Kommunikasjon

Uten kommunikasjon over radio med flykontrollen og andre etater skal vi ikke ta av. Og vi har ingen kommunikasjon, hverken med flykontrollen eller internt. Jan Arvid skrur på knotter, leter etter feil alle steder. Må ringe etter hjelp og så finner han en liten bryter som må vendes over i headsettene. Forsinket er vi endelig klare. Melding blir gitt til Notam (Notice to airman) om avgang, som blir klokken 18.40.

God utsikt

Vi takser bortover den flotte stripa på Eggemoen. Jeg blir informert om nødprosedyrer om noe går galt ved avgang og Jan Arvid ruser opp motoren. Å ta av med et lite propellfly er ikke akkurat det samme som et stort jetfly. Her merker vi at det humper og går, men så letter vi og stiger raskt over Jevnaker. Vender tilbake og setter snuta mot Sundvollen. Vi skal over Nordmarka mot Oslo, men tar en ekstra sving over området rundt Kleivstua. Jeg skal endelig få et flyfoto av hytta og området rundt. Det er paraglidere i lufta rundt Kleivstua, Jan Arvid følger nøye med på dem.

Stor trafikk

Vi kommer inn i området for innflygingen til Gardermoen. -Vår høyde er 4000 fot, de store flyene er der oppe på 17 000 fot, sier Jan Arvid. Det kommer meldinger på "flyspråket" hele tiden. -Her har jeg hele flyruta vår, sier Jan Arvid og peker på en iPad han har montert på stikka. Han må stadig kommunisere med kontrollen i Røyken om hvordan flytrafikken er.

Vi kommer til det sydligste punktet på ruta, like ved Holmestrand. Nå skal vi mot Kongsberg. Været er ikke det beste i den retningen. -Får se hvordan det blir oppover, det er ingen vits i å oppsøke de verste regnbygene med kraftig vind og dårlig sikt, mener Jan Arvid.

- Nei, vi tar ruta hjem til Eggemoen nå, sier Jan Arvid etter at vi har vært gjennom ei skikkelig skur. Jeg nyter synet av sola som truger seg gjennom regnskyene her oppe. Jan Arvid melder fra til kontrollen at vi avslutter ruta og hva han observert. -Men vi holder kontakten med Røyken til vi er på Eggemoen, det er en trygghet i det, sier han.

Rømte kuer

Like før avgang ringte en bonde fra Jevnaker. Han savnet både kuer og kalver som hadde rømt fra et beite, og de fant dem ikke igjen. Jan Arvid lovte at vi skulle ta en sveip over Veståsen på returen, kanskje vi kunne se dem fra lufta. I den høyden og hastigheten vi måtte holde var det dessverre ikke lett å se noen dyr.

Planlegging

- Det er mye som må forberedes før flyet er klar til avgang, sier Jan Arvid. -Vi må sende flyrute, sjekke værforholdene på ruta, sjekke skogbrannindeksen og føre logger. Flyet skal tankes opp og sjekkes. Tilbake igjen må det rapporteres til brannvesenet.

Forebygger skader

- Jeg setter stor pris på at jeg kan få utøve hobbyen min samtidig som jeg gjør noe nyttig, sier Jan Arvid. Han har sett mange skogbranner fra flyet og fått varslet tidlig. -Hvis jeg oppdager en brann blir det hektisk. Beskjed skal gis til brannvesen, jeg må oppgi riktig kartreferanse, se etter hvor det er vann til slukking og se vindretningen så de får begynt å slukke fra riktig sted. Da er det greit å ha med co-pilot som kan hjelpe til litt.

Det er kommunene på de to rutene som spleiser på utgiftene til brannovervåkingen. De dekker driftsutgiftene og noe vedlikeholdsutgifter. Pilotene flyr gratis, men opparbeider seg mye og nyttig erfaring som er kjekt å ha med hvis de vil utdanne seg til kommersielle piloter.

Etter en runde på halvannen time er vi tilbake på Eggemoen. Jan Arvid har rapportarbeid og annet å gjøre. Heldigvis observerte vi ingen branner på denne turen. Jeg kan glede meg over en flott tur med utsikt over store deler av Østlandet.