Spektakulær morratur

Det er bare fire biler på parkeringen når jeg kommer dit ved 10-tida. Får på meg jaktstøvla og er klar for en svett tur. Ei oppslagstavle viser hva jeg kan vente meg, og det advares mot steinsprang. Jeg tar det med ro, stopper for å ta noen bilder, før jeg går rolig videre. Gjelder å ikke ta det for hardt, bedre å få i gang kroppen litt rolig. Har gått turen flere ganger så jeg vet hva som venter meg med brattere terreng lenger opp. Stopper og nyter utsikten, som har blitt bedre etter det ble hogd her for noen år siden.

Når jeg står her og ser meg rundt ser jeg også et knippe blomster. Jeg ser også en del blåbær, men det spørs om det blir noe moden bær når det har vært så tørt.

Begynner å få opp varmen nå. Etter en halv time har jeg kommet til krysset der jeg tar til venstre mot Mørkgonga. Går jeg rett fram kommer jeg til Migarskardet. Her er det varselskilt om steinsprang og det begynner ganske snart å bli brattere. Jeg ser en sti mot en stor stein og følger den. Her ligger en kjempestein, med må ha vært et voldsomt bråk da den kom dundrende ned fjellsida. Får håpe det ikke blir slike steinsprang i dag.

Pusten går litt tyngre nå og svetten renner fra panna. Har problemer med at det dugger på brilleglassene, det gjør at jeg ser sånn halvveis bare. Og det gjør at jeg passe ekstra godt på hvor jeg trår fordi jeg ser ikke så bra. Det begynner å bli så bratt at jeg må legge meg godt frampå, så jeg ikke tipper bakover. Flere trær ligger på tvers her, og jeg må krype under eller gå over. Heldigvis har jeg ingen foran så det raser ikke noen steiner mot meg. Jeg begynner å nærme meg fjellveggen, kan se den foran meg nå og hører noen som er inne i skardet. Det er noen år siden jeg var her sist, men jeg ser at det er mange som har gått her siden den gang. Det er slitasje på bl.a. røttene.

Det har regnet en del de siste dagene, det merkes her i skardet. Det renner litt vann og steinene er glatte. Det er bra det er en wire her for å holde seg fast i og dra seg opp med. Må stoppe av og til for å ta bilder, men nå gjelder det å ikke miste balansen. Det kan bli dramatisk.

Etter hvert kommer jeg meg opp. Som avslutning må jeg krype under et tre som ligger på tvers. Så er det denne fantastiske utsikten som åpenbarer seg. Det kommer noen etter meg så  jeg tar jeg noen bilder når de er nede i skardet. Bakerst kommer en med ei ganske stor, hvit bikkje.

Selvsagt må jeg ut på kanten for å nyte den fantastiske utsikten over Hole og Ringerike. Jeg ser på juvet og tenker på at noen gikk på line over her for noen år siden. Jeg holder meg langt unna kanten.

Etter hvert er jeg mett på utsikten og må komme meg videre. Jeg vurderer å gå opp til Gyrihaugen, men velger å ta den turen en annen gang. Men Migartjernet må jeg bortom.

Nei, må komme meg videre, jeg følger rødmerka løype og ender opp ved Skardtjernet. Det er fin utsikt her også, men det gror igjen litt for mye til at den er helt super.

Etter jeg har kommet gjennom #kysseporten er det bare å "gasse på" for å komme seg ned til bilen. Under veis møter jeg mange på vei opp mot Mørkgonga. Det var greit å være tidlig ute, hele turen er unnagjort på tre timer, med mange innlagte fotostopp.