Sommer på Krokskogen

Per Martin Haakenstad • 9. juli 2021

Det er så grønt og vakkert

Det var mange trær på hyttetomta som ga tapt for snø og vind i vinter og alt er kappet og kløyva til ved. Unntatt ett tre sto igjen, ei bjørk med rotvelt hvor treet sto i bue. Det overlot jeg til´n Roar, han vet og kan alt om felling av trær. For noen dager siden kom det en sms om at nå var bjørka lagt ned, dermed kunne jeg kløyve det og få enda mer ved.

Drar opp på formiddagen og har planlagt en overnatting. Det er godt og varmt, men jeg begynner å kløyve. Etter hvert forsvinner skjorta og buksa erstattes med en "hjemmelaga" shorts, ei bukse jeg har klipt av beina på. Ække så nøye her på skauen åssen jeg går kledd. Jeg har noen store kubber igjen og begynner å bli skikkelig varm. Det er noe som også frister mygg og ikke minst knott til å besøke meg. Den jævla knotten er verst, men heldigvis er det litt vind og det holder den litt unna. Men resten av kubbene får vente til i morgen.

Det begynner å skrike i tarmene, det er tid for et "herremåltid", to lunsjkaker på brødskive. Varmer dem i ei steikepanne på primusen. Enkelt og godt. Vurderer om jeg skal ta en øl i dag, men det blir en cola.


Ettermiddagen glir over til kveld og jeg tenker meg en tur opp på Nordsetra. Fyller opp sekken med fotoutstyr og håper på at det ikke er så mye mygg og knott der. Fuglene underholder meg med flotte sangtriller. Oppe på vollen er det heldigvis litt vind, så de plagsomme holder seg unna foreløpig. Jeg nyter stillheten og fuglesangen inntil mygg og knott setter inn noen storangrep og jeg må kapitulere. Det er godt å komme inn i hytta igjen. Kvelden avsluttes med semifinalen mellom England og Danmark. Ekstraomgangene hører jeg liggende i senga på hemsen og sovner før kampen er over.


Våkner tidlig neste morgen, det er overskyet ute så det haster ikke med å stå opp. Men før klokka er sju er jeg klar for en tur før frokost. Heldigvis blåser det så det er ikke så mye mygg og knott. Sjekker at "stedstjenester" er tilkoblet på telefon. Hvis det skjer meg noe på turen, bruker jeg appen 113 og da kan se mine koordinater og hvor jeg er. Ikke sikkert at jeg blir reddet med en gang, men sjansene er større. Kommer til noen myrer, ser ikke snurten av multer, hverken blomster eller kart. Går videre til neste myr og gjett om det er multe der! Men de er ikke modne enda, må nok vente minst ei uke. Spørs om det er noen igjen når jeg kommer tilbake hit senere. På myrene er det en blanding av myrull og multer, for et vakkert syn.





På vei tilbake til hytta tar jeg litt feil vei og roter meg inn på ei myr hvor det blir tettere og tettere med skog. Jeg skjønner hvor jeg er og vet at det ikke blir noe lettere å komme fram lenger foran. Jeg må opp i høyden, men opp dit er det farefullt å komme. Store steiner og store sprekker og kliss våt mose på steinene. Fort gjort å skli og sette fast eller knekke et bein. I så fall ligger jeg litt dårlig an, men jeg satser på at det går bra denne gangen også. Legger kameraene i sekken så jeg har begge hendene fri, det er best slik. Oppe på toppen av berget har jeg flott utsikt mot Gyrihaugen, det er så irrgrønt og vakkert nå i morrasola. Går forsiktig stien ned mot Nordsetra, det er glatt på steiner og røtter her. Stien er nesten gjengrodd av bregner og andre grønne vekster.


På Nordsetra må jeg sette meg ned litt og nyte de vakre fargene og fuglesangen. Rundt meg surrer det humler i sin iver etter å sjekke hver blomst for nektar. Tilbake på hytta smaker frokosten ekstra godt i dag synes jeg.

Har fortsatt igjen noen svære kubber jeg skal kløyve. Greit å bli ferdig med dem før sola varmer for mye, så jeg knerter dem med en gang. Stabler veden på en pall, flytter noen vedsekker inn i gapahuken og dekker all veden så godt jeg kan og håper på god vedtørk.

Har noen tjukke kvister jeg må kappe opp med motorsaga. Finner vedkrakken, legger dem oppi der og snart er de kappet og kløvd. Blir vâr at det står noen nær meg og ser at n´Roar har kommet bortom. Han skal opp på Nordsetra og kappe ned noen trær for ei dame som bor i ei hytte der i sommer. Hun trenger mer luft og lys rundt seg. Vi tar en prat om at naboen skal felle mye av skogen nær hytta mi og faren for at det kan blåse trær på hytta. Vi tror at Roar må hjelpe meg med å få ned de mest utsatte trærne, men vi får vente og se hvordan det går. Og mere hogst blir mere arbeid og mere ved.


Før jeg reiser hjem kjører jeg inn til Sørsetra. Der treffer jeg Odd Thrana, han rydder og ordner før det skal være visning der søndag. Sørsetra skal jo selges. Jeg henter bøkene mine jeg har hatt til salgs der og vi slår av en hyggelig prat. I et stort fuglebur på tunet fyker det 4-5 hakkespetter ut og inn. -Mora lærer unga sine hvordan de skal oppføre seg i fugleverden, sier Odd. Jeg finner fram kamera og skal ta noen bilder, men så blir alle hakkespettene borte. -De stakk over til den andre sida, kommer nok snart igjen, sier Odd. Og det gjør de, men det ble lite med bilder likevel.

Som et apropos til fuglene i buret. Odd sier at han er på utkikk etter hytte på skauen nå som de skal selge Sørsetra og flytte til bygda. Men det er få hytter som selges, så hittil har han ikke fått tak i ei. Det er mange hytter rundt Sørsetra og flere av dem brukes lite eller sjelden. Jeg tenker at det må være bedre å selge ei lite brukt hytte enn å la den stå og forfalle, for det gjør jo da også verdien på den.



På veien hjem stopper jeg på utsiktspunktet i Dronningveien, slik jeg alltid pleier å gjøre. Her ser jeg et kraftig regnvær som er på vei oppover fra Lier langs fjorden. Og regnvær kommer også fra Norefjell. Innen jeg er på Vik sprutregner det, jeg kom meg ned fra hytta i rett tid denne gangen.


Av Per Martin Haakenstad • 12. oktober 2026
Det er noen år siden jeg var i Asdølajuvet sist. Nå er det høst, mye farger og vann i elva så da blir det tur.
Av Per Martin Haakenstad • 30. september 2026
I går skinte sola, og det var fine høstfarger. I dag skinner ikke sola, men det er fortsatt fine høstfarger.
Av Per Martin Haakenstad • 27. september 2026
Hytta er solgt og jeg må på skauen for å fjerne til salgs skiltene. Allerede ved Tanberg er det fine høstfarger. Jeg synes dette gamle huset er så fint når det hvert år er innrammet i høstfargene.
Av Per Martin Haakenstad • 18. september 2026
Det er ikke mange dager siden jeg var på Tjuvenborgen i Strømsoddbygda. Jeg må komme meg ut i naturen nå som det er høstdager med fine farger og bra temperatur. I tillegg er det masse tyttebær og blåbær som kan plukkes. Finner fram et kart på Mac-en og lurer på hvor jeg skal dra i dag. Kanskje Øvre Kollsjø i Strømsoddbygda og gå til Partisanersteinen? Eller skal jeg gå til Trollfossen?
Av Per Martin Haakenstad • 15. september 2026
Skulle vært på treningssenteret, men ombestemmer meg. I dag blir det trening ute.
Av Per Martin Haakenstad • 11. september 2026
Forleden arrangerte Seniorklubben på Kartverket sin årlige dagstur. Denne gangen Hurumlandet rundt. Klokka ni var vi 34 som var klare for tur med Askeladden Turistbusser og «vår faste» sjåfør Geir Olsen. Turen kom i stand etter tips fra en av våre medlemmer, og ble bearbeidet i samarbeid med turkomiteen og Askeladden.
Av Per Martin Haakenstad • 7. september 2026
Det enkle er ofte det beste
Av Per Martin Haakenstad • 7. september 2026
Redaksjonen i Heftet Ringerike har en årlig studietur. Denne gangen ble den lagt til øya Tjørn, som ligger mellom Uddevalla og Gøteborg. Øya er som en sørlandsby med sin beliggenhet ved havet, hvor antall beboere mangedobler seg om sommeren. Heldigvis var det mer normale tilstander da vi var der.
Av Per Martin Haakenstad • 5. september 2026
Det årlige billøpet for veteranbiler
Av Per Martin Haakenstad • 23. august 2026
I helgen var det Corvette-treff på Sundvolden hotell. Nå har jeg noen timer ledig før jeg skal i bursdag, og kjører til Sundvolden for å se om det er igjen noen biler.