Første skitur på Holleia

Det var fint da jeg kom til ei myr og en bekk før Lerbergsetra. Mange store og små spor i snøen. Kanskje det blir en tur hit når snøen er byttet ut med andre farger.

Hytta ligger fint til ved Lerbergsetertjernet, og er ei ubetjent DnT-hytte.

Jeg tar samme løypa tilbake til utgangspunktet for turen. Nå skal jeg videre mot Engelen og Skjærsjøen.

Det er dessverre mye dritt i løypa videre også så det lugger og går. Ingen som kan noe for at det er slik i løypene nå. Blir en del stopp underveis, men jeg kommer til et kryss hvor det står skilt til noe som jeg mener viser at jeg er ved Engelen. Men dette skiltet ser jeg ikke før jeg er forbi og snur meg tilbake der jeg kom fra. På et annet skilt står det Lerbergsestra i motsatt retning av den jeg har kommet. Jeg er på ukjent sted og føler meg forvirret. Jeg velger løypa mot Skjærsjøen og snirkler meg mellom trær med store isklumper under seg.

Etter hvert kommer jeg ut på myra ved Skjærsjøen. Her er det åpent og lyst, et passe sted for å spise nista i solvarmen.

Når jeg kommer ut på myra er løypa foran meg føyka igjen etter vindværet som har vært. For å sjekke at jeg er på rett sted tar jeg opp appen HVOR. Den viser at jeg er på rett vei. Fordelen med denne appen er at du kan se kartet selv om det ikke er nettilgang.

Jeg fortsetter over myra, går rundt noen hytter ved et tjern og skjønner nå at jeg er på rett vei mot bilen igjen. Skiene mine er dårlig smurt, men terrenget er så flatt at det går bra å komme seg fram med dobbelttak. Snart er jeg i enden av Skjærsjøen og ser den gula hytta til Ask gods. Det er kjørt løype langs vannet videre, så jeg fortsetter på den.

Jeg fortsetter og snart føler jeg at jeg burde vært mer mot venstre. Ser det går et skispor i den retningen jeg ønsker og prøver meg på det. Kommer over ei myr og plutselig er jeg på et sted jeg vet jeg har vært før i dag. Jeg er litt usikker - hvilken retning skal jeg nå? Jeg velger heldigvis riktig, og kommer til en nedoverbakke. Da den var en oppoverbakke for meg tidligere, tenkte jeg at det er jammen bra jeg går den opp og ikke skal kjøre den. Men nå står jeg altså her og skal kjøre den ned likevel. Putter kamera i sekken først, det er bedre beskyttet der enn når har det hengende over skuldra. Ploger så godt jeg kan i den smale løypa, og heldigvis gikk det bra denne gangen også.

Tilbake ved bilen er jeg enig med selv i at det har vært en fin tur. Det er bare 12 kalde nå, men jeg har holdt varmen. Men for en som er vinterukjent i området kunne jeg tenkt meg litt bedre skilting langs løypa. Takk til de som kjører løyper på Holleia.