Dyrisk vekkerklokke

Ei morrastund ved et blikkstille Nordsetertjern, med tåka som henger over seg, er ikke feil å ha. Hogstfeltet nedenfor hytta ser nesten ut som en åker i morrasola, men det er bare gress og strå. Det er dugg i gresset og buksa blir våt til langt oppå leggen. 

Når jeg kommer fra hytta ned på Sørseterveien går jeg så stille jeg kan. Har sett rådyr her et par ganger i sommer, det holder seg nok i området. Plutselig knaker det i skauen, det er sikkert rådyret, men jeg ser det ikke. Går bort til skibrua og sniker meg utpå myra ved enden av tjernet. Har ofte sett elgspor her også. Kanskje den tar seg et morrabad? Nei, ser ingen elg, men et vakkert tjern med tåke som et teppe over. Det er «tåkedotter» bortover i grasset også. Det surkler under støvler, det er myrete her.

Må komme meg lenger bort før sola kommer for da blir det motlys. Mange fine strå og blader i tjernet.

Rekker noen bilder før sola kryper over busketoppene. Det er så vakkert her nå på morran. Går videre mot Kleiva, og finner en ny plass nede ved tjernet. Mange vannliljeblader her, men bare et par gule blomster å se. Har på meg caps i dag. Oppdager at den kan brukes til mange andre nyttige ting enn bare å ha den på hodet som beskyttelse mot sola. Blant annet til å skygge for sollyset jeg får inn fra siden og som lager uønskede refleksringer på bildet.

Det er mange fine blomster her også.

Tida går fort på morran og jeg kjenner det er tid for frokost. Ved fiskeplassen ved tjernet treffer jeg på Einar Sundøen fra Sundvollen. Han hadde tenkt å fiske, men det er for stille på vannet. Selv om det spretter noen fisk, er han sikker på at det ikke blir noen fangst i dag. Vi slår av en prat, og finner ut av vi har felles bekjente. Einar reiser hjem, jeg går til hytta for en frokost.