Jeg har ikke vært så mye på Ringkollen.

Turen starter ved Jonsetangen ved Øyangen. Siden jeg var her sist har trær blitt høgd og båthusene reparert. Det er idyllisk her.

Ei søye med tre lam ligger her og koser seg. Noen kommer med ei bikkje i bånd (husk båndtvang), men sauene reagerer ikke.

Jeg er usikker på hvor jeg skal gå i dag, men begynner på Uglaveien. Ser på kartet på HVOR og ser det går sti over til Damtjern. Har ikke tenkt meg så langt, skal jo tilbake igjen også. Har heller ikke tenkt å ta de bratteste stiene for det er varmt i dag, men det starter jo ganske friskt opp fra Uglaveien der jeg følger skiltet til Tvetjerna. Heldigvis er det ikke så langt før det flater ut litt.

Kommer til Tvetjerna og ser to hytter som synes noe kjent for meg. Når jeg ser speiderlilja på den ene hytta, husker jeg tilbake til da jeg var speider på 60-tallet.

Min første tur hit var på vinteren. Vi ble kjørt til parkeringen ved skistadion og måtte gå på ski derfra. Da vi kom fram hadde turlederen glemt nøkkelen, det var mørkt og det var kaldt. Men han visste råd. Det samme hadde skjedd andre før, så han fikk dirket opp et vindu eller dør så vi kom inn. Det ble fyrt så voldsomt på ovnen at den var rødglødende og det ble veldig varmt. Oppe på veggen er det et lite vindu. En av gutta dro ned buksa og stakk rompa ut gjennom vindu for å kjøle seg ned. Og han fikk kjølt seg ned. En av de andre gikk ned til tjernet og fylte ei bøtte med iskaldt vann. Så slengte han vannet på rompa som stakk ut av vinduet, og da var det en som var rask med å få rompa vekk fra vindu.

Hyttene ligger fint til ved tjernet.

Jeg ser på et skilt at hyttene er en gave fra Leif Berg.

Den nederste hytta ser ganske fin ut, men den øverste trenger nok noe vedlikehold.

Min tur går videre på den blåmerka stien.

Skimter ei hytte gjennom skauen, og nærmer meg den litt forsiktig. Usikker på om det er noen der eller ikke. Men ser ingen, og kommer fram og tar noen bilder over tjernet nedenfor hytta. Finner ikke noe navn på tjernet på kartet.

Går videre og kommer på nedsiden av hytta. Det er bløtt å gå, det er mye myr her, og det har regnet en del i natt. Idyllisk med mye myrull og gamle trær.

Hvorfor står du her og gaper?

Ikke bare myrull som blomstrer, det er også mange blekmarihand her.

Og jammen er det noen multer som begynner å få rette fargen, men det er en stund igjen til de er modne.

Jeg må videre. Som nevnt er det mye myr her, men nå dukker det opp et område preget av litt mer fjell.

Det er sopp på trær og i mosen.

Snart kommer jeg til noe som en gang kanskje har vært ei fin hytte. Nå er den totalt forfallen og er nok fortapt.

Tror jeg kanskje er ved Klekkenputten nå.

Jeg ser på kartet og finner ut at jeg skal ta rødmerka løype tilbake til Jonsetangen. Skiltene her viser avstander til steder på vinteren. Det er spor etter noen som har trillet sykkel over myrene. Det er tungt og bløtt å gå her.

Kommer til et lite tjern og myrer ved Rughaugen, her er det fint. Så er det bare å traske i vei i myrer og bløtt terreng, det suger godt på kreftene.

Ser at jeg nærmer meg et tjern, nå er det Svarttjerna.

Rester av noe gammelt.

Her ligger også ei hytte, heller ikke der er det folk å se. Jeg går nede ved tjernet når jeg plutselig hører noen desperate fuglelyder. Så ser jeg fire små andunger med mora bak i full fart utover tjernet. Jeg stopper opp for å ikke stresse dem før jeg går videre.

Det er fin utsikt fra hytta ned til idylliske Svarttjerna.

Kjenner det er tid for noen brødskiver. Finner meg en stubbe, ikke grunn til å klage på utsikten. Fluer, klegg og knott setter stor pris på at svette og varme jeg tar en stopp. De benytter sjansen til å plage meg.

En stund igjen før blåbæra er moden.

Det begynner å regne. Jeg avslutter måltidet og får på meg regnjakke. Nå er det bare å komme seg videre uten flere stopp.

Tilbake ved Jonsetangen ser jeg at turen ble på 7,73 km og jeg brukte drøyt tre timer. Det er ikke så interessant hvor lang tid jeg bruker på en tur, det blir mange stopp for å fotografere. Møtte ikke mennesker før jeg var på Uglaveien igjen, men da går det også tid til en prat. Mest interessant å se hvor langt jeg har gått. Uansett, det ble en fin tur på for meg på nye stier.

Har du korrigeringer eller tilføyelser på navn tjern og annet, send meg gjerne en mail på per@fotoper.no