd når de føler seg truet. Da dette vanligvis er et passivt dyr, er det vanskelig å provosere den til å bite. Hvis den biter, er bittet bare litt ubehagelig og helt harmløst for mennesker.

Nettet spinnes av de større hunnene som vanligvis henger på nettet med hodet ned, mens de venter på at et bytte skal sette seg fast. Byttet blir da hurtig fanget og pakket i silkespinn før det etes. Korsedderkopper eter nettet sitt hver natt sammen med mange av de små insektene som blir fanget i det. Dette kan de gjøre på få minutter. Neste morgen spinner de et nytt nett.

Den mye mindre hannen tilnærmer seg hunnen forsiktig for å parre seg. Hvis han ikke er forsiktig nok, kan han bli spist av henne.

Det ble etter hvert nok bilder av edderkoppen. Rundt meg bugnet det med villbringebær. De er små og det tar tid å plukke en neve. Sjekker alltid særlig villbringebær nøye og kaster de som har noe "gruff" på seg. Tar med kamera og ei vannflaske, samt posen jeg har med bær og går mot Nordsetra. Her er det mer bringebær, men de fleste bærene er veldig små. Finner noen blåbær og putter i posen også, det blir villbær til dessert i dag. Tyttebæra begynner å rødme, er nok snart klar for plukking.

Av Per Martin Haakenstad • 12. oktober 2026
Det er noen år siden jeg var i Asdølajuvet sist. Nå er det høst, mye farger og vann i elva så da blir det tur.
Av Per Martin Haakenstad • 30. september 2026
I går skinte sola, og det var fine høstfarger. I dag skinner ikke sola, men det er fortsatt fine høstfarger.
Av Per Martin Haakenstad • 27. september 2026
Hytta er solgt og jeg må på skauen for å fjerne til salgs skiltene. Allerede ved Tanberg er det fine høstfarger. Jeg synes dette gamle huset er så fint når det hvert år er innrammet i høstfargene.
Av Per Martin Haakenstad • 18. september 2026
Det er ikke mange dager siden jeg var på Tjuvenborgen i Strømsoddbygda. Jeg må komme meg ut i naturen nå som det er høstdager med fine farger og bra temperatur. I tillegg er det masse tyttebær og blåbær som kan plukkes. Finner fram et kart på Mac-en og lurer på hvor jeg skal dra i dag. Kanskje Øvre Kollsjø i Strømsoddbygda og gå til Partisanersteinen? Eller skal jeg gå til Trollfossen?
Av Per Martin Haakenstad • 15. september 2026
Skulle vært på treningssenteret, men ombestemmer meg. I dag blir det trening ute.
Av Per Martin Haakenstad • 11. september 2026
Forleden arrangerte Seniorklubben på Kartverket sin årlige dagstur. Denne gangen Hurumlandet rundt. Klokka ni var vi 34 som var klare for tur med Askeladden Turistbusser og «vår faste» sjåfør Geir Olsen. Turen kom i stand etter tips fra en av våre medlemmer, og ble bearbeidet i samarbeid med turkomiteen og Askeladden.
Av Per Martin Haakenstad • 7. september 2026
Det enkle er ofte det beste
Av Per Martin Haakenstad • 7. september 2026
Redaksjonen i Heftet Ringerike har en årlig studietur. Denne gangen ble den lagt til øya Tjørn, som ligger mellom Uddevalla og Gøteborg. Øya er som en sørlandsby med sin beliggenhet ved havet, hvor antall beboere mangedobler seg om sommeren. Heldigvis var det mer normale tilstander da vi var der.
Av Per Martin Haakenstad • 5. september 2026
Det årlige billøpet for veteranbiler
Av Per Martin Haakenstad • 23. august 2026
I helgen var det Corvette-treff på Sundvolden hotell. Nå har jeg noen timer ledig før jeg skal i bursdag, og kjører til Sundvolden for å se om det er igjen noen biler.