40 cm nysnø hjelper bra

På vei opp til Vikerfjell passerer jeg vintervakkert landskap ved Killingstrømmen. Og lenger opp ligger Viker gård i vintersola.

Jeg er ingen racer på langrennski og heller ingen smøreekspert. Så lenge jeg kan dra på litt blåvoks og eventuelt fylle på med lilla eller grønt, avhengig av temperatur er jeg fornøyd. Det viktigste er at skiene sitter godt i oppoverbakkene, men det er jo moro om det skulle gli godt utfor også. -Gi meg et par slalåmski, pleier jeg å si når det går på tverke med langrennskiene.

Dagens tur for meg blir med start ved Killingtjern, til Store Furua og tilbake. Ikke så lange strekningen, men med medbragt kamera veit jeg det blir mange stopp. Tida går, men det blir ikke så lange avstander.

Rett etter jeg hadde tatt et bilde mister jeg balansen og tar meg for med den ene staven. Men der var det ikke motstand å få så jeg faller sidelengs ned i ei grøft. Og der er det nok av snø. Får etter hvert av meg sekken, men med skiene er det verre. Med de på sitter jeg helt fast og får ikke flyttet meg. Omsider får jeg løsnet bindingene og kan begynne å snu meg rundt for å komme opp. Heldigvis er det ei lita furu nær der jeg ligger så jeg får tak i den. Vel opp igjen, er det bare å tømme snøen som har kommet alle steder på meg. Like etter jeg er på beina igjen, kommer det en kar gående på ski og vi blir stående å prate. Vi har felles kjente, Rune Skogmo, og han forteller at de er hyttenaboer. Vi skal samme vei og slår følge videre til vi kommer til gapahuken ved Guttormstjern. Der blir det både mat og drikke og en hyggelig prat. En av løypekjørerne kommer på snøscooteren og slår av en prat også. Han har 3,5 mil løyper å kjøre og det er litt lite snø flere steder, sier han. Snart er jeg tilbake alene og ser noen istapper det drypper vann fra. Etter mange mislykkede bilder har jeg flaks og får endelig et akkurat da vanndråpen slipper.

Snart er jeg klar for å komme meg videre til neste kryss ved Mosetra. Mot Store Furua er det noen artige mønstre i snøen etter det har blåst.

Nå går det straka veien mot Skarrudsetra igjen når jeg hører en during bak meg. Det er løypemaskinen som kommer, bra flaks for meg for nå får jeg nypreparerte løyper. Merker det er bedre gli her. Begynner på nedkjøringa til Skarrudsetra og snart er jeg nede. Ser noen spor jeg må ha bilder av. Setter fra meg sekken og staver og går bortover dit. Plutselig mister jeg balansen, tenker mest på kamera og klarer å holde det opp så det ikke kommer i snøen. Men så ligger jeg der igjen da, uten votter, med kamera i handa og ski på beina. Ny kamp for å komme seg opp. Jeg lykkes akkurat før det kommer en forbi og lurer på om jeg trenger hjelp. Føler meg litt dum der jeg står full av snø igjen.

Vel oppe igjen finner jeg mer å ta bilder av. Bløt snø i mange formasjoner.

-Hei, er det noen som roper fra skiløypa. Det er Liv Beate Hagen som er på sin første runde i treningsløypa. Hun og mannen Jan Gunnar Hagen har hytte litt lenger bort og jeg må benytte anledningen til å besøke dem. Liv fortsetter på treningsrunden (det ble flere runder). Jan Gunnar henter ved, fyrer opp og ordner, en av gutta skal være her i helga så da må jo hytta være varm når de kommer. Jeg får en omvisning før Jan Gunnar må fortsette arbeide sitt. Jeg går tilbake til bilen, legger fra meg den tunge sekken og skifter jakke. Nå skal jeg gå treningsrunden. Har med kamera så det blir noen stopp, men klarer hver runde på en halvtime. Etter to runder og ei mil er jeg fornøyd. Kjenner at dette er uvant aktivitet og jeg har jo gått noen kilometer før i dag også. Nå er det bare å grue seg til å være støl i morgen. Men jeg gleder meg til flere turer til Skarrudsetra om området rundt.

I løpet av uke 8 skal jeg legge boka mi "Opplevelser på Ringerike - del 2" til salgs på Skarrudsetra. Du kan se mer om den under "bøker". Om du ønsker å forhåndsbestille, så send en mail og jeg tar med når jeg kommer med de andre bøkene.