Det blir varmt i dag, men jeg må gå en tur på Krokskogen.

Når jeg begynner på stien oppover kjenner jeg meg godt igjen fra høstturen. Det ligger fortsatt "slanger" i denne gropa på stien.

Men det er også fine, grønne bregner.

Nærmer meg Øskjevaldsetra og hører sauebjeller her også. Borte ved ei hytte med knallrøde vindskier og blå lemmer rundt vinduene står det to karer. Går bort til dem for å slå av en prat, jeg har ikke dårlig tid. -Jøss, er du her og, sier han ene. Det er Roar Langbråten som jeg traff ved Sørsetra sist jeg gikk tur. Han og en kar til skal rydde rundt hytta og kjøre bort noe skrot. Roar har med seg en kantklipper. -Greit å få vekk noe gress, da blir det mindre hoggorm, mener han. Det er litt kjøligere i skyggen ved hytta, drikker litt vann, men må komme meg videre. Har ikke med noe niste, det er for varmt for den i sekken i dag.

På Øskjevaldsetra er jeg på høyeste punktet så langt, nå går det nedover videre. Kommer snart til et hogstfelt og går i sporene etter skogsmaskin. Ser ikke pent ut rundt meg i hogstfeltet. Her og der er det spor og vann så jeg må gå utenom.

Sola steiker når jeg går her, stopper litt i skyggen for å drikke vann. Sist jeg gikk her var det masse hjortelusflue, det slipper jeg heldigvis i dag. Kommer ned til stedet jeg gikk feil i fjor og fulgte en «tynn» sti gjennom ganske tett lauvskau. Skal jeg gå der nå også, eller skal jeg ta den andre stien? Jeg velger den andre, selv om jeg vet at jeg da må jeg gå mer på bilveien for å komme til Tverrelvveien. På stien er det mange forskjellige blomster.

Endelig er jeg etter 2,6 km fra Bruløkka nede på veien og begynner å gå i retningen Tverrelvveien.

Sola steiker meg midt i ansiktet, jeg drar capsen gått ned i panna for å beskytte meg. Går langs Plassedammen, et idyllisk vann ved Mattisplassen. Møter stadig på syklister. Noen har tid og folkeskikk nok til å hilse, andre bare suser forbi. I et kryss med et vell av skilter treffer jeg på en kar, og vi kommer i prat. Han har syklet fra Kolsås, 16 km, og nå er han i tvil om hvor han skal velge å sykle videre. Han syklet på en «analog» sykkel, ikke noe elmotor til hjelp hos denne karen. Er jo bare 82 år forteller han, da trengs ikke elsykkel. Jeg forteller hvor jeg skal gå, og han sier at der er det mye oppover. Vi takker for praten og kommer oss videre til hvert vårt mål.

Elva Vesle Lomma har sin start nær Plassedammen. Litt lenger ned møter den Store Lomma, og Lomma renner gjennom Lommedalen og videre ut i Sandvikselva ved Vøyenenga i Bærum. Lomma er et av hovedvassdragene på Krokskogen. Elva ble benyttet til tømmerfløting fram til 1967. Det har vært sagbruk og jernverk langs elva (Wikipedia).

Kommer til et sted hvor det er ei trerenne som stikker ut og det renner vann fra den. Jeg tenker at dette må være vann fra ei ølle, og at det kan drikkes. Prøver litt forsiktig først, men kjenner at det ikke er noen usmak på vannet. Fyller opp den ene flaska med vann og drikker det friske, kalde vannet.

Etter enda en kilometer på bilveien kommer jeg til Tverrelvveien, og ser snart at mannen hadde rett. Det er bratt oppover.

Nå steiker sola i nakken, jeg snur capsen og får skyggen på den i nakken, det hjelper litt. Så er det oppover og oppover. Prøver å holde jevn fart, synes det er best slik. Kommer til enden av det som kan kalles bilvei. Her ligger det en stor haug med trær som tydeligvis har ligget lenge. Hvorfor gjør de det, tenker jeg. Hvorfor har ikke noen i det minste brukt dem til ved?

Litt lenger opp ser jeg en sti som går av og jeg skimter ei hytte gjennom trærne. Er ikke så langt unna stien så jeg går bort for å se. Hytta ser ut som et «evighetsprosjekt», men ligger fint til med bra utsikt.

Men jeg må videre. Ser på appen HVOR at jeg har noen kilometer igjen enda. Plutselig ser jeg noe som beveger seg på bakken, det er en orm. Jeg rekker ikke å ta opp kamera før den har forsvunnet inn i ei steinrøys. Det begynner å flate ut, endelig er jeg oppe de verste bakkene. Nå ligger det ei myr foran meg, ser om det går en sti utenom, men finner ingen. Blir litt usikker på om jeg er på rett sted. Ser at den er rødmerket, ser også spor etter sykler, så jeg fortsetter. Det har begynt å bli litt rød farge på multene, og det er andre fine blomster på myra. Og jammen er det ei gran som er nesten litt albino.

Kommer inn på et tørrere område før jeg kommer til Helvetesmyra. Rundt meg er det mange trær som tyder på at det er tiurleik her når det er den tida på året. Tungt å gå her, bra det ikke er så veldig langt å gå i dette terrenget. Omsider ser jeg skiltet til Frøshaug, nå er det bare 500 meter igjen.

Ser på appen at det er cirka 1,5 kilometer tilbake til Bruløkka fra Frøshaug. Vondt i føttene, merker det særlig her på det harde underlaget på veien. Men jeg må liksom bortom Frøshaug også for å fullføre denne turen. Det er hogd mye her og store tømmervelter ligger langs veien og venter på transport. Ved inngangsdøra er det en gradestokk som bekrefter at det er varmt i skyggen.

På veien videre mot Bruløkka står det skilt som forklarer litt om det som har skjedd opp gjennom årene ved Bergenske kongevei. Langs veien er det også gamle nummerte betongstøtter. Ut fra hva Bjørn Geirr Harsson skriver i neste utgave av Heftet Ringerike, tyder det på at betongstøttene markerte en telefonkabel mellom Oslo og Bergen. Støttene er satt opp med 185 meter mellom hver støtte. I følge Harsson er 185 meter en kabellengdes avstand, som igjen er en tidel av en nautisk mil.

Et sted står det et skilt om Eventyrskogen. Rett bak er det ei stor gran som kanskje var en del av eventyrskogen, men nå er dessverre eventyret over for den. En kombinasjon av barkebiller og vind har gjort at treet ligger der utslått.

Utenfor ei hytte ved Bruløkka sitter det et par i skyggen, de orker ikke gjøre noe i varmen sier de. Nei, det orker ikke jeg snart lenger heller, tenker jeg. Vi slår av en prat, alltid hyggelig det når´n treffer folk på skauen. Ikke mange meterne igjen før jeg er i bilen nå, så hold ut. Må få av meg støvlene med en gang, det er så deilig å få på vanlige sko.

På stien opp mot hytta møter jeg på en gjeng sauer. Det er varmt for dem og de har lagt seg i skyggen og slapper av litt.

Når jeg kommer på hytta tar jeg av meg skoa, gleder meg til å gå barbeint. Finner fram mat og drikke, synes jeg har fortjent begge deler etter en så lang tur i varmen. Mens jeg spiser leser jeg GPS-info om turen. Totalt 11,3 km, laveste punkt 258 meter, høyeste 493 meter. Brukte 3,5 time, men det var mange stopp inkludert både for en prat med de jeg møtte og fotografering.

Ja, jeg sovnet fort den kvelden.

Her er linken så du kan se hvor jeg gikk: https://www.sports-tracker.com/workout/per430/649c119709b1a71336b30c06